Hjem fra Russland - nok en gang...

DCHalvorsen

ScanFlyer Silver
Medlem
Litt før klokken 02.00 (norsk tid) den 2. januar forlater en eldre, men velholdt Lada Niva Tupolev Bulvard i Toljatti. Det er minus 11 grader, og veiene er dels snø- og isdekket. Snart pendler speedometeret mellom 100 og 120, men ingen fare. Niva er vinterbilen, og sjåføren var i sin tid med å utvikle den – som testkjører; i Norge, i Canada, i Kina og selvsagt i hele det store Sovjetunionen. Etter en time svinger vi opp foran terminalbygningen til Kurumoch flyplass ved Samara. To voksne og en toåring forlater bilen, pluss en svær Samsonite, to kabinbagasje max og en paraplytrille; siste gang vi drar på sistnevnte. Mye styr med paraplytrille, og jentungen kan egentlig gå sjøl.

Rett inn av døren på terminalen møtes vi av den lette sikkerhetskontrollen og kontrollører som er lært opp til at smil og nikk er noe som eventuelt tilhører privatlivet og ikke jobben. Så må vi ned i en liten skranke og levere pass. Disse blir holdt opp mot lister over dagens reisende, og straks alt stemmer slipper vi videre til den store sikkerhetskontrollen. Det er vinter, og da må kun de ta av skoene som beviselig har mye metall i dem. Men i den ene bagen ligger en samovar, og den ser de litt nærmere på - her, i Moskva og på Gardermoen.

Så er det innsjekk. Damen jobber lenge med oss og tar sågar telefoner. Problemet er at hun verken får sjekket oss eller bagasjen inn lenger enn til Moskva. Det irriterer meg at kofferten ikke kommer lenger enn til SVO. Den har alltid tidligere fått BGO her i KUF med beskjed om at den må tas ut i OSL og manuelt gjennom tollen. Og da har det kun vært en enkel transitt på SVO. Nå blir det styr.

To avganger ekspederes på denne tiden. Vår Aeroflot til Moskva-Shermetyevo og en Utair til Moskva-Vnukovo. Det blir etter hvert ganske folksomt i avgangshallen. Men det er omtrent bare fritidsreisende, for 2. januar er i prinsippet andre juledag i Russland, og fraværet av dresskledde kolerikere som kjefter i mobiltelefonen like inntil take off er befriende.

Snart slippes vi ut til bussene. Alle dører står på vid gap. Kulden fester seg rundt beina og kryper oppover. Neseborene pirres av dieseleksos, og vi skal stå som sild i tønne innen bussen kjører. Alt er utrivelig. Ut til flyet og opp trappen. Maskinen har stått her natten over, men er god og varm innvendig, og kabinbesetningen møter oss med vennlige blikk og lune smil, en A321, og vi skal nesten bak til seterad 31.

Maskinen fylles av reisende, også av folk som åpenbart ikke flyr så ofte. Nær oss sitter et par mannspersoner som bare har satt seg i den tro at det var fritt setevalg. De må stadig reise seg og finne nye seter, omplassere svære ytterjakker og håndbagasje. De blir til slutt vist til rette. Alle reisende har kommet, og flyet er neste fullt, i hvert fall på økonomi. Men oppholdet drar ut. Det skal deises. Toåringen protesterer. Nettbrettet må være av og setebeltet på. Hva er dette for et sted? Hun bestikkes med litt søt, russisk kjeks.

En Lufthansa-maskin farer forbi i frisk taksefart så snøføyken står. Det er avgangen til Frankfurt. LH fra KUF til BGO via via blir dessverre valgt bort år etter år. Det koster rett og slett skjorta i forhold til SU og SK. Så er det oss, og snart er vi i luften. Men i samfulle 15 minutt, lenge etter vi er oppe i marsjhøyde, holdes setebeltet-på-lyset tent. Slikt tærer på kjeksbeholdningen, og de er sikkert fulle av palmeolje, også. Men toåringen er fornøyd. Og var det turbulens? Nei, stabilt kaldt vintervær like til månen.

Serveringen starter. Alle får en avlang boks i solid plast. Den inneholder våtserviett, en plastskje, et papirrør med sukker i, en liten kartong eplejuice (eller muligens –nektar; i Russland kalles alt slikt uanset sok – saft) og en croissant med skinke, ost og agurk. Jeg tar en kaffe til, prøver den først svart, men da smakte den såpe. Med sukker i blir det bedre. Alt i alt helt grei frokost.

Etter maten senker freden seg i hele kabinen. Kun dogåerne er i bevegelse. Og de som kan sover. Selv jeg dupper av, jeg som aldri sover på offentlige kommunikasjonsmidler med mindre det er midt på natten. Lokalt er klokken mellom åtte og halv ni, på CET minus tre timer. Fremdeles litt natt, med andre ord.

