Med Air France og et par andre selskap til Puerto Montt i Chile

[LN-KGL]

Da er første leg OSL-CDG med HOP!s E190 unnagjort og jeg sitter nå Exki på Terminal 2E. En Perrier og en liten flaske rosévin er for å skylle ned et rundstykke med Comte og honningskinke. Serveringen om bord fra OSL til CDG var to små poser med kjeks (salt og søt) og to glass med drikke. Heldigvis ble det en hyggelig flytur allikevel. En dame min alder satt i nabosetet, og det viste seg å en økonom fra Sunnmøre som var lærer på BI i Nydalen. Vanligvis er slike mennesker triste mennesker med lite innslag av humor og mye innslag av selvhøytidlighet. Dette var ikke tilfelle for denne fruen. Resultatet var at flyturen varte alt for kort.

Bilder og videre kommentarer må vente til fyrer opp PCen - iPad er ikke ideel for slikt arbeid.

Neste leg er AF406 til Santiago de Chile - Boeing 777-300ER i Premium Economy - gåselever og andeconfit står på middagsmenyen + mye mer - historien fortsetter ...

 

[henrikvd]

Jeg hadde en mellomlanding i Puerto Montt på vei fra Santiago til Punta Arenas, men fikk desverre ikke tatt turen ut av flyet. Nydelig natur i området, så jeg gleder meg til bilder

 

[Epilef]

gleder meg til å lese flyraport og bildene

 

[LN-KGL]

Da er det lørdag og turen innover Los Lagos (mot nord) måtte avskrives på grunn av stengte veier i forbindelse med skog- og gressbrannene. Derfor har jeg fått litt tid til overs foran PCen. Kanskje bra for dere?

Bildet over er fra OSL - avgang fra gate 47F i kjelleren og buss ut tll HOPpeflyet.

Da var det klart for den lengste leggen med rundt 11650 km. Det ble litt lenger for oss denne turen siden avgang var mot øst, og da må man svinge rundt hele Stor-Paris. Sluttresultatet var over en halv time forsinket ankomst til SCL etter over 40 minutter forsinkelse på CDG som skyldtes sen mannskapankomst. Nå har vi behandlet forsinkelser så la oss gå over til feil. Som dere så overfor var egen meny bestilt, men det varte ikke lenge før sjefspurseren kom krypende bokstavlig talt og sa at de dessverre ikke hadde fått lastet om bord med min meny. Hva ønsker så herren? "Jeg kan få satt sammen en meny fra Business Class hvis du vil? Skal vi starte med et glass utsøkt Champagne?" Resultatet for meg var i stedet for fjærkre-retter, fikk jeg sjømat (langust til forrett og skrei til hovedrett) og hele tiden påfyll av Champagne og selvsagt rødvin til torsken (veldig nytt for de franske - den ene vertinnen fra Bordeaux var spesielt interessert).

Ble så oppslukt i måltidet at jeg glemte helt å ta noen bilder helt til det bare var tomemballasjen og et halvt glass sjampish igjen. Etter måltidet var det nå litt mindre enn 12 timer til landing i følge tidstabellen og det var først og fremt skjønnhetssøvnen som var viktigst så da var det bare å prøve å sove. Fikk en seks-sju timer med søvn, men setet var egentlig ikke det beste jeg har sovet i. Underholdsningssystemet var ikke noe å skrive hjem om, mye heng og venting, ekstremt dårlige kart, feil tidsangivelse for destinasjon og en kamerakanal som viste bare hvitt og litt lyseblå flekker.

Før vi krysset Andesfjellene startet, over nordre Agentina var det frokost på typisk fransk måte.

Ratatouille, omelett og pølse som varmrett - og friskost, fruktkompott, syltetøy og to nusselig rundstykker utgjorde resten av den faste føden. Det smakte godt, men porsjonen kunne vært litt større.

Selv med en midtgang og to setter mellom meg og vinduet går det å ta bilde av Andesfjellene. Vi har her startet nedstigningen til SCL.

