One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

[Bizflyer]

One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Etter å ha brukt opp en del bonuspoeng (og spart noen penger) kombinert med mindre reiseaktivitet på jobben, har medført at det de siste årene har vært vanskelig å oppnå Eurobonus Gold igjen. Så etter å ha vært et år uten gullkortet (er det rart jeg drikker??), så jeg plutselig mitt snitt til å få det gyldne kortet tilbake.

Januar til mars bød plutselig på en masse reiseaktivitet. Hadde 15 kvalifiserende SAS flighter i den perioden, hvorav en del av dem i Extra, så da datt det inn litt grunnpoeng.
I mars kom så Lufthansen med sommertilbudene sine, og de var jo tidevis veldig sjenerøse, spesielt til Hong Kong. Så det måtte tas en kjapp beslutning om å reise. Reisekamerat Alfred fikk en telefon med spørsmål om hvilken helg i slutten av juli han hadde ledig, og valget falt på siste helg i måneden. Langhelg til Hong Kong? Tja, hvorfor ikke. Avreise torsdag, hjemreise mandag kveld. Ettersom det bare var 3 uker mellom årets ”hovedtur” til Asia (omtalt med egen rapport; Champagnegalloppen), så ble denne turen ansett i hovedsak som et milage-run.

Da billetten var ut av OSL, ble tilleggsbillett kjøpt for KRS-OSL-KRS. Når jeg så begynte å finregne på poengene fant jeg ut av at jeg manglet 4200 poeng for EBG. Dermed tok vi en rask beslutning om at vi forlenget turen til BKK. En biz billett med TG HKG-BKK-HKG ville gi 4400 poeng. Så med det skulle den være i boks. TG skulle ha rett over 4 høvdinger for en biz billett. Men når F billetten kostet knappe 5 var valget enkelt. Vi skulle absolutt få en ny F opplevelse. Den tusenlappen det kostet ekstra skulle vi nok få drukket opp i form av Dom Perignon og Otard 1795 XO.

Så spoler vi fremover til avreise.

Torsdag morgen ventet SK208 med avgang til OSL kl 0720. Ved innsjekk klarte vi heldigvis å få sjekket inn bagasjen hele veien til BKK. Etter sikkerhetskontroll og litt innkjøp av lesestoff var det tid for boarding. Det var Thorleif Viking, LN-RPO som stod og ventet. Flyet var ikke fullt denne sommermorgenen, så vi fikk en 3rader for oss selv. Selve turen var ganske begivenhetsløs. Klarvær gjorde at vi hadde fin utsikt hele veien. Serveringen bestod av den vanlige frokostpakken til SAS.

Vel fremme på OSL kl 0810 var det over 3 timer til neste avgang mot FRA kl 1120. Greit å beregne litt ekstra tid når man har separate billetter. For å slå i hjel litt tid bestemte vi oss for å stikke over på Radisson og spise frokost. De har en utmerket frokostbuffet til en pris av 130 kroner som jeg ikke synes er avskrekkende. Mer avskrekkende er dog at de skal ha 49 kroner for en 0,33 flaske brus. Men nok om det. Frokosten ble inntatt og Reisekamerat Alfred fikk røykt noen og 20 sigaretter så han var klar for turen videre.

Vel gjennom sikkerhetskontrollen rakk vi en halvtimes tid i Gullstuen. Biz delen av loungen var sperret av for vedlikehold. Så den gemene hop oppholdt seg derfor også i gullstuen.

Etter et par glass brus (det var da enda tidlig…… og brennevinsserveringen åpner ikke før kl 1300 iflg norsk lov) ble det tid for boarding. Deilig å ha litt god tid på OSL i forhold til siste gang man var igjennom og måtte løpe som en gal (ref Champagnegalloppen).

Vi var vel ved gaten kl 1100 og der stod Höttur Viking, LN-RCX, en 737-800 og ventet på oss. Samme maskinen hadde jeg til Barcelona i mars. Dette er en av maskinene som har fått internett om bord, men det virket selvfølgelig ikke på denne turen. Til reisekamerat Alfreds store tilfredsstillelse. Han er nemlig en internett-hater!
Hadde selvfølgelig valgt en SK avgang siden dette var mulig ettersom det gir 500 poeng mer enn LH metall flight. Dessuten har vel SAS en smule bedre catering i C enn LH. Nuvel…
Det var satt av 3 rader til biz, med kun 1 pax i tillegg til oss 2. Deretter 3 rader til Eco Extra hvor det ikke satt noen i det hele tatt, og så var det vel 95% fullt bakerst i bussen.

Vel oppe i luften startet serveringen, og det var virkelig et meget velopplagt crew på denne turen. Det ble tilbudt drikke før maten. Og siden champagnen er og blir borte (hvilket vi fikk kommentert til crewet og ble møtt med en stoooooor porsjon forståelse), valgte vi gin/tonic (som ble servert i plastglass) til den lille posen med nøtter. Det ble så informert om at dagens lunsj var kyllingfilet i bbq saus med poteter og grønnsaker. Vi fikk så tilbud om å få maten servert med det samme eller om vi ville vente litt. Det har jeg vel aldri hørt om hos SAS før, så det var meget positivt. Vi valgte derfor å ta en GT til før maten ble servert. Det var klarvær over Skagerak og veldig fin utsikt når vi kom til Skagen. Masser av skipstrafikk, så jeg fikk tatt noen bilder. Her ser man øya Anholt som ligger mellom Danmark og Sverige.

Serveringen så meget pen ut. Men noe merkelig at den mikroskopiske forretten også besto av en bit kyllingfilet på litt rødkål og rødbeter. I tillegg var det en pen liten osteanretning. Rødvinen ble servert i skikkelig glass, og den var helt ok.

Maten smakte veldig bra til å være flymat. Flere brødvarianter ble også budt til. Og den hyggelige Hr Pursersen var stadig forbi og lurte på om det var noe vi trengte. Etter maten ble det øl og cognac. Klokken var tross alt over 12. Når vi nærmet oss Tyskland, kom skyene. Flotte formasjoner som det også ble noen bilder av.

