Døh - han der RTP har fløyet i Alaska, så han er kjent med mygg som spiser Lillestrøm-mygg til kveldsmat.
Sier han som pleide å gjemme seg under vingen på Tristaren som alltid lekket litt fuel. Mygg liker ikke jetfuel.
Ha, vi kalte myggen i Alaska F-16.
Dom var ikke noe å spøke med, men man hadde sko, strømper, langbukser og lang-ermet skjorter så man var ikke så utsatt.
Husker engan da jeg fløy inntil en liten fjert stripe, enten var det Cinnebar Creek, eller Canyon Creek, små striper ved miner. Grus og gress og noen eskiomo kjærringer som driver minen over sommeren.
Fløy dem inn på våren med mat og utstyr og ganske overlastet. Midt inne i fjellheimen, langt fra allfarvei. Ante ikke hvordan jeg fant frem, men tror eskimoene visste veien ved å peke ut i terrenget.
Husker første gang, da pekte dem på en banan og sa at dette er flyplassen.
Jeg sirklet bananen i lav høyde, og Joda, det var visst en slags stripe, men overgrodd med gress og den var bøyd og gikk oppover.
Kom inn på finale veldig lavt og veldig sakte og hadde føttene godt trampet på bremsene før landing. Hovedhjulene dro seg godt inn i grusen mens det sprutet stein og grus inn i hale partiet og vi stoppet på hundre meter.
Det visste seg at stripa var på 900 fot, eller 300 meter. De først hundre meteren var grus, resten var gress. Gresset var 1 meter høyt. Brukte propellen som gressklipper for å taxe til den andre enden av stripa.
Cessna 207.
Lastet av alt utstyr og tok av skjorta, satte meg på halen og fikk litt sol på skrotten.
Fikk litt mygg, men ikke så værst oppe i fjellheimen.
Tok av i nedover bakke med gress som sprutet grønt over alle vinduene.
Bra man var ung og dristig på den tiden, hadde vært for feig idag til å sette ut på slike turer.