Fly med oss
ScanFlyer Gold
Her følger en ny trip report fra meg. Etter å ha blitt snytt for å fly med A380 ved to tidligere anledninger, bestemte jeg meg for at jeg skulle lykkes på tredje forsøk. Og det gjorde jeg! Som vanlig er bildene av ymse kvalitet :8:
----------
OSL – FRA
6/10-2011
LH865
A319
Economy
----------
Jeg ruslet bort til Nationaltheatret og tok dagens første Flytog. Jeg var litt groggy etter bare fire timers søvn. Vel fremme på OSL gikk jeg bort til gullskranken, og la frem kombinert Amex-/EuroBonus-kort med gullstatus, pass og bestillingsreferanse. Den unge damen bak skranken fikk frem bookingen min, og gjorde meg straks oppmerksom på at neste gang måtte jeg bruke automatene for å sjekke inn, men at det var greit for denne gang. Da spurte jeg hva som da var hensikten med gullskranken, hvorpå hun kikket rart på meg og deretter på skjermen, og utbrøt "Ååååh, men du er jo gullkunde, jo!" Lettere overrasket svarte jeg at det var derfor jeg la frem gullkortet mitt. Etter dette gikk innsjekkkingen greit, men det var jo to grunnleggende ting som var feil her: De "nye" Amex-kortene er fortsatt ikke godt nok kjent, og hvorfor hadde det vært ok for en uten gullstatus å allikevel bruke gullskranken etter en kort skjennepreken?
Nåja. Så var det gjennom sikkerheten i Fast Track, etterfulgt av det sedvanlige pitstopet for å kjøpe en halv flaske Hot'n Sweet, før jeg gikk opp i loungen. Her slappet jeg av med å gnage på et eple og surfe litt med mobilen.
Boarding startet rundt en halvtime før rutetid 06:35, og gikk relativt smertefritt. Det var nesten helt fullt, men til alt hell var setet ved siden av meg ledig - SCORE!
Etter at dørene var lukket ønsket kapteinen oss velkommen om bord og kunne opplyse om at avgang kom til å bli ca. en time forsinket grunnet forholdene ved FRA: sterk vind og én stengt rullebane. Han kunne også fortelle at det allikevel var en liten mulighet for at vi kunne komme oss av gårde tidligere, så han ville taxe nærmere rullebanen og stå klar. Det er ganske kjedelig å få vite sånt etter at man har satt seg, og bare vil komme seg av gårde. Nå hadde jeg ikke tidsnød, siden jeg hadde fire timers transfertid i FRA, men rundt meg begynte panikken å bre seg... noen hadde bare en times transfertid, og da er man ganske maktesløs. Dog skader det ikke å legge inn litt ekstra tid ved booking...
Etter en times ventetid kunne kapteinen informere oss om at vi nå hadde fått tillatelse til å sette nesa sørover, og stemningen i kabinen ble straks noe lettere.
Serveringen om bord bestod av den sedvanlige sjokolademuffin(s)en, og valgfritt drikke. Etterpå lukket jeg øynene og fikk i det minste slappet av litt.
Etter en relativt vinglete og humpete landing tøffet vi bort til vår parkeringsplass. Stressede passasjerer løp ut av flyet med armene i været, men ble nok ganske skuffet over at det var busstransport videre. De var nok ikke så rutinerte på FRA som mange her på Flyprat er! Også er det hyggelig å se at små reisende blir tatt godt hånd om:
Jeg måtte forresten le da jeg overhørte en barnefamilie hvor far prøvde å overtale barna om at denne bussen skulle ta de helt til New York
Siden jeg skulle andre veien så hoppet jeg av ved Terminal 1. Min neste flight skulle gå fra gate B-44, så etter å ha passert passkontrollen gikk jeg bort til Senator Lounge B. Det var første gang i denne loungen, og jeg må si jeg syntes den var veldig stor og lys. Serveringsområdet var riktig nok relativt lite og fullt av folk, men det måtte jeg bare leve med. Jeg fant meg en fin og avslappende plass i en liggestol med flott utsikt!