Vi landet i FRA på tid, og passerte denne flotte kameraten på vei mot terminalen.

Det ble fjernparkering og dertil hørende busstransport. Ingen Porsche eller Bundestank (MB E500) som stod og ventet på oss. Det var ”bare” biz videre. Når LH skal ha drøye 80 laken t/r OSL-HKG i F, sier det seg selv at det ikke er særlig aktuelt med mindre man vasser i penger. Dessverre gjør ikke vi det. Dermed var de første 2300 EB poengene i boks.

Det var hele 35 grader og sol i FRA denne dagen, og med 4,5 timer til avgang mot HKG var det litt drøyt og skulle slå i hjel så lang tid i en lounge med gratis drikkevarer. Det kunne jo fort ha gått galt, hehe. Vi bestemte oss derfor for å ta en taxi inn til byen og finne en uterestaurant ved elva Main. Det skulle vise seg å være en elendig beslutning. For etter noen timer og noen øl senere hoppet vi inn i taxi igjen for å dra tilbake til flyplassen. Turen tar 15 minutter, så da vi tok taxi halvannen time før avgang mente vi å ha mer enn god tid. Så feil skulle vi ta…..

For på vei til flyplassen kjørte vi inn i en helsikes kø. Motorveien var stengt pga ulykke og vi stod fast uten mulighet til å komme verken den ene eller andre veien. Og minuttene gikk og de gikk. Vi var overbevist om at dette skulle gå rett i dass! Og en slik billett er jo ikke spesielt lett å få booket om heller. Så gode råd var dyre. Etter ca 50 min stillestående beveget trafikken seg endelig igjen. Vi fant ut at det var håp i hengende snøre. Vi parkerte til slutt utenfor terminalen og C piren hvor vårt fly skulle gå fra. Og da var det 15 minutter til planmessig avgang. Skulle dette kunne gå da? Man skulle jo gjennom både passkontroll og sikkerhetskontroll. Vi var meget klar til å bruke albuene for å komme frem i køen.

Vi løp fra før vi satte bena utenfor taxien. Kom så frem til passkontrollen. Og heldigvis var det ikke en levende sjel å se der. O lykke! Så det var rett til passkontrolløren. En dame som var fra flyplasselskapet forstod at vi hadde dårlig tid, og spurte meg hvor vi skulle. Hong Kong sa jeg og avgang er om 10 minutter. Hun sa så at hun skulle kalle på en kollega som kunne kjøre oss bort. Bare løp til dere møter han sa hun. Og løp gjorde vi. Og det var laaaaaangt. Passerte første golfbil som stod tom. Pokker tenkte jeg. Da blir det å løpe hele veien. Var temmelig svett allerede. Men rundt hjørnet, og da kom en kar i golfbil oss i møte, og bad oss hoppe inn. Eneste minuset var at denne golfbilen gikk forsvinnende langsomt. Tror nesten jeg kunne løpt forter selv. Men det ar vel greit å spare litt krefter. Snart var vi ved sikkerhetskontrollen, og heller ikke der var det en levende sjel å se. Endelig litt flaks oppe i alt uhellet! Så det gikk greit, og løp raskt videre, og ankom gaten 4 minutter før avgang. Så det gikk akkurat. Vi fleipet med at vi skulle spørre om det var litt tid til å besøke loungen før boarding, men det ble med tanken! Men vi kom da om bord i flyet som de siste. Og ikke mer enn hadde vi satt beina om bord, så ble lister levert og døren lukket. Avgang var kl 1750 og flyet, B747-400/ D-ABVE/ Potsdam/ LH738, var skarpt på rute (hadde jo ikke gjort noe med en halvtimes forsinkelse for vår del da!) Av stressende og svettende grunner ble det ikke noen bilder fra akkurat denne heseblesende delen av turen.

Forts følger

 

[Bizflyer]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

I det vi steg om bord ble vi møtt av cabinsjefen (Überkabinecheffin som det kanskje heter på tysk) som så at vi var anpustne og svettende. Fikk derfor spørsmål ”Was ist der los meine Herren?” og vi fikk gitt henne forklaringen. Da fikk vi noen beroligende ord om at nå kunne vi slappe av, og hun bad oss også om å forsyne oss med litt vann som stod på benken rett bortenfor, før vi fant setet. Det så visst ut som vi hadde bruk for litt vann. Så vi tok et glass hver av brettet, og heldigvis stod vannflaska ved siden av så vi fikk nok fylt opp en 4-5 glass hver. Nå er vi jo ikke spesielt kjent for å drikke vann. Men jeg vil derfor understreke at det tross alt var businessclass vann vi snakker om her, og ikke helt vanlig vann altså.

Deretter var det å trekke frem i de fremste gemacker og innta setene 1 A og B. Her er gutta som skal komme først til Hong Kong! Yi-haa! Egentlig var vi strålende fornøyd med å være kommet med flyet. Vi drodlet litt over hva vi skulle ha gjort om vi hadde kommet for sent.

Flyet var smekk fullt i biz og eco. Og jeg må si at jeg synes jeg satt temmelig nærme karen på andre siden av 1 raden. Foran oss er klesskapet hvor man også kan sette fra seg håndbagasjen når man sitter på rad 1 ettersom denne raden ikke har egne hyller. Minuset er at når midtgangssetene på rad 1 legges ned i sovestilling er det ingen som få åpnet dette skapet. Med andre ord, en grei tyverisikring av egen håndbagasje.

Så ble det servert musserende vin. Det er tydelig at Lufthansen fortsatt bare serverer sekt (eller slecht som jeg kaller det) som velkommen om bord drink. Dette synes jeg er temmelig kjipt tatt i betraktning de vanligvis over gjennomsnitt høye prisene de har på sin businessklasse. Reisekameraten forslo at vi skulle suge fatt i overhovmesterinnen og klage vår nød da vi tross alt har ”betalt i dyre dommer for billetten”. Vi lo litt av den og lot det bli med det.

Pushback på tid, og så var det lang taxetur til rullebanen lengst borte som går ca øst-vest. Takeoff mot øst, så da var vi nesten med nesa rett på Hong Kong med det samme. Det tok faktisk temmelig lang tid før de slo av fast setebeltet skiltet. Men når det først var av tok det ikke lang tid før de tyske frauleins var fremme og delte ut varme kluter. Hvilket var meget velkomment for jeg følte meg svett og illeluktende der jeg satt. Heldigvis tørket jeg opp etter hvert, men en liten kattevask med den varme kluten var deilig. Snart var Helga og Braunhilde tilbake med drikkevognene sine. Her var det dags for litt skikkelig champagne. Det ble servert Duval Leroy i glasset. En helt ordinær champagne laget på chardonnay og pinot noir. Henriot som SAS bruker på sin langdistanse er nok et hakk vassere. Men den gled da ned i strupen og var meget velkommen ned i min vom.

Ikke lenge etter kom de faktisk tilbake igjen og lurte på om vi ville ha mer drikke. Det ville vi da saktens, og gin/tonic og en Warsteiner i flaske ble servert oss begge sammen med noen deilige saltede mandler. Servert i pose, men de smakte digg! Litt merkelig at LH bare har en øltype på menyen. Thai har nå i alle fall 3.

Deretter var kokken klar med maten og kantinevognene ble trillet rundt. Menyen så slik ut:

Det var litt artig å se at forretten var litt forseggjort i en spesiell boks med flere kammere og så kunne man mixe smaker. En artig måte å servere forrett på, selv om jeg nok kunne tenkt meg litt mer spennende komponenter. Men det er mer enn godkjent, og de får god score for forsøket! Det var heller ikke noen flere valg av forrett, så alle fikk samme boksen. Jeg fortsatte med champagne til forretten, da ingen av de hvite vinene så veldig spennende ut.

Til hovedrett valgte jeg Lufthansa Classic alternativet; Ungarsk gulasj. Dette ble servert med pasta og grønnsaker. Kjøttet og sausen var godt. Grønnsakene typisk frossenvare som var dvaskt, og pasta greit nok selv om jeg nok hadde foretrukket potetmos til dette da jeg også synes at lange pastatråder er litt ugreit å spise på fly og blir fort søl av det. Fikk smake begge de røde vinene til foretrakk den chilenske da den hadde mye mer kraft og smak en Bordeaux vinen som også ble tilbudt. LH i motsetning til TG og SK kommer ikke rundt og spør hvilken hovedrett man ønsker, men har alle rettene ferdige på kantinevognen når de kommer rundt.

3 valg var der til dessert, og de kom igjen med kantinevognen hvor dessertene var satt klar på utstilling. Da jeg spurte om det var enten eller med ost og dessert, fikk jeg til svar at jeg selvfølgelig kunne få begge deler. Og da var det klart at Ole Brum metoden ble benyttet.

Osten var god, mens pannacottaen var litt smakløs og kjedelig, og grapefrukt til den ble litt vel syrlig. Men portvinen som ble servert ved siden av var nammenam. Han Graham nede i Portugal kan det der med å lage Portvin.

Når desserten ble ryddet bort ble det samtidig budt på kaffe og avec. Jeg bad om Cognac som var en Lheraud VSOP (synes godt LH kunne spandert XO jeg da). I tillegg ble det delt ut en sjokoladeplate som var himmelsk. Jeg ble nyskjerrig og spurte Helga om hva som var på en flaske med noe blankt i. Svaret var Kirschwasser, og at det burde jeg absolutt prøve. Og vips så hadde hun helt i og plassert et glass på bordet mitt. Jaja. Kan vel ikke klage. Serveringen var ypperlig. Selv med tanke på at det faktisk var godt over 60 biz class seter på dette flyet.

Etter dette hadde vi flere runder med drikkevarer før det ble tid for å få seg litt søvn.

Ettersom jeg var temmelig trøtt, klarte jeg å sove over hele frokosten. Like greit da jeg aldri har vært noen fan av å spise med det samme jeg slår opp gluggene. Så dessverre blir det ikke noe bilde av frokosten. Sov relativt greit i litt nedoverbakke som jeg synes var flatere enn jeg husket. Men noe hardt var det, så jeg var da våken noen ganger i løpet av natta og kjente ryggen klaget litt. Men jeg var ikke videre plaget med å skli nedover. Det har vel noe med tyngdevekten å gjøre, kanskje? Det er nok derfor jeg drikker!

Vel vel. Satte meg opp ca halvtime før ankomst. Og det var overskyet og øse-pøse vær i Hong Kong denne fredagen. Landingen gikk fint og mye moro å se på ut av vinduet mens vi taxet til gate 44. 11 400 EB poeng var også i boks for den flighten.

Vi kom greit av flyet. Hong Kong terminalen er utformet som en Y og vår gate var ute på ”den ene grenen”. Hvilket passet fint ettersom Thai vanligvis går fra gate 41 eller 42 og deres lounge ligger på samme sted. Når man ankommer kommer man inn i underetasjen. Det er så transitt sikkerhetssjekk flere plasser så man enkelt kommer opp i avgangsområdene. Så vi fant første og beste security men ble avvist da vi ikke hadde boardingkort. E-ticket var ikke nok for å komme inn her nei. Vi hadde for oss at vi kunne sjekke inn for neste flight i TG loungen. Men den gang ei altså.

Vi trasket videre til ”hovedkrysset” i Y’en. Der satt mange små kinesiske pikebarn og hadde transit check in for diverse flyselskaper. Minnet litt om Filippinene ettersom det var 1 pikebarn som jobbet, mens 3 andre satt og så på. Vi ble sjekket inn på Thai sin First Class til Bangkok. Vi ankom kl 1055 og flyet gikk videre kl 1245. Så passe tid, også tatt i betraktning at Thai billetten var frittstående fra LH sin.