En stor fordel som Premium Economy er at jeg endte opp først køen i passkontrollen og siden papirene var riktig fyllt ut, Den Norske Løve foran på passet og Priority på kofferten tok det mindre 15 minutter fra jeg gikk ut av flyet til jeg var på røykeplassen utenfor terminalen. Med over ni timer til neste avgang for meg ble det å finne oppbevaringen for å bli kvitt bagasjen og å finne min engelskspråklige guide de neste seks timene. Mer om det senere - nå skal jeg ut på byen for å handle litt, og deretter blir det å spise ute sammen med noen venner her nede. Her er et lite hint om hva som kommer i mitt neste innlegg:

 

[jb1]

Fin rapport så langt. Hva slags fly var det mellom CDG og SCL?

 

[Twin Otter]

Fin rapport så langt. Hva slags fly var det mellom CDG og SCL?

Les tråden en gang til du.

777-300ER. ;-)

 

[reiseportalen]

Takk for fin flightrapport!




http://www.reiseportalen.blogspot.no/

 

[Epilef]

flymuseum, den ligger ved Arturo merino benitez ??

 

[LN-KGL]

flymuseum, den ligger ved Arturo merino benitez ??

Nei, Museo Nacional Aeronatico y el Espacio ligger ved den gamle Los Cerrillos flyplassen sør-sørvest for bysentrum og rundt 22 km fra SCL. Los Cerrillos ble lagt ned for 9 år siden og var Santiagos hovedflyplass inntil dagens Aeropuerto Internacional Comodoro Arturo Merino Benítez (SCL). Dagens SCL startet å ta over aktivitetene fra Los Cerrillos i 1967 da den åpnet. Flyplassen bar da navnet Aeropuerto Internacional de Pudahuel (etter lden kommunen den lå i) og det beholdt den til 19. mars 1980 da den fikk navnet til far for the chilenske luftvåpen og selvsagt LAN - Línea Aérea Nacional de Chile.

Da er det vel passende å fortsette med dette bildet fra Museo Nacional Aeronatico y el Espacio

Denne Douglas C-47 i tidlige LAN-farger en en av i alt fire C-47er (de har også en femte, men den er det bare neseseksjonen igjen av).

Men la oss ta en tur til den spede begynnelse av flyaktivitetene i Chile. I et tidligere billedbrev her fra Chile (i august 2013) skrev jeg litt om en statue i Puerto Montt av løytnant Dagoberto Godoy Fuentealba og hans bragd å fly over de minst 6300 meter høye Andes-fjellene til Argentina i desember 1918. Og på museet var han og Armando Cortínez Mujica omtalt. Sistnenvte var den første som fløy strekket tur-retur i april 1919.

Hva fløy så disse to karene over fjellet med? Det var denne Bristol Monoplane M1C:

Mye av det originale flyet hadde råtnet vekk under tiden, men noen entusiaster fikk reddet vitale deler. Etter hvert ble den bygget opp med i følge tegninger, men de stoppet bare med skjelletet for kroppen slik at alle kan få innsyn i dets indre.

Denne Fairchild FC-2 som først startet i det chilenske flyvåpen som postombærer ble overtatt av LAN i 1934 og fem år senere forsvant flyet i et ørkenområde i nordre deler av Chile. Flyet ble gjenfunnet først i 2007 - 68 år senere - og det sies det siste en av pilotene hadde skrevet i sanden var "vann". Restene av flyet ble fraktet til museet for gjenoppbygging og slik ser det ut 8 år senere.

Vil avslutte denne lille museumsvandingen med et fly som flere her kjenner igjen, men kanskje er omgivelsene litt uvant med roser og pyntetrær rundt.

For meg og min byguide var det nå inn til bysentrum. Etterhvert ble det varmt også med +35°C og ble derfor å holde seg i skyggen som gjaldt. Det ble de typiske sightseeing destinasjonene som plasser og offisielle bygninger + fiskemarkedet hvor besøket ble avsluttet med en lunsj med patagonsk king crab og masse nydelig chilensk hvitvin.

Nå kan dere lure på hva denne statuen illustrerer?

