Da er det vel på tide å få avsluttet denne trip reporten[emoji6]
AI161 DEL-LHR
Maskinen som skulle ta oss til London grytidlig på morgenen
var Boeing 787-8 VT-ANY som ble levert til India i juli 2017. Setekonfigurasjonen foran gardina var tre rader med 2+2+2, altså en meget beskjeden businesskabin med kun 18 seter. Bak i kjerra var det klemt inn 238 seter. Setene var 56 cm brede og behagelige å sitte i. Fargene gikk i beige og to duse røde og gule nyanser, nesten litt ufrivillig retro? Fikk vibber om en Varig-flight med MD11 for over 20 år siden…
Straks etter boarding
God benplass, ingen trang tunnel til bena
Når man var vel på plass i setet ble det servert pre-deparure drink. Kun alkoholfritt; vann, juice og selvfølgelig lassi. For å legge grunnlaget for det som forhåpentligvis kom senere valgte jeg et glass vann. CA kom så med både varme og kalde kluter. Deretter ble delt ut amenity kits, og det var faktisk en ganske kul boks fra Tumi. Den inneholdt det vanlige pluss en Tumi kulepenn. Så ble det også delt ut Tumi pyjamaser til damene, og også til de mer kompakte herrene som ikke raget så høyt over havet og med to-sifret kg kroppsvekt. Så pyjamas i XL var tydeligvis out of stock. Så kom det puter og dyner. Men ingen drikke å se enda…
Boksen, som også inneholdt en navnelapp du kunne få preget hos nærmeste Tumi-sjappe.
Deretter ble det som seg hør og bør delt ut menyer for dagens hovedrett.
Ymse indiske godsaker, to kjøttretter og to vegetar.
Men endelig ett ca 45 min kom tralla med et godt utvalg av brennevin og jammen dukket ikke vår venn Laurent-Perrier opp igjen også. Blitt standardvare i Asia?
«Feil» side av drikketralla, brennevinet stod på den andre siden…
Bobler & nøtter. Sistnevnte skuffende nok levert i originalemballasjen[emoji6]
Er veldig glad i indisk mat, så var spent på både utvalg og smak. Gikk for chicken seekh kebab med aloo bonda og div grønnsaker i en tomatsaus. Aloo bonda er friterte kuler av krydret potetmos. Retten var fantastisk god, tror det må være noe av det mest smakfulle jeg har fått servert i fly. Forretten husker jeg ikke hvordan smakte, men ostekaken med blåbær og sitron var veldig god.
Middag servert. Enkelt, men godt.
Liker best øl til indisk mat, så det ble en lokal BIRA 91. Frisk og fin lager som passet fint til maten. Ikke ulik Kingfisher og med kult design.
Når middagen var fortært og man fikk seg en GT var det dags for å sjekke ut IFE. Relativt små skjermer og dårlig funksjonalitet. Selvfølgelig massevis av Bollywood, men også et OK utvalg av vestlige filmer. Fant ikke noe musikk og flight map varmet av funksjon. Så her ble det strykkarakter. Men ingen stor ulykke for undertegnede som faktisk trives best med medbrakt analogt tidsfordriv på fly.
Etterhvert ble det frokost, rikholdig meny med mye godt.
Jeg endte med å bestille «Baked egg frittata» med spinat, poteter og annet ymse tilbehør. Yoghurt, croissant, frukt. Absolutt av de bedre flyfrokoster. Etterhvert ble det også servert kaffe og masala-te sammen med wienerbrød og kanelsnurrer.
Solid frokost.
Cabin crew var hyggelige og serviceinnstilte, men ikke veldig personlige. Virket litt distanserte og det var lite eller ingen smalltalk med paxen. Likte faktisk den gamle klassiske seteløsningen som gir god benplass. Men kommer selvfølgelig tettere på sidemannen enn med de løsningene som f.eks. Thai og Qatar har. Sidemannen var forøvrig en hyggelig indisk forretningsmann som jobbet i bank og skulle på et møte i London. Han fortalte at Tata, de nye eierne har store planer med Air India. Massive investeringer i nye fly, både narrowbody og widebodies, noe som også har vært omtalt her på forumet nylig. Han sa også at de skulle øke servicenivået betydelig, et av de første skrittene var innføringen av Tumi-stash. På lang sikt har eierne et mål om Ait India skal etablere seg blant «the World top 5 Airlines». Ganske ambisiøst…
Så hvordan skal man oppsummere erfaring med Air India? Nå var riktignok ikke forventningene særlig høye, bl.a basert på tidligere opplevelser med samme selskap innenriks i India. Men alt i alt ble jeg positivt overrasket. Maten er absolutt av det bedre rent smaksmessig, selv om presentasjonen er ganske enkel og milevis fra «First class fjong». IFE var skralt, likte den lille businesskabinen i retro style, servicenivået sånn midt på treet. Det som trekker mest ned er selvfølgelig den håpløse prosessen med nye boardingpass før man må gjennom sikkerhetskontrollen. Dette ligger nok utenfor selskapets kontroll, men det kan jo være håp om bedring om man virkelig har planer om å heve nivået på luftfarten i India.
Ville jeg tatt turen igjen? Helt uaktuelt med betalt billett, men om det er tilgjengelighet på bonusbilletter i C er det helt klar et kult alternativ om man ikke er redd for å svi av noen ekstra timer på reisen. Bangkok - Oslo tok da ganske nøyaktig 24 timer…
Bye, Bye VT-ANY
Ankomst LHR var på T2, og pussig nok var det lettere kaotisk i security. Det så ut til at halve flyet vårt hadde en tight connection til Vancouver, så disse ble sluset først gjennom immigration. Og med kun én åpen skranke tok det sin tid…
Siste strekk på vei hjem var med SAS Plus i en A320neo. Var som SAS-flighter flest, det eneste jeg husker er at Kristoffer Hivju satt rett over midtgangen for meg…
Takk for oppmerksomheten[emoji846]
