Familietur til USA i C.

[Dag Viking]

Turen ble booket i fjor høst, og så gjorde vi egentlig ikke noe mer med det før siste uka før avreise. Ingen hotell, ingen ESTA, ingen leiebil, ingen plan overhodet. Like greit egentlig, så ble ikke planene så detaljerte, og forventningene lavere.
Med ankomst New York og avreise fra DC så lå det i kortene at det kom til å bli litt rundreise. Traving på Manhattan hvis det skulle bli 35 grader er heller ikke så populært med unger, så det var i bakhodet at det skulle unngås.

Returen, som var med TK, kom jevnlig opp som en liten hodepine. Schedule-endringer tikket inn rett som det var, både til det verre og bedre. Dette innebar også at 9åringen ble plassert alene.

Det ble gjort forsøk på å endre dette, både på mail til SAS og TK, og på telefon til SAS. Ingen så ut til å kunne gjøre noe med det, og TK var svært lite behjelpelige og pekte bare til SAS.

Avreisen var på en onsdag, og startet med et hopp til Wien med en Austrian Embraer.
De første to radene hadde 8 seter, og med blokkert nabosete var det kun oss 4 i biz.
Servicen var helt ok, men maten var ikke god. Pastaputene bar preg av å ha blitt varmet for hardt, og var tørre på utsiden. Spurte om de hadde champagne, og fikk til svar at det hadde de. Ble litt skuffet når det var musserende i stedet, bør kanskje forvente at flyvertinner i biz vet forskjellen på musserende og champagne? Uansett kult at den kommer i bøtte ^_^

 

[Dag Viking]

Etter et lite opphold i en gørr kjedelig lounge i Wien, gikk turen videre med Swiss til Geneve.
Det ble bussing ut til 220'en, og selv om det var mange rader satt av til biz var det kun 3 andre enn oss. Også her var det blokkert nabosete.
Merket med en gang at Swiss er et godt hakk over Austrian. Personalet er så gjennomført prosfesjonelle og hyggelige på en gang, og her mener jeg at de er best i verden. Ting er gjort med en oppriktig varme og omsorg, uten at det blir kunstig eller over the top.

Fin utsikt etter avgang, og mye mer jordbruksareal i området enn jeg hadde sett for meg.
Maten var også god, faktisk var alt godt. Selvsagt hadde de også champagne, litt mer edle dråper enn hva Austrian hadde.
På vei inn mot Geneve var det en flott innflyging like etter at sola hadde gått ned.

 

[Dag Viking]

På OSL hadde vi fått beskjed 3 ganger at bagasjen var tagget til JFK, men vi skulle ta den ut i Geneve. Ikke overraskende kom det aldri noen bagasje på bådet i Geneve, og etter litt venting i service-skranken fikk vi avklart at den lå i transfer-tralla.
Greit nok, men etterlyser litt kompetanse på OSL.

Neste dag var planen å ta frokost i loungen. Boardingpass hadde vi, og bagasjen var allerede sjekket inn på OSL, så det var rimelig kort prosess å komme seg airside. Det er litt kronglete å rusle rundt oppe i andre etasje, men ikke verre enn at man finner fram.
I tysk stil ble det nøye sjekket at vi hadde de to gullkortene som måtte til for å få med seg ungene inn i gull-loungen.
Loungen i seg selv er enkel, men gjør nytten. Maten var helt grei til sitt bruk, det er ikke alltid man trenger så mye mer enn litt brød og youghurt.

Geneve er en enkel liten flyplass, men det var et stykke å gå fra loungen til gaten. Det er uansett helt i orden, før en lang flytur er det bare godt å strekke litt på bena. Litt kaotisk gateområde, der papirer må sjekkes før man begynner selve boardingen.

Vi hadde seter på 2 rad i den bakerste business kabinen, dvs omtrent ved vingeroten. Kabinen i seg selv begynner å se tidens tann, men farge og materialvalg overgår det meste som rulles ut nå til dags. Den største forskjellen fra nyere kabiner er noe mangel på privatliv, og et IFE som har en liten og uklar skjerm.

