Val d’isere – HAU-OSL-GVA-OSL-HAU, 26.01-03.02
Så var det endelig tid for årets første skikkelige skitur, med Langley til Val d’isere, mao. i år som i fjor til samme destinasjon, men med fly til en annen flyplass: GVA; Cointrin.
For å konkludere aller først; selve oppholdet i Val d’isere svarte til forventingene ski messig og vel så det, men Langley leverte mye dårligere enn i fjor på de fleste områder, mer om det senere.
Lørdag 26.01
DY185
HAU-OSL, 07:00-07:55
B738
Sete 16a
Jeg hadde fartet en del med jobben denne uka, dagstur til Kristiansund og 2-dagers tur til Ålesund så dette skulle bli min niende flight denne uka. Alle de foregående hadde vært med SK så dette ble da den første flighten med DY. Trøtt og sliten hadde jeg pakket ned det meste (håpet jeg) kvelden før. Opp grytidlig og ble hentet av en av mine medreisende kl. 05:30.
Ute i god tid på HAU, fikk sendt bagasjen gjennom samt levert skiene til ei dame som sa hun skulle fikse frakten av disse. Skiene hadde jeg forhåndsbetalt for.
Kjapt gjennom sikkerhetskontrollen der en tidligere fotballhelt i Haugesund, Bala Garba, vinket meg smilende gjennom. En kjapp espresso X 2 + litt vann så var man straks litt mer klar i hodet og klar for tur.
Cockpit meldte om strålende flyforhold, og det ble et behagelig hopp over fjellet, der jeg sov omtrent halvparten av tiden. Fin landing på OSL, og fikk kjapt utlevert både bagasje og ski.
Gikk deretter straks bort til SK automatene får og sjekke inn på neste flight til GVA, men det funket ikke rett og slett. Kom et par damer bort for å hjelpe men de gav opp og sa at referansen Langley oppga på reisedokumentet ikke gikk an å bruke på automatene (skulle senere vise seg at det faktisk fungerte fint på GVA, selv om det også var det eneste som fungerte der).
Så da ble det manuell innsjekk. Det gikk fint helt til de ville ha betalt for skiene mine. Men det ville ikke denne karen være med på da jeg vitterlig hadde et reisedokument fra Langley hvor det tydelig sto at dette hadde jeg allerede betalt for. Dama bak skranken tilkalte en «supervisor» som gikk bort til een annen skranke og diskuterte dette med noen andre personer. Han kom til slutt tilbake til oss og kunne informere om følgende: «Langley har ikke betalt SK for flyfrakten din, de har ikke betalt for noen av dere som reiser med Langley. Men dette skal ikke gå ut over deg som vår passasjer, du slipper å betale noe her, God Tur!»
Dette var god og hyggelig service, men selvsagt altfor dårlig av Langley. Det viste seg etterpå at mange andre måtte betale dobbelt opp med beskjed om å kreve tilbakebetaling når man var kommet hjem igjen. For ordens skyld; de 250 NOK betyr nada, men prinsippene her består.
Vel, så bar det da gjennom security på OSL, og man hadde intet mindre enn 4 ½ time å vente på neste flight. Tiden gikk med til å surfe litt på nettet (i de periodene wifi fungerte) samt en baguette på upper Crush før vi avsluttet med en halvliter (for og liksom sparke i gang turen) på den irske pub’en som jeg akkurat nå ikke husker navnet på.
Flyet var i rute og boarding tok til i god tid.
SK4631
OSL-GVA, 13:20-16:00
B736
Sete 14b (off, midtsete for første gang på år og dag)
Flyet til GVA var smekkfullt så vidt jeg kunne se denne lørdags formiddagen. Det så ut til at det skulle bli en heldig klappsetepax også en stund men like før pushback kom hun tilbake i kabinen.
Pushback i god tid og take off omtrent på minuttet iht. oppsatt tid.
Trivelig kaptein på denne flyvingen som kom med meldinger og informasjon flere ganger uten at det på noen måte ble for mye.
Ble også for denne flyvningen melt om strålende flyvær, noe som skulle vise seg å stemme.
