Nå har det dukket opp et par til, når man kommer nordfra å skal lande på RWY 19 så gjør flyet nesten bestandig noen svinger frem og tilbake, vel det føles slik, før flyet blir rettet opp før landing, hvorfor flyr man ikke "rett" på?
Hvis dette er svinging hit og dit ca. 5 min før landing du tenker på, så er det antagelig én av to ting:
1. Vectors: flyet blir vektorert av approach-kontrollern på Røyken for å sette flyet opp i posisjon til siste del av innflygingen. Pilotene mottar instruksjoner i kurs, høyde og av og til fart fra flygelederen. Vektoreringsruten er litt avhengig av retning du kommer fra og hvor mye annen trafikk det er (også litt vær). Siste vector/kurs man mottar kalles en "base leg" og setter flyet opp for å intercepte en instrumentinnflyging. Det er først da flyet kommer inn på final, i rullebanens forlengelse. Hvor langt ute dette skjer fra flyplassen er også avhengig av annen trafikk. Dette planlegger flygelederen i god tid.
". STAR: Standard Arrival Route. Allerede ferdig publiserte instrumentinnflygingsruter med kurser, minstehøyder og punkter som skal overflys. Samme formål som vectors: sette flyet opp for å kunne gjennomføre siste del av en instrumentinnflyging (f.eks ILS).
STAR´ene ligger inne i navigasjonsdatabasen på større fly og kan derfor flys på autopilot gjennom FMS.
Hva som brukes av disse to er avhengig av flygelederens trafikkplanlegging.
Etter take off gjør også flyet en sving, (tror det er til venstre) selv om dest. er "til høyre" hva er grunnen til dette?
Du er med på en SID, Standard Instrument Departure.
Ruten som flys skal gi horisontal og vertikal separasjon fra annen trafikk/terreng og ikke minst hindre overflyging av støysensitive områder (som på Gardermoen).
På større plasser skal man ikke langt utenfor SID-ruta før støysensorer plukker opp at støybegrensninger blir brutt. Så dukker det opp en sur bot på flygesjefens kontor ikke lenge etter (Kastrup...)
På andre plasser er det kun terreng som dikterer måten SID´en må designes på. Godt eksempel er Alta ved avgang sør-østover mot høyt terreng. Ergo er det også publisert en minsteverdi for stigerate som flyet må kunne overholde etter avgang for å være sikret vertikal separasjon fra terreng. Alt dette står på instrumentkartet og briefes av flygende pilot før avgang.
Ved motorsvikt etter avgang på én motor, er det ikke sikkert flyet kan overholde dette minstekravet til stigerate. Da har man publisert egne "engine failure procedures" som man må over på i såfall. Disse kan skille seg ganske mye ut fra SID´ene sånn rutemessig.
Håper dette ikke ble for rotete
Base skal ideelt gå 90 grader på final/sluttinnlegget, så gjerne 50 sekunder +/- før man treffer final gis en vector (radarledningskurs på norsk 
) som intercepter/skjærer sluttkursen med 30-40 grader, sammen med denne gis normalt instrumentinnflygningsklareringen.