Som vanlig lang innflyving rundt Moskva. Jeg tror sentrum med den Røde Plass er ikkeflysone. Men lite å se. Det er lavt skydekke og tøvær med pluss 1. Vi tar bakken. Jeg og sikkert mange andre (ja, det gikk et sukk gjennom kabinen) får hjertet i halsen et tidels sekund da maskinen slenger litt mot høyre. Så bryter applausen ut. Men applaus? Dette er en alvorlig SU-flight, ikke noe haraball til Syden. Men selvsagt – på alles netthinner er katastrofescenene fra Vnukovo og Red Wings Tu 204 sitt havari for noen dager siden. Så det var ikke rart folk klappet. Og kanskje trakk jeg et lettelsens sukk, jeg også…

VP-BRW tråkler seg forbi bussgater og legger til ved den ytterste piren ved terminal D. Ved flydøren venter paraplytrillen, og siden en i reisefølget måtte på do, og det var kø, roterte også Samsoniten fredelig på båndet da vi kom ned dit. Jeg trodde det ble styr, og at vi måtte opp i den store hallen for å sjekke oss og bagasjen videre. Men fra bagasjebåndhallen ser vi tvers gjennom noen store vinduer rett inn i transittbagasjeekspedisjonen, og den korte veien dit er tydelig skiltet. Det er flust med betjente skranker og få kunder. Kofferten får ny tag med OSL, og vi får ombordstingingskort helt til BGO. Damen må riktignok ringe til noen slik at vi får treseter sammen på de neste avgangene.

Utreisekontroll, billettkontroll og sikkerhetskontroll – alt går greit og rimelig raskt. Forresten bodyscanner i sikkerhetskontrollen her nå. Skjermen er veldig synlig for alle, men viser bare en stilisert kropp. Selv var jeg helt metallfri, men hadde ombordstigningskort i brystlommen, og de var markert på skjermen.
 
Og vi er tilbake på flysiden i terminal D. Vi har noen timer. Av de litt mindre kompliserte serveringsstedene i terminal D og E er det en Burgerking og en Sjokoladnitza. Burgerking er glemmesak. Sjokoladnitza serverer søte og salte småretter. For 1000 rubler (200 kr) får vi et par laksesmørbrød, noen pannekakevarianter med rømme og rødt syltetøy og diverse enheter med alkoholfri drikke. Servicen er fremragende. Jentungen vil bort til de store vinduene og se på flyene. Pappaen følger bedrevillig med.

SU 2174 har rutemessig avgang til Oslo 12.20. Ombordstigningen starter en knapp halvtime før det fra E-terminales utgang 34. Vi står ikke så veldig langt bak i køen, men ropes likevel frem av de som står foran oss. Har man barn har man prioritet, i hvert fall her.

SU 2174, i dag med A320 VP-BZO, er en smeltedigel. Her er det kontingenter med russiske turister til Norge, tallrike etniske fra forhenværende sovjetrepublikker, norske turister fra Kina og Thailand og noen som så ut som de kom fra India og Pakistan og kanskje også Bangladesh.

(Det slo meg da vi fløy fra Oslo til Moskva før jul i en fullsatt SU 2175 / A320 (sågar overbooking på økonomi slik at folk ble oppgradert til biz) at det toppen var 20-30 som gikk i land i Moskva. Langt de fleste gikk opp trappen til venstre for visumfri transitt til utlandet øst og sør for den russiske føderasjon).

Og så mange barnefamilier med små barn det var om bord. For inntil kort tid siden ville en slik ansamling barn ha utløst sterke nevroser hos reisende som kun kan leve med barn som sees og ikke høres. Men barn – hvem snakket om barn her? Nettbrett, bærbare pc’er og dels smartelefoner, alle med spill og filmer har ført til barn som knapt sees og enda mindre høres. Ja, voksne også, for den saks skyld.

Avgang etter ruten fra SVO. Mat og drikke blir servert i kjent SU-stil. Først drikkevognen med saft, vann (og brus for de som spør), så dagens matskåler, den ene med kjøttstykker og salat og den andre med kakestykke, i tillegg er det brød, smør og majones. Det krever litt balansekunst å holde alt på det lille klaffbordet, spesielt når urolige barnehender er like i nærheten, og når han i setet foran stadig prøver å lene seteryggen sin enda litt lenger bak. Så kaffe og te. Den svarte kaffen var drikkendes på dette flyet.

Kabinbesetningen er rundt om med lister og egne matbokser til folk med spesielle behov, men det er ikke alle som sitter på de plassene listene sier de skal sitte på, og da må de spørre seg for. Ellers er de rause med etterlevering av drikkevarer. En mann i nærheten må ha vært teoholiker. Det var ikke få krus han fikk seg i løpet av turen.

Etter maten gemyttlig stemning i kabinen. Folk står i dokø, og gruppeturister er rundt om og slår av en prat med medreisende. Lenge flyr vi over skyene, men over Sverige klarner det, og innover Norge sør for Kongsvinger blir det veldig god sikt ned. Vinterklar luft og lavtstående sol gir enestående opplevelser av landskapet. Vi følger Glomma et stykke. En russer sier at den er Norges svar på Volga. Da ler de. Men da de ser restene etter tømmerfløtningsinfrastrukturen i elven oppstår det store grublerier. Hva er det? Fortøyningssteder for båter, rester etter brokar, etter vannkraftsanlegg – mange teorier men ingen rette svar.

