OSL-CPH-POZ-MUC-OSL-CPH-VNO-CPH-OSL (2011)

[SeatBelt]

Tilbake

Det er på høy tid at jeg legger ut en rapport her igjen. Snart ti måneder har gått siden sist. Jeg har riktignok vært en del i luften siden min forrige rapport, men selve flyturene har vært ganske ordinære og lite å skrive hjem om. Jeg skulle gjerne delt minner både fra Toulouse, Riga, København, Paris, Brüssel, Stavanger og flere turer til Bergen, men har måttet prioritere andre skriverier.

Denne rapporten forener to reiser til post-kommunistiske Europa som ble unnagjort med relativt kort mellomrom. Bookingene ble gjort gjennom et reisebyrå jobben bruker, og kostet totalt over åtte tusern kroner. Det er i overkant, men billettklassene gav heldigvis bra EuroBonus-opptjening: M, H hos SAS og U hos Lufthansa. Totalt ga turen 5300 grunnpoeng pluss 1500 ekstrapoeng for overnattingene på Radisson Blu. Det er med andre ord ingen sensasjonell eksotisk rapport jeg presenterer, men reisen inkluderer to flyselskap, seks flytyper, to destinasjoner, fem flyplasser og i alt åtte flyturer. Det får holde.

Kameraet jeg har brukt er et eldre digitalkamera, og jeg ser at kvaliteten ikke er på topp. Det får duge for denne gang.

Reiserute:
9. oktober 2011: SK1475 OSL-CPH 734
9. oktober 2011: SK2755 CPH-POZ CR9
12. oktober 2011: LH1639 POZ-MUC DH8
12. oktober 2011: LH2456 MUC-OSL 320
20. oktober 2011: SK1477 OSL-CPH 321
20. oktober 2011: SK742 CPH-VNO CR9
23. oktober 2011: SK1743 VNO-CPH CR9
23. oktober 2011: SK462 CPH-OSL M81

 

[SeatBelt]

Oslo/Gardermoen-København/Kastrup-Poznan/Lawica

Søndagskvelden var regntung, og jeg ble klissvåt da jeg ventet på bussen (paraply? Ikke hørt om). Oppturen var at jeg fikk dele bussturen opp til Gardermoen med Kjell Magne Bondevik, som skulle drive fredsarbeid ute i verden.

 

[SeatBelt]

9. oktober 2011: SK1475
Oslo-København (OSL-CPH)
SAS Scandinavian Airlines
Economy
Boeing 737-400, LN-BRQ

Som BN1 var det mange seter å velge blant da jeg sjekket inn online kvelden i forveien, men siden Economy Extra og Business i dag utgjorde seks rader, og rad syv og åtte mangler vinduer, valgte jeg rad ni. Det så lenge ut til at jeg fikk ledig midtsete ned til den danske hovedstaden, men sistemann inn i flyet dumpet ned på 9E, og det så ikke ut til at det var mange ledige bakover i kabinen heller.

Flytiden ble beregnet til 55 minutter, og været var ikke ideelt: Regn, regn og atter regn.

Dette var andre gang jeg fløy denne noe sjeldnere flytypen, som for øvrig har veldig god benplass. LN-BRQ – Harald Gråfell – var også den samme som fløy meg til Paris på bryllupsreise #1 tidligere i år, så her er det bare gode minner å oppbringe.

Vi takset ut på 19L og brukte kort bane på å ta av. Litt risting på turen nedover, men det hindret ikke meg i et lite måltid. Dessverre hadde SAS i dag bare disse smørbrødene å by på – jeg vet de kan bedre enn dette.

En god del risting på vei ned til København også. Fikk utsikt over byen på høyresiden, deretter landing på 22L ca. på rutetid (vi hadde altså brukt litt mer enn en time) og rett inn til gate. Transfertiden var ikke veldig lang, så jeg snek meg raskt innom tax free-butikken og kjøpte en sekspakning med øl og noe snacks til å ha med på hotellet før jeg gikk videre til gate.

