Dette er vel ikke overraskende (ok, litt kanskje). I Skandinavia vil det ikke være tillatt å basere hoveddriften på midlertidig ansatte, men her ser det ut til at man organiserer seg på en måte som gjør at man beholder mye fleksibilitet, men får ned kostnadene (fast ansatte er stort sett billigere og bedre enn midlertidig ansatte, men gir selskapet mindre fleksibilitet). Samtidig gis DY muligheten til å ekspandere "som de vil" og tilpasse seg de ulike markedene de ønsker å operere i. At de som blir med i virksomhetsoverdragelsen beholder pensjonsrettigheter ol., bør heller ikke overraske. Sånn er reglene. Og hvis Kjos ønsker å beholde (ev. gjenskape) langånden som gjorde at selskapet er der det er i dag, er dette uansett eneste vei å gå.
Dette må ha vært planlagt en stund. At DY har måttet benytte seg av mange midlertidige (dyrere, men mer fleksible, og dermed totalt sett, i hvert fall på kort sikt, mer lønnsomme) ansatte inntil ting kommer på plass, er vel dermed forståelig. Nå blir det spennende å se hva slags arbeidsgiverpolicy de vil ha i de ulike landene de kommer til å operere fra. La oss håpe den blir fornuftig, også for ansatte (midlertidige og faste) utenfor Skandinavia. Den vil nok uansett være tilpasset det enkelte arbeidsmarked.
Dette er vel uansett en utvikling i riktig retning?