----------
FRA – SIN
6/10-2011
SQ25
B747-400
Economy, Preferred Seat
----------
Tiden i Senator-loungen gikk fort, og jeg beveget meg etter hvert bort til gateområdet hvor det var mange ivrige sjeler som ville påbegynne den lange reisen østover. Ved gaten var det bare det store nesegrevet til jumboen som var synlig:
Om bord ble jeg ønsket velkommen av flere Singapore girls (og boys, for den saks skyld), før jeg fant setet mitt - 49H. Setet kostet meg riktig nok USD 50 i tillegg til billettprisen, men det var det helt klart verdt. Ved nødutgang og mer benplass enn jeg klarte å utnytte, skulle det gå greit å tilbringe det neste halve døgnet i et såkalt Preferred Seat.
Den etterlengtede "Boarding complete" ble annonsert, og fra hva jeg kunne se så var det fullt i Economy. Så kom en annonsering fra cockpit om at flyvningen kom til å bli en time forsinket på grunn av vind og en stengt rullebane ved FRA. Hæ? Deja vu, sa du? Ja-ja, da var det bare å lukke øynene igjen og slappe av frem til vi endelig kunne ta av.
Singapore Airlines er kjent for god service i Economy, og det var hyggelig å få utdelt meny, hodetelefoner og amenity kit fra Givenchy. Deretter var det drinker, etterfulgt av servering av lunsj. De andre passasjerene hadde allerede valgt for meg, så jeg fikk servert Braised beef roulade in mustard sauce with vegetables and buttered spaetzle, akkompagnert av en random hvitvin. Det var overraskende mye mat! Men så skulle det også holde sulten unna i mange timer fremover...
Til dessert var det is. Den hadde et navn som ikke finnes i mitt vokabulær, så språksenteret i hjernen min prøvde umiddelbart å overbevise meg om at bokstav nummer to måtte være en "i"... :angry: men da protesterte en del andre sentra i hjernen, og en ny visuell kontroll bekreftet at språksenteret bare hadde værsågod og spise i seg ordene sine, mens JEG kunne spise en deilig is
Før leggetid drakk jeg en Bloody Mary mens jeg koste meg med en episode av den veldig gamle, men fortsatt morsomme serien "The Flying Nun" med Sally Field som flyvende nonne.
Så var det bare å gjøre seg klar til en lang natts søvn. Tannpussen ble unnagjort, etterfulgt av det vanlige langdistanseritualet med ørepropper, sovemaske, oppblåsbar pute rundt nakken, teppe og bakover med seteryggen... og du verden, så langt bakover den gikk! Og du verden, så fort jeg sovnet Etter omkring syv timer våknet jeg, og det var bra, for frokostserveringen hadde akkurat begynt. Jeg valgte den vestlige varianten, og den smakte aldeles nydelig.
Vel nede på bakken i Singapore, hvor klokken var litt over 6 på morgenkvisten, fant jeg veien til nærmeste SilverKris lounge. Jeg må nok innrømme at jeg ble litt skuffet, da loungen var både liten og mørk. Og toaletter, nei, det hadde de ikke... da var det ut igjen og rundt hjørnet. Merkelig opplegg. "Heldigvis" er avstandene store på Changi, så jeg ble ikke så lenge i loungen, men gikk heller til gaten hvor neste flyvning skulle ta meg til min endelige destinasjon.
----------
SIN – BKK
7/10-2011
SQ972
B777-200
Economy
----------
På denne flyvningen var det godt med plass, så jeg fikk en toseter alene, nest bakerst i kabinen. (Rett før take-off fikk jeg se en A380 ta av, og det var jo en hyggelig påminnelse om hva som ventet meg noen dager frem i tid.)
Også på denne flyvningen valgte jeg en vestlig frokost. Pølsesnabben ble liggende, men det andre gikk ned på høykant.
På dette flyet hadde setene en morsom funksjonalitet jeg aldri har sett før. Det var mulig å justere setehøyden i forkant av setet - og det hele skjedde ved hjelp av luft som ble pumpet inn eller ut, avhengig av hvordan du ville sitte :-D
Jeg underholdes overraskende lett, så jeg ble sittende og leke med dette, og før jeg visste ordet av det nærmet vi oss Suvarnabhumi.
Heldigvis gikk det raskt å komme seg igjennom immigration i Bangkok, og kofferten min lå klar på bagasjebåndet, med en hyggelig Priority-tag på.
