L1011-500
ScanFlyer Silver
Hallo folkens, her kommer en liten trip report debut fra meg:
(Vil bare si med en gang at norsk ikke er mitt sterkeste fag
)
En dag i slutten av Juni dukket det opp en tråd i reiseforumet om at BA skulle sette opp en 747 på to innenriks flyvninger i Storbritannia den 26 Juli. For å være mer spesifikk: BA1326: LHR-NCL og BA1327: NCL-LHR. Grunnen for disse to flightene var at flyplassen i Newcastle skulle feire 75-årsjubileum den 26 juli.
Etter at tråden var lest fikk jeg med en gang lyst til å bestille meg tur, aldri hadde jeg flydd med 747 eller British Airways for den saks skyld, og det kunne jo også være morsomt å være med på en slik spesiell flight. Så etter litt tenking og sjekking av billettpriser ble tuen bestilt. Reiseruten ble som følgene: DY: SVG-LGW, BA: LHR-NCL og WF: NCL-SVG. Til sammen kom flybillettene på 2145 kr
(Må bare si takk til Martin som startet tråden om BA 747 innenriks i Storbritannia, hadde det ikke vært for deg hadde det nok ikke blitt noen tur
)
Ok, here we go:
Dagen for avreise var kommet, den startet med at jeg sjekket inn og valgte (bekreftet) sete på BA1326. På forhånd gikk ryktene om at alle vindus-setene var valgt, så jeg hadde ingen forventinger om å få vindusplass, men til min store overraskelse hadde jeg blitt tildelt 49K som var ved vinduet. Hurra! Så jeg bekreftet sitteplassen, sjekket inn og skrev ut boarding pass. Siden DY ikke har Internett sjekk inn fikk det boarding passet vente til jeg kom til Sola.
Etter at et bedre krabbemåltid var inntatt, var det på tide å forlate hjemmets trygghet, og sette snuten mot Stavanger og den store verden.
Tok toget fra Sira (stasjonen utenfor Flekkefjord) kl.15:35, og etter en uneventfull tur, gikk jeg av toget i Stavanger i halv sekstiden og ruslet bort til bussterminalen for å ta flybussen ut til Sola. På bussen ble jeg møtt av en sur og gretten bussjåfør. Spurte om det var noen form for studentrabatt men fikk da til svar: «NEI DAR E JO IKKJE D!!!!! Men men, studentpris eller ikke, til flyplassen kom jeg nå i hvert fall ...
25. Juli 2010, kl. 19:30
Norwegian, DY1332: SVG-LGW
Boeing 737-8Q8– LN-NOE
I det jeg kom inn døra på flyplassen ble en rød innsjekkingsautomat raskt lokalisert, og boarding pass til LGW ble skrevet ut. Da bar det opp til sikkerhetskontrollen der det nesten ikke var kø, så på et par minutter var den passert uten noen form for piping eller tafsing fra andre menn. Great suksess!
Det var tydeligvis ikke bare i sikkerhetskontrollen at det var lite med folk, for i avgangshallen var det heller ikke mye aktivitet. Kjøpte meg en energidrikk og en liten pose med nøtter før jeg satte meg ned for å vente.
Husker ikke hvor mye klokka var, men plutselig var det tid for bording. Fant veien til 14B hvor godeste Henrik Wergeland (LN-NOE) sto og ventet på London-turistene. Ble hilst velkommen om bord av ei trivelig flyvertinne før bakenden ble plantet ned i sete 4A som jeg hadde bestilt på forhånd. LN-NOE har ikke de nye Recaro-setene, men setene var helt greie å sitte i, og beinplassen var vel egentlig akseptabel.
Etter at halve Rogaland hadde kommet seg ombord var det tid for push, og hvis jeg ikke husker helt feil tok vi av on-time.
Etter en stund i luften begynte salgsrunden, men siden jeg verken var tørst eller sulten kjøpte jeg ingenting.
Rundt kl.20:00 lokal tid, en halvtime før oppsatt rutetid ble hjulene plantet på Gatwicks bane 26, og etter en ganske lang taxe-tur parkerte vi ved sørt-erminalen hvor det yrte av andre Norwegian-fly.
Så snart passkontrollen var passert, og jeg hadde kommet meg ut fant jeg shuttlebussen som gikk til hotellet. Hotellet jeg bodde på var Best Western Gatwick Moat House Hotel og hadde helt grei standard. Ikke at det hadde så veldig mye å si siden jeg kom i nitiden på kvelden, og skulle dra igjen neste morgen før klokka seks. Siden jeg skulle tidlig opp neste dag hadde jeg ingen planer om å sitte oppe hele natten, så etter at jeg hadde sjekket inn hos WF fant jeg bingen.