Vel ombord var det velkomst-drinker, noe som hele gjengen satte pris på. Champagnen var den samme som på lokal-flighten kvelden før, Jaquart Brut.

Det var selvsagt moro å teste et sete som kunne legges helt ned.
Ekstra stas var det når vi fant ut at vi hadde en fantastisk flyvertinne som snakket svensk. Hun kunne ikke få gjort nok for ungene, og det hele var genuint tvers gjennom.

Etter avgang var det fin utsikt mot både innsjø og Alpene.

 

[dc-8-63]

I tysk stil ble det nøye sjekket at vi hadde de to gullkortene som måtte til for å få med seg ungene inn i gull-loungen.
Loungen i seg selv er enkel, men gjør nytten. Maten var helt grei til sitt bruk, det er ikke alltid man trenger så mye mer enn litt brød og youghurt.

Etter avgang var det fin utsikt mot både innsjø og Alpene.

Alltid svært hyggelig aa være med deg (dere) paa tur, men «Tysk Stil» i Geneve ?? WTF ? Du er vel allerede «banned» fra Geneve, Lausanne, Montreaux - muligens kan du besøke Sion.

Dette er Fransk Swiss, Fransk !!. Deler av flyplassen ligger jo i Frankrike

 

[LN-MOW]

Det er nok Lufthansa-gruppen som flekser muskler ….

 

[Dag Viking]

Alltid svært hyggelig aa være med deg (dere) paa tur, men «Tysk Stil» i Geneve ?? WTF ? Du er vel allerede «banned» fra Geneve, Lausanne, Montreaux - muligens kan du besøke Sion.

Dette er Fransk Swiss, Fransk !!. Deler av flyplassen ligger jo i Frankrike

Hehe, det stemmer nok. Siktet nok mest til "Ordnung muss sein" ja, i motsetning til f.eks. SAS som slipper "alle" inn i loungene sine.

 

[EB]

Man trenger ikke så mye annet enn Swiss sier vi.

 

[Dag Viking]

Dagens meny og vinliste så ikke utrolig fancy og spennde ut på papiret, men vi ble heldigvis positivt overrasket. Laksen var ok +, mens biffen er det kun ANA Kobe-biff og en biff fra Swiss First som har slått (hvis jeg husker riktig i farten). Denne var mør, smakfull, og helt innenfor på stekegrad. Til sammenligning kan jeg ikke huske å ha fått en hovedrett i LH F som har vært i nærheten.
Ungen ved siden av valgte fisk med poteter og tomatsaus til hovedrett, noe hun var fornøyd med. Ungen over midtgangen fikk en barnemeny, som ikke var så spennende. Desserten var også helt ok, og ostene var gode og varierte.

Før landing ble det nudler, som var ganske så hotte. Helt innenfor de også.

Swiss leverte også helt fint på vinfronten, godt boblevann, en smaksrik hvitvin fra New Zealand. Av de røde prøvde jeg den australske shiraz'en og den lokale vinen fra Sveits. Ikke skvip de heller, selv om det kanskje ikke er viner jeg hadde kjøpt hjemme.

Alt i alt et måltid som er på nivå med det LH pleier servere i F, selv om de har hakket bedre drikke.

Som EB sa, man trenger bare Swiss, enten det er i F eller C. Man finner liksom ikke noe å være misfornøyd med, og servicen går utenpå det meste.

Oppsummert sto flighten til en soleklar 5'er, bare et lite trekk for setet som er litt trangt ved skuldrene.