----------
OSL – FRA
6/10-2011
LH865
A319
Economy
----------
Jeg ruslet bort til Nationaltheatret og tok dagens første Flytog. Jeg var litt groggy etter bare fire timers søvn. Vel fremme på OSL gikk jeg bort til gullskranken, og la frem kombinert Amex-/EuroBonus-kort med gullstatus, pass og bestillingsreferanse. Den unge damen bak skranken fikk frem bookingen min, og gjorde meg straks oppmerksom på at neste gang måtte jeg bruke automatene for å sjekke inn, men at det var greit for denne gang. Da spurte jeg hva som da var hensikten med gullskranken, hvorpå hun kikket rart på meg og deretter på skjermen, og utbrøt "Ååååh, men du er jo gullkunde, jo!" Lettere overrasket svarte jeg at det var derfor jeg la frem gullkortet mitt. Etter dette gikk innsjekkkingen greit, men det var jo to grunnleggende ting som var feil her: De "nye" Amex-kortene er fortsatt ikke godt nok kjent, og hvorfor hadde det vært ok for en uten gullstatus å allikevel bruke gullskranken etter en kort skjennepreken?
Nåja. Så var det gjennom sikkerheten i Fast Track, etterfulgt av det sedvanlige pitstopet for å kjøpe en halv flaske Hot'n Sweet, før jeg gikk opp i loungen. Her slappet jeg av med å gnage på et eple og surfe litt med mobilen.
Boarding startet rundt en halvtime før rutetid 06:35, og gikk relativt smertefritt. Det var nesten helt fullt, men til alt hell var setet ved siden av meg ledig - SCORE!
Etter at dørene var lukket ønsket kapteinen oss velkommen om bord og kunne opplyse om at avgang kom til å bli ca. en time forsinket grunnet forholdene ved FRA: sterk vind og én stengt rullebane. Han kunne også fortelle at det allikevel var en liten mulighet for at vi kunne komme oss av gårde tidligere, så han ville taxe nærmere rullebanen og stå klar. Det er ganske kjedelig å få vite sånt etter at man har satt seg, og bare vil komme seg av gårde. Nå hadde jeg ikke tidsnød, siden jeg hadde fire timers transfertid i FRA, men rundt meg begynte panikken å bre seg... noen hadde bare en times transfertid, og da er man ganske maktesløs. Dog skader det ikke å legge inn litt ekstra tid ved booking...
Etter en times ventetid kunne kapteinen informere oss om at vi nå hadde fått tillatelse til å sette nesa sørover, og stemningen i kabinen ble straks noe lettere.
Serveringen om bord bestod av den sedvanlige sjokolademuffin(s)en, og valgfritt drikke. Etterpå lukket jeg øynene og fikk i det minste slappet av litt.
Etter en relativt vinglete og humpete landing tøffet vi bort til vår parkeringsplass. Stressede passasjerer løp ut av flyet med armene i været, men ble nok ganske skuffet over at det var busstransport videre. De var nok ikke så rutinerte på FRA som mange her på Flyprat er! Også er det hyggelig å se at små reisende blir tatt godt hånd om:
Jeg måtte forresten le da jeg overhørte en barnefamilie hvor far prøvde å overtale barna om at denne bussen skulle ta de helt til New York
Siden jeg skulle andre veien så hoppet jeg av ved Terminal 1. Min neste flight skulle gå fra gate B-44, så etter å ha passert passkontrollen gikk jeg bort til Senator Lounge B. Det var første gang i denne loungen, og jeg må si jeg syntes den var veldig stor og lys. Serveringsområdet var riktig nok relativt lite og fullt av folk, men det måtte jeg bare leve med. Jeg fant meg en fin og avslappende plass i en liggestol med flott utsikt!
----------
FRA – SIN
6/10-2011
SQ25
B747-400
Economy, Preferred Seat
----------
Tiden i Senator-loungen gikk fort, og jeg beveget meg etter hvert bort til gateområdet hvor det var mange ivrige sjeler som ville påbegynne den lange reisen østover. Ved gaten var det bare det store nesegrevet til jumboen som var synlig:
Om bord ble jeg ønsket velkommen av flere Singapore girls (og boys, for den saks skyld), før jeg fant setet mitt - 49H. Setet kostet meg riktig nok USD 50 i tillegg til billettprisen, men det var det helt klart verdt. Ved nødutgang og mer benplass enn jeg klarte å utnytte, skulle det gå greit å tilbringe det neste halve døgnet i et såkalt Preferred Seat.
Den etterlengtede "Boarding complete" ble annonsert, og fra hva jeg kunne se så var det fullt i Economy. Så kom en annonsering fra cockpit om at flyvningen kom til å bli en time forsinket på grunn av vind og en stengt rullebane ved FRA. Hæ? Deja vu, sa du? Ja-ja, da var det bare å lukke øynene igjen og slappe av frem til vi endelig kunne ta av.
