Hehe, beklager. Etter 9 dager med flyginer, sa instruktøren stopp idag. Ville nok ha 1 dag påskeferie. SK1467 var oppsatt med en 737-600, og var som skrevet over her LN-RPF. Trodde crewet var dansk, men de var norske alle sammen. Hadde nødutgang, men damen i skranken satte meg 1 sete fremover. Dette ble jeg mildt sagt lettere irritert på når jeg kom inn i flyet. Visste frem internettinsjekke-utskriften som viste nødutgang, mens boarding-kortet visste setet foran. Og det er boardingkortet vi følger, sa flyvertinnen. Jeg spurte pent om hvorfor jeg skulle bytte fra meg nødutgang, og til et trangt midtsete. Fikk ikke noe svar, men bare et forbauset utrykk, så gadd jeg ikke å lage noe mer bråk siden jeg er en grei kar på tur
Flyet gikk 5 minutter etter avgang, og landet 10 minutter før rute. Flyet var ca 95% fullt. Ved ankomst inn til CPH så ramset flyvertinnnen opp alle flighter som hadde conncetion-passasjerer, og det var ikke få. Var knapt tid for at kapteinen fikk sagt til crew'et at de måtte sette seg ned. Vel nede på bakken ventet vi 4 minutter på gate'n, og kapteinen oppfordret passasjerene til kjøpe miljøkvote for denne turen neste gang. Ifølge han kostet det 18 ,- kr, og det er jo småpenger. Men jeg betaler vel en CO2-avgift allerede i prisen...
Hadde ikke fått sjekket inn eller valgt sete på SK937, verken på internett eller i Oslo. Damen i skranken begrunnet dette med at de nede i CPH ville ha bedre kontroll selv. Har før fått valgt det beste setet i A330/340 grunnet tidlig innsjekk på nett, noe som er digg på lange turer. Ser ikke helt poenget med å skryte av valg av sete, når dette ikke er mulig. Blir litt bakvendt for meg, at de skal gjøre det så vanskelig. Mulig jeg fikk en så billig billett, at det ikke er mulig for meg. SK937 var flydd med LN-RKG, og den var rimelig full i alle klasser. Dessverre ingen overbooking, så jeg måtte bli med. Flytid var beregnet til 10 timer, og det var 3 piloter, og en blanding av eldre damer i kabinen. Fra alle 3 av de skandinaviske landene. Ruten var over Stavanger, Grønland/Nord Canada. Og var glad jeg krysset Canada på 5 timer, istendenfor de årene Lars Monsen krysset Canada. Men var artig å se landskapet i Nord Canada og med masse snø over Grønland. Fjellene var nesten fylt med snø til toppen. Servering var laks eller kylling. Jeg valgte den legendariske (?) laksen, og den smakte helt greit for en sulten kropp. Var usikker på om øl/vin kostet, så nøyde meg med cola. Som var av de små boksene, så det var jo stusselig. Fikk noe polarbrød før landing, men ingenting å bli mett av dessverre. Synes de kan ha noe grovt, slik at man blir mer mett. Landingen var litt før rute, inn til et regntungt Seattle.
Flighten til YVR skulle være en Dash 300, men den som sto der ble tauet bort. Så tydeligvis en snag. Avgang var kl 19.50, men flyet kom ikke avgårde før kl 21.20. Men samme for meg, så lenge jeg fant en bar med pils og sport så flyr tiden. I tillegg når man satser litt penger
Air Canada Jazz fløy en tom Dash 100 ned fra YVR som en løsning. FLyet var helt fullt, og det var trøbbel med setene vi hadde blitt tildelt. Jeg hadde 12, men det er jo bare 10 rekker. Men alle fant et ledig sete, så det ordnet seg. Det regnet tungt, og gateansvarlig var en artig mann, som kom med småartige kommentarer, at vi måtte ta det rolig ute i regnet, og følge oppmerket vei. Hvis ikke, så kommer du til å falle og brekke beinet og/eller bli overkjørt. De pleide å ha paraplyer, men de var alle borte (merkelig nok). Flyet var som sagt fullt, og halvfullt av nordmenn og svensker. Var noen søte jenter ombord, og det var ingen overraskelse at de var norske ^_^ Ankomst YVR fra 22, og her var det lett overskyet og ca 10 grader. Baggasjen kom fort, etter vi hadde takset rundt hele YVR. Og var tilåmed servering av drikke på denne flighten, noe som var posetivt.
SAS kostet 4000 kr, og SEA-YVR kostet 900 kr. Så alt i alt en god deal. Dessverre skiller ikke SAS se ut på IC iforhold til ANZ som jeg fløy med for noen mnd'er siden. Men heldigvis er ikke jeg så kravstor heller. Billig billett holder for meg. Bruker heller pengene på å fly selv. Middagen var forøvrig grei, småmåltidene skuffet, underholdningssystemet er greit nok, men trenger en solid oppgradering for oss bak om de skal holde følge med de andre selskapene som feks Air New Zealand, Emirates, NWA.
Retur er sent i mai, men skal ikke se bortifra om vi får til flere triprapporter med mer GA-preg over seg innen den tid. Vancouver-området er noe mer spennende enn østlandet når det gjelder landskap. Nærmer seg solo nå.....