 

[EB]

Digger at man ikke alltid må reise korteste veien - da går man ofte glipp av mye

 

[CFM]

Servicen var helt ok, men maten var ikke god. Pastaputene bar preg av å ha blitt varmet for hardt, og var tørre på utsiden. Spurte om de hadde champagne, og fikk til svar at det hadde de. Ble litt skuffet når det var musserende i stedet, bør kanskje forvente at flyvertinner i biz vet forskjellen på musserende og champagne? Uansett kult at den kommer i bøtte ^_^

Dere fikk servert den verste maten vi har ombord for tiden, så det var jo uflaks. Jeg vet det blir skrevet rapporter fra kabin på at den varianten ikke duger.
Kabinbesetningen burde informert om at de kun har Schlumberger på den flighten. Når det er sagt produseres den på samme måte som champagne og smaker derfor like dårlig :colgate:

Merket med en gang at Swiss er et godt hakk over Austrian. Personalet er så gjennomført prosfesjonelle og hyggelige på en gang, og her mener jeg at de er best i verden. Ting er gjort med en oppriktig varme og omsorg, uten at det blir kunstig eller over the top.

Nå er jeg biased her, men for meg et godt eksempel på at enkeltpersoner sin opplevelse ikke kan tillegges for mye vekt

 

[Polaris]

Hehe, det stemmer nok. Siktet nok mest til "Ordnung muss sein" ja, i motsetning til f.eks. SAS som slipper "alle" inn i loungene sine.

Lite «tysk» over «ordnung muss sein» - jeg lover. De har ikke orden på en dritt her nede, ikke en gang Miele dampovnen vi betalte 30k for fungerer.

Det du beskriver er tysk ufleksibilitet, i et samfunn hvor det første du får når du er født er skattenummeret ditt, kjenner de ikke annet enn byråkrati og papirmøller. Mellom fax-maskiner og «Bargeld, bitte» er det ikke rom for joviale Skandinaviske runde tanker som «ah, skitt faen kom igjen, vi gjør det på kulans og godt humør».

 

[Hypern]

Lite «tysk» over «ordnung muss sein» - jeg lover. De har ikke orden på en dritt her nede, ikke en gang Miele dampovnen vi betalte 30k for fungerer.

Det du beskriver er tysk ufleksibilitet, i et samfunn hvor det første du får når du er født er skattenummeret ditt, kjenner de ikke annet enn byråkrati og papirmøller. Mellom fax-maskiner og «Bargeld, bitte» er det ikke rom for joviale Skandinaviske runde tanker som «ah, skitt faen kom igjen, vi gjør det på kulans og godt humør».

Og togene i Tyskland er vel også minst like forsinka som i Norge delvis også. Men fordelen er jo at man i Tyskland har en del omkjøringsmuligheter om en linje skulle havne ute av drift. Skattenummeret vel tilsvarende fødselsnummer her til lands?

 

[Polaris]

Og togene i Tyskland er vel også minst like forsinka som i Norge delvis også. Men fordelen er jo at man i Tyskland har en del omkjøringsmuligheter om en linje skulle havne ute av drift. Skattenummeret vel tilsvarende fødselsnummer her til lands?

Ja dessverre er DB et sorgens kapittel som av en eller annen grunn bare blir verre og verre. Ville aldri dratt med DB til en flyavgang. Men ja, du kommer deg til slutt fram, det er ikke sånn at det er et fjell eller en fjord som blokkerer vegen.

Jein. Skattenummeret brukes kun når du får jobb, står på lønningsslippen din. Men siden de ikke jobber med personnummer i tyskland er det liksom den eneste unike måten de kan «registrere» deg. Navn har en hellig verdi og definerer din individuelle eksistens, derfor har det i mange år vært umulig å ha dobbelt etternavn. Kun med bindestrek. Og navneendring er et byråkratisk helvette fordi de da må endre alle offisielle registre. Osv osv osv. Intrikate snirklerier. (Sorry dette blir OT, ville bare poengtere at det ikke er ordnung, men rigiditet og manglende evne til å handle utenfor en beskrevet boks, som gjør at de kontrollerer alle i loungen :colgate: ).

 

[Dag Viking]

Nå er jeg biased her, men for meg et godt eksempel på at enkeltpersoner sin opplevelse ikke kan tillegges for mye vekt

Det stemmer nok godt, og jeg har flydd så lite med Austrian at det kan være flaks / uflaks med crew om jeg synes de er over eller under Swiss.

