Hvem er det egentlig som lurer hvem?

[gustavf]

Det der tror jeg bare er tåkeprat fra SAS sin side, inntill noen viser meg en hjemmel får å pålegge et sånt gebyr er jeg ikke overbevist.

Skal vi se da... Så vidt jeg kan finne ut, så koker dette ned til dansk højesterets sak 474/2003, og dom avsagt 3. september 2004.

Jeg klarer ikke å finne hele dommen på nett, men et sammendrag er gjengitt hos Take Off:
http://www.takeoff.dk/news.cfm?nNewsId=2853

Det er også henvisning til den i annen dom:
http://www.selskabsadvokaterne.dk/dan/domme/598/

Dersom du vil vite mer om hjemmelen, så foreslår jeg at du bruker DKK 175 på ei utskrift, eller stikker innom justitskontoret og finner den der en gang du er i København. Se detaljer på http://www.domstol.dk/HOJESTERET/Pages/Bestillingafudskrifter.aspx.

 

[Happyflyer]

På automaten kan en velge mellom alle ledige seter i den klassen en har booking.
På innland hvor en har "usynlig" skille, kan en se dette skille vet at en ikke kan velge de første radene... hvor mange rader dette er avhenger av hvor mange full pris/flex billetter som er booket.
4t før avgang blir alle tildelt et sete automatisk... og følgelig blir det da færre seter å velge mellom etter dette, da "alle" har fått sete.

Det var akkuratt det jeg tenkte på.

Og det med gebyret skjønner jeg ikke helt, De kaller det jo en service charge. De kalte det det ihvertfall.

Edit: Jeg vil gjerne legge til en ting. Jeg har flydd t/r Warsaw,Paris og london. Har også flydd en vei fra BGO og EVE til OSL med DY. Jeg har aldri opplevd ett gebyr hos DY når jeg har bestilt på nett(kan ikke huske om jeg måtte betale noen gebyrer i DY-skranka), men hos SAS derimot.. hmmm, se overskrift på tråden. Uansett, jeg liker jo SAS bedre.

 

[LCH]

Det var det jeg trodde; dette er ikke et myndighetspålagt gebyr, men et gebyr SAS må ta for ikke å bryte sin avtale med IATA. At en domstol fastslår at SAS ville brutt en avtale ved å fjerne gebyret betyr ikke at myndighetene har pålagt gebyret.

Gustavf: takk for linkene

 

[Someone]

Det var det jeg trodde; dette er ikke et myndighetspålagt gebyr, men et gebyr SAS må ta for ikke å bryte sin avtale med IATA. At en domstol fastslår at SAS ville brutt en avtale ved å fjerne gebyret betyr ikke at myndighetene har pålagt gebyret.

Gustavf: takk for linkene

Nei, men som IATA-medlem må SAS forholde seg til inngåtte avtaler der.

 

[LCH]

Men som jeg sa i en annen tråd er ikke IATA myndighetene. Jeg prøver bare å få busted myten om at gebyret er myndighetspålagt en gang for alle.

 

[Gunnar]

Den er myndighetspålagt i den grad at myndighetene vil gripe inn om SAS dropper den...

 

[HMWK]

Hvordan kan myndighetene gripe inn her?

 

[LCH]

Hvordan kan myndighetene gripe inn her?

Ja, det venter jeg også spent på høre! :colgate:

 

[Gunnar]

I kjapp rekkefølge;

1. SAS dropper avgiften
2. IATA klager (trekker saken inn for en eller annen domstol)
3. Domstolen (aka. myndighetene) pålegger SAS å beholde avgiften

... veldig enkelt...

 

[LCH]

Men den er fortsatt ikke PÅLAGT AV myndighetene. For å sette det hele på spissen kan SAS melde seg ut av IATA, da vil de ikke være forpliktet til å ha avgiften. Veldig enkelt...


En dom slik du skisserer vil nok dessuten gå ut på at SAS vil ha brutt avtalen og evt. må betale en bot, den vil neppe fastslå at de skal beholde avgiften.

 

[Gunnar]

En dom slik du skisserer vil nok dessuten gå ut på at SAS vil ha brutt avtalen og evt. må betale en bot, den vil neppe fastslå at de skal beholde avgiften.

Danmark... *hint hint* :lol:

 

[sukram]

I kjapp rekkefølge;

1. SAS dropper avgiften
2. IATA klager (trekker saken inn for en eller annen domstol)
3. Domstolen (aka. myndighetene) pålegger SAS å beholde avgiften

... veldig enkelt...

LCH har forsåvidt helt rett. Myndighetene v/domstolene opprettholder gjeldende rett, det betyr ikke at det er myndighetspålagt.

 

[LCH]

TAKK sukram!