Ikke noen videre recognition ved innsjekk i transittområde bortsett fra at pikebarnet bak disken kunne informere om at den bestilte biffen fra book-the-cook sannsynligvis ikke var levert om bord og at nærmeste security var den veien og pekte.

Vel gjennom security og opp en etasje, fant vi raskt veien til Thai sin lounge som ligger på etasjen over avgangsområdet. Det er luftig der oppe ettersom det ikke er tak og vegger over dette i forhold til selve avgangshallen, så utsikten ned på den gemene hop er absolutt tilstede.

Forts følger

 

[Bizflyer]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Vel inne av dørene hos Thai ble vi vist inn i F området i loungen som sånn sett bare er avdelt med skilt og bånd. Så om det er så veldig eksklusivt vet jeg ikke. De fleste som satt der inne skulle med LH i F til FRA. Så når det ble boarding på det flyet satt vi nesten alene igjen.

Men første ting på mitt program var å få en sterkt nødvendig dusj. De har hele en dusj i loungen og den var heldigvis ledig. Deretter var det å få seg litt mat. I F delen hadde de egen servitør som kom med en meny og spurte hva vi ønsket å drikke. Ingenting på menyen fristet nevneverdig, så jeg tok heller turen bort til buffeten som deles med Biz delen av loungen og forsynte meg med litt av hvert der. Fint utvalg. Der var både sandwich, salatbar, 2-3 varme retter (deriblandt rød curry og beef mussaman som var meget godt) pluss snacks osv.

Slik så C loungen ut

God utsikt utover flyplassen var det også, og det var mye trafikk her.

Fikk til og med sett China Southern sin A380, og jeg er vel en av de første av oss her på berget som har fått denne på brikka?

Mer utsikt oppe fra baldakinen, dvs loungen:

På F siden var det en egen drikkebuffet. Det var ikke mye forskjell på den og den på C siden. På F siden var vinene en liten smule bedre, det var Remy Martin VSOP i stedet for Otard VS, og av en eller annen grunn hadde F siden Gordons Gin mens C hadde Beefeater. Når jeg ser etter på bildet ser jeg jo også at C hadde Stolichnaya, F hadde Smirnoff rød. C hadde Jim Beam, F hadde Jack Daniels.

F buffet:

C buffet:

Tiden nærmet seg boarding, og vi kunne se en kø på nærmere 100 meter samle seg opp foran gaten. Den var rett nedenfor hvor vi satt, og det var egentlig ganske fornøyelig og sitte å se ned på bermen som måtte stå i kø mens vi satt oppe på balkongen og nøt en Gin/Tonic.

Da det var 15 min til avgang kom loungedragen og sa at det var på tide å gå til gaten. Det var sånn sett bare ned rulletrappen og 25 meter bort til Gate 40, så vi fant veien helt på egen hånd.

Det var fortsatt kø på turistklassen, mens på den egne inngangen til C og F var det tomt.

Så frem med boardingpapiret og passpapiret så bar det rett om bord til de aller fremste gemacker på denne B747-400/ TG601/ HS-TGN/ Simongkhon som heldigvis har de gode setene med ottoman. Sete 1K til meg og 1A til reisekameraten. Med tanke på nok en F opplevelse med TG gjorde det plutselig ikke så mye at man hadde tatt en omvei via HKG for å komme til BKK. Det var også litt morsomt å tenke på at vi satt på samme plass i flyet som hos Lufthansen, men at plassen her var mye bedre.

Fots følger

 

[Bizflyer]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Ikke mer enn hadde vi dumpet nedpå i dette deilige setet

før vi ble ønsket velkommen om bord med varme kluter, mens en annen steward stod klar med et brett med glass og Dom P og lurte på om han kunne by på et glass før avgang. Du trenger vel neppe å være rakettforsker for å gjette hva svaret var. Et nydelig kjølig glass DP gled muntert, elegant og boblende ned via smaksløkene til det store mørket. Det ble sannelig også tid til påfyll før push-back.

Meny ble også utdelt og den så slik ut:

Det ble en lang taxetur i regnværet. Mange artige fly ble sett, men pga alt regnet var det umulig å få tatt bilde ut av vinduet. Zoomen ville kun zoome inn regndråpene på vinduet, og det var jo ikke det jeg var interessert i. Da det endelig var vår tur, ga Captainspeaking full gass og vi dro nedover regnbanen, eh jeg mener rullebanen i fodle fart og plutselig var vi de første i lufta, siden vi satt helt fremst. Oppstigningen var preget av mye turbulens. Til dels ganske kraftig. Det både hoppet og spratt. En ting er at de får mye turbulens bak i turistklasse, men den slags synes jeg ærlig talt vi skulle vært forskånet for på First class.

Det tok derfor lang tid før serveringen tok til. Nærmere 50 minutter etter takeoff. Da hadde visst Captainspeaking kommet fra humpleveien og over på motorveien. Han beklaget for øvrig humpingen og meldte om at det ble bedre nå da flyværet mot BKK var lettere. Vi skulle for øvrig passere over Sør-Kinahavet, komme inn over det nordlige Vietnam, passere over Laos før vi skulle finne Thailand og BKK.

Eeeeeeeeendelig ble det tilbudt drinkers igjen. Vi fortsatt begge på Dom P. Vi hadde tross alt en hel tusenlapp vi skulle drikke opp! Drinken ble akopagnert av et par såkalte kanapeer. Den ene var et lite bakverkskjell (vet ikke helt hva annet jeg kan kalle det) med noe kremet tunfisk oppi. Den smakte, tja …. Fisk! Ikke spesielt godt. Den andre var en liten cherrytomat med en purretråd gjennom med en bit gul ukjent grønnsak i andre enden. Nokså intetsigende egentlig. Men drikken til var god, hehe.

