23.10 CO2882 BNA-EWR
Etter en liten uke i country-byen, som forøvrig er et litt underlig sted å være når man ikke er så interessert i den slags, var det tid for å ta en helg i New York City. Ingen av oss som dro sammen hadde vært der før, så vi hadde store forventninger. Med hodene fulle av faglig påfyll, tok vi taxi fra konferansehotellet midt i det man skulle tro ville være den verste rushtiden, men det var ingen kø overhodet, og vi var plutselig på flyplassen. En av oss hadde bestilt i september, og hadde den tvilsomme gleden av å bli avkrevd $15 for kofferten. Typisk ikke noe man blir informert om når man booker andre steder enn hos Continental.
BNA er en ganske stille og fredelig flyplass, i alle fall det hjørnet der Continental Express sine avganger går fra. Så en god del fly fra Southwest, det er visst en slags hub for dem? Ellers er det jo mye ditt og datt express. For vår del ble det nok en tur med ERJ 145. Også hos Continetal betydde det helt ok benplass. I følge ruten skulle flytiden være 2:18, men forventet flytid var bare 1:40. Hadde absolutt ikke forventet noe servering utover drikke og kanskje en håndfull nøtter, men CO disket faktisk opp med et snacks-brett med kjeks, ost, salami, og potetgull. Alltid greit å bli positivt overrasket. Ellers ble det lite overraskelser, og vi kom inn fra feil side til å få noen bra utsikt over New York. Men altså landing en god halvtime før rutetid. Vel nede på Newark var det heller sparsomt med informasjon om hvor bagasjen skulle komme, men den dukket kjapt opp på det mest sannsynlige båndet, og vi var klare for å finne en taxi. Vi var 4 stykker som skulle til Manhattan, et dårlig tall viste det seg, tenkte ikke over at den typiske taxi i USA bare har plass til 3 personer og bagasje. Etter litt ventetid ordnet det seg også, og vi var på hotellet før klokken var blitt 23. Det som skulle være en kort tur ut for å se oss om, endte opp i en nattlig tur til toppen av Empire State Building - det kan anbefales. Ingen kø om natten, og flott utsikt i mørket. Stenger klokken ett vanligvis.
Mye kan sies om New York, men jeg skal fatte meg i korthet - wow! Hit skal jeg tilbake. Ble bare en liten smakebit denne gangen, inkludert en utrolig bra hockeykamp i Madison Square Garden. Svenskene reddet kvelden, kort fortalt.
26.10 SK910 EWR-CPH
Siden vi bodde nesten rett ved Penn Station, valgte vi å ta toget ut til flyplassen. Det gikk kjapt og greit, men jeg kan ikke si at stasjonen var så veldig tilrettelagt for flyplassreisende som aldri har vært der før. Det var heller ikke så god plass til store kofferter. Vi var heldige med rutetidene også, ellers kunne det blitt litt lenge å vente. Sjekket inn drøye 2 timer før avgang, og fikk et glimt av en oversikt som sa at M var overbooket med 17, med tilsvarende like mange ledige i Y og C. Pleier det å være sånn, er det ikke rart butikken går dårlig mens flyene er stappfulle. Lett urutinerte gikk vi gjennom security, burde nok ha spist først ja... (sist jeg var på EWR hadde jeg ikke tid til å legge merke til sånt) Med gode erfaringer fra sist, prøvde jeg å logge inn og fikse bedre seter kvelden før. Av en eller annen grunn lot det seg ikke gjøre denne gangen, så vi var stuck med 34AB. Merkbar forskjell på benplassen, vil si det er én vs. to knyttnever. Nok en gang var sitteputen løs, denne gangen nesten helt løs, slik at den gled fremover. Ikke bra!
Dro litt før rutetiden, men havnet i kø for takeoff slik at vi endte opp omtrent på rute likevel. Fløy rett over Manhattan, før vi fortsatte nordvestover. Kabinpersonalet (i alle fall noen av dem), virket litt mer gretne enn sist, uten at det gikk ut over meg personlig. Serveringen synes jeg ikke det er så mye å si om, verken bra eller dårlig, men denne gangen var det i det minste to hovedretter å velge mellom (da er det vel til overs fra Y?) Ble laks med pasta på meg, smakte greit og garantert bedre enn den til vanlig uungåelige kyllingen. Mitt sete hadde et litt kranglete IFE-system, som typisk hang seg opp og begynte å virke igjen på uforklarlige tider. Det sluttet beleilig nok å virke da de slo av lysene, så jeg prøvde å få litt søvn i stedet. Trøtt som jeg var etter en lang helg, funket det faktisk, og jeg halvsov et par timer. Rekord for min del ;-) Da vi nærmet oss Skottland, kom lysene på igjen, og det ble frokost. Ingen overraskelser her heller, typisk frokost ut av USA med syltetøy og amerikansk yoghurt. Rundstykkene er i det minste gode. Setter også pris på hot towels. Vi landet i 7-tiden, så var det den obligatoriske sikkerhetskontrollen, heldigvis uten noe nevneverdig kø denne gangen.
Konklusjonen må bli at SAS IC på economy er helt greit: trygt, forutsigbart, kanskje litt kjedelig. Man vet hva man får, det er ikke voldsomt bra på noen måte, men ikke spesielt dårlig heller. At SAS har skjermen i seteryggene på alle sine IC-fly er et pluss synes jeg, selv om det ikke er AVOD. Prisen ble denne gangen det utslagsgivende. Men det er kanskje det economy handler om? Best mulig pris og minst mulig dårlig?
27.10 SK2862 CPH-BGO
Siste leg, så er man hjemme. Ute av stand til å velge sete før innsjekk, havnet jeg ved siden av en hyggelig, men bråkete motor. Altså fløy vi MD. Flyet var stappfult, og de fleste ombord så ut til å være fra Polen, Litauen, osv. sikkert på vei tilbake på jobb etter en helg hjemme. Igjen, en tur CPH-BGO uten noe som helst servering er det minimalt spennende å fortelle om, men vi kom frem på rute. Godt å være hjemme også. Jo, nå kom jeg på noe, fikk gleden av å bruke trappen bak. Lenge siden sist jeg gikk ut den veien
