Kjøpte flydeler på internett og styrtet
- Thread starter Concorde
- Start date
Re: Kjøpte flydeler på internett og styrtet
Interessant artikkel! Det står i havarirapporten at LN-ASJ hadde samme type flottører. Husker at disse flottørene (med innvendig V-form) kom på 1980-tallet, med stor entusiasme. Men etterhvert forsvant populariteten... Hvorfor? Mener det var en spesiell utforming på stag osv. og at det var en eller annen form for støtdemping. Noen som har noen bilder av flottørerne/LN-ASJ og vet mer om Fibrefloats?
Seabee
http://www.seabee.info/seaplanes.htm
Interessant artikkel! Det står i havarirapporten at LN-ASJ hadde samme type flottører. Husker at disse flottørene (med innvendig V-form) kom på 1980-tallet, med stor entusiasme. Men etterhvert forsvant populariteten... Hvorfor? Mener det var en spesiell utforming på stag osv. og at det var en eller annen form for støtdemping. Noen som har noen bilder av flottørerne/LN-ASJ og vet mer om Fibrefloats?
Seabee
http://www.seabee.info/seaplanes.htm
STARSHIP 2
ScanFlyer Gold
Re: Kjøpte flydeler på internett og styrtet
Mener LNASJ står i Bodø, har visst stått der en stund iflg de som har vært der lenger enn meg. Skal ikke opp dit før om ca. 1 mnd, men kan ta bilde av dem da om jeg husker det
Mener LNASJ står i Bodø, har visst stått der en stund iflg de som har vært der lenger enn meg. Skal ikke opp dit før om ca. 1 mnd, men kan ta bilde av dem da om jeg husker det
Merrilfield
ScanFlyer Blue
Re: Kjøpte flydeler på internett og styrtet
Spørr<quartsiluni> om Fiberfloats. han er nå tilbake på forumet etter en ufrivillig pause.
Spørr<quartsiluni> om Fiberfloats. han er nå tilbake på forumet etter en ufrivillig pause.
STARSHIP 2
ScanFlyer Gold
Re: Kjøpte flydeler på internett og styrtet
ASJ har forøvrig fått montert hjul på bena sine..
ASJ har forøvrig fått montert hjul på bena sine..
quarrtsiluni
ScanFlyer Blue
Re: Kjøpte flydeler på internett og styrtet
Fibrefloats var faktisk konstruert ut fra modellflyflottører. Harley Boat i Florida produserte dem og markedet tok imot dem med åpne armer.
Finland laget glassfiberflottører tidlig på 70-tallet. Problemet med glassfiber er at den trekker vann ved skade. (Fibrefloats var Kevlar som ikke trekker vann.) I tillegg var overflaten til glassfiberflottørene av en bestand som "holdt dem fast i vannet" omtrent som når du fukter glassplater og legger mot hverandre og prøver å skille dem (husker ikke hva det riktige ordet er for dette fenomenet, men det kjenner sikkert noen andre her).
Det spesielle med Fibrefloats var at de ikke hadde vannror, men etpar "luffer" under hver flottør som ble styrt med joystick på stikkehåndtaket (opp/ned - høyre/venstre) og ble opererert av en elektrohydraulisk pumpe (slik som sitter på hekkaggregatet til båter).
Denne type manøvrering var tricky å lære seg for de som var vant til å styre vannror med siderorspedalene. De som var utålmodige med "luffene" på Fibrefloats kunne modifisere dem ved å sette på EDO vannror.
I forhold til EDO-flottører er Fibrefloats kortere i lengderetning, altså ikke så retningsstabile. Dette var merkbart på takeoff og sidevindslandinger. (Eneste minuspoeng.) Men ved taxing snudde de flyet "på en femøring".
V-bunnen virker på en måte som en katamaran. I takeoff blir det presset luft under, og man kommer raskere "på steppet" altså som planing på en motorbåt, som gir kortere avgangsdistanse på sjøflyet.
En annen ting med Fibrefloats er at for å rigge dem korrekt er det tydeligvis ikke mange som har fått med seg at dette må foretas mens de ligger på vannet. Spesielt pga "toe-in-toe-out", for spesielt teknisk interesserte (for langt å komme inn på her).
Fibrefloats har ikke spreader-bars (de to kraftige stagene som på andre flottører står nede mellom flottørene), kun diagonal fjæring via krysstag. Bilder kommer senere.