 

[SeatBelt]

9. oktober 2011, SK2755
København-Poznan (CPH-POZ)
SAS Scandinavian Airlines
Economy
CRJ-900, OY-KFK

Gate C2 er en bussgate, og da vi kom til flyet var det ikke snakk om å vente inne i bussen – alle passasjerene måtte ut til tross for høljregn. Uproft. Jeg begynte å ane at en rekke av de andre passasjerene skulle på den samme konferansen som jeg, og ganske riktig – jeg tror faktisk 60-70 prosent av passasjerene fløy med samme hensikt som meg selv.

Jeg fant meg godt til rette på 5A, som var den fremste Economy-raden på denne flyvningen. CRJ-maskinene er blant mine favoritter, men jeg kun erfaring med Lufthansa når det gjelder CRJ. SAS overrasket meg imidlertid positivt: Rent og elegant i kabinen og behagelige seter med akseptabel benplass.

At de holdt kabinbelysningen dempet under overfarten gjorde ikke flyturen verre. Dette likner ikke SAS slik jeg har erfart dem på kveldsflighter, men her får bolaget stjerne i boka av meg.

Ellers kunne SAS by på et glass vann på vei nedover på den 45-50 minutter lange flyturen.

Da vi nærmet oss Poznan lettet været og vi fikk etter hvert god utsikt over byen. Vi gled inn over gatene, og etter boligblokkene å bedømme var det ingen tvil om hvilken side av muren vi hadde landet på. Det postkommunistiske Europa er lett gjenkjennelig.

Den sene ankomsten gjorde valg av transportmiddel enkel – vi var flere som delte taxi inn til hotellet, og totalt kostet turen seksti kroner. Det var på tide å si god natt.

 

[SeatBelt]

Destinasjon: Poznan
Innbyggere: ca. 600 000
Overnatting: Sheraton Hotel Poznan

Som registrert under innflyvningen er det noe gjenkjennelig med disse postkommunistiske landene. Da jeg våknet neste morgen var utsikten fra Sheraton Hotel Poznan veldig karakteristisk.

Polen er et interessant land, og en ser tydelige spor av hvilket regime det har ligget under selv om det er over 20 år siden transisjonen.

Men overgangen var langtekkelig når man ser tilbake på den. Allerede på begynnelsen av 80-tallet begynte regimeopposisjonelle å organisere seg. Gorbatsjov gjorde lite motstand. Den opposisjonelle bevegelsen Solidaritet vokste og ble etter hvert et symbol på opposisjonelle krefter i hele regionen. Overgangen til demokrati kom riktignok ikke veldig mye før den øvrige revolusjonen i de sentraleuropeiske landene, men et interessant aspekt ved Polen er at overgangen var initiert av det sittende regimet (det samme gjelder for Ungarn). Men den stilte krav, og til tross for at Solidaritet og frontfiguren Lech Walesa gikk seirende ut av prosessen har kommunistene krevd sitt. For eksempel er et kjennetegn ved Polen at den gamle eliten i stor grad er resirkulert, dvs. at det ikke var utpreget stor utskiftning av posisjoner etter overgangen til demokrati. Dette gjelder særlig den økonomiske eliten. Derfor er det ikke ulogisk at det politiske bildet i lang tid etterpå har vært preget av synet på fortiden og hvordan man skal forholde seg til det i et nytt politisk landskap, både nasjonalt og internasjonalt.

Nok historie. Det er Poznan jeg er i og året er 2011.

Poznan har som de fleste andre sentraleuropeiske byer sine mørke og lyse sider. Besøk i disse byene bekrefter som regel mitt inntrykk av dem: Noe henger forferdelig igjen fra den mørke fortiden, mens annet likner Vesten, selv om 90-tallet er overveldende.

Jeg begynner med noen positive sider, som inkluderer min hotellopplevelse på Shreaton. Hotellet ligger ikke utpreget sentralt, men ettersom den ene konferansen ble arrangert på hotellet og den andre like i nærheten var ikke det noe problem.