Den observante leser som selv har reist med Langley har vel nå fått med seg at Langley har gått bort fra å chartre egne fly, og i stedet nå kjøper et visst antall seter på SK’s rutefly. Helt ok for min del, men den maten jeg ifølge reisebeviset så jeg ikke snurten av. Så igjen ris til Langley for at man ikke får det man betaler for. Og siden vi regnet med å få mat så ble det en lang dags ferd mot sene kvelden før det ble noen matbit på oss. Hvorfor da ikke kjøpe noe selv på flyet spør man kanskje seg? Vel, da besetningen kom til min plass så hadde de intet spiselig igjen å tilby, slik er det.
Hørte at noen nevnte at Langley hadde omtrent 40 plasser på denne flighten.
Vel, da ble det en mini flaske hvitvin og 2 pils på meg samt en pose cashew nøtter.
Så det ble alt i alt en fin 2 ½ times flyvning til GVA i strålende vær i en litt sliten SK maskin.
Fin innflyving til GVA, herlig og atter en gang å se europeiske fjellformasjoner.
Landingen var fin og det gikk kjapt å få ut både bagasje og ski på GVA.
Men noen Langley representant var ikke å finne noe sted. Det var representanter fra en haug med andre charterselskaper til stede men ingen Langley’er å observere.
Vi fant dem da til slutt, bak en buss utenfor terminalen.
I motsetningen til i fjor så fikk vi i år en smilende og trivelig bussjåfør som nesten kjørte i sakteste laget. Dessuten tok han mange omveier for å unngå noen bomstasjoner samt at han tydelig kjørte feil i hvert fall 2 ganger. Så transiten til Val d’isere tok sånn omtrent1 ½ time mer enn forventet og vi var fremme 20:45.
Dagen før avreise fikk jeg beskjed fra Langley at jeg måtte bo på et annet hotell enn mine medreisende; mao. jeg måtte bo på Grand Nord, mens de skulle bo på Foret like oppe i gata et par hundre meter unna. Nedtur!
Fikk uansett middag første kvelden; liten opptur, og maten var som forventet god.
Fikk ordnet det med hotelsjefen dagen etterpå at jeg fikk spise middag på Foret selv om jeg bodde på Grand Nord; hvilket er god service.
PÅ SKI I VAL D’ISERE
Selve oppholdet i Val d’isere ble faktisk enda bedre enn foregående år. I løpet av uka fikk vi to snødump, og etter det første snødumpet var det fantastiske forhold. Det andre snødumpet kom siste skidagen og var nesten i overkant mye, også med tanke på at det den dagen var en del mildere slik at det ikke ble noe pudder utav det men snarere litt tungt.
Dro allerede første dagen opp til Grande Motte på 3456 m.o.h., og hvilken flott nedfart vi fikk derfra i nydelig vær. Fikk aldri muligheten til flere turer herfra dessverre da gondolen som tar oss opp siste strekket sort sett var stengt resten av uka p.g.a. for mye vind.
På ettermiddagen begynte det, som forventet, å snø, og det snødde stort sett til rundt kl.09:00 neste morgen. Som jo må sies å være perfekt timing.
Ergo så ble dag nr.2 trolig den beste skidagen jeg har hatt på mange år. Ca. 1 fot med flott pudder. Under slike forhold så er det Fornet som er stedet å oppholde seg, og det gjorde vi stort sett hele dagen. Det ligger forresten en flott fjell restaurant i det området som heter L’Edelweiss. Den kan virkelig anbefales, super god mat og god service og fin utsikt. Spiste beef stew med et lag av perfekt potetstappe, kjempegod saus og en god salat med masse godt brød til, og fikk noe fantastisk godt bakverk med mandler, karamell saus og karamell is til dessert. Fravek et av mine prinsipper også og tillot meg et glass vin til maten (drikker vanligvis null alkohol før jeg er kommet ned fra fjellene).
Resten av skidagene var også flotte, og vi oppholdt oss ganske mye i Tignes delen av Espace Killy, men hadde også noen fine turer i områdene rundt Solaise.