På grunn av dette vil jeg si at det ikke er smart å vri flyet opp på én flottør slik mange tror skal få det raskere i lufta, for såndan prosedyre vil gi for stor påkjenning på krysstagene når man ikke har spreader-bars.
Har ennå "Supplemental Type Certificate" med dens mange operational limitations.
Dagens beste flottører er Aerocet (egentlig compositt-blåkopi av EDO) som har en vesentlig forskjell i forhold til EDO: vertikal høyde mellom fremre og bakre del av flottør (= ved steppet) er større, hvilket også fører til kortere avgangsdistanse.
Produksjonen av Fibrefloats ble nedlagt fordi fabrikken fant større fortjeneste og marked i å produsere båter.
Personlig har jeg aldri hatt det så gøy med sjøfly som den tiden jeg hadde Fibrefloats.
Fibrefloats var faktisk konstruert ut fra modellflyflottører. Harley Boat i Florida produserte dem og markedet tok imot dem med åpne armer.
Finland laget glassfiberflottører tidlig på 70-tallet. Problemet med glassfiber er at den trekker vann ved skade. (Fibrefloats var Kevlar som ikke trekker vann.) I tillegg var overflaten til glassfiberflottørene av en bestand som "holdt dem fast i vannet" omtrent som når du fukter glassplater og legger mot hverandre og prøver å skille dem (husker ikke hva det riktige ordet er for dette fenomenet, men det kjenner sikkert noen andre her).
Det spesielle med Fibrefloats var at de ikke hadde vannror, men etpar "luffer" under hver flottør som ble styrt med joystick på stikkehåndtaket (opp/ned - høyre/venstre) og ble opererert av en elektrohydraulisk pumpe (slik som sitter på hekkaggregatet til båter).
Denne type manøvrering var tricky å lære seg for de som var vant til å styre vannror med siderorspedalene. De som var utålmodige med "luffene" på Fibrefloats kunne modifisere dem ved å sette på EDO vannror.
I forhold til EDO-flottører er Fibrefloats kortere i lengderetning, altså ikke så retningsstabile. Dette var merkbart på takeoff og sidevindslandinger. (Eneste minuspoeng.) Men ved taxing snudde de flyet "på en femøring".
V-bunnen virker på en måte som en katamaran. I takeoff blir det presset luft under, og man kommer raskere "på steppet" altså som planing på en motorbåt, som gir kortere avgangsdistanse på sjøflyet.
En annen ting med Fibrefloats er at for å rigge dem korrekt er det tydeligvis ikke mange som har fått med seg at dette må foretas mens de ligger på vannet. Spesielt pga "toe-in-toe-out", for spesielt teknisk interesserte (for langt å komme inn på her).
Fibrefloats har ikke spreader-bars (de to kraftige stagene som på andre flottører står nede mellom flottørene), kun diagonal fjæring via krysstag. Bilder kommer senere.
På grunn av dette vil jeg si at det ikke er smart å vri flyet opp på én flottør slik mange tror skal få det raskere i lufta, for såndan prosedyre vil gi for stor påkjenning på krysstagene når man ikke har spreader-bars.
Har ennå "Supplemental Type Certificate" med dens mange operational limitations.
Dagens beste flottører er Aerocet (egentlig compositt-blåkopi av EDO) som har en vesentlig forskjell i forhold til EDO: vertikal høyde mellom fremre og bakre del av flottør (= ved steppet) er større, hvilket også fører til kortere avgangsdistanse.
Produksjonen av Fibrefloats ble nedlagt fordi fabrikken fant større fortjeneste og marked i å produsere båter.
Personlig har jeg aldri hatt det så gøy med sjøfly som den tiden jeg hadde Fibrefloats.
Re: Kjøpte flydeler på internett og styrtet
Tusen takk for en grundig, interessant og kvalifisert redgjørelse om Fibrefloats!
Gleder meg til evt. bilder...
Du er hjertlig velkommen til å formidle dine erfaringer og kunnskap om sjøfly og sjøflyging på:
http://www.seabee.info/seaplanes.htm
...dersom du finner tid til det.
Sidene blir oversatt til norsk snart...
mvh
Seabee
Tusen takk for en grundig, interessant og kvalifisert redgjørelse om Fibrefloats!
Gleder meg til evt. bilder...
Du er hjertlig velkommen til å formidle dine erfaringer og kunnskap om sjøfly og sjøflyging på:
http://www.seabee.info/seaplanes.htm
...dersom du finner tid til det.
Sidene blir oversatt til norsk snart...
mvh
Seabee