Litt fra byens positive sider:

Og så de sidene man ikke slipper unna i denne regionen. Den andre konferansen jeg deltok på fant sted i det mest usympatiske lokalet jeg noen sinne har vært i. Jeg har ikke undersøkt hva dette stedet tidligere var, men én ting er sikkert: Her har Sovjet satt sine spor.

Den siste konferansedagen tillot jeg meg å stikke av til lunsj. Jeg visste hva som ventet og tok meg heller en runde i gamlebyen på jakt etter en god matopplevelse. Jeg hadde gjort litt research, men endte likevel opp med å velge en restaurant tilfeldig. Det viste seg å være et klokt valg.

La Scala ligger egentlig ganske sentralt i gamlebyen, men ikke midt på torget. Det var ingen andre gjester da jeg kom, men den var ikke stengt, så jeg ble geleidet til et bord i andre etasje med god utsikt både ut på gaten og ned mot første etasje. Stilig sted!

Om menyen: Billige retter, men prisene var noe over det gjennomsnittlige nivået i byen. Likevel rimelig. Jeg bestilte hummer og fikk anbefalt en hvitvin til, og det smakte helt fantastisk.

Den var faktisk så god at jeg prioriterte dessert fremfor å rusle mer i gamlebyen før jeg måtte reise ut til flyplassen.

Nydelig pannacotta, fin konsistens og perfekt smaksbalanse. Her kunne de sakene sine.

Da regningen kom ble jeg imidlertid litt overrasket. Hummeren kostet ikke det som var oppgitt i menyen, men jeg fant ut i etterkant at meny-prisen var hektopris (!). Den totale prisen kom likevel ikke på mer enn 370 kroner, og det synes jeg er billig og akseptabelt for hummer, hvitvin og dessert. Selv i Polen.

 

[SeatBelt]

Poznan/Lawica-München/Frans Joseph Strauss-Oslo/Gardermoen

Det var på tide å kaste seg i en taxi ut til flyplassen (hvor løst sitter ikke pengene når man er på jobbtur?). Det var trafikk, og jeg ankom flyplassen under en time før avgang.

12. oktober 2011: LH1639
Poznan-München (POZ-MUC)
Lufthansa
Economy
Dash 8-Q400, D-ADHR

Det var imidlertid ingen køer ved skranken og det gikk fint å sende bagasjen. Deretter liten kø i sikkerhetskontrollen og ca. 10-15 minutters venting før boarding.

Skulle tro det var Ryanair som opererte, jf. flytidene!

Flyet som ventet var en Dash 8 som så ut til å være smekkfull. Vi ble busset ut de 300 metrene, og da jeg kom om bord så jeg umiddelbart at det satt en herrremann på min plass. Da jeg gjorde han oppmerksom på dette svarte han ”å, er det midtgangsetet som er C?”. Nice try.

Det er helt ok plass i disse turboproppene, selv om det bråker fælt.

Mye byggevirksomhet å skimte på flyplassen, mest sannsynlig i forbindelse med at byen er en EM-by i 2012.

Nydelig flyvær over Polen.

… som endret seg raskt. Over Tsjekkia og Tyskland var det skyet og følgelig noe turbulent. Disse turboene flyr jo ikke akkurat i 40 000 fot.

Serveringen besto av et helt greit stykke mat og, av eget valg, en Warsteiner, som jeg registrerte at hadde krympet fra 0,33 til 0,25 siden sist.

Skydekket som hadde sneket seg innpå var ikke lavtliggende, og jeg fikk fint utsyn før landing på en av mine favorittflyplasser.

Vi ble, som alltid på MUC, busset inn til terminalen. Hvor deilig er det ikke å kjøre buss under vingene på A340-600-maskiner som står på rekke og rad?

Det ble et raskt stopp innom kiosken for å kjøpe med en flymodell til en av de yngre medlemmene av familien før jeg måtte gå til gate der jeg som en av de siste boardet bussen ut til flyet som skulle ta meg til Oslo.

 

[SeatBelt]

12. oktober 2011: LH2456
München-Oslo (MUC-OSL)
Lufthansa
Economy
Airbus A320-200, D-AIQP

Dette ble faktisk min første tur i et fly med LHs nye seter. Jeg likte dem godt – benplassen er ikke påklagelig og komforten bra.

Det skulle imidlertid vise seg at jeg fikk en gjenopplevelse av en avgang jeg hadde fra samme flyplass for rundt et år siden. Kapteinen var raskt på og informerte om at vi hadde et problem med et av crew-setene, og at dette måtte repareres før vi satte av gårde. Teknikerne var på plass raskt, men brukte over en time på reparasjonen, noe som var langt over de lovte ti minuttene (det endte med at en tekniker kom med taperull inn i flyet!).

Her er et bilde som minner meg mistenkelig om en tilsvarende situasjon i fjor (jeg satt på et A-sete, kom fra Sentral-Europa, vi ble forsinket pga. tech og det kom bil med gule blinkende lys):

Her er fjorårets versjon:

Jeg var likevel glad for at det ble en forsinkelse, og ikke en kansellering.

Cockpit lovet en rask overfart, og ved landing i Oslo var store deler av forsinkelsen tatt inn. Jeg nøt flyturen, som alltid, med Lufthansa. Rakk to runder hvitvin (!), som passet ypperlig til musikken jeg hadde på øret. Det får veie opp for forsinkelsen

Her er hovedstaden i kveldslys.

Alt i alt liten grunn til å klage. Lufthansa er proffe når det skjer noe (i alle fall på hjemmebane), og leverer et helt fair produkt. Det var godt å streife inn på 01R og komme tilbake til Oslo etter tett program og lite fritid i Polen, og enda bedre var det å avspasere neste formiddag.

 

[SeatBelt]

Oslo/Gardermoen-København/Kastrup-Vilnius

Uken etter Polen-turen var det nok en gang duket for en reise mot Post-Sovjet. Det var fem år siden forrige gang jeg besøkte den litauiske hovedstaden, og selv om det så dårlig ut når det gjelder fritid så jeg frem til å dra tilbake. Jeg spiste en bedre middag på Baltazar i Oslo før jeg hoppet på et smekkfullt flytog til OSL.

 

[SeatBelt]

20. oktober 2011: SK?1477
Oslo-København (OSL-CPH)
SAS Scandinavian Airlines
Economy
Airbus A321-200, OY-KBE

Jeg hadde sjekket inn online dagen før, men da jeg hentet boardingpasset fikk jeg meg en overraskelse: På flighten fra København til Vilnius var rad 9 byttet ut med 23. Jeg spurte høflig agenten i bagdrop-skranken om det var flybytte som var årsaken, og ja – det var det. CRJ-en var byttet ut med en A321. Det synes jeg hørtes merkelig ut, men jeg forsto raskt at agenten hadde feilinformert. Det var på ruten mellom Oslo og København, ikke København og Vilnius, A321 fløy. Grunnen til at jeg ble bumpet bak på andre leg var at Economy Extra ble utvidet med én rad og den fremste økonomi-raden (som jeg hadde sete på) forsvant. Litt dårlig kommunikasjon fra SAS, men det var jo egentlig ikke noe poeng å spørre – jeg hadde jo selv svaret!

Bagasjen ble sendt og jeg snappet opp en sekser med Carlsberg i tax free som jeg skulle ha med på hotellrommet. Gate 48 var annonsert, og boarding startet i god tid før avgang. På grunn av totalt 18 rader i Economy Extra og Business var det begrensede muligheter i Econnomy. Dessuten var det smekkfullt, så noe ledig midtsete kunne jeg lete lenge etter.

På vei ut på broen så jeg denne bleke DY-maskinen – LN-KKQ. Denne fløy meg faktisk fra Vilnius i 2006. Godt var det at det ikke var den som skulle ta meg dit nå!

Flyet fylte seg raskt opp, og det lå an til en fin tur i kveldssolen. Det var vind fra nord, så vi takset ned på 01R og tok en krapp høyresving ut fra Gardermoen. Fløy lenge rett øst før vi bøyde av mot sør. Jeg hadde selvfølgelig, som alltid, valgt sete ut ifra sollys/dagslys og potensiell utsikt, og det slo bra an også i dag.

Her har vi Glomma:

Oslofjorden bak, Øyeren foran:

Hele sørenden av Øyeren med Lyseren og Indre Oslofjord bak bak. Ser du godt så ser du også Drammensfjorden og Drammenselva samt Tyrifjorden langt bak.

Litt turbulent ved innflyvningen på grunn av ruskevær i Kongens by, men vi var raskt inne ved gate og jeg så frem til å teste ut Diners Lounge etter at jeg nylig fikk tilsendt kortet mitt.

Det ble imidlertid en stor skuffelse. Loungen minner om en slags personalkantine med triste sofaer og en røyklukt fra røykerommet som spredte seg langt utover lokalet. Greit nok at de har Tuborg og Carlsberg på tap, samt en del sprit, men de ferdigoppskårede brødskivene og triste pålegget var ærlig talt ikke nødvendig. Saltstengene og småkakene var dessuten presentert veldig lite delikat, og rundt omkring sto serveringsbrett i rustfritt stål overfylt av møkkete tallerkener og glass. Sorry, men etter å ha besøkt flere andre lounger, også SAS-loungen på samme flyplass, var dette rett og slett en gedigen nedtur. Jeg hører rykter om at man må betale for å komme inn her over nyttår. Da er det i alle fall liten tvil om at jeg heller setter meg på en av restaurantene på Kastrup, som er langt hyggeligere!

 

[SeatBelt]

20. oktober 2011: SK742
København-Vilnius (CPH-VNO)
SAS Scandinavian Airlines
Economy
CRJ-900, OY-KFE

Etter den lille nedturen gikk jeg til gate B3, der – ikke overraskende og selvfølgelig langt fra det mannen i SAS-skranken på OSL hevdet – en CRJ ventet. Jeg boardet som en av de første, og snek meg til noen bilder i kabinen før resten av passasjerene ramlet inn.

Det føltes godt å være om bord i en av disse lekre CRJ-ene igjen, men jeg kan skrive under på at lydnivået er et helt annet bak i kabinen enn hva det er foran!

Det var klarvær stort sett hele veien, og jeg hadde fin utsikt over nordre deler av Polen, Kaliningrad, Kaunas og – rett før landing – Vilnius:

Vi landet like før en maskin fra City Airline, og ble hentet av buss som kjørte oss inn til terminalen der kofferten kom raskt. Fant en taxi (en lokal representant bestilte en til meg, det var visst billigere) og kom meg raskt inn til Radisson Blu Hotel Lietuva.

 

[SeatBelt]

Destinasjon: Vilnius
Innbyggere: ca. 560 000
Overnatting: Radisson Blu Hotel Lietuva

Hotellet, som er ett av to Radisson-hoteller i byen (anbefaler på det sterkeste restauranten på det andre hotellet, som ligger i gamlebyen):

Litauen er et land som både før og etter Sovjetunionens fall har vært preget av en sterk nasjonalisme. Det har vedlikeholdt den nasjonale kulturen, som mange andre sovjetrepublikker opplevde at ble visket ut under okkupasjonen. Landet har en lang historie som fyrstedømme, og var en selvstendig stat i mellomkrigstiden. Dette er viktige årsaker for at nasjonalisten har vært så fremtredende helt frem til våre dager.