 

[Flyer]

Mitt bidrag til flisespikkeriet, fra wikipedia:

"Styresmakt, på bokmål myndighet, er ei nemning på ein organisasjon som har avgjersmakt til å vedta og handheva lovar for eit område eller territorium. Ei styresmakt er ofte inndelt i lovgjevande, utøvande og dømande styresmakter (maktfordelingsprinsippet). Det finst styresmakter på statlege og lokale nivå. Ei styresmakt kan organiserast med forskjellige styresett."

Domstol (som altså har pålagt SAS å ha gebyret) = myndighet

 

[LCH]

For n'te gang, SAS er ikke PÅLAGT å ha gebyret (noe som ville vært offentligrettslig myndighetsutøvelse), det dommen slår fast er ganske enkelt at SAS ikke bryter en sivilrettslig kontraktsforpliktelse (slik motparten hevdet) så lenge de krever inn et gebyr. Det er to helt forskjellige ting.

 

[sukram]

Hehe, det er ganske enkelt. Myndighetene stiller sitt tvisteløsningsapparat til disposisjon for private selskap og borgere (da det selvfølgelig er til det beste for samfunnet at tvister blir løst), men tvisteløsningsapparatet er selv en helt nøytral part som har til oppgave å finne den "rette" løsningen i den foreliggende sak.

Om naboen bryter granneloven og jeg stevner han, hvoretter en eller annen tingrett dømmer han til å fjerne dampveivalsmuseet i hagen, er det ikke et pålegg fra myndighetene. Dersom derimot Fylkesmannen administrativt pålegger naboen det samme, er det myndighetspålagt.

 

[LN-KGL]

Det er forskjell på strafferetten som brudd på lover og forskrifter representerer og en sivilrettslig sak som gjelder blant annet brudd på en inngått avtale. I det sistnevnte tilfelle er domstolen inne som en uhildet enhet som kan avgjøre en tvist - og hvilket lands rettssystem som skal avgjøre en tvist er som regel alltid i en avtale av en viss størrelse som inngås. Selv en liten konsulentkontrakt jeg hadde med et amerikansk farmaceutisk selskap hadde en slik klausul.

Med andre ord kan man ikke si at dette er myndighetspålagte avgifter, men rett og slett en avtale som er inngått med IATA og dermed et gebyr.

avgift = beløp som skal betales til offentlig myndighet i forbindelse med salg, bruk el. forbruk av noe
gebyr = pengesum som betales for en tjeneste som utføres

Begge definisjoner hentet fra http://no.thefreedictionary.com

 

[sukram]

Mitt bidrag til flisespikkeriet, fra wikipedia:

"Styresmakt, på bokmål myndighet, er ei nemning på ein organisasjon som har avgjersmakt til å vedta og handheva lovar for eit område eller territorium. Ei styresmakt er ofte inndelt i lovgjevande, utøvande og dømande styresmakter (maktfordelingsprinsippet). Det finst styresmakter på statlege og lokale nivå. Ei styresmakt kan organiserast med forskjellige styresett."

Domstol (som altså har pålagt SAS å ha gebyret) = myndighet

Her er det som viser at dette blir feil:

En domstol kan ikke av eget iniativ ta opp en sivil sak (disposisjonsprinsippet). Ergo MÅ en eller annen part, statlig eller privat, stevne noen for at domstolen kan fatte en avgjørelse.

Man kan umulig si at det er et pålegg når iniativet fullt ut ligger hos en annen part. Det logiske bristen regner jeg med er enkel å se.

 

[sukram]

Det er forskjell på strafferetten som brudd på lover og forskrifter representerer og en sivilrettslig sak som gjelder blant annet brudd på en inngått avtale. I det sistnevnte tilfelle er domstolen inne som en uhildet enhet som kan avgjøre en tvist - og hvilket lands rettssystem som skal avgjøre en tvist er som regel alltid i en avtale av en viss størrelse som inngås. Selv en liten konsulentkontrakt jeg hadde med et amerikansk farmaceutisk selskap hadde en slik klausul.

Nei, det var nettopp fordi det var et amerikansk selskap at en slik klausul var inntatt. Men la oss holde common law-rettssystemet utenfor dette, det vil komplisere unødvendig.

Forresten har domstolen INGEN påleggskraft i straffesaker heller, det er ikke her skillet går. Man er fullt ut avhengig av at påtalemyndigheten tar ut tiltale. Men la oss holde strafferetten utenfor også

 

[LCH]

Selv en liten konsulentkontrakt jeg hadde med et amerikansk farmaceutisk selskap hadde en slik klausul.

Ganske vanlig det der ja, i USA kan lovgivningen variere kraftig fra stat til stat, noen stater er kjent for å ha lovgivning som favoriserer selskaper på en eller annen måte (typiske eksempler er Delaware, South Dakota og Nevada) slik at de helst vil at rettssaker føres i disse statene. Amerikanske domstoler er også langt mindre tilbøyelig til å vektlegge rimelighetshensyn. Der borte tolkes avtalen "within the four corners of the document". (Men nå avsporer jeg virkelig )