Hei alle.
Her skal jeg prøve meg på triprapport nummer 2.
Forrige søndag, den 30-10-2010, ringte telefonen litt ut på dagen med spørsmål om jeg ville være med på siste turen til SAS med Fokker 50. For å si det sånn, jeg trengte ikke å tenke meg om to ganger.
Jeg møtte opp ved gate 30 sånn ca. kl. 18, og satte meg ned for å vente. Take-off var klokken 18:55 så jeg var ute i litt god tid. Det kommer en smilende dame som heter Siri bort og spør om det er jeg som skal være med, og det svarer jeg bekreftende ja til. Hun smiler om mulig enda mere, og sier at jeg bare skal vente litt til så er alt klart.
Det blir buss ut til LN-RNF "Leif Viking" og jeg prøver å få tatt noen bilder der den stod stolt parkert i et heller typisk vestlandsvær.
Siste passasjerer går ombord.
Huff, er visst bare meg igjen her, på tide å komme seg ombord selv.
Vi tok av fra bane 17 og flyturen til Kristiansund gikk unna på ca. 55 minutter. Flyhøyden var 19000 for på turen oppover og ombord var det 35 betalende passasjerer pluss meg.
Det var liksom som om værgudene ville ta et skikkelig farvell med Fokker 50 på vestlandet. Det blåste og regnet, så vi fikk virkelig hoppet og danset oss gjennom kvelden på vei inn for landing på bane 25. Er liksom sånn det skal være når du flyr langs kysten vår.
I Kristiansund fikk jeg snakket nærmere med de som fløy denne siste turen. Skipper var Kjetil og han hadde med styrmann Stig. Begge to veldig erfarne på Fokker 50 med hendholdsvis ca. 9000 timer for Kjetil sin del og ca. 5000 timer for Stig sin del på flytypen.
Men ingen av de to fremme i kontoret kunne vise til like lang og tro tjeneste på Fokker 50 i SAS som pursher Anne-Britt. Hun begynte sin karriære på den aller første Fokker 50 tur i Nord-Norge den 25-03-1990. Og hun fikk avslutte sin lange og tro tjeneste på flytypen denne kvelden på den aller siste turen. Hun hadde ingen anelse om hvor mange timer hun tilsammen hadde i luften, men kanskje når hun en dag ble pensjonist, så skulle hun gå gjennom alle sine 7-ende sanser og regne ut antall timer. Personlig så tror jeg det er et respetabelt høyt antall timer.
Måtte ha et bilde av maskinen mens den stod trygt på Kverneberget selv om værgudene var i et heller dårlig lune.
Jeg fikk ikke tatt bilde av den rykende ferske koppen med kaffe som jeg fikk på turen oppover, for ikke å snakke om den vindunderlige sjokoladen. Anne-Britt var behjelpelig, så her kommer et bilde som ble tatt i den stille stunden vi hadde på bakken.
Tror forresten jeg spist minst fem biter sjokolade, men det behøver dere ikke si til noen.
Så var det tid for å reise hjem til Bergen, og jeg fikk nå ta plass fremme i kontoret til Kjetil og Stig. Vi tok av fra bane 25 og satte kursen mot Bergen. Jeg prøvde å ta et par bilder, ikke de beste, men jeg viser de nå her i alle fall.
Flyhøyden på turen "hjem" var 18000 fot, og det var en ganske rolig og begivenhetsløs tur. Stemningen i cocpit var veldig lun, og en kunne nesten skjønne at de begge hadde sine egne tanker under denne siste turen for Fokker 50 i SAS sin tjeneste. Verdt og nevne kan det være at vi var 52 passasjerer med på denne turen, så var en til som fikk benytte clap-sete. Vi landet trygt på Flesland, og vi fikk beskjed om å parkere ved gate 26. På veien inn dit ble flyet behørlig oversprøytet av to av brannbilene, men det var umulig og få tatt noen gode bilder. Derimot filmet jeg en del under turen, og om dette ble så bra at det kan vises så vil det bli lagt inn ved en senere anledning.
Begge flygerne tok passasjerne i hånden og takket for turen. Jeg har vel aldri sett mer smilende og fornøyde passasjerer noen gang etter en flytur.
Stig og Kjetil står med hver sin rose og takker en gammel traver for vel utført jobb.
Anne-Britt fikk to røde roser, og spør dere meg burde hun hatt favnen full.
Da er det bare for meg og takke så mye for turen, og tusen takk til alle som gjorde dette mulig for en ihuga flyfreak som meg.
Takk for at du tok deg tid til å lese dette og jeg håper at du kanskje fikk en liten følelse om hvordan turen var.