Forretten var ikke spesielt bedre. Presentasjonen var fin, men røket tunfisk er ikke helt min smak. Og ikke var der alternativer heller. Men sausen, salaten og agurken var da spiselig. Fikk et glass av Chablis Premier cru Montmains 2010 til denne. Bare sånn for å få smakt noe annet enn DP. TG serverer forresten ikke caviar på dette korte turen. Like greit for meg da jeg ikke synes det smaker noe særlig allikevel.

Så kom vi til hovedretten, og da kom de og beklaget at de ikke hadde valgene våre. Da vi da klaget fikk vi beskjed om at vi allerede hatt fått melding om dette. Det skulle senere vise seg at vi hadde mottatt mail fra TG 8 timer før avreise hvor de beklaget at den menyen som lå ute på deres nettsider ex-HKG ikke var korrekt, så den biffen vi hadde valgt var ikke på menyen. De bad oss videre om å velge ny rett. Litt sent for det nå da vi allerede satt om bord. Mailen hadde vi av naturlige årsaker ikke sett da vi da satt på flyet fra FRA.

Så da måtte jeg velge fra menyen. Valgte da Sauteed beef, som var en kinesisk rett. Det var ikke noen højdare for å si det rett ut. Men det gikk da ned da jeg var sulten. Fikk et glass Chateau Berliquet St Emilion Grand Cru til denne. Visste fra tidligere at denne er god. Vinene på Thai F er ikke over middels klasse sammenlignet med andre selskapers F. Men det er oppsiktsvekkende at TG kun serverer franske viner om bord. De hadde noen andre viner tilgjengelig på enkelte flighter. Men på de 2 tidligere turene fra LHR og til FRA var ingen av disse lastet om bord. Så da ble det fransk der også.

Så var det tid for ost. En kjedelig liten platte med et par oster og et stort bananblad. Portvin ble det også servert til og vi kan nok slå fast at han Warres nede i Portugal sannelig kan lage portvin.

Deretter ble det dessert. Mango sorbeten var utmerket med litt fruktsalat til. Ja, faktisk en av de beste iser jeg har smakt.

Etter dette var det kun en liten time igjen til ankomst BKK. Men litt cognac måtte vi jo ha. De serverer jo tross alt Otard 1795 XO Spesial som koster 2495 på vårt hjemlige vinmonopol. Ref den tusenlappen vi skulle ha drukket opp. De ble rundhåndet servert. Og påfyllt. Sammen med vår gamle kamerat Heineken.

Crewet om bord på denne flighten var meget bra. Vi ble dog aldri tiltalt med navn, men de var stadig rundt, og det var 4-5 forskjellige personer innom, så det var aldri problemer med serveringen. Dette til tross for at kabinen var full. Kantinevogn ble heller ikke benyttet. Alt kom rett fra galley, pluss at midtkonsollen fremme i nesen var satt opp med glass og drikkevarer.

I det hjulene ble foldet ut, tok jeg den siste slurken av den deilige cognacen, og snart etter traff hjulene landjorden igjen. Jeg synes nesten jeg hørte låta inni hodet i det vi eleverte ned mot rullebanen:

Bangkok, Oriental setting
And the city don't know that the city is getting
The creme de la creme of the chess world in a
Show with everything but Yul Brynner

Vi taxet inn til gate D4. Gangveien ble satt og vi beveget oss ut av Hr Jumbo

Gate D4 ligger nesten rett overfor immigration, så vi ble derfor ikke hentet i bil. Da vi kom opp gangveien, stod det et lokalt pikebarn med et skilt med våre navn på. Vi ble deretter overlatt til en yngre kar som skulle geleide oss videre.

Vi ble ført opp til fast track immigration. Der stod det et par mann foran meg i køen. Litt morsomt var det da det gjennom den andre operative immigration skranken plutselig bare passerte 5-6 thaier i full fart uten så mye som å vise passene sine. Da jeg spurte vår følgesvenn om ikke alle måtte vise pass her, svarte han bare ”topp boss thai police” og gliste. Og det var nok riktig, for da vi kom til baggasjebåndet stod de der og ventet på baggasje, og hadde blitt møtt av minst 8 andre politifolk i uniform. Sjåfør og livvakter kanskje?

Anyway, vår baggasje kom først på båndet, og vi var mektig imponert over at noen i HKG hadde klart å få TG F prioritytag på baggasjen. Vår følgesvenn lastet koffertene våre opp på en tralle og ledet vei til tollkontrollen, hvor vi for første gang i historien måtte gjennomlyse en koffert. Vi var faktisk i tvil om noen så på skjermen hva som var i. Dog hadde vi ingenting å skjule, så følgesvennen lempet kofferten tilbake på tralla, og spurte hvordan vi skulle komme videre. Metertaxi sa vi, han spurte da hvor vi skulle og ledet oss rett til en ledig taxikø og avtalte destinasjon og pris for oss. Meget bra. Vi takket han av med et par 100 bath som takk for hjelpen.

Deretter bar det innover til Sukumvit soi 8 og Stable Lodge hotell for One Night in Bangkok. Jo da, det ble nok litt fuktig. Jeg hoppet av på veien for å hente noen bukser hos skredderen jeg hadde bestilt på forrige besøk. Hos skredderen får man øl. Og etter et par øl, da man allerede egentlig var i ganske godt humør, satt jo ordrepennen løst. Så sannelig lurte jeg ikke meg selv til å bestille noen skjorter ekstra. Så da fikk man brukt litt penger til.

Tilbake på hotellet ble det noen deilige danske smørrebrød før vi møtte gamle kjente på vårt faste vannhull 100 meter nede i gata. Det ble en fuktig aften i denne deilige byen!

One night in Bangkok and the world's your oyster
The bars are temples but the pearls ain't free
You'll find a god in every golden cloister
And if you're lucky then the god's a she
I can feel an angel sliding up to me

Og for sikkerhets skyld: Vi sovnet begge to helt alene!

Herlig skilt sett på toalettet på en ølbar får avslutte denne posten:

Forts følger

 

[Bizflyer]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Neste dag dro vi utover til en fiskelandsby et par timer unna for å besøke gamle kjente. Der ble vi til mandag da vi igjen satt kursen mot BKK.

Vel ankommet på BKK ca kl 1400 var det ingen utenfor som stod og ventet på F pax som det pleier. Ettersom vi bare hadde en middels stor trillekoffert og en liten håndbaggasje sekk hver var ikke dette noe problem. Vi gikk derfor på egen hånd rett til F innsjekken.

Det kan fastslås at TG leverte bedre service denne gangen enn forrige gang for 3 uker siden. Her ble det servert et glass lemongrass juice og kalde kluter.

Stolene man sitter og venter i er meget behagelige, og Fru Thaidamen i innsjekk ble bedt om å sjekke bagasjen inn helt til OSL selv om det var 2 separate billetter. Vi var derfor sterkt overrasket da hun i tillegg kom med boardingcard for HKG – MUC, så da slapp vi å innom transitcheckin på HKG. Siste leg MUC-OSL fikk hun ikke ut da innsjekk ikke enda var åpnet.

Deretter kom et en ung kar og geleidet oss videre gjennom sikkerhetskontroll og immigration. Sekken min tok han på egen rygg, så jeg skulle slippe å bære noe. Kunne blitt vant til slik service jeg. Ingen kø noen av stedene. Rett etter fast track immigration, til venstre så jeg en lounge jeg aldri hadde lagt merke til før. Thai Royal Executive stod det på døren. Vår følgesvenn sa at det var for VIP’s. Han smilte bare overbærende da reisekameraten lurte på om ikke vi var VIP nok til å komme inn der.

Da vi stod i rulletrappen ned mot biz lougen, ropte han på karen med golfbilen om å kjøre frem denne, så vi kunne bli transportert i stil gjennom C loungen og over til F loungen. Dette blir litt vel corny for meg. Sitte der på en liten vogn og bli kjørt forbi publikum i loungen. Vel vel. Nesten 2 timer hadde vi før avgang kl 1600.

Vi begynte i spisestuen. Da vi ikke hadde fått noe mat før denne dagen var man meget sulten, og valgte ut en del ting fra buffeten som ble servert i tur og orden. Men først kom det kald klut og et glass med en violett juice jeg lot stå, og bad om et glass champagne i stedet.

Grønn curry

Club Sandwich

Ostebrikke

20 minutter før planmessig avgang kl 1600 kom et innfødt pikebarn og fortalte oss at det var tid for boarding. Vi ble dermed escortert sammen med et par andre ut til gate C et-eller-annet for boarding. De fleste var gått om bord så det var ingen kø noe sted.

TG606 ble på denne avgangen HS-TGB/ Si Satchanalai, en B747-400 med den gamle konfigurasjonen som vanligvis brukes på rutene til ARN og CPH. (Faktisk fortsatte denne maskinen til til CPH senere på natten) Som man ser er ikke disse setene like snasne som de med ottomanen. Vi fikk plass på rad 2. Jeg synes setet virket overraskende trangt, dog er det vel det mykeste flysete jeg noensinne har sittet i. Midtkonsollen var satt opp med masse forskjellige aviser og blader.

Meget vennlig betjening om bord skulle det vise seg. Kabinsjefen kom over og presenterte seg og fortalte at kun 7 av 14 seter var tatt på denne avgangen.

Så var det i gang med ”det vanlige opplegget”. Ettersom dette var fjerde gangen på 4 uker med Thai F så tror jeg aldri jeg kunne blitt lei av å fly på denne måten. Jo da, finnes nok bedre F klasser rundt på andre selskaper, men sammenlignet med biz og eco på alle andre selskaper er det jo en super måte å fly på.

Så da var det varm klut og Dom P og utdeling av meny, som for øvrig så slik ut:

Drikkevarene var de samme som på HKG-BKK som er vist tidligere i rapporten.

Vel oppe i luften ble det budt på flere drikkevarer. På forhånd hadde vi bestemt oss for en liten champagnesmaking. Vi ba derfor om å få Dom P (naturligvis) og et glass med Laurent Perrier fra biz classen for å sammenligne. Det var litt morsomt. Har jo tidligere nevnt at DP 2003 årgang langt ifra er noen høydare, og det kom klart gjennom da vi sammenlignet DP med LP. DP var selvfølgelig mer fyldig, men forskjellen til LP var mindre enn jeg trodde. De gikk ned på høykant begge 2! Og en deilig skål med varme nøtter ble servert til.

Deretter ble bordet dekket for middag. Bordet på denne maskinen var vel under halvparten av hva bordet var i den nyere versjonen. Dessuten satt man litt mer ubehagelig i forhold til spisingen på denne. Men everything goes.

Igjen var det kun ett valg av forrett, og det var Pumpkin soup. Friskt i minne fra turen hjem fra BKK til FRA for 3 uker siden, visste jeg at dette ikke var noen højdare. Spurte derfor om jeg kunne få hovedretten med tiger prawns, noe som selvfølgelig ikke var noe problem. Men plutselig stod hun der med suppen og sa hun hadde bestemt seg for at jeg skulle få begge deler. Suppen var for øvrig mange hakk bedre enn forrige gang. Det hører jo også med til historien at vi hadde forhåndsbestilt grillet biff via book-the-cook. Så da ble det mye mat for porsjonene var store! Det ble Chablis Premier Cru til forrett og tiger prawns, og St Emilion Grand Cru til biffen.

Ble kraftig mett etter hvert, men man må jo få med seg det som serveres, og nå var det osten sin tur. Vanligvis liker jeg det meste av ost. Men den flate, lyse og bølgete osten på bildet var alt annet enn god. Ellers synes jeg lite om innpakket brie av typen Le President. Den smaker heller ikke spesielt godt. Da var det godt å ha litt portvin og skylle den ned med.

Men så kom høydepunktet. Desserten. Utseendemessig var det ikke noe spesielt. Men SMAKEN. Himmelsk. Kunne gjerne spist den tusen ganger til.

