GF1
ScanFlyer Gold
Jeg landet på Dublin søndag 8/7 med EI-DCL og reiste derfra idag (11/7) med EI-DAV.
Og etter å ha benyttet Dublin ser jeg mer og mer det positive i å fly fra/til små flyplasser som ligger litt utenfor allfarvei, f.eks. Torp.
På Dublin henvises den største operatøren (må være Ryanair, kan ikke være Aer Lingus) til en terminal så langt fra innsjekking og sikkerhetskontroll som mulig. Man trasker og tråkker i sikksakk i "flere kilometer" (subjektivt, ja). Med trafikk i begge retninger, delvis inn på hverandres enemerker, forbi det ene gatehjørnet etter det andre. Det eneste rullebåndet underveis er ute av funksjon og man sliter med å komme forbi hverandre der. Reisen er så nitrist at man kan tro seg hensatt i et østblokkland på 80-tallet. Men akkurat det inntrykket brytes av flyplassmyndighetenes (DAA) butikker underveis, hvor det reklameres med gode kjøp både på utreise og på innreise. Butikkdrift ser ut til å være høyt prioritert i dette begrensede arealet.
Jeg regner med at rullestolbrukere får den hjelp de trenger, men hva med alle med småbarn, alle eldre eller alle som er skrøpelige til beins? Er det meningen at slike skal skremmes bort fra å fly av slike dårlige flyplassforhold?
Det eneste som trekker opp, er toalettanlegget helt ute på oppsamlingsstedet for avreisende passasjerer.
OK, jeg skal innrømme at mange nye bygg er under oppføring på Dublinflyplassen, og en ny terminal skal tas i bruk allerede til høsten. Men når jeg ser hvordan de store massene har vært behandlet helt til denne dag, tviler jeg på at viljen til å gjøre det vesentlig bedre er tilstede.
Og etter å ha benyttet Dublin ser jeg mer og mer det positive i å fly fra/til små flyplasser som ligger litt utenfor allfarvei, f.eks. Torp.
På Dublin henvises den største operatøren (må være Ryanair, kan ikke være Aer Lingus) til en terminal så langt fra innsjekking og sikkerhetskontroll som mulig. Man trasker og tråkker i sikksakk i "flere kilometer" (subjektivt, ja). Med trafikk i begge retninger, delvis inn på hverandres enemerker, forbi det ene gatehjørnet etter det andre. Det eneste rullebåndet underveis er ute av funksjon og man sliter med å komme forbi hverandre der. Reisen er så nitrist at man kan tro seg hensatt i et østblokkland på 80-tallet. Men akkurat det inntrykket brytes av flyplassmyndighetenes (DAA) butikker underveis, hvor det reklameres med gode kjøp både på utreise og på innreise. Butikkdrift ser ut til å være høyt prioritert i dette begrensede arealet.
Jeg regner med at rullestolbrukere får den hjelp de trenger, men hva med alle med småbarn, alle eldre eller alle som er skrøpelige til beins? Er det meningen at slike skal skremmes bort fra å fly av slike dårlige flyplassforhold?
Det eneste som trekker opp, er toalettanlegget helt ute på oppsamlingsstedet for avreisende passasjerer.
OK, jeg skal innrømme at mange nye bygg er under oppføring på Dublinflyplassen, og en ny terminal skal tas i bruk allerede til høsten. Men når jeg ser hvordan de store massene har vært behandlet helt til denne dag, tviler jeg på at viljen til å gjøre det vesentlig bedre er tilstede.