Det begynt nå å nærme seg avgang til Puerto Montt - 916 km i luftlinje mot sør (190°), men først et bilde av en gammel traver fremdeles i bruk.

Flyet kom fra Delta som benyttet det de første 20 årene av sitt liv, argentiske Silver Airline hadde det så tre år før det i 2010 begynte å fly for Sky Airline. 1. desember 2013 kom flyet til Aerovías DAP (La aeronlinea de la Patagonia) som leaset den så ut til Mineral Airways tre dager senere. Det gir seg nesten selv at denne og en annen B732 er tilknyttet gruvevirksomhet.

Det ble Cobus 3000 ut til flyet - CC-AID, ex. easyJet G-EZIC - om en måned fyller det 10 år. Push var 10 minutter etter tid på flight H2023 SCL-PMC, men ankomsten var 10 minutter før tid.

Endte opp med sete 1A. Siden Sky Airline har beholdt 156-seters konfigureringen til easyJet regnes 1A som et av de ubehangelige.

Mer behagelig var servicen om bord. Den brune posen innenholder to varme ost og skinkesmørbrød. Alt var nydelige, til og med kjeksen. Drikke fikk man hva man ønsket, til og med vin.

På El Tepual, Aeropuerto Puerto Montt (PMC) tar det ikke lang tid før bagasjen er på båndet og utenfor står min sjåfør for kvelden - en slik med plakat hvor navnet ditt ikke alltid er riktig skrevet. Min sjåfør var spot on denne kvelden, før kl. 22 lokal tid satte jeg nøkkelkortet i dørlåsen til hotellrommet. Da var det gått akkurat 36 timer siden jeg gikk fra kontoret på Skøyen - og om 11 timer skulle jeg møte frisk til møte her i Puerto Montt. Det er en annen historie for et annet publikum.

Nå får dere vente på returen, hvis det ikke dukker opp noe spennende i løpet av kommende uke her i Puerto Montt da.

 

[MountainDew]

God tur videre :up:

 

[LN-KGL]

Da begynner det å nærme seg avgang tilbake til Norge. Bare en arbeidsdag igjen, og den blir vel bare halv på meg. Resterende tid blir til litt handel og deretter er det pakking før og litt søvn før privatsjåføren henter meg litt over kl 8 lørdag morgen for transport til PMC.

Ellers kan jeg sterkt anbefale restaurant La Marca i Puerto Varas hvis du beveger deg i området, og her i Chile serverer de ikke gamle melkekyr og porsjonene er generøse. Pisco Sour og den beste rødvinen som de beholder selv er standard tilbehør.

http://www.lamarca.cl/

 

[Fnate]

Veldig kult. Chile har fristet.

Men jeg trodde at alle baljene hadde fått den nye premium economy nå jeg. Testet denne fra LAX-PPT og det var helt ok. Rare (umulige) å sove i, men veldig private. Mest private i hele marknaden vil jeg si. Håper det blir slike på hjemturen for deg.

 

[AirbusTrond]

Ja, Air France er det ikke så ofte noen rapporterer om. Ser jo bra ut. Herlig med matbilder fra destinasjonen også! Fikk lyst på en Pisco Sour også, men får vel vente til jeg har dratt meg avgårde, en eller annen gang.

 

[LN-KGL]

Dere får vente en dag eller to på rapporten fra returen. Nå er jeg skutt etter nesten 30 timer fra hotellet i Puerto Montt til jeg satte nøkkelen i døren her i Oslo. Det ble ikke en helt rettlinjet retur siden det ble en avbrutt avgang før V1 med AF B777-200ER i går på SCL. Forklaring kommer i neste tråd.