Singapore Airlines er kjent for god service i Economy, og det var hyggelig å få utdelt meny, hodetelefoner og amenity kit fra Givenchy. Deretter var det drinker, etterfulgt av servering av lunsj. De andre passasjerene hadde allerede valgt for meg, så jeg fikk servert Braised beef roulade in mustard sauce with vegetables and buttered spaetzle, akkompagnert av en random hvitvin. Det var overraskende mye mat! Men så skulle det også holde sulten unna i mange timer fremover...
Til dessert var det is. Den hadde et navn som ikke finnes i mitt vokabulær, så språksenteret i hjernen min prøvde umiddelbart å overbevise meg om at bokstav nummer to måtte være en "i"... :angry: men da protesterte en del andre sentra i hjernen, og en ny visuell kontroll bekreftet at språksenteret bare hadde værsågod og spise i seg ordene sine, mens JEG kunne spise en deilig is
Før leggetid drakk jeg en Bloody Mary mens jeg koste meg med en episode av den veldig gamle, men fortsatt morsomme serien "The Flying Nun" med Sally Field som flyvende nonne.
Så var det bare å gjøre seg klar til en lang natts søvn. Tannpussen ble unnagjort, etterfulgt av det vanlige langdistanseritualet med ørepropper, sovemaske, oppblåsbar pute rundt nakken, teppe og bakover med seteryggen... og du verden, så langt bakover den gikk! Og du verden, så fort jeg sovnet
Etter omkring syv timer våknet jeg, og det var bra, for frokostserveringen hadde akkurat begynt. Jeg valgte den vestlige varianten, og den smakte aldeles nydelig.Vel nede på bakken i Singapore, hvor klokken var litt over 6 på morgenkvisten, fant jeg veien til nærmeste SilverKris lounge. Jeg må nok innrømme at jeg ble litt skuffet, da loungen var både liten og mørk. Og toaletter, nei, det hadde de ikke... da var det ut igjen og rundt hjørnet. Merkelig opplegg. "Heldigvis" er avstandene store på Changi, så jeg ble ikke så lenge i loungen, men gikk heller til gaten hvor neste flyvning skulle ta meg til min endelige destinasjon.
----------
SIN – BKK
7/10-2011
SQ972
B777-200
Economy
----------
På denne flyvningen var det godt med plass, så jeg fikk en toseter alene, nest bakerst i kabinen. (Rett før take-off fikk jeg se en A380 ta av, og det var jo en hyggelig påminnelse om hva som ventet meg noen dager frem i tid.)
Også på denne flyvningen valgte jeg en vestlig frokost. Pølsesnabben ble liggende, men det andre gikk ned på høykant.
På dette flyet hadde setene en morsom funksjonalitet jeg aldri har sett før. Det var mulig å justere setehøyden i forkant av setet - og det hele skjedde ved hjelp av luft som ble pumpet inn eller ut, avhengig av hvordan du ville sitte :-D
Jeg underholdes overraskende lett, så jeg ble sittende og leke med dette, og før jeg visste ordet av det nærmet vi oss Suvarnabhumi.
Heldigvis gikk det raskt å komme seg igjennom immigration i Bangkok, og kofferten min lå klar på bagasjebåndet, med en hyggelig Priority-tag på.
Last edited:
Men før jeg kom så langt måtte jeg komme meg til Singapore. Det ble først en taxi tilbake til Suvarnabhumi, og en rask innsjekk ved gullskranken. Vel inne i terminalen oppdaget jeg noe ved denne flyplassen som jeg aldri har sett før, nemlig hvor ufattelig mange butikker som finnes her. Det er nok tilfeldigheter som gjør at jeg tidligere har hatt avgang/flybytte fra samme område, men denne gangen gikk jeg hele shoppingområdets lengde og det var ganske overveldende! Men siden jeg hadde sølet bort nok penger inne i byen, var det ikke rom for flere fristelser denne ettermiddagen. Jeg fant derfor SilverKris-loungen, som var overraskende hyggelig sammenlignet med den i Singapore noen dager tidligere. Den var liten, og ganske hjemmekoselig, hvis man kan si det om en lounge. Jeg forsynte meg godt med en kyllinggryte, og klarte ikke å dy meg, så jeg gaflet i meg en del dessert også.
