OK, på HØY tid med neste etappe, fikk for en god stund siden advarsel fra en av de andre moderatorene om at det var 'dårlig oppførsel mot forumets brukere' å ikke oppdatere.
Jeg tilbragte om lag fem timer i Lufthansas Senator-lounge i pir B. Loungen var fin, med en egen bar (som jeg ikke benyttet meg av), men jeg var skuffet over matutvalget. Noen kokte pølser og rundstykker var for eksempel alt jeg klarte å oppdrive av noe som kan kalles mat. Har imidlertid hørte andre skryte av utvalget i samme lounge, så enten har jeg vært uheldig, eller så har jeg ikke lett godt nok. Pytt, pytt, det ventet mer enn nok mat ombord på:
NH 210
Frankfurt (FRA) - Tokyo (NRT)
Boeing 777-381ER JA734B
Sete 1A
First Class
Her på forumet hadde jeg lest at flere mente at ANAs førsteklasse var noe av det ypperste i luften for tiden, og var veldig interessert i å teste de ut når jeg først skulle østover på DM-tur. Det har imidlertid vært vanskelig å finne ledige awardseter med ANA, men en periode tidligere i år var det en del tilgjengelig, dog bare ett sete på hver avgang. Reisekameraten og jeg bestilte derfor sete på hvert vårt fly fra Europa; han fra LHR og jeg fra FRA. De fleste langdistanserutene til ANA lander uansett på NRT i tretiden, så jeg ville ikke måtte vente særlig lenge på ham der. Det er nå blitt færre tilgjengelige awardseter i ANA F igjen, men hvis noen skulle finne noen kan det være verdt å merke seg at det bare er avgangene fra LHR og FRA i Europa som betjenes av fly med de nye First Square setene (markert med koden 77W), resten flys med maskiner med de gamle setene (markert med koden 777). Softproduktet er imidlertid det samme.
Ble etterhvert møkka lei av loungen, så da meldingen 'gate open' dukket opp på skjermen tok jeg med meg pikkpakket mitt og forlot loungen. Vel fremme ved gaten viste det seg 'gate open' tydeligvis betyr noe annet enn 'boarding', for denne skulle ikke begynne før om en halvtime i følge av de i gaten. Lusket slukøret opp i loungen igjen (den lå heldigvis like ved gaten) og satt der en tjue minutters tid før jeg på nytt ble rastløs og tuslet ned mot gaten.
Gaten hadde to sluser; en for F og C, og en for Y og Y+. Halvveis i broen delte denne seg i to, og jeg kunne fornøyd svinge til venstre ned mot dør L1. Ble tatt i mot av to unge japanske damer, hvorav den ene var purseren. Jeg hadde booket 2K, men ettersom den eneste andre passasjeren i F denne dagen hadde 1K spurte de om jeg ikke ville sitte på den andre siden i stedet. Valgte da 1A, som er forbeholdt überpremiumpax, og således ikke kan forhåndsreserveres av vanlig dødelige premiumpax eller, i mitt tilfelle, snyltepremiumpax. Suiten er etter min mening veldig stilig, men utformingen er ikke helt heldig ettersom den i prakis sperrer tre av fire vinduer, slik at man må lene seg frem for å kikke ut av det ene vinduet som ikke er blokkert.
I setet, eller rettere sagt på fotskammelen, lå det et par støyutjevnende hodetelefoner fra Sony, et amenitykit, en pute og et pledd. En av flyvertinnene kom med pysj, cardigan, tøfler (som hun knelende pakket ut og plasserte på gulvet foran meg) og et utvalg av stæsj jeg kunne supplere amenitykitet med. På hennes anbefaling tok jeg et par komfortsokker. Av de mer kuriøse alternativene var 'skrapekort' med ulike lukter som skulle være avslappende eller oppkvikkende, alt ettersom hva man var ute etter. (Takket høflig nei til disse.)