 

[Bergern]

Glimrende rapport!
Jeg reiser mye med AF og er i det store og hele godt fornøyd med varene jeg får levert.
Ser fram til returen

 

[LN-KGL]

Det var lørdag morgen. Seks arbeidsdager med jobbing fra ni om morgenen til sju og åtte på kvelden og to fridager første helga var unnagjort. Siste frokost på Holiday Inn Express var inntatt (hotellet er samme bygg som det hvite tvillingtårnene), sjekket ut av hotellet og jeg venter på min sjåfør skal bringe meg til El Tepual som er navnet på flyplassen til Puerto Montt. Etter rundt 20 minutters kjøretur var vi utenfor terminalen. Min flight var den andre av tolv av dagens avganger til SCL, men LA256 LANs første avgang. Jeg kom litt tidlig så det rundt 10 minutter å vente til innsjekkingen åpnet og siden jeg var femtemann i køen tok det lang tid å få boardingpass og sjekket inn kofferten til SCL. Air France har ikke interline-avtale med de to selskapene, LAN og Sky Airline, som flyr mellom PMC og SCL, så derfor blir det ny innsjekking på SCL for AF flightene.

LAN256 denne dagen var med LANs nesten en måned gamle Airbus A321-211 sharklet CC-BED. Dette er LANs fjerde A321 og første ble levert for bare fire måneder siden. Boarding startet rundt en halv time før tiden og typisk for LAN er passasjerene delt opp i segmenter hvor fyllingen skjer bakfra i flyet etter at edelmetallkortinnehavere, rullestolbrukere og passasjerer med små barn først har kommet seg om bord.

Jeg regner med at de fleste kjenner igjen setetypen. Det var riktig en nybillukt ombord helt til rett før pushback. Da ble naboens småbarn som tidligere var som en mark plutselig ble stille ble det slutt på nybillukten. De neste minuttene til setebeltelyset slukket i luften var ubehagelig. Men småbarnsfaren tok sin lille med til toalettet, mens jeg strategisk modifiserte regning og flow fra friskluftsdysene. Før den nyskiftede barnet var tilbake startet utdelingen av noe å tygge på og noe å drikke.

Konseptet var forandret siden forrige gang jeg fløy med LAN mellom PMC-SCL, vekk var den fancy boksen med fine bilder på. Nå fikk man velge to av fire snacks vist på en liten plakat. For min del ble det et formkakestykke og pose nøtter med tørkede bær. Begge smakte riktig godt og med god zumo de naranja og Cola Zero var det levelig.

Foto ut vinduet ble det også tid til. Dette bilde viser en skogbrann vest av Contulmo litt nærmere Puerto Montt enn Santiago. Los Lagos-regionen har hatt to dager med regn de siste fire måneder (jeg opplevde begge regndagene), og dette har medført en rekke stor skog- og gressbrannet. Det har vært så tørt at selv jordsmonnet brant. Grunnen til at det var så grått på El Tepual var brannen som raste mellom Puerto Montt og Pueto Varas øst for Ruta 5 (3364 km motorvei mellom Puerto Montt i sør og grensen til Peru nord for La Serena).

Da var det noen timer på SCL som stod for døren. Først var å sjekke inn av kofferten. Det var ikke ikke lang kø for meg siden jeg hadde det berømmelige røde merket med Sky Priority i hvit skrift. Boarding passet ble modifisert slikt at jeg fikk meg en vindusplass mellom CDG og OSL. Neste oppgave ble å veksle noe restvaluta med mange nuller (CLP) til Euro hos APEX. Det noe annet som var viktig før jeg gikk over til Nicotinell. Det ble en varm opplevelse med rundt 35°C på røykeplassen utenfor. Inn i mellom to sigaretter måtte jeg inn for plukke opp en 591 ml Cola Zero til 1350 CLP som tilsvarer 17,50 NOK noe som er dobbel så dyrt som kioskene på gata elerr fire ganger så dyrt som på SuperMarc.

Etterhvert hadde jeg fått nok nikotin innabords slik at det var tid for grensekontroll og sikkerhetskontroll. Igjen var det det røde merket på mitt boardingkort til stor hjelp. Opp en etasje fant jeg inngangen til fast track. Jeg var den eneste og det var to grensepolitimenn som begge hadde lyst til å stemple passet mitt. Begge sa inne fra sine glassbokser ropte "kom til meg". Dette var første gang jeg har hatt en hyggelig samtale med denne yrkesgruppen og når jeg forlot de to tjenestemennene for å bevege meg til sikkerhetskontroll ropte de i kor "Velkommen tilbake til Chile". Dama i sikkerhetskontrollen var også hyggelig, men ikke så flytende i engelsk som de to i glassboksene. Det tok meg mindre enn fem minutter å komme gjennom det som vanligvis har tatt meg både 15 og 20 minutter blant almuen og største delen av tiden var en hyggelig prat med en tjenestemann.