Etter Sovjets fall har regjeringene i landet kommet og gått med korte mellomrom. Partiene er små og mange, og systemet er preget av store endringer på kort tid. Det er selv for interesserte statsvitere ganske vanskelig å følge med på hva som skjer i politikken i denne regionen …

Min sene ankomst gjorde det deilig å sove litt ekstra dagen etter. Programmet i parlamentet startet ikke før kl. 10, og med nesten to timers lunsjpause var ikke dagen veldig problematisk å komme seg gjennom. Jeg fikk dessverre ikke tid til å gå noe særlig rundt i byen, men siden jeg hadde vært der før prioriterte jeg heller å slappe av på rommet og kikke litt i området rundt hotellet de ledige stundene mine. Her er noen bilder, først fra hotellet:

Rommet var et Business Class-rom (det kostet bare ni euro mer per natt enn standardrommene!) i femte etasje:

Likte størrelsen og todelingen. Den lille stua/arbeidsrommet var perfekt å slappe av i, og et adskilt soverom med en liten trist veranda, som sikkert er fin om sommeren, var bra. Badet var litt kjedelig, men det var rent og pent i hele ”lokalet”.

Jeg begynte imidlertid å klø av et eller annet, og det ble bare verre og verre. Etter at jeg kom hjem dempet det seg noe, men jeg oppdaget flere røde prikker over hele kroppen. Bedbugs? Ikke bra for Radisson, dette, men det kan like gjerne være et vaskemiddel de bruker. Jeg har ikke vært plaget av sånt før, men valgte likevel å si ifra i surveyen jeg fikk tilsendt.

Noen bilder jeg tok i konferanselokalet – selveste rådhuset i Vilnius. Her er utsikten:

Og innvendig:

 

[SeatBelt]

Vilnius-København/Kastrup-Oslo/Gardermoen

Søndagen kom og etter et relativt tett, men givende, program var det på tide å hoppe i en taxi med mine kolleger ut til flyplassen. Noen hadde valgt å fly direkte med Norwegian, og hadde derfor dratt mye tidligere, men jeg hadde i det minste følge med en annen på ferden via København.

 

[SeatBelt]

23. oktober 2011: SK1743
Vilnius-København (VNO-CPH)
SAS Scandinavian Airlines
Economy
CRJ-900, OY-KFD

Det var mer enn nok tid for en tur innom Business Lounge, noe som var en positiv opplevelse. Jeg hadde ikke vært i denne før. Dette er virkelig noe annet enn kantina i København – hyggelig atmosfære, bra utvalg av mat/drikke og elegant interiør.

Før avgang ble vi som forventet busset ut til CRJ-en. Så ut til å bli fullt, og flere av konferansedeltakerne var om bord (mange av dem er dansker).

Begynner å kjenne disse SAS-CRJ-ene nå, så jeg lot det være med mange bilder inne i kabinen (er jo grenser for hva jeg skal utsette kollegaene mine for også). Men jeg måtte frem med kameraet da mine kolleger fra Brüssel tok av rett før oss:

Flott flyvær i dag, og det var stille og rolig foran i kabinen. Her noen bilder jeg tok underveis:

Et sted utenfor Vilnius:

Her kan man skimte Klaipeda:

Innflyvningen over Sør-Sverige var også nydelig:

Den gjenkjennelige vindmølleparken utenfor København:

Landing på 22L også denne gangen, rett inn til gate (helt ytterst på B) og deretter en tur innom Diners Lounge igjen for min del. Det var roligere her i dag, men like trist utvalg. Jeg klarte imidlertid å slå i hjel litt tid, men valgte også å ta en liten runde rundt på Kastrup. Liker avslapningsstolene i andre etasje som har fin utsikt ut mot flyene (beklager gjenskinnet):

 

[SeatBelt]

23. oktober 2011: SK462
København-Oslo (CPH-OSL)
SAS Scandinavian Airlines
Economy
MD-81, SE-DIR

Jeg fikk tatt meg en runde og gjort noen innkjøp i tax free-butikken før jeg beveget meg ut til gate der en gammel kjenning – Nora Viking – ventet. Det ble min andre tur med individet. Forrige gang var til og med på samme strekning, men den gang som den tidligste avgangen motsatt vei. Den gang skulle jeg videre med Singapore Airlines til Singapore og deretter videre (med samme selskap) til Auckland, New Zealand. Akk …

Skulle heller ha boardet denne …

Jeg hadde sikret meg plass på rad ti i dag, den andre Economy-raden. Med A-sete var det et potensial for å få en del sollys inn, men jeg hadde kalkulert med at solen ville gå ned i løpet av turen, og at mulighetene for utsikt dessuten var størst på venstre side. Og jeg fikk ganske rett. Flyværet var dessuten bra. Vi startet med take off på 22R:

… og fortsatte med en høyresving over København, deretter kurs nokså rett nordover i utrolig stille luft.

