Ekstremvær - ikke nødvendigvis for luftfarten
Avisene skriver "Frykter at liv kan gå tapt i seks fylker" eller "Ekstremvær på vei - hold deg inne", vær er gode nyheter. Det sendes TV-team til utsatte områder for å sende "live", vær er god TV. Avisene viser videosnutter med headline "Flygeren tør ikke lande i stormen", "Se den nifse landingen", "Har du flyskrekk skal du ikke se denne landingen" osv. Et kjapt søk viser at vær og fly er blant de mest sette snuttene.
Nyttårsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkans styrke i Møre og Romsdal neste dag. Få registrerte dette værvarselet og ødeleggelsene ble store da uværet slo til. Både allmennheten og myndighetene var uforberedt, ingen beredskap og skadeforebyggende tiltak var satt i gang for raskt å kunne bøte på de store skadene på infrastruktur og bygninger. Ingen menneskeliv gikk tapt. I etterkant av nyttårsorkanen ble det derfor utarbeidet en varslingsplan for ekstreme værhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg å være et godt hjelpemiddel for myndighetene når det gjelder å begrense materielle skader og redde liv.
Værfenomenene som kan forårsake et ekstremvarsel er sterk vind (storm), store nedbørsmengder, snøskredfare og stormflo. Det er ikke bare værtypen som avgjør hvorvidt det skal sendes ekstremvarsel. Det mulige skadeomfanget skal også vurderes. Hvor uvanlig været er i det gitte området betyr at vinden for eksempel må være sterkere i Troms for at det skal sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker på Østlandet. Sterk vind på spesielt utsatte steder, storm ved Stad, ved Nordkapp eller i høyfjellet, utløser ikke et ekstremvarsel. Ventes uværet å ramme ubebodde strøk, lages det heller ikke noe ekstremvarsel.
Ingen av forholdene som generer ekstremvarsel vil i utgangspunktet påvirke om et fly kan lande eller ikke. Det som påvirker regulariteten er i hovedsak sikt, skydekkhøyde, vind når retningen er en annen enn rullebaneretningen og bremseeffekt. Flyet kan derfor være det beste, sikreste og mest pålitelige transportmiddel å velge når uværet herjer.
Flygerne forholder seg til fakta når en flyging planlegges. Er sikten god nok, skydekkhøyden over minstehøyden, vinden innenfor flyets godkjenning og tilstrekkelig god bremseffekt vil flyet lande. For en DHC-8 vil maksimal sidevind kun være 5 kts (3 m/s) når bremseffekten er dårlig. En vindstyrke folk flest vil oppfatte som svært svak og det er "utrolig" at flyene ikke flyr. Er bremseffekten god vil flyet kunne lande med en sidevind på 36 kts (20 m/s). Passasjerene vil da kunne tidevis se flyplassen ut gjennom sidevinduet og avisene legger ut videosnutter med dramatisk headline. Kommer vinden rett forfra vil flyet lande selv om vinden er 60 kts (33 m/s) noe som tilsvarer sterk storm, orkan begynner på 64 kts. En vindstyrke som vil kunne oppleves som at det er "utrolig" at de flyr i det her været.
Min erfaring er at ekstremvarsler med kraftig vind fra sørvest i begrenset grad påvirker regulariteten (om flyet lander/tar av) over større områder. Derimot opplever jeg at passasjerene avlyser eller utsetter reisen til neste dag og vi flyr med "halvtomme" fly.
Paradokset er at når ekstremværet er over dreier vinden som oftes på vest/nordvest. Dette medfører snøbyger, vind fra siden, redusert sikt og skydekkhøyde samt redusert bremse effekt. Faktorer som alle påvirker regulariteten i større grad enn sterk vind fra sørvest.
En konsekvensanalyse av ekstremværet "Tor", fra en flygers ståsted, fredag formiddag;
Bygevær men god skydekkhøyde, tidevis sterk vind men gunstig retning fra sørvest, perioder med kortvarig vindbyger over 60 kts på enkelte flyplasser, plussgrader og god bremseffekt. Kun enkelte flyplasser vil bli berørt i korte perioder. Forholdsreglene vil da være å ta med litt ekstra drivstoff for å avvente når vinden er for sterk, velge flytraseer med lite turbulens og holde seg unna cumulunimbusskyer. Forhold som dette forholder flygere seg til, på rutinemessig basis, ved flyging i vinter Norge.
Kanskje burde en spurt en flyger om de skal ut og fly, og lurer på hvordan været er.
Metrologi er ingen eksakt vitenskap så vi flygere bruker lokalkunnskap og tar høyde for at været kan bli bedre eller dårligere enn hva som er varslet.