På innsiden var første en liten patruljetur for å finne noen spesielle butikker. Det ble en skuffelse at en spesiell butikk ikke riktig størrelse av en huaso-hatt jeg ønsket meg - jeg var for stor i hodet. Nå begynte magen å romle og nærmest var en Ruby Tuesday. Der endte jeg opp med en burger og hva drikker man så til det - selvsagt en god lokal tørr musserende vin, bare en liten halvflaske siden det blir mer om bord hos Air France.

TAM B77W push back på nabogaten

Et annet bilde fra gaten - min B772ER ser dere nesen på, men den fortsettelsen får vi ta i morgen. Jeg må komme meg i loppekassen - tre større møter står på kjøreplanen i morgen.

 

[sirpjalle]

Takker og bukker! Venter i spenning!

 

[LN-KGL]

Igjen kom Sky Priority-merket til nytte ved boarding. Jeg var nummer seks inn slusen og tok det litt med ro nedover rampene og inn på fingeren og ble vel da rundt nummer 20 inn på flyet. Min nabo i 12C hadde allerede innfunnet seg og var akkurat klar med hva som skulle opp i hylla. Jeg lempet opp mine to carrry onboards og jakka. Av erfaring har alltid noe å drikke med meg om bord og denne gang ble det en 591 ml Cola Zero fra en automat i terminalen som kom på hele 1000 CLP.

Hva gjør man så mens man venter på push back? Jo, tar noen bilder ut vinduet - jeg hadde tross alt 12A på denne turen.

LANs One World B763 CC-CXJ

I forkant LAN Ecuadors A319 HC-CPQ og bak følger flere LAN A32X nesten til Andesfjellene begynner.

Siden vi hadde hjørne-gaten var det også mulig å ta et bilde vedholdsområdet til LAN og tårnet på SCL.

Siden Chile bestemte seg å beholde deres sommertid hele året den 28. januar i år har mange ikke fått det med seg, selv ikke Air France, og derfor var planlagt avgang 17:15 lokal tid. Push back for oss var 5-6 minutter etter det. De to GE GE90-90B2 kom etterhvert til live, og vi startet vår taksing til rullebane 17R.

Vi passerte rekken med nord-amerikanere - fire B767 og en B777 bakerst.

Vi hadde klarering for take off og svingte ut på 17R via taksevei Whiskey. Etter kort stund be take off power satt, men etter noen få sekunder døde motorstøyen ut og revers, speed brakes og hjulbremser ble satt på. Etter hvert var vi nede i taksefart igjen og kjørte av fra rullebane på taksevei Uniform.

Kameraet var ute igjen i det vi takset forbi AeroMexicos B762 på vein inn mot terminalen igjen. Den hadde P&W motorer så hmmm ...

Vi kom oss inn til terminalen og motorene ble slått av. På høytaleren ble årsaken til den avbrutte avgangen kunngjort først på fransk, så på spansk og til slutt på engelsk som var verre enn på 'allo 'allo. Ved litt hjelp av sidemannen som var en fransk økonom som arbeidet i Santiago og kunne skjepelig engelsk kunne desifre budskapet til å være en sensor hadde vist at den ene cargodøren ikke var skikkelig lukket. Siden de skulle undersøke dette nærmere så ble det tillatt å skru på mobiler og andre eletroniske apparater. Mellom SMSer til en herværende forumdeltaker fikk jeg tid til undersøke over Claro-nettet at XA-FRJ var en Boeing 767-283ER, altså ex. LN-RCC Freydis Viking som bare var litt over tre år i SAS's tjeneste. Den gamle damen på nesten 25 år ser ut som holder seg godt, men den blir ikke brukt hardt med bare en flight på 6600 km per dag.

