Orket ikke se Breivik - stoppet flyet

Absolutt god nok grunn til å stanse og få av denne jenta. Dette er medisinske årsaker som jeg så absolutt mener er riktig. Honnør til flyselskapet.
 
Last edited:
Kunne antagelig blitt værre hvis hun hadde fått et skikkelig panikk anfall i lufta, så ser ikke noe galt at hun fikk gå av.
 
Her har fartøyssjefen valgt å sette henne av etter hennes eget ønske, noe denne er i sin fulle rett til å gjøre, så det er ingen grunn til å stille spørsmålstegn ved den avgjørelsen.

En mer interessant problemstilling hadde vært om det ikke skjedde. Det kan jo ikke være helt uvanlig for flybesetninger å håndtere folk som får panikkanfall, det er jo ikke alle som er like glad i fly som nærværende forsamling. ;) Hvordan ville man håndtert situasjonen dersom jenta led av god, gammeldags flyskrekk og/eller klaustrofobi? Det er ikke akkurat snakk om at flyet lander i rettssalen i Oslo tingrett, så det er neppe grunn til å håndtere dette tilfellet noe annerledes, tvert imot.
 
Last edited:
For det første høres hele situasjonen høyst media-dramatisert ut. Jeg anser sannsynligheten for at en flyvertinne LØPER fram til kapteinen som ikke bare usannsynlig, men også unødvendig siden hun ganske sannsynlig befant seg max 1 meter fra telefonen hvor hun kan kommunisere med kaptein/flyvende crew. At det var "like før flyet skulle ta av" kjenner jeg også jeg har vondt i viljen for å tro på, det står ikke at flyet fikk full brems på runway - og at de hadde snudd etter å stådd holding short på runway har jeg heller særdeles lite tro på. Dette har nok skjedd rett etter dørene hadde lukket seg, under pushback eller like etter pushback.

Av min erfaring er det også "i det stillheten brer om seg" og det begynner å pipe litt her og der, at kabinpersonalet har armert nødskliene og man hører disse typiske "nå skal flyet til å gå fra gate"-lydene - at man kjenner magen knyte seg og at man begynner å trekke seg. Dette er selvsagt individuelt, men allikevel. Logikk.

Ang. hva som skjer i lufta; får man panikkanfall får man tilbud om å ta valium, blir gjerne plassert langt fram i kabinen (om det ikke er fullt) og man blir gitt vann og blir tett oppfulgt. Det er ikke å få panikk slik at det går utover andre/blir ubehagelig for andre, den slags "flyskrekk" er stort sett begrunnet i alkohol og nedsatt vurderingsevne).
 
Han kan uansett ikke ta av så lenge hun tøffer rundt i kabinen .. raskere å gå tilbake til gate og sette henne av - hvis de da i det hele tatt hadde stengt døra. Artikkelen er temmelig uklar på hvor dette skjedde.
 
Flyet var på vei mot rullebanen for take-off og måtte det returnere inn til terminalen, døra ble åpnet og hun forlot flyet uten noe mer virr-varr. Inne på flyplassen ble hun tatt hånd om av personalet og fikk i seg litt å drikke og roe seg ned, før hun dro hjem.
 
Last edited:
Fint taklet av flyselskapet, dette. Det disse ungdommene har vært igjennom har preget hele samfunnet vårt, et samfunn både flyselskapet og besetningen er en del av. Forståelig reaksjon fra jenta og raskt vurdert medmennesklighet fra fartøysjef.
 
Fint taklet av flyselskapet, dette. Det disse ungdommene har vært igjennom har preget hele samfunnet vårt, et samfunn både flyselskapet og besetningen er en del av. Forståelig reaksjon fra jenta og raskt vurdert medmennesklighet fra fartøysjef.

Helt enig, men jeg vil også poengtere at samme konklusjon burde vært gjeldende om det bare var et panikkanfall uten relasjon til 22.juli. Så lenge konsekvensene ved å avbryte er relativt lave mener jeg det er ganske ryddig å slippe av kunder som åpenbart ikke er "fit for flight"
 
Honnør til flyselskapet for dette. De som opplevde 22 juli på Utøya har opplevd noe av de fleste av oss aldri kan forestille seg.
 
