Da var det US på programmet igjen..
Vi valgte en annen vri på denne turen og fikk Widerøe til å sette opp en fin rute til oss med OSL-ZRH-MIA med Swiss + MCO-EWR med Continental og OSL-EWR med SAS.
Bildene er tatt med mobil så dette er nok ikke den helt store foto opplevelsen.
Vi leverte bilen som vanlig til VIP parkering halvannen time før takeoff med SWISS A319. Det var egne skranker med Swiss helt til høyre på terminalen og vi fikk god hjelp på Star Gold insjekken med priority tags osv. Var en rask tur innom gullstuen, men der var det som vanlig litt masete og fruen trives ikke der. Vi hadde sete 8A,B og C på denne flighten og jeg så nå som tidligere nevnt på dette forumet en markant forskjell på plassen her kontra lengre bak i flyet. Bak vingene så det virkelig trangt ut. Vi fikk litt drikke samt en ganske god Pizza. Jeg liker dette konseptet meget bra, og har aldri hatt noe sans for buy on board med pengemas og ofte ganske kjip mat. Personalet om bord var proffe og ganske stramme med litt smil i munnviken.
Zurich gikk mer eller mindre ut på å gå fra det ene flyet til det andre (vi hadde 1 time connection). Det var mye sikkerhets sjekk osv så vi satt faktisk ikke ned et minutt. Vi kom om bord og rett til setene (29 DEF) som hadde svært god benplass. Flyet var nytt og personalet var det hyggeligste jeg har opplevd på et vestlig flyselskap. De var meget proffe og gav et premium inntrykk. Det var tre serveringer på denne flighten – varm lunsj/middag – en is/snacks servering samt en liten varm lunsj før landing.
Jeg la merke til at (hvis flight info på skjermen stemmer) fløy ganske langt syd (ikke nærmere Grønland osv) og tror denne flighten endte på 9 timer og 40.
Immigration på Miami er OK og vi ble møtt av en meget hyggelig mann fra Four Seasons som tok bagasjen (som faktisk var de første 4 kolli på båndet) og vi ble tilbudt kald drikke i limousinen.
På Four Season ble vi møtt av min far som hadde vært frekk nok til å oppgradere oss til en executive suite i 21 etage. Det kan man trygt si var meeeget komfortabelt og vi ble tatt i mot på rommet med sjokoladefondue, badegakk og bamser til den lille osv. Dette hotellet kan jeg anbefale på det sterkeste, med en gjennomgående god service hele veien uten at det be påtrengende harryluksus. Bassenget er kåret til en av de bedre i USA og der var det forfriskninger og oppvartninger hele tiden.
Eneste nedturen i Miami var når jeg etter noen dager skulle hente leiebilen vår – vi hadde betalt for en luxury SUV (spesifisert Cadillac Escalade) men ble først tilbudt en Lincoln Navigator (som i og for seg var samme klasse) men da de fant ut at dette hadde de heller ikke på lager fikk vi en Chevrolet Suburban. Tøft flak – men overhodet ikke det vi øsnket eller trengte for 2 voksne og en baby.
Etter en kort kjøretur med vri-air condition som slet med å holde bilen på under 28 grader, ikke fungerende GPS og stoffseter ble det en ikke lovlig u sving og tilbake til Alamo – der fikk vi tak i en ny ”manager” og da en typisk amerikansk en som tok rollen sin svært alvorlig og innen 5 minutter kom det en sterk beklagelse og i det minste en fabrikksny Chevrolet Suburban LT – godt utstyrt, men dog fremdeles ikke luksus. Bilen ble vi for øvrig svært glad i etter hvert – med 6 liters V8 og 363 hp (tror jeg) så ble dieseldritet når vi kom hjem nedtur.. Senior hadde tatt seg ut en Hummer og var ikke fult så imppnert (han er selv vant til tysk V8)
Etter noen dager var det videre nordover til Cocoa Beach med en laaaaang lunch i Fort Lauderdale hvor vi feiret vår datters to års dag. Der møtte vi en del kollegaer/venner av meg og endte faktisk opp med 21 nordmenn til lunsj.
Cocoa beach og området rundt var som vanlig meget bra. Heldigvis er det mange som ennå har vrangforestillingen om at Florida er grusomt i Juli, men som vanlig var det ca 28-30 grader på dagtid (ca 10 under New York)og vi hadde en regnskur på 2 uker.
Swiss gav et meget godt inntrykk – proft, effektivt og vi endte opp med en god del grunnpoeng for denne flighten.