Solen lagde et behagelig lys ved innflyvning mot Oslo:

I Oslo var det skyet og noen regnbyger, og det var så å si helt mørkt da vi landet på 19R.

Bagasjen kom raskt. Mistet flytoget, men med timinuttersavganger skal jeg ikke klage. Bortsett fra på det trådløse nettet om bord – det tar minst like lang tid å laste én side som det tar å reise mellom Gardermoen og Oslo S.

 

[SeatBelt]

Konklusjon

Sentral-Europa og Baltikum er en region som er spennende å følge. Det er, som jeg har påpekt før, som å reise litt tilbake i tid. Byråkratiet fungerer som på midten av forrige århundre. Byene ser ut som Vesten på 90-tallet. Og maten? Varierende. Servicen henger igjen fra Sovjet-tiden, men vestlige restauranter (og øvrig innflytelse) har skjerpet dette betraktelig.

Dessuten er det interessant å følge regionen politisk og økonomisk. Jeg lærte mye om hvordan litauiske myndigheter opererer under mitt besøk i parlamentet, og forsto mer enn noen gang at vi har å gjøre med en region, en hel politisk kultur, som er veldig annerledes enn Norge og andre vestlige land.

Det har imidlertid blitt lett å reise til disse landene. Det er positivt. Regionen har mye kultur å by på, samtidig som økonomisk vekst preger deler av byene – særlig i Vilnius. Å fly med SAS via København er effektivt både til Poznan og Vilnius, men dessverre er sistnevnte en svært kostbar affære, mest sannsynlig som en følge av etterspørselen på ruten. Alt i alt leverer både SAS og Lufthansa varene sine, og det er upassende av meg å klage på fulle fly, selv om jeg foretrekker ledige seter ved siden av meg.

Både Sheraton og Radisson er respektale hoteller som også leverer. Bortsett fra bedbugs (eller ikke-svanemerket vaskemiddel) på Radisson Blu fikk jeg gode frokoster, rene og romslige rom og ikke minst bra service. Det trengs når programmet er tett og behovet for en hyggelig atmosfære å slappe av i er stort.

Jeg skal nok sørge for å besøke både Polen og Litauen igjen snart. Sentral-Europa og Baltikum er områder jeg gjerne tilbringer tid i også privat.

:spin

 

[hanswest]

Takk for fin rapport, fint følge til morgenkaffen!
Enig med deg i at CRJene til SAS er flott fly. De har jo inntatt Trondheim også nå som SAS selv skal fly Trd-Cph.
Håper det ikke går 10 mnd til neste rapport.

 

[HS-TLD]

Flott rapport SeatBelt - takk skal du ha....:up:

 

[Someone]

Flott og informativ rapport Også jeg håper på det blir mindre enn 10 mnd til neste gang!

Warsteineren var forresten på 0.33 da jeg fløy LH OSL-MUC 14/10, men da var med Airbus og ikke liten propp

 

[Ståle]

Fin rapport, det som ødla leseopplevelsen var når du informerte om LHs reduksjon i Warsteinervolumet..deppet meg sikkelig igjennom resten.

Ang passasjerer som ikke forstår bokstavrekkefølgen på setene, kan det bli værre når man har sett frem til en flott flytur og ved boarding oppdage at det sitter en passasjer på ditt sete som er bråbestemt på at D er et vindusete i en A321?

 

[hanswest]

Kanskje de serverte 25cl Warsteiner siden du fløy med et såpass lite fly...?