Videre ble det Heieken og Otard 1795 XO resten av turen inn mot HKG. Drikkebuffet var satt opp i midten med de flaskene som var i bruk.

Fortsettelse følger

 

[Bizflyer]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Fikk også tatt en del fine bilder ut av vinduet.

Vel fremme i HKG kom ble F pax’ene hentet av små golfbiler. Hun som kjørte oss visste vi skulle videre til MUC og beklaget at det ikke var kommet opp noen gate for denne flighten enda. Vi ba om å bli satt av ved transitt security da vi ville opp i Thai loungen igjen.

På forhånd var vi litt spendt på om vi ville få komme inn på F siden i loungen i og med at vi skulle videre med LH i C. Så da vi kom inn fortalte jeg at vi kom inn med TG F og skulle videre med LH og viste frem boardingpapyrusen. Vi ble da vist over til F siden, hvilket vi ikke hadde noe i mot. Vi landet 1945 og avgangen til MUC var 2330, så det var plenty av tid. Det eneste vi ikke var, var sultne. Det hadde blitt mye mat både i loungen i BKK og på flyet, og mer mat skulle det bli på neste fly også, så vi konsentrerte oss om drikkevarene. Dog fikk vi da menyen ved ankomst, og reisekameraten hang seg opp i at de hadde Haagen Daaz is på menyen og spurte derfor hvilke smaker det var. Han fikk ramset opp 4 og sa bare jatakk. Så da fikk han 4 beger med is. Som den gode kamerat jeg er hjalp jeg ham å bli kvitt noe av det.

Det var ganske mange lounger tilgjengelig i samme område som TG loungen:

Vi tittet litt rundt på en del av dem.

Litt utsikt også på turen, for å vise hvor stort det egentlig er:

Forts følger

 

[darkcho]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Haha, herlig start til nå. Ser frem til fortsettelsen!

 

[Bizflyer]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Måtte jo smake på litt lokalt øl. Tsing Tao har jeg aldri prøvd før, så det måtte prøves. Selvfølgelig sammen med et lite glass Remy Martin VSOP

I løpet av disse timene tok vi oss en tur og sjekket ut United loungen. Synes ikke den var like bra som TG sin. Men luftig må man vel kunne si. Var også nede og kikket litt i tax free butikken. På HKG har den fått navnet ”Free Duty”, forstå det den som kan. De hadde et stort utvalg av cognac og whisky. Rent imponerende. Tok et bilde av en flaske, og fikk da streng beskjed om at det ikke var lov å ta bilder. Hva skulle det være godt for? De hadde også noen flotte miniatyrflasker med cognac, og jeg tenkte at jeg kunne plukke opp noen stykker på vei mot gaten senere. Det skulle jeg dog ikke ha gjort, for da vi så begav oss til gaten ca kl 2305, så var alle butikkene stengt. Så sparte man de pengene.

Sikkert god denne:

Vel fremme ved gaten måtte jeg vente til siste sekund med å gå om bord ettersom reisekameraten hadde funnet seg et røykerom, og hadde noen kraftige behov som måtte behandles. Mens jeg stod der og ventet klarte LH damen bak skranken å trykke ut et boardingkort for MUC – OSL neste dag. Fint det, så slipper man å tenke mer på det.

Vel om bord måtte vi gjennom F klassen for å komme bak til våre C seter på denne Airbus 340-600/ D-AIHS/ uten navn/ LH719 og fant sete 4 a/c. Dette flyet hadde ny F klasse. Den så jo riktig så fin ut, men ikke verdt 33 000 kroner pr vei ekstra.

Vi fant oss da godt til rette på rad 4, og vi kunne konstatere at biz hadde fylt alle sine 66 seter. I F var 3 av 8 seter tatt. Ingen av dem var lagt ut på ANA som tilgjengelige bonusseter. Så LH vil tydeligvis heller kjøre med tomme seter enn å få fylt dem opp.

Et glass musserende slecht ble servert av vår meget korrekte purser, Hr von Kurrywurst. Så dukket kabinsjefen opp, Frau Hildegard von Knottelen, og tiltalte oss ved navn og takket oss for å fly Lufthansen. Meget imponerende. Og etter dette ble vi også hver gang tiltalt ved navn av Hr von Kurrywurst også. Meny ble også utdelt, og den så slik ut:

Drikkevarene var samme som den jeg postet for utreisen.

Tok litt tid å få taxet seg frem til rullebanen, da det var noen restriksjoner. Det var litt overraskende at Captain Speaking nok opprinnelig var engelsktalende da hans tyske var temmelig gebrokkent, mens hans engelske var perfekt. Men opp i luften kom vi, og han lovet å ta inn de 20 minuttene forsinkelse som oppstod som følge av dette.

Så fort faste seatbelt lyset gikk av så kom drikkevarene. Gin/ tonic ble det til, og plutselig stod kantinevognen ved siden av oss, og så var det forrett. Her var det 2 valg. Og vi valgte hver vår type.

Begge var fornøyde med sine forretter. Tallerkenen til forretten ble tatt ut, og så var det tid for hovedrett. Biffen var i kinesisk style men smakte ikke så verst. Valgte den chilenske rødvinen til. Godt det også.

Ostebitene smakte også helt fint. Deilig brød serverte Lufthansen også.

Desserten var en eplekake med toffee saus, men jeg glemte å ta bilde før jeg startet på den, men et halvspist bilde skal dere få.

Begynte å bli nokså trøtt nå, men en liten runde måtte jeg ta. Hadde aldri vært i underetasjen på et fly før, og dette hadde toaletter i underetasjen lenger bak i flyet.

Deretter sovnet jeg ganske greit. Sov godt i 6 timer, men da sa ryggen stopp, og jeg måtte sette meg opp. Så da ble det frokost.