Afterski ble som oftest utført på baren på Langley Hotel Victors, bortsett fra 2 dager som vi gikk på Le Petit Danois.
Victors er et relativt rolig afterski sted mens den lille dansken er et ganske så livlig sted.
Vi tok det ganske så rolig alle dager bortsett fra siste dagen (da skulle vi bare reise hjem dagen etterpå allikevel). Så siste dagen endte vi på den lille dansken allerede kl.16:00, selvsagt akkurat da happy hour tok til: 2 X 0,5 liters Long Island Ice Tea til den nette sum av 9 Euro kan man ikke klage på selv om jeg ble smått bekymret da den hyggelige danske jenta i baren nærmest så ut til å fylle halvlitersglasset med ren alkohol. Så etterpå i menyen at de skrøt av at Ice Tean’en deres innehold 8 cl alkohol, men jeg tror nesten det var enda mere. 2 Mojitos fikk man forresten for 7 Euro.
Hva skal man si om hotel Grand Nord? Vel et helt enkelt, veldig enkelt hotell med en seng på rommet, faktisk intet annet, ikke engang en stol. Men badet hadde badekar som passer fint etter en hard skidag og det var relativt rent samt varmt nok på rommet. Grand Nord er nok hakket dårligere enn Foret, og siden jeg spiste middag på Foret så vet jeg ikke hvordan middagen var på Grand Nord.
Men frokosten var god, og siden i fjor så har de utvidet denne til også å inkluderebacon og eggerøre.
Bildene viser:
1. Utsikt fra Solaise
2. Investerte i nye Hestra votter, knallgode med de kostet flesk
3. Lunch på L'Edelweiss
4. Pudder
5. Ski i puddersnø
6. Mere pudder i relativt bratt terreng
7. Senga på Radisson
8. Tignes
9. Val d'isere sett fra nedre del av utforløypa (Face)
10. Utsikt fra rommet mitt
11. Husker ikke hvor i anlegget dette er fra
12. Val d'isere under tåka et sted, tatt fra Solaise tidlig morgen
13. Mye dyre ski i butikkene, så noen til 3950 Euro også
Fortsetter....
Så var det endelig tid for årets første skikkelige skitur, med Langley til Val d’isere, mao. i år som i fjor til samme destinasjon, men med fly til en annen flyplass: GVA; Cointrin.
For å konkludere aller først; selve oppholdet i Val d’isere svarte til forventingene ski messig og vel så det, men Langley leverte mye dårligere enn i fjor på de fleste områder, mer om det senere.
Lørdag 26.01
DY185
HAU-OSL, 07:00-07:55
B738
Sete 16a
Jeg hadde fartet en del med jobben denne uka, dagstur til Kristiansund og 2-dagers tur til Ålesund så dette skulle bli min niende flight denne uka. Alle de foregående hadde vært med SK så dette ble da den første flighten med DY. Trøtt og sliten hadde jeg pakket ned det meste (håpet jeg) kvelden før. Opp grytidlig og ble hentet av en av mine medreisende kl. 05:30.
Ute i god tid på HAU, fikk sendt bagasjen gjennom samt levert skiene til ei dame som sa hun skulle fikse frakten av disse. Skiene hadde jeg forhåndsbetalt for.
Kjapt gjennom sikkerhetskontrollen der en tidligere fotballhelt i Haugesund, Bala Garba, vinket meg smilende gjennom. En kjapp espresso X 2 + litt vann så var man straks litt mer klar i hodet og klar for tur.
Cockpit meldte om strålende flyforhold, og det ble et behagelig hopp over fjellet, der jeg sov omtrent halvparten av tiden. Fin landing på OSL, og fikk kjapt utlevert både bagasje og ski.
Gikk deretter straks bort til SK automatene får og sjekke inn på neste flight til GVA, men det funket ikke rett og slett. Kom et par damer bort for å hjelpe men de gav opp og sa at referansen Langley oppga på reisedokumentet ikke gikk an å bruke på automatene (skulle senere vise seg at det faktisk fungerte fint på GVA, selv om det også var det eneste som fungerte der).