Fortsetter nedenfor

 

[LN-KGL]

Under ventingen passerte en rekke fly på taksevei Hotel, men det var noe spesielt med denne Copa B738. Legg merke til at den har Blended Split-Tip Scimitar Winglet og siden den ble levert i juni 2012 så er det en ettermontering.

Litt over en time etter vi pushet forrige gang kom det beskjed på høytaleren at nå var sensoren var skiftet ut og testet. Take off ble dermed rundt 1,5 time forsinket.

I bakgrunnen ser dere sentrum av Santiago de Chile og den brede veien inn mot sentrum rett foran motoren er Ruta 68 som er motorveien mellom Santiago og Valparaiso.

Videre sør for sentrum finner vi museumet som omtalt i begynnelsen av denne posten og layouten på Los Cerrillos kan vi også se tydelig.

Videre climb out fra SCL skjer mot vest mot Stillehavet. Det tar sin tid for å komme opp i en høyde som gjør en kommer over Andesfjellene.

Da var vi så høyt at vi kunne snu nesen østover. På rundt samme tid ble det drikkeservering (ikke bare vann som vi fikk mens vi ventet mellom første og andre forsøk) og noe bite i mens vi ventet på det varme måltidet. Det G&T, mer vann og litt Cola Zero og så fikk en pakke med fluffy smør/ostekjeks. Må innrømme at jeg tok med meg flere slike pakker på nattetid når jeg vandret til snack og drikkestasjonen bak i flyet.

Når vi krysset toppen på Andesfjellene var det turbilens og setebeltelysene var på, men da toppen var passert var det tid for kylllingfrikasé og annet godt å bite i. Var så svulten at jeg helt glemte å ta bilder (lyset var ikke det beste så kvalitet hadde vært urussel). Etter maten var det cafe avec og for min del betød det varm fransk sjokolade og cognac. Det var nå på tide å ta frem teppe og puten. Det var litt vanskelig å finne en god stilling å sove i, hovedsakelig fordi setene er av den eldste utgaven og min setepute merket tidens tann. Det ble en urolig natt med en rekke turer på toalettet (for hovedsakelig å bli kvitt overskuddsluft som jeg vanligvis får under lange flyturer) og vandring bak i flyet.

Over Atlanteren rundt en time før vi passerte Madeira hadde noen av kabinbesetningen en rundtur gjennom kabinen med boks med iskrem som de våkne fikk. Jeg var selvsagt blant dem, så da ble det å nyte den og finne en kanal å høre på.

Rett før Madeira var det en fin soloppgang.

Langt inn på den iberiske halvøy var det frokost. Vil si jeg var skuffet over denne karbohydratbomben av en frokost. Selv ikke den sedvanlige franske osten var utelatt. Den varme pannekaken skulle ha en vaniljesaus mellom lagene, men den var oppvarmet så lenge at det nå hadde konsistens som en søt omelett. Hvetebollen til høyre vil jeg snakke om, men den var tørr som en kavring.

Med en slik forsinket avgang fra SCL var min videre flight til OSL i fare. Planlagt ankomst CDG var kl 11.00 og neste flight til OSL hadde avgang kl 13.15. Nå viste ombord informasjon ankomst til å være kl. 12:15. Dette er litt i det snaueste laget hvis man ankommer Terminal 2E og skal over til 2G for flighten videre. Vi fly rett inn uten noen form for straffererunder og hjulene traff rullebanen 08L kl. 11:38 og vi var ved gate M50 11:43. Men kom vi oss av flyet? Å nei, mangel på mannskap som kunne kjøre jetway-en. Litt over 12 startet så maratonen. Først kontroll av pass ute på piren og så fortsatte det til sentralområdet for sikkerhetskontroll siden jeg skulle videre. Sikkerhetskontrollen tok litt over 10 minutter og da var det bare å fortsette i den retning skiltingen til 2G viste. Nede i kjelleren ble det så å vente rundt 5 minutter på den røde bussen som skulle bringe oss til 2G (jeg var ikke den eneste som skulle den veien). Etter en kort kjøretur under takseveiene Echo 4 og Echo 4 ble det litt venting utenfor den røde inngangen på andre busser skulle få satt av sine passasjerer. Innenfor havnet vi så i passkøen for ankomst inn til Schengen. Heldigvis tok det kort tid. Kl. 12:45 var jeg inne på det sentrale venteområdet for Terminal 2G, men gate til OSL var ikke annonsert. I ene enden på venteområdet var det noe velkjent - et røykerom. Siden det var nå over 19 timer siden sist sigarett måtte jeg inn der. Egentlig behøvde jeg ikke fyre opp noen sigarett, men jeg fortrekker ikke Gauloises så derfor ble luften filtrert gjennom en Marlboro Gold. Etter kort tid var den ferdig. Relay hadde noe drikke på og nå var jeg klar for siste leg.

Fortsetter nedenfor

 

[LN-KGL]

Gate G33 ble annonsert for AF1374 og ombordstigning startet kl. 13:10. Ikke noe oppdeling i Sky Priority og andre ved gate, men vi beveget oss om bord. På vei ut til flyet så jeg først at det var setet 2F jeg hadde fått, og om bord var dette foran gardinen. Jeg reagerte mer på det og konsentrerte meg om å for den lille Canonen i gang.

Rundt 2G stod både HOP! kort (E170) og HOP! lang (E190). Til høyre for oss var det tre HOP! E170 under push.

Det var en rekke CityJet ARJ85 parket rundt 2G og denne var riktig frekk.

Nå var det klart, vi foran gardinen fikk et riktig godt måltid - jeg vil si det så sterkt at det var det mest velsmakende under hele turen. Om det var den hyggelige damen i innsjekkingsskranken på SCL som er årsaken til havnet der jeg havnet eller om det Air France hadde flagget meg etter hendelsen på AF406 fra CDG til SCL vet jeg ikke, men det skapte et positivt inntrykk for de franske.

Under måltidet ble det mer og mer skyfritt og utenfor vinduet dukket så et kjent mønster opp - en flyplass med seks rullebaner og noen sier den rullebanen som faktisk ligger lengst vekk fra Belgia er halvveis til Belgia.

I sete foran satt en mor med sin rundt 20 år gamle datter. Datteren ble riktig dårlig og var inn og ut av bevissthet. En tid var det snakk om å ta seg ned på AMS på grunn av henne, men siden de var en doktor om bord valgte man å fortsette til OSL.

Derfor ble vi møtt av denne gule bilen. Hvordan det gikk med jenta vet jeg ikke - vi ble sluppet av først. I gul buss bar det inn til bussinngang utland med kort vei inn til ankomsthallen. Innefor var det kaotisk, så derfor tok jeg den tax free frie inngangen og beveget meg mot bånd 6. Det tok sin tid til første koffert fra AF1374 befant seg på båndet. Jeg fikk min koffert rundt 20 minutter etter jeg ankom ankomsthallen som en av de siste fra min flight. Det er bare å konstatere at Priority tag fremdeles ikke virker på OSL, men jeg fikk da kofferten.

Nå er det bare konklusjonene igjen:
1. Å reise til Puerto Montt er langt, men stopp i Santiago vil bli en standard.
2. Det blir nok flere turer med Air France på langdistanse etter dette.
3. Når Air France får skiftet ut alle flyene sine til siste Premium Economy standard blir det riktig bra.
4. Har allerede gitt Air France tilbakemelding om manglene med frokosten på AF406.
5. Har funnet en mengde steder i Puerto Montt og Puerto Varas som er riktige perler og har utrolig god mat til 20% av hva man betaler i Norge.
6. CDG er egentlig temmelig bra hvis man holder seg til Air France/HOP!, ikke noe i nærheten av hva andre har sagt.
7. For de av dere som ikke kan fransk, lær dere høflighetsfrasene og del et smil - da kommer man langt er min erfaring.

Da var turen unnagjort, resultatene var bedre enn forventet og da er spørsmålet når neste tur til Chile blir. Mest trolig blir det et par andre land langt vekk å besøke før den tid - et kan bli til hjemlandet til Copa.