Mange har hatt traumatiske opplevelser og mange kan få panikk. Her bør man praktisere like regler for alle.
 
Nei, jeg tolker at han mener en del av de foregående debattantene hadde en noget ensidet fokus på at det kun var 22 Juli som rettferdiggjorde at flyet ble stoppet. Om det var et voldtektsoffer som ikke nødvendigvis har fått riksdekkende mediedekning i over 6 mnd, så er allikevel det en traumatisk opplevelse ingen kan forestille seg å gjennomgå. Dermed må man kanskje passe på at man ikke glemmer andres traumer, som gir like mye rett til å stoppe et fly :)
 
Så du mener jenta måtte ha funnet seg i å bli med til Oslo?
I samme grad som andre med traumer eller panikk måtte. Vi må selvsagt behandle alle med samme omsyn, uavhengig om de har opplevd noe på Utøya eller andre steder. Selv om mange hadde en forferdelig opplevelse der er det faktisk ikke noe nytt at noen i Norge har en forferdelig opplevelse som har skapt traumer. Vi må ikke lage spesialregler som kun gjelder for de som var på Utøya.

BTW: Jeg har selv blitt skadet på utøya og ble kjørt til sykehus hvor jeg ble sydd sammen. Kommer jeg da i en kategori som kan kreve spesialbehandling?
 
Det er vel ingenting i denne saken som tyder på at jenta er gitt spesialbehandling? For øvrig er jeg enig i at det ikke er noen grunn til å behandle Utøya-ofre noe annerledes enn andre med traumer. Men det gjør ikke noe å være oppmerksom på at de kan ha problemer på samme måte som andre som av en eller annen grunn kan få angstanfall. Det kan jo ramme alle.
 
Jeg synes mannskapet vurderte dette helt riktig. Man kan ikke tvinge noen til aa bli med om det fortsatt er tid til aa gaa av. Jeg har opplevd at en passasjer gikk av et fly paa OSL etter at vi hadde forlatt gate. En bil kom og hentet passasjeren paa tarmac og bragte henne tilbake til terminalen. Det ble kun opplyst at hun ikke oensket aa reise. Jeg har ogsaa opplevet at et snudde kort tid etter avgang p.g.a. en syk passasjer. Dette skjer saa sjelden at slike oensker boer innvilges.
 
22. Juli er et nasjonalt traume, man kan kanskje ikke formalisere forskjellsbehandling, men det er klart det vil eksistere en viss forskjell på dette og andre typen anfall fordi alle i samfunnet knytter sterke opplevelser til denne dagen. Det er en menneskelig reaksjon vi har i felleskap og ikke noe å peke på at er urettferdig. Tenk på hvor lenge folks rolle under 2.verdenskrig satt i i forhold til hvordan mennesker ble bedømt. Dette er en mini-utgave av den samme samfunnsmekanismen.
 
Last edited:
22. Juli er et nasjonalt traume, man kan kanskje ikke formalisere forskjellsbehandling, men det er klart det vil eksistere en viss forskjell på dette og andre typen anfall fordi alle i samfunnet knytter sterke opplevelser til denne dagen. Det er en menneskelig reaksjon vi har i felleskap og ikke noe å peke på at er urettferdig. Tenk på hvor lenge folks rolle under 2.verdenskrig satt i i forhold til hvordan mennesker ble bedømt. Dette er en mini-utgave av den samme samfunnsmekanismen.

22. juli er ingen grunn til forskjellsbehandling. Som hendelse er den riktignok ganske enestående i omfang og galskap, og sånn sett vekker den jo mer oppmerksomhet enn andre straffbare handlinger og ulykker. Men om det er noe verre å være offer for de handlingene enn for en del andre straffbare og skadelige handlinger er jeg neimen ikke sikker på. Kanskje det tvert i mot ligger et snev av trøst eller styrke i det skjebnefellesskapet og den oppmerksomheten disse ofrene får, sammenlignet med de mer usynlige ofrene for "hverdagsvold", som i større grad må bære belastningen alene, og kanskje ikke møtes med like mye umiddelbar medfølelse?
 
Last edited:
Back
Top