Vi valgte en annen vri på denne turen og fikk Widerøe til å sette opp en fin rute til oss med OSL-ZRH-MIA med Swiss + MCO-EWR med Continental og OSL-EWR med SAS.
Bildene er tatt med mobil så dette er nok ikke den helt store foto opplevelsen.
Vi leverte bilen som vanlig til VIP parkering halvannen time før takeoff med SWISS A319. Det var egne skranker med Swiss helt til høyre på terminalen og vi fikk god hjelp på Star Gold insjekken med priority tags osv. Var en rask tur innom gullstuen, men der var det som vanlig litt masete og fruen trives ikke der. Vi hadde sete 8A,B og C på denne flighten og jeg så nå som tidligere nevnt på dette forumet en markant forskjell på plassen her kontra lengre bak i flyet. Bak vingene så det virkelig trangt ut. Vi fikk litt drikke samt en ganske god Pizza. Jeg liker dette konseptet meget bra, og har aldri hatt noe sans for buy on board med pengemas og ofte ganske kjip mat. Personalet om bord var proffe og ganske stramme med litt smil i munnviken.
Zurich gikk mer eller mindre ut på å gå fra det ene flyet til det andre (vi hadde 1 time connection). Det var mye sikkerhets sjekk osv så vi satt faktisk ikke ned et minutt. Vi kom om bord og rett til setene (29 DEF) som hadde svært god benplass. Flyet var nytt og personalet var det hyggeligste jeg har opplevd på et vestlig flyselskap. De var meget proffe og gav et premium inntrykk. Det var tre serveringer på denne flighten – varm lunsj/middag – en is/snacks servering samt en liten varm lunsj før landing.
Jeg la merke til at (hvis flight info på skjermen stemmer) fløy ganske langt syd (ikke nærmere Grønland osv) og tror denne flighten endte på 9 timer og 40.
Immigration på Miami er OK og vi ble møtt av en meget hyggelig mann fra Four Seasons som tok bagasjen (som faktisk var de første 4 kolli på båndet) og vi ble tilbudt kald drikke i limousinen.
På Four Season ble vi møtt av min far som hadde vært frekk nok til å oppgradere oss til en executive suite i 21 etage. Det kan man trygt si var meeeget komfortabelt og vi ble tatt i mot på rommet med sjokoladefondue, badegakk og bamser til den lille osv. Dette hotellet kan jeg anbefale på det sterkeste, med en gjennomgående god service hele veien uten at det be påtrengende harryluksus. Bassenget er kåret til en av de bedre i USA og der var det forfriskninger og oppvartninger hele tiden.
Eneste nedturen i Miami var når jeg etter noen dager skulle hente leiebilen vår – vi hadde betalt for en luxury SUV (spesifisert Cadillac Escalade) men ble først tilbudt en Lincoln Navigator (som i og for seg var samme klasse) men da de fant ut at dette hadde de heller ikke på lager fikk vi en Chevrolet Suburban. Tøft flak – men overhodet ikke det vi øsnket eller trengte for 2 voksne og en baby.
Etter en kort kjøretur med vri-air condition som slet med å holde bilen på under 28 grader, ikke fungerende GPS og stoffseter ble det en ikke lovlig u sving og tilbake til Alamo – der fikk vi tak i en ny ”manager” og da en typisk amerikansk en som tok rollen sin svært alvorlig og innen 5 minutter kom det en sterk beklagelse og i det minste en fabrikksny Chevrolet Suburban LT – godt utstyrt, men dog fremdeles ikke luksus. Bilen ble vi for øvrig svært glad i etter hvert – med 6 liters V8 og 363 hp (tror jeg) så ble dieseldritet når vi kom hjem nedtur.. Senior hadde tatt seg ut en Hummer og var ikke fult så imppnert (han er selv vant til tysk V8)
Etter noen dager var det videre nordover til Cocoa Beach med en laaaaang lunch i Fort Lauderdale hvor vi feiret vår datters to års dag. Der møtte vi en del kollegaer/venner av meg og endte faktisk opp med 21 nordmenn til lunsj.
Cocoa beach og området rundt var som vanlig meget bra. Heldigvis er det mange som ennå har vrangforestillingen om at Florida er grusomt i Juli, men som vanlig var det ca 28-30 grader på dagtid (ca 10 under New York)og vi hadde en regnskur på 2 uker.
Swiss gav et meget godt inntrykk – proft, effektivt og vi endte opp med en god del grunnpoeng for denne flighten.
også veldig bra skrevet gleder meg til flere rapporter fra deg 
kjenner til den følelsen....
.
