Det fremgår av hvitvaskingslovens § 5 første ledd at legitimasjonsdokumentet skal være ”gyldig”. Det er nærmere regulert i forskriftens § 4 første ledd at legitimasjonsdokumenter som fremlegges skal være utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ hvis kontrollrutiner for dokumentutstedelse er betryggende, og der det er allment akseptert at dokumentet for øvrig har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Kredittilsynet tolker forskriftsbestemmelsen dit hen at legitimasjonsdokumentene må være anerkjent enten som landsdekkende, eller tilsvarende internasjonalt (eksempelvis innenfor EØS-området). Det innebærer at kort utstedt lokalt, eller for begrenset bruk i en bedrift, skole eller universitet, forening, lag osv. ikke kan aksepteres som gyldig legitimasjon. Videre må legitimasjonsdokumentene være gyldige på dato.
Av legitimasjonsdokumenter som må anses å tilfredsstille kravene til kontrollrutiner og sikkerhetsnivå nevnes:
• gyldig pass eller annet godkjent reisedokument
• bankkort (norsk)
• førerkort – original og duplikat (dog ikke førerkort av eldre dato – ”grønt førerkort”)
• Forsvarets ID-kort. Dette kortet vil bli erstattet med "Forsvarsdepartementets ID-kort” i løpet av 2004.
• Postens ID-kort utstedt etter 1. oktober 1994
• EU-kort
• Asylsøkerbevis. Det kan imidlertid være forhold omkring utstedelse og bruk av slike asylsøkerbevis som gjør at de etter en konkret vurdering anses uegnet til legitimasjonsformål.
En del dokumenter, så som bankkort utstedt i en viss periode, inneholder ikke fullt fødselsnummer (11 siffer). Ved fremleggelse av dokument uten fullt fødselsnummer, må institusjonen i tillegg kreve fødselsnummeret dokumentert, for eksempel ved ligningsattest eller fødselsnummerkort fra Folkeregisteret.