26. Juli 2010, kl. 10:00
British Airways, BA1326: LHR-NCL
Boeing 747-436 – G-CIVI (One World)
Kl. 05:45, etter en dårlig natts søvn (som skyldtes at jeg var livredd for å forsove meg) sjekket jeg ut, og tok shuttlebussen tilbake til flyplassen hvor jeg skulle ta ekspressbussen til Heathrow. Kvart over seks steg jeg på bussen til LHR og snart var man på veg. Etter en god time åpenbarte plutselig T5 seg, og jeg kunne konstatere at turen tok nesten en halvtime mindre enn det sto på billetten, så fem på halv åtte gikk jeg av bussen og tuslet inn i det svære terminalbygget.
Etter å ha orientert meg et lite øyeblikk, fant jeg en heis som gikk opp til innsjekkingsskrankene og sikkerhetskontrollen. Vel oppe styrte jeg målrettet mot sikkerhetskontrollen, men rett før passkontrollen ble jeg stoppet av en hyggelig kar som lurte på om han kunne se B/P og ta en nærmere titt i sekken min, noe han selvfølgelig kunne. Han fant ingenting av interesse, men han lurte på hvorfor jeg skulle til Newcastle, så jeg fortalte at jeg var en flyentusiast fra Norge som skulle fly 747 innenriks, i anledning NCLs 75-årsjubileum. Den forklaringen holdt tydeligvis mål, i hvert fall virket det som om han ble positivt overrasket og han ønsket meg en riktig så god tur.
Uten piping eller klåing ble nok en sikkerhetskontroll passert, og jeg kunne omsider finne meg en plass å få meg noe frokost. Frokosten ble kjøpt på starbucks, og besto av en BLT og ei flaske med hylleblomstsaft. Kan vel legge til at jeg var den eneste i køa som ikke skulle ha kaffe
Klokken ni dukket nummeret på gaten opp på infoskjermene; A4. Da var det bare å begynne å bevege seg igjen. Etter ett par minutters gange fant jeg gaten, men ingen 747 var å se, forklaringen på det var i midlertidig at dette var en «bussgate». Noen minutter senere var det tid for å borde bussen/bussene som kjørte oss den ganske lange veien til T5C og gate 558.
Der stod denne vakre damen parkert.
Så var det tid for å «klatre» opp den lange trappa og stige på...
hvor man ble hilst velkommen av et smilende crew før sete 49K ble funnet. I sete lå det ett pledd, en pute og en liten pose som innholt ett headsett, ett par sokker, en sovemaske og en liten reisetannbørste med tannkrem. Ikke at det var bruk for noen av delene på denne korte turen på rundt en time, men morsomt var det nå syns jeg Men en ting som viste seg å ikke være så morsomt var komforten, setene var ikke gode å sitte i, og beinplassen var latterlig. Stakkars de som må sitte slik i 12 timer!
Et aldri så lite bilde av utsikten:
Så kom kapteinen på PA'en for å informere oss om dagens flight, samtidig som han ga litt info om 747en og hvor lette vi var i dag i forhold til en vanlig 747-flight osv.
Motorene ble startet og vi taxet ned mot bane 27R. Etter litt «obligatorisk» kø entret vi rullebanen, ga gass og tok av som en rakett! Med andre ord, ikke vanskelig å merke at vi var ekstremt lette.
http://www.youtube.com/watch?v=zlV_TkNIUCg&feature=related
Oppe på cruise ble det delt ut gratis drikke (jeg tok en Cola) og en pose med noen små kjeks.
Utsikten:
Ikke lenge etter at serveringen var ferdig, begynte vi nedstigningen mot Newcastle og plutselig var det tid for landing:
http://www.youtube.com/watch?v=QIw-a6ObRAQ&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=E2VjgzFcD4g
Etter at noen hadde klappet litt og crewet hadde ønsket oss velkommen til Newcastle, taxet vi inn og parkerte ved terminalen hvor det stod en haug med flyplassansatte for å beskue den uvanlige gjesten.
OoOo Nice!
Jeg var ikke den eneste som stoppet opp for å ta bilde av flyet!
Siden klokken bare var drøyt elleve og Stavanger-flyet ikke skulle gå før ti på sju hadde jeg en del timer å slå ihjel, så jeg tok metroen inn til byen og tuslet rundt der i noen timer.