Uansett så prøver jeg å holde meg til hva jeg opplevde på den spesifikke flyturen jeg skriver om, uten å lene meg for mye på hva jeg mener å huske fra tidligere flighter.

 

[Dag Viking]

Glemte å ta med litt om inflyginga til JFK, den kan jo være litt interessant av og til.
Denne gangen kom vi inn til 22R, og en Atlas 747 fløy litt foran oss inn til 22L. Alltid moro å se ut vinduet når man har (tilnærmet) paralelle approacher.

Vel nede på JFK ble det mye kø. Vi kom bak et par flighter som blant annet var fulle av italiensk ungdom. Tipper vi brukte 30-40 min gjennom immigrasjon, og derfor en knapp time før vi var på vei mot airtrain.
Vi må mange mange år tilbake til sist jeg brukte så lang tid, 10 år pluss. Siden 2017 tror jeg at malen har vært 20 minutter, men jeg kan ta feil.

Det pågår et enormt byggeprosjekt på JFK, beregnet til over 200 milliarder kroner. Det kan man se godt når man tar Airtrain, området mellom

Terminal 6 (47 milliarder) og terminal 1 (105 milliarder) skal bli nye, pluss en del andre oppgraderinger både når det gjelder terminaler og infrastruktur.

Det som er synd, er at flyplassen ikke har, og ikke kommer til å få, et godt kollektivtilbud til Manhattan.

 

[Dag Viking]

Videre gikk turen til byen, valgte denne gangen å bo i Queens. Ikke helt overbevist om at det var et godt valg, men det var greit nok.
Etter noen dager gikk turen nordøstover med leiebil. En drittbil fra Avis fikk vi, selv om man er president som det så fint heter.
Første stopp var New Haven, en utrolig koselig liten by. Et pulserende sentrum med masse utesteder og folk, det var litt Grunerløkka-feeling.
Neste dag gikk turen til neste stat og neste by, denne gang Providence. Litt mindre koselig, men ren og pen by dette også.
Så endte vi i Boston, dvs litt nord for Boston. Revere het det der, og funka bra hvis man liker å gå på stranda eller se på fly. Innflyging til 22L/R gikk rett over stranda, og avstand til rullebanen var 4,0km. Da blir man lett sittende med flightradar og følge med.

Boston har mye bra å by på, spesielt når det kommer på øl.
Et besøk på Trillium er absolutt en godbit, enten det er på kveldtid i baren, eller utsalget der man kan kjøpe meg seg litt niste. Dumt de bare selger 4-pakninger, ellers hadde jeg nok tatt med meg en av hver. Prisene er også veldig fine, ca halvparten av hva ting koster i Norge.

 

[Dag Viking]

Neste etappe gikk til Washington DC, via Pennsylvania og et ski-resort.
I DC bodde vi i Georgetown og var godt fornøyde med det. Gåavstand til det hvite hus etc, og så ligger det like ved en skikkelig tøff innflygning til Reagan. 19 river visual / RNAV var i bruk hver dag, og da flyr man i praksis inn mellom det hvite hus og pentagon. Dette er P-områder, så greit å ikke bomme for mye hvis man vil ha sertifikatet i behold. Innflygningen følger elva, og har mange svinger. Man har en sving i lav høyde, og siste fix er på ca 190 ft AGL. Måtte sjekke litt med noen som hadde flydd den mange ganger, og den er virkelig noe for seg selv. At et selskap velger å ikke ha dedikert trening / brief for en slik innflygning var visst rimelig overraskende.

Avreise til Dulles var rimelig kjapt, det tok under 30 minutter med bil fra Georgetown.
Innsjekk til Turkish var skikkelig dårlig. Null vennlighet å spore, ting tok skikkelig lang tid, og de tilbyr heller ikke noen form for fast-track. Heldigvis var det minimalt med kø, og så gikk turen til ¨C-Gates med tog. Det var egentlig litt