Og det ble også turens nest siste bilde. Da vi landet i MUC kl 0530 parkerte vi på den ytterste gaten. Så var det opp 3 etasjer og deretter en heller lang spasertur, før vi plutselig stod utenfor etter å ha fulgt pilene for transitt. Like greit å få litt frisk luft. Denne tirsdagsmorgenen var det ganske stille på innsjekken. Ikke særlig mange folk, og det var heller ikke kø i security som vi måtte gjennom for å komme inn i avgangsområdet. Det var fortsatt så tidlig at flere av butikkene ikke en gang var åpne. Men vi fant nå veien til Senator stuen. Den så meget nyoppusset ut. Jeg gikk rett i dusjen. Meget deilig. Etterpå så jeg meg om etter litt frokost, men buffeten der hadde mange merkelige ingredienser, og ingen av dem fristet så veldig. Men en del glass cola light ble det, og så ble PC fyrt opp. Flyet til OSL hadde ikke avgang før kl 0905, så det var nok tid.

En ting som irriterte meg var at da jeg var i taxfree butikken og kjøpte 2 pakker lego til ungene, skulle de både ha boardingkort og pass, pluss at de skulle registrere kredittkortet på kasseterminalen i tillegg til betalingsterminalen. Slike opplysninger har ingen butikk lov å lagre, og de ligger dårlig an om de blir hacket! I tillegg måtte jeg skrive under på et formular hvor jeg bekreftet at jeg skulle ta varene ut av EU og også notere adresse. Med det har de alle informasjoner de trenger for å stjele identiteten. Hadde det ikke vært fordi varen allerede var betalt, skulle jeg ikke kjøpt noe. Og neste gang jeg skal forbi MUC skal jeg IKKE handle noe som helst i taxfree butikken.

Flyet til OSL, LH2450 gikk i en Airbus 319, D-AKNJ. Fant ikke noe navn på denne heller, men den hadde visst vært en del andre steder som utleid maskin, bl.a. til Lufthansen Italia, og var tatt inn i flåten igjen bare en måned før vi fløy med den.

4 rader biz med bare 5 pax, mens fullt bakover. Frokost ble servert. Langt fra like bra som SAS sin frokost, men den inneholdt da et varmt element.

Resten av turen slumret hen til vi landet på OSL. Hadde så 3,5 timer til avgang hjem til KRS og tida ble slått i hjel med pizzabuffet hos Peppes. Siste hopp hjem var begivenhetsløs.

Totalt endte grunnpoengene mine for inneværende periode på 45 260 poeng. Så det var akkurat over, og under en uke etter hjemkomst lå det gyldne kortet i posten.

One night in Bangkok makes a hard man humble
Not much between despair and ecstasy
One night in Bangkok and the tough guys tumble
Can't be too careful with your company
I can feel the devil walking next to me

The end

 

[Chriscross]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Takker så langt. Kan en ikke ta tog til byen i Fra. Og nå er du sikkert enig i at å drikke 4,5 timer i bus lounge er mye bedre for helsen enn å dra inn til byen

 

[Bizflyer]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Takker så langt. Kan en ikke ta tog til byen i Fra. Og nå er du sikkert enig i at å drikke 4,5 timer i bus lounge er mye bedre for helsen enn å dra inn til byen

Joda, man kan ta tog. Men vi hadde det travelt. Og så tenkte vi ikke så mye på prisen, og hadde også lyst til å få en tur ut i det fine været.

 

[Someone]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Herlich, men skuff over at dere ikke tok bilen gjennom loungen

MUC er en glimrende flyplass på alle måter unntatt når det kommer til byråkratiet ved shopping. Selv om de kjøper en cola i kiosken må man frem med ID og boarding card, og har vært nevnt i en tråd på på forumet her før

 

[Bizflyer]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Herlich, men skuff over at dere ikke tok bilen gjennom loungen

Hvem sa at vi ikke kjørte bil gjennom loungen? Når de kjører frem bilen, ville det jo være uhøflig å si nei!

Så joda, vi ble transportert gjennom loungen pr hjul og ikke pr fot! Det får da være grenser!

BF:cool2

 

[wilhelm]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Fantastisk, du skriver godt og underholdende!!!

w

 

[Tommy777]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Herlig rapport. Gulasj med potetmos istedenfor spaetzle (ikke pasta ) duliksom... Trodde du var litt mer kontinental sånn som du driver og shotter det der grusomme snusspyttvannet ditt

 

[The Viking]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Litt "snobbete", men helt enig: DP-03 er den klart svakeste årgangen på lenge....

 

[pgaa]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Takk for strålende rapport.

 

[Tommy777]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Litt "snobbete", men helt enig: DP-03 er den klart svakeste årgangen på lenge....

Overhodet ikke snobbete. Det er den verste DP årgangen gjennom tidene. Skulle aldri blitt en vintage

 

[panerai]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Fantastisk rapport. Underholdene å lese, og mange og fine bilder. Takk for at du deler.

 

[TigerBlack]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

vanvittig rapport. er som å være med på turen

(kabinsjef på tysk er "übercabinfürer".. tror jeg. har aldri lært tysk ,men må da være noe i den retning)

 

[Superhai]

Re: One night in Bangkok (Hva gjør man ikke for et gullkort?)

Begynte å bli nokså trøtt nå, men en liten runde måtte jeg ta. Hadde aldri vært i underetasjen på et fly før, og dette hadde toaletter i underetasjen lenger bak i flyet.

[...bilder av toalett...]

Deretter sovnet jeg ganske greit. Sov godt i 6 timer, men da sa ryggen stopp, og jeg måtte sette meg opp. Så da ble det frokost.

Først bilder av toalettene, og så sovnet greit. Var det i toalettet du sovnet? :colgate:

(kabinsjef på tysk er "übercabinfürer".. tror jeg. har aldri lært tysk ,men må da være noe i den retning)

Kabinsjef er Kabinenchef på tysk. I Lufthansa så er tittelen Purser, og på longhaul hvor man har to grader av pursere så er det P2 (Purser II) som er høyeste sjef i kabinen. Flyvert(-inner) heter Flugbegleiter(-innen). I Berlin har de visstnok en Senior Flight Attendant isteden for Purser.