I rute til OSL og klappsalve da vi tok bakken. Gud bedre så mye trengsel det blir når hele kabinen som sedvanlig skal av samtidig og helst før de har fått opp utgangsdøren og i tillegg ta på seg svære vinterjakker og kåper. Oppe i passkontrollen drives pedagogisk virksomhet. Schengen-borgere med biometriske pass får tilbud om opplæring i selvbetjent innreisekontroll. Det går litt i rykk og napp og noen blir svært stive i masken da de kommer frem til den automatiske kontrollfotograferingen. Fordelen med dette er at det ikke er kø i den betjente luken, så vi gikk der.

Og skal de nå rasjonalisere noe, så hvorfor heller ikke gjøre noe med non-Schengen? Der er det som vanlig ved Russland-flyets ankomst ulidelig lang kø og knapt bevegelse.

Vi har et par timer til bergensflyet og tar oss god tid til alt. Ja, jeg skeier sågar helt ut og går i tax-free butikken, noe jeg normalt aldri gjør, ikke fordi jeg ikke har interesse av produktene, men fordi jeg synes hele tax-free ordningen er en uskikk og i tillegg er en temmelig vulgær opplevelse.

Neste avgang var SK 269 til Bergen. Det gledet nostalgikerne i meg at den var satt opp med en 735: LN-BRH. Det gledet ikke en del av de ombordstigende at flyet var iskaldt innvendig. Maskinen kom ikke fra noe sted og hadde kanskje ikke vært i bruk så langt i dag. Og etter to strekk i forholdsvis nye Aeroflot-airbusser, var det en fin avveksling å reise med et fly hvor maskinstøyen overdøver det meste for de som sitter bak vingene, hvor askebegerne i armlene minner om det som i dag synes hinsides det ufattelige: At man kunne røyke inne i flykabinen. SAS’ gratis kaffe ble servert med et varmt smil, og jentungen hadde fått en plansje som viser et fly ved en terminal og et ark med klistremerker av personer som kunne limes på plansjen. Det var en kjekk syssel og noe spørsmål etter kjeks og nettbrett var det ikke på dette strekket. I rute til Bergen. Der var det mildvær og regn.

Med flybussen var vi inne av dørene hjemme litt før fem, nesten 15 timers sammenhengende reise på en strekning som omtrent tilsvarer Bergen – Barcelona hvis den måles i flykilometer. Trøtte i trynet? Ja. Fornøyde med reisen? Ja.
 
En velskrevet rapport DCHalvorsen!

Du formulerer deg godt, og bilder blir mer eller mindre overflødig til denne teksten....her var det lett og danne seg sin egen opplevelse og bilder av turen.

Takk skal du ha!

:up:
 
Takk for flott rapport! Jeg har aldri tenkt på Tax-Free som "vulgert", men tar i mot begrepet med stor takk, nå vet jeg hva jeg skal tenke neste gang nede i ankomst utland på OSL!
 
Takker for fine tilbakemeldinger så langt.

Nå har jeg omsider fått somlet meg til å få ferdig noen bilder fra turen, ikke det helt store, men likevel….

SVOvinter_zps240d8b31.jpg



Vinterrealisme på Moskva SVO. Dessverre litt i mørkeste laget til å få til noen gode flybilder. Bildet er tatt fra terminal E. D-terminalen sees i bakgrunnen.

Flymat_zpse99025bc.jpg



Slik ser et Aeroflot-måltid ut for reisende mellom Moskva og Oslo

VP-BZO_zps52c51fc8.jpg



Interiør A320 VP-BZO

Katjabrett_zps7524379a.jpg



Nettbrett bidrar nå til mange lydige barn om bord i flyene

Sharklet_zpsd4785845.jpg



En sharklet over Sverige

LN-BRH_zpsdb8183a3.jpg



Gammelt Braathen-interiør som nå synger på siste verset: B735 LN-BRH
 
Takk for fin rapport. Artig skrevet :)

Og skal de nå rasjonalisere noe, så hvorfor heller ikke gjøre noe med non-Schengen? Der er det som vanlig ved Russland-flyets ankomst ulidelig lang kø og knapt bevegelse.

Når TG, SK og QR kommer inn med fulle fly skjer det ofte at køen står ned i rulletrappene og ut i tuben. Helt håpløst. Skjedd flere ganger at folk har falt i rulletrappen fordi det blir kø på toppen og ingen mulighet til å gå av. Dette før man får skrudd av rulletrappen, selvfølgelig. OSL må få gjort noe her.
 
Takk for interessant innholdsrik lesning, og med hyggelige bilder. Håper samovaren kommer til nytte og blir en pryd for hjemmet!
 
Takk for fin rapport. Skrivestilen gjorde at jeg fikk en følelse av å være med på turen.
 
Back
Top