Purseren kom og lurte på om jeg ville ha champagne, noe jeg selvsagt ikke takket nei til. ANA serverer for øvrig Krug Grande Cuveé, for de som lurer.
Fikk også påfyll av champis før avgang, og da de kom for å samle inn glassene måtte jeg gripe inn og styrte resten for å forhindre alkoholmisbruk av værste sort, ettersom flyvertinnen var i ferd ta det nesten halvfulle glasset fra bordet mitt. Makan!
Tenkte ikke noe over det der og da, muligens fordi jeg hadde proppet i meg så mye snacks i lungen, men i ettertid kom jeg til å tenke på at jeg aldri ble tilbudt nøtter elller lignende til velkomstdrinken, noe jeg ser at man får i F hos mange andre selskaper.
Etter avgang var det på tide med mer drikke. Jeg tenkte at jeg ikke skulle være vrien, så jeg "nøyde meg" med litt mere Krug. (Note to self: slutt å si ’
just Champagne, please’…) Fikk også servert noe småsnacks til, blant annet litt gåselever, noen brødpinner, ost og skine , samt et artisjokkhjerte.
ANA tilbyr to fullstendige ulike menyer i First; en tradisjonell japansk meny som kalles 'Kaiseki' og en som kalles 'Modern European'. Jeg burde sikkert prøvde den japanske menyen, men ettersom jeg er veldig sær og kresen når det kommer til sjømat, og japanerne jo er kjent for å putte de særeste ting fra havet på bordet (til tider til og med rått!), fant jeg ut at det var tryggest å gå for den europeiske.
ANA serverer ikke kaviar som egen rett, men det er en av flere alternative forretter. Jeg hadde aldri smakt kaviar før, og var nysgjerrig på å prøve det, i tillegg følte jeg at det hørte med når man først flyr First.
En av de andre forrettene fristet imidlertid også, men det var heldigvis ikke noe problem å velge begge.
Kaviaren kom i en egen liten boks som var plassert på en tallerken sammen med alt av det tradisjonelle tilbehøret. Kaviaren smakte mindre (det vil si bedre) enn jeg hadde fryktet, men er neppe noe jeg ville bestilt på et sted hvor jeg måtte betale for det. Ble ikke tilbudt vodka, men hadde sikkert fått det hvis jeg hadde bedt om det. Jeg valgte imidlertid å fortsette med Krugen.
Den andre forretten jeg valgte var grillet hummer og kamskjell på 'tomatkoppgele' (!) Da jeg leste menyen så jeg for meg at dette var en varmrett, så jeg ble litt skuffet da det viste seg å egentlig være en kald (men for all del velsmakende) skalldyrsalet. Den mystiske 'tomatkoppgeléen' viste seg å rett og slett være en uthulet tomat fylt med tomatgelé. Akkurat denne kunne de spart seg, det ble rett og slett litt for mye kald tomat, noe jeg ikke er så glad i i utgangspunktet. Som drikke til valgte jeg en utmerket Chablis, 1er Cru Mont de Milieu 2010 Maison Pierre Ponnelle.
Fikk tilbud om en salat før hovedretten, men takket nei til denne.
Til hovedrett valgte jeg indrefilet av okse med morkelsaus. Denne var en gedigen skuffelse. Tilbehøret begrenset seg til en liten klatt av en mystisk grønnsakspure, og biffen var heller ikke veldig varm. Den var faktisk også ganske seig og litt for lite stekt, selv for meg som foretrekker den medium rare. Jeg vet ikke om skuffelsen vistes i ansiktet mitt, for en flyvertinne kom uoppfordret bort og sa at jeg bare måtte si fra hvis jeg ville ha den mer stekt. Jeg tror imidlertid ikke at det finnes den flyovnen i verden som kunne reddet den biffen, så jeg takket nei til det. Boardeux'en jeg valgte til, Cháteau Malescot St. Exupéry 2008, var imidlertid herlig, om ikke akkurat lettdrukken.