Så da ble det manuell innsjekk. Det gikk fint helt til de ville ha betalt for skiene mine. Men det ville ikke denne karen være med på da jeg vitterlig hadde et reisedokument fra Langley hvor det tydelig sto at dette hadde jeg allerede betalt for. Dama bak skranken tilkalte en «supervisor» som gikk bort til een annen skranke og diskuterte dette med noen andre personer. Han kom til slutt tilbake til oss og kunne informere om følgende: «Langley har ikke betalt SK for flyfrakten din, de har ikke betalt for noen av dere som reiser med Langley. Men dette skal ikke gå ut over deg som vår passasjer, du slipper å betale noe her, God Tur!»
Dette var god og hyggelig service, men selvsagt altfor dårlig av Langley. Det viste seg etterpå at mange andre måtte betale dobbelt opp med beskjed om å kreve tilbakebetaling når man var kommet hjem igjen. For ordens skyld; de 250 NOK betyr nada, men prinsippene her består.
Vel, så bar det da gjennom security på OSL, og man hadde intet mindre enn 4 ½ time å vente på neste flight. Tiden gikk med til å surfe litt på nettet (i de periodene wifi fungerte) samt en baguette på upper Crush før vi avsluttet med en halvliter (for og liksom sparke i gang turen) på den irske pub’en som jeg akkurat nå ikke husker navnet på.
Flyet var i rute og boarding tok til i god tid.
SK4631
OSL-GVA, 13:20-16:00
B736
Sete 14b (off, midtsete for første gang på år og dag)
Flyet til GVA var smekkfullt så vidt jeg kunne se denne lørdags formiddagen. Det så ut til at det skulle bli en heldig klappsetepax også en stund men like før pushback kom hun tilbake i kabinen.
Pushback i god tid og take off omtrent på minuttet iht. oppsatt tid.
Trivelig kaptein på denne flyvingen som kom med meldinger og informasjon flere ganger uten at det på noen måte ble for mye.
Ble også for denne flyvningen melt om strålende flyvær, noe som skulle vise seg å stemme.
Den observante leser som selv har reist med Langley har vel nå fått med seg at Langley har gått bort fra å chartre egne fly, og i stedet nå kjøper et visst antall seter på SK’s rutefly. Helt ok for min del, men den maten jeg ifølge reisebeviset så jeg ikke snurten av. Så igjen ris til Langley for at man ikke får det man betaler for. Og siden vi regnet med å få mat så ble det en lang dags ferd mot sene kvelden før det ble noen matbit på oss. Hvorfor da ikke kjøpe noe selv på flyet spør man kanskje seg? Vel, da besetningen kom til min plass så hadde de intet spiselig igjen å tilby, slik er det.
Hørte at noen nevnte at Langley hadde omtrent 40 plasser på denne flighten.
Vel, da ble det en mini flaske hvitvin og 2 pils på meg samt en pose cashew nøtter.
Så det ble alt i alt en fin 2 ½ times flyvning til GVA i strålende vær i en litt sliten SK maskin.
Fin innflyving til GVA, herlig og atter en gang å se europeiske fjellformasjoner.
Landingen var fin og det gikk kjapt å få ut både bagasje og ski på GVA.
Men noen Langley representant var ikke å finne noe sted. Det var representanter fra en haug med andre charterselskaper til stede men ingen Langley’er å observere.
Vi fant dem da til slutt, bak en buss utenfor terminalen.
I motsetningen til i fjor så fikk vi i år en smilende og trivelig bussjåfør som nesten kjørte i sakteste laget. Dessuten tok han mange omveier for å unngå noen bomstasjoner samt at han tydelig kjørte feil i hvert fall 2 ganger. Så transiten til Val d’isere tok sånn omtrent1 ½ time mer enn forventet og vi var fremme 20:45.
Dagen før avreise fikk jeg beskjed fra Langley at jeg måtte bo på et annet hotell enn mine medreisende; mao. jeg måtte bo på Grand Nord, mens de skulle bo på Foret like oppe i gata et par hundre meter unna. Nedtur!
Fikk uansett middag første kvelden; liten opptur, og maten var som forventet god.
