Chicago
Sorry for den lille forsinkelsen i resten av tripreporten, men hverdagen kom over meg etter juleferien, sånn plutselig. :8:
På Park Hyatt hadde jeg bestilt et kingsize-rom med utsikt mot innsjøen, Lake Michigan. Og det var akkurat det jeg fikk også. Jeg booket via Hotels.com hvor jeg hadde en gratisnatt til rundt en tusenlapp til gode, så da fikk jeg ned prisen fra ca 2700 NOK til 1700 NOK. Rommet var stort og fint, og hadde flott utsikt mot både Water Tower og Lake Michigan.
Etter å ha sjekket inn og tatt meg en dusj, gikk jeg ut en tur og tuslet litt i nabolaget, langs Magnificent Mile. Jeg fant meg en park like i nærheten og satt meg ned med en bok og nøt den fine og varme augustkvelden.
Men, siden jeg bare skulle være i Chicago én natt, så ville jeg ikke snu helt om på døgnet. Jeg tok derfor tidlig kvelden, bestilte chicken noodle soup til roomservice middag og la meg i 21-tiden. Zzz.
Neste morgen våknet jeg opp til en fantastisk soloppgang utenfor vinduet mitt.
Jeg tok en rask dusj, gikk ned i lobbyen og bestilte en Uber ned til mitt stamsted for frokost, Wildberries. Det ble en skikkelig cowboyfrokost, som bare amerikanere kan lage.
En cowboyfrokost hvor jeg bare fikk skvisa inn deler av glasset med appelsinjuice i bildet. Jaja.
Mett og fornøyd, gikk jeg over gaten og inn i Millenium park, og til Cloud gate, eller ”The Bean” som den skulpturen kanskje er best kjent som.
Det var ikke akkurat folksomt der, litt over sju på morran, så jeg fikk masse blinkskudd uten for mange personer i gjenspeilet.
Fra bønna, tok jeg turen oppover mot hotellet igjen, til fots. Jeg tok turen innom en Starbucks og kjøpte med meg en Chicago-kopp. Det er min variant av kjøleskapsmagnet, shotglass eller Hard Rock Café-tskjorter. Ruta mi tok meg også forbi Trump tower, hvor det var skrevet med kritt på bakken foran tårnet, protestord mot Trump.
Sånn utover det, så er det jo ganske fint i Chicago – både langs veier og kanaler.
Tilbake på hotellet, plukka jeg med meg et håndklede, en vannflaske og boka mi, og satte kursen mot Oak Street Beach like ved. Klokka var så vidt rukket å bli 09.30 på morningen, så det var ikke akkurat folksomt på stranda. En og annen luring hadde dog forvillet seg ut dit. Pluss meg.
Jeg fant meg en plass ved vannet, hvor det var en form for betongbrygge (?) og dyppa tærne uti vannet. Ikke så veldig varmt. Men heller ikke så veldig kaldt. Jeg ble sittende der og nyte tilværelsen og boka mi i et par timer før jeg gikk tilbake til hotellet og skiftet og sjekket ut.
Deretter tok jeg en Uber tilbake til Chicago O’Hare.
På vei til flyplassen sjekket jeg setekartet for returflyvningen, og det så ikke ut som om det skulle bli trangt om plassen om bord på vei hjemover.
Ah, Chicago er og forblir min absolutte favorittby i heeeele Amerika.
Sorry for den lille forsinkelsen i resten av tripreporten, men hverdagen kom over meg etter juleferien, sånn plutselig. :8:
På Park Hyatt hadde jeg bestilt et kingsize-rom med utsikt mot innsjøen, Lake Michigan. Og det var akkurat det jeg fikk også. Jeg booket via Hotels.com hvor jeg hadde en gratisnatt til rundt en tusenlapp til gode, så da fikk jeg ned prisen fra ca 2700 NOK til 1700 NOK. Rommet var stort og fint, og hadde flott utsikt mot både Water Tower og Lake Michigan.
Etter å ha sjekket inn og tatt meg en dusj, gikk jeg ut en tur og tuslet litt i nabolaget, langs Magnificent Mile. Jeg fant meg en park like i nærheten og satt meg ned med en bok og nøt den fine og varme augustkvelden.
Men, siden jeg bare skulle være i Chicago én natt, så ville jeg ikke snu helt om på døgnet. Jeg tok derfor tidlig kvelden, bestilte chicken noodle soup til roomservice middag og la meg i 21-tiden. Zzz.
Neste morgen våknet jeg opp til en fantastisk soloppgang utenfor vinduet mitt.
Jeg tok en rask dusj, gikk ned i lobbyen og bestilte en Uber ned til mitt stamsted for frokost, Wildberries. Det ble en skikkelig cowboyfrokost, som bare amerikanere kan lage.
En cowboyfrokost hvor jeg bare fikk skvisa inn deler av glasset med appelsinjuice i bildet. Jaja.
Mett og fornøyd, gikk jeg over gaten og inn i Millenium park, og til Cloud gate, eller ”The Bean” som den skulpturen kanskje er best kjent som.
Det var ikke akkurat folksomt der, litt over sju på morran, så jeg fikk masse blinkskudd uten for mange personer i gjenspeilet.
Fra bønna, tok jeg turen oppover mot hotellet igjen, til fots. Jeg tok turen innom en Starbucks og kjøpte med meg en Chicago-kopp. Det er min variant av kjøleskapsmagnet, shotglass eller Hard Rock Café-tskjorter. Ruta mi tok meg også forbi Trump tower, hvor det var skrevet med kritt på bakken foran tårnet, protestord mot Trump.
Sånn utover det, så er det jo ganske fint i Chicago – både langs veier og kanaler.
Tilbake på hotellet, plukka jeg med meg et håndklede, en vannflaske og boka mi, og satte kursen mot Oak Street Beach like ved. Klokka var så vidt rukket å bli 09.30 på morningen, så det var ikke akkurat folksomt på stranda. En og annen luring hadde dog forvillet seg ut dit. Pluss meg.
Jeg fant meg en plass ved vannet, hvor det var en form for betongbrygge (?) og dyppa tærne uti vannet. Ikke så veldig varmt. Men heller ikke så veldig kaldt. Jeg ble sittende der og nyte tilværelsen og boka mi i et par timer før jeg gikk tilbake til hotellet og skiftet og sjekket ut.
Deretter tok jeg en Uber tilbake til Chicago O’Hare.
På vei til flyplassen sjekket jeg setekartet for returflyvningen, og det så ikke ut som om det skulle bli trangt om plassen om bord på vei hjemover.
Ah, Chicago er og forblir min absolutte favorittby i heeeele Amerika.
Håndkledene var fra Saks Fifth Avenue. Dusjen hadde både dusjhode montert på veggen, samt regndusj i taket. Stort og romlig bad, med fine fliser og det man trenger av ting og tang (jeg nevner i fleng: dusjhette, slippers og tannbørste). 
Og takk for fortellingen. :up:
