Det var UBS (Sveits) og J P Morgan (USA) som solgte på NOK 308,50 fredag. Skulle ikke forundre meg at disse to kom inn med kjøp i mars i år, og da blir det litt over 50% profitt på litt over 6 måneder ved realisering. Begge disse bankene er ikke institusjonelle investorer som investerer i et selskap over en lengre periode for hjelpe til å utvikle selskapet, men er ute for å maksimere sin egen korttidsprofitt ved kjøp og salg. Om dette siste er fordelaktig for selskapet kan diskuteres. Det det gjør er at slike selskap som har mange slike investorer blir kortsiktige i stedet for å følge langsiktige planer og mål.
Jeg er glad at jeg jobber i en bedrift med en institusjonell investor som ønsker å utvikle bedriften på lang sikt. Våre eiere går ikke av veien for å knytte sammen bedrifter i sin portefølje slik at de kan lære av hverandre selv om de er innen forskjellige bransjer. At denne investoren ikke er amerikansk er også en fordel (det har jeg prøvd før, og den detaljstyringen var grufull).