Fikk ordnet det med hotelsjefen dagen etterpå at jeg fikk spise middag på Foret selv om jeg bodde på Grand Nord; hvilket er god service.
PÅ SKI I VAL D’ISERE
Selve oppholdet i Val d’isere ble faktisk enda bedre enn foregående år. I løpet av uka fikk vi to snødump, og etter det første snødumpet var det fantastiske forhold. Det andre snødumpet kom siste skidagen og var nesten i overkant mye, også med tanke på at det den dagen var en del mildere slik at det ikke ble noe pudder utav det men snarere litt tungt.
Dro allerede første dagen opp til Grande Motte på 3456 m.o.h., og hvilken flott nedfart vi fikk derfra i nydelig vær. Fikk aldri muligheten til flere turer herfra dessverre da gondolen som tar oss opp siste strekket sort sett var stengt resten av uka p.g.a. for mye vind.
På ettermiddagen begynte det, som forventet, å snø, og det snødde stort sett til rundt kl.09:00 neste morgen. Som jo må sies å være perfekt timing.
Ergo så ble dag nr.2 trolig den beste skidagen jeg har hatt på mange år. Ca. 1 fot med flott pudder. Under slike forhold så er det Fornet som er stedet å oppholde seg, og det gjorde vi stort sett hele dagen. Det ligger forresten en flott fjell restaurant i det området som heter L’Edelweiss. Den kan virkelig anbefales, super god mat og god service og fin utsikt. Spiste beef stew med et lag av perfekt potetstappe, kjempegod saus og en god salat med masse godt brød til, og fikk noe fantastisk godt bakverk med mandler, karamell saus og karamell is til dessert. Fravek et av mine prinsipper også og tillot meg et glass vin til maten (drikker vanligvis null alkohol før jeg er kommet ned fra fjellene).
Resten av skidagene var også flotte, og vi oppholdt oss ganske mye i Tignes delen av Espace Killy, men hadde også noen fine turer i områdene rundt Solaise.
Afterski ble som oftest utført på baren på Langley Hotel Victors, bortsett fra 2 dager som vi gikk på Le Petit Danois.
Victors er et relativt rolig afterski sted mens den lille dansken er et ganske så livlig sted.
Vi tok det ganske så rolig alle dager bortsett fra siste dagen (da skulle vi bare reise hjem dagen etterpå allikevel). Så siste dagen endte vi på den lille dansken allerede kl.16:00, selvsagt akkurat da happy hour tok til: 2 X 0,5 liters Long Island Ice Tea til den nette sum av 9 Euro kan man ikke klage på selv om jeg ble smått bekymret da den hyggelige danske jenta i baren nærmest så ut til å fylle halvlitersglasset med ren alkohol. Så etterpå i menyen at de skrøt av at Ice Tean’en deres innehold 8 cl alkohol, men jeg tror nesten det var enda mere. 2 Mojitos fikk man forresten for 7 Euro.
Hva skal man si om hotel Grand Nord? Vel et helt enkelt, veldig enkelt hotell med en seng på rommet, faktisk intet annet, ikke engang en stol. Men badet hadde badekar som passer fint etter en hard skidag og det var relativt rent samt varmt nok på rommet. Grand Nord er nok hakket dårligere enn Foret, og siden jeg spiste middag på Foret så vet jeg ikke hvordan middagen var på Grand Nord.
Men frokosten var god, og siden i fjor så har de utvidet denne til også å inkluderebacon og eggerøre.
Bildene viser:
1. Utsikt fra Solaise
2. Investerte i nye Hestra votter, knallgode med de kostet flesk
3. Lunch på L'Edelweiss
4. Pudder
5. Ski i puddersnø
6. Mere pudder i relativt bratt terreng
7. Senga på Radisson
8. Tignes
9. Val d'isere sett fra nedre del av utforløypa (Face)
10. Utsikt fra rommet mitt
11. Husker ikke hvor i anlegget dette er fra
12. Val d'isere under tåka et sted, tatt fra Solaise tidlig morgen
13. Mye dyre ski i butikkene, så noen til 3950 Euro også
Fortsetter....