Her skal jeg prøve meg på triprapport nummer 2.
Forrige søndag, den 30-10-2010, ringte telefonen litt ut på dagen med spørsmål om jeg ville være med på siste turen til SAS med Fokker 50. For å si det sånn, jeg trengte ikke å tenke meg om to ganger.
Jeg møtte opp ved gate 30 sånn ca. kl. 18, og satte meg ned for å vente. Take-off var klokken 18:55 så jeg var ute i litt god tid. Det kommer en smilende dame som heter Siri bort og spør om det er jeg som skal være med, og det svarer jeg bekreftende ja til. Hun smiler om mulig enda mere, og sier at jeg bare skal vente litt til så er alt klart.
Det blir buss ut til LN-RNF "Leif Viking" og jeg prøver å få tatt noen bilder der den stod stolt parkert i et heller typisk vestlandsvær.
Siste passasjerer går ombord.
Huff, er visst bare meg igjen her, på tide å komme seg ombord selv.
Vi tok av fra bane 17 og flyturen til Kristiansund gikk unna på ca. 55 minutter. Flyhøyden var 19000 for på turen oppover og ombord var det 35 betalende passasjerer pluss meg.
Det var liksom som om værgudene ville ta et skikkelig farvell med Fokker 50 på vestlandet. Det blåste og regnet, så vi fikk virkelig hoppet og danset oss gjennom kvelden på vei inn for landing på bane 25. Er liksom sånn det skal være når du flyr langs kysten vår.
I Kristiansund fikk jeg snakket nærmere med de som fløy denne siste turen. Skipper var Kjetil og han hadde med styrmann Stig. Begge to veldig erfarne på Fokker 50 med hendholdsvis ca. 9000 timer for Kjetil sin del og ca. 5000 timer for Stig sin del på flytypen.
Men ingen av de to fremme i kontoret kunne vise til like lang og tro tjeneste på Fokker 50 i SAS som pursher Anne-Britt. Hun begynte sin karriære på den aller første Fokker 50 tur i Nord-Norge den 25-03-1990. Og hun fikk avslutte sin lange og tro tjeneste på flytypen denne kvelden på den aller siste turen. Hun hadde ingen anelse om hvor mange timer hun tilsammen hadde i luften, men kanskje når hun en dag ble pensjonist, så skulle hun gå gjennom alle sine 7-ende sanser og regne ut antall timer. Personlig så tror jeg det er et respetabelt høyt antall timer.
Måtte ha et bilde av maskinen mens den stod trygt på Kverneberget selv om værgudene var i et heller dårlig lune.
Jeg fikk ikke tatt bilde av den rykende ferske koppen med kaffe som jeg fikk på turen oppover, for ikke å snakke om den vindunderlige sjokoladen. Anne-Britt var behjelpelig, så her kommer et bilde som ble tatt i den stille stunden vi hadde på bakken.
Tror forresten jeg spist minst fem biter sjokolade, men det behøver dere ikke si til noen.
Så var det tid for å reise hjem til Bergen, og jeg fikk nå ta plass fremme i kontoret til Kjetil og Stig. Vi tok av fra bane 25 og satte kursen mot Bergen. Jeg prøvde å ta et par bilder, ikke de beste, men jeg viser de nå her i alle fall.
Flyhøyden på turen "hjem" var 18000 fot, og det var en ganske rolig og begivenhetsløs tur. Stemningen i cocpit var veldig lun, og en kunne nesten skjønne at de begge hadde sine egne tanker under denne siste turen for Fokker 50 i SAS sin tjeneste. Verdt og nevne kan det være at vi var 52 passasjerer med på denne turen, så var en til som fikk benytte clap-sete. Vi landet trygt på Flesland, og vi fikk beskjed om å parkere ved gate 26. På veien inn dit ble flyet behørlig oversprøytet av to av brannbilene, men det var umulig og få tatt noen gode bilder. Derimot filmet jeg en del under turen, og om dette ble så bra at det kan vises så vil det bli lagt inn ved en senere anledning.
Begge flygerne tok passasjerne i hånden og takket for turen. Jeg har vel aldri sett mer smilende og fornøyde passasjerer noen gang etter en flytur.
Stig og Kjetil står med hver sin rose og takker en gammel traver for vel utført jobb.
Anne-Britt fikk to røde roser, og spør dere meg burde hun hatt favnen full.
Da er det bare for meg og takke så mye for turen, og tusen takk til alle som gjorde dette mulig for en ihuga flyfreak som meg.
Takk for at du tok deg tid til å lese dette og jeg håper at du kanskje fikk en liten følelse om hvordan turen var.
Last edited:
ld