(Vil bare si med en gang at norsk ikke er mitt sterkeste fag
)En dag i slutten av Juni dukket det opp en tråd i reiseforumet om at BA skulle sette opp en 747 på to innenriks flyvninger i Storbritannia den 26 Juli. For å være mer spesifikk: BA1326: LHR-NCL og BA1327: NCL-LHR. Grunnen for disse to flightene var at flyplassen i Newcastle skulle feire 75-årsjubileum den 26 juli.
Etter at tråden var lest fikk jeg med en gang lyst til å bestille meg tur, aldri hadde jeg flydd med 747 eller British Airways for den saks skyld, og det kunne jo også være morsomt å være med på en slik spesiell flight. Så etter litt tenking og sjekking av billettpriser ble tuen bestilt. Reiseruten ble som følgene: DY: SVG-LGW, BA: LHR-NCL og WF: NCL-SVG. Til sammen kom flybillettene på 2145 kr
(Må bare si takk til Martin som startet tråden om BA 747 innenriks i Storbritannia, hadde det ikke vært for deg hadde det nok ikke blitt noen tur
)Ok, here we go:
Dagen for avreise var kommet, den startet med at jeg sjekket inn og valgte (bekreftet) sete på BA1326. På forhånd gikk ryktene om at alle vindus-setene var valgt, så jeg hadde ingen forventinger om å få vindusplass, men til min store overraskelse hadde jeg blitt tildelt 49K som var ved vinduet. Hurra! Så jeg bekreftet sitteplassen, sjekket inn og skrev ut boarding pass. Siden DY ikke har Internett sjekk inn fikk det boarding passet vente til jeg kom til Sola.
Etter at et bedre krabbemåltid var inntatt, var det på tide å forlate hjemmets trygghet, og sette snuten mot Stavanger og den store verden.
Tok toget fra Sira (stasjonen utenfor Flekkefjord) kl.15:35, og etter en uneventfull tur, gikk jeg av toget i Stavanger i halv sekstiden og ruslet bort til bussterminalen for å ta flybussen ut til Sola. På bussen ble jeg møtt av en sur og gretten bussjåfør. Spurte om det var noen form for studentrabatt men fikk da til svar: «NEI DAR E JO IKKJE D!!!!! Men men, studentpris eller ikke, til flyplassen kom jeg nå i hvert fall ...
25. Juli 2010, kl. 19:30
Norwegian, DY1332: SVG-LGW
Boeing 737-8Q8– LN-NOE
I det jeg kom inn døra på flyplassen ble en rød innsjekkingsautomat raskt lokalisert, og boarding pass til LGW ble skrevet ut. Da bar det opp til sikkerhetskontrollen der det nesten ikke var kø, så på et par minutter var den passert uten noen form for piping eller tafsing fra andre menn. Great suksess!
Det var tydeligvis ikke bare i sikkerhetskontrollen at det var lite med folk, for i avgangshallen var det heller ikke mye aktivitet. Kjøpte meg en energidrikk og en liten pose med nøtter før jeg satte meg ned for å vente.
Husker ikke hvor mye klokka var, men plutselig var det tid for bording. Fant veien til 14B hvor godeste Henrik Wergeland (LN-NOE) sto og ventet på London-turistene. Ble hilst velkommen om bord av ei trivelig flyvertinne før bakenden ble plantet ned i sete 4A som jeg hadde bestilt på forhånd. LN-NOE har ikke de nye Recaro-setene, men setene var helt greie å sitte i, og beinplassen var vel egentlig akseptabel.
Etter at halve Rogaland hadde kommet seg ombord var det tid for push, og hvis jeg ikke husker helt feil tok vi av on-time.
Etter en stund i luften begynte salgsrunden, men siden jeg verken var tørst eller sulten kjøpte jeg ingenting.
Rundt kl.20:00 lokal tid, en halvtime før oppsatt rutetid ble hjulene plantet på Gatwicks bane 26, og etter en ganske lang taxe-tur parkerte vi ved sørt-erminalen hvor det yrte av andre Norwegian-fly.
Så snart passkontrollen var passert, og jeg hadde kommet meg ut fant jeg shuttlebussen som gikk til hotellet. Hotellet jeg bodde på var Best Western Gatwick Moat House Hotel og hadde helt grei standard. Ikke at det hadde så veldig mye å si siden jeg kom i nitiden på kvelden, og skulle dra igjen neste morgen før klokka seks. Siden jeg skulle tidlig opp neste dag hadde jeg ingen planer om å sitte oppe hele natten, så etter at jeg hadde sjekket inn hos WF fant jeg bingen.
26. Juli 2010, kl. 10:00
British Airways, BA1326: LHR-NCL
Boeing 747-436 – G-CIVI (One World)
Kl. 05:45, etter en dårlig natts søvn (som skyldtes at jeg var livredd for å forsove meg) sjekket jeg ut, og tok shuttlebussen tilbake til flyplassen hvor jeg skulle ta ekspressbussen til Heathrow. Kvart over seks steg jeg på bussen til LHR og snart var man på veg. Etter en god time åpenbarte plutselig T5 seg, og jeg kunne konstatere at turen tok nesten en halvtime mindre enn det sto på billetten, så fem på halv åtte gikk jeg av bussen og tuslet inn i det svære terminalbygget.
Etter å ha orientert meg et lite øyeblikk, fant jeg en heis som gikk opp til innsjekkingsskrankene og sikkerhetskontrollen. Vel oppe styrte jeg målrettet mot sikkerhetskontrollen, men rett før passkontrollen ble jeg stoppet av en hyggelig kar som lurte på om han kunne se B/P og ta en nærmere titt i sekken min, noe han selvfølgelig kunne. Han fant ingenting av interesse, men han lurte på hvorfor jeg skulle til Newcastle, så jeg fortalte at jeg var en flyentusiast fra Norge som skulle fly 747 innenriks, i anledning NCLs 75-årsjubileum. Den forklaringen holdt tydeligvis mål, i hvert fall virket det som om han ble positivt overrasket og han ønsket meg en riktig så god tur.
Uten piping eller klåing ble nok en sikkerhetskontroll passert, og jeg kunne omsider finne meg en plass å få meg noe frokost. Frokosten ble kjøpt på starbucks, og besto av en BLT og ei flaske med hylleblomstsaft. Kan vel legge til at jeg var den eneste i køa som ikke skulle ha kaffe
Klokken ni dukket nummeret på gaten opp på infoskjermene; A4. Da var det bare å begynne å bevege seg igjen. Etter ett par minutters gange fant jeg gaten, men ingen 747 var å se, forklaringen på det var i midlertidig at dette var en «bussgate». Noen minutter senere var det tid for å borde bussen/bussene som kjørte oss den ganske lange veien til T5C og gate 558.
Der stod denne vakre damen parkert.
Så var det tid for å «klatre» opp den lange trappa og stige på...
hvor man ble hilst velkommen av et smilende crew før sete 49K ble funnet. I sete lå det ett pledd, en pute og en liten pose som innholt ett headsett, ett par sokker, en sovemaske og en liten reisetannbørste med tannkrem. Ikke at det var bruk for noen av delene på denne korte turen på rundt en time, men morsomt var det nå syns jeg
Men en ting som viste seg å ikke være så morsomt var komforten, setene var ikke gode å sitte i, og beinplassen var latterlig. Stakkars de som må sitte slik i 12 timer!
Et aldri så lite bilde av utsikten:
Så kom kapteinen på PA'en for å informere oss om dagens flight, samtidig som han ga litt info om 747en og hvor lette vi var i dag i forhold til en vanlig 747-flight osv.
Motorene ble startet og vi taxet ned mot bane 27R. Etter litt «obligatorisk» kø entret vi rullebanen, ga gass og tok av som en rakett! Med andre ord, ikke vanskelig å merke at vi var ekstremt lette.
http://www.youtube.com/watch?v=zlV_TkNIUCg&feature=related
Oppe på cruise ble det delt ut gratis drikke (jeg tok en Cola) og en pose med noen små kjeks.
Utsikten:
Ikke lenge etter at serveringen var ferdig, begynte vi nedstigningen mot Newcastle og plutselig var det tid for landing:
http://www.youtube.com/watch?v=QIw-a6ObRAQ&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=E2VjgzFcD4g
Etter at noen hadde klappet litt og crewet hadde ønsket oss velkommen til Newcastle, taxet vi inn og parkerte ved terminalen hvor det stod en haug med flyplassansatte for å beskue den uvanlige gjesten.
OoOo Nice!
Jeg var ikke den eneste som stoppet opp for å ta bilde av flyet!
Siden klokken bare var drøyt elleve og Stavanger-flyet ikke skulle gå før ti på sju hadde jeg en del timer å slå ihjel, så jeg tok metroen inn til byen og tuslet rundt der i noen timer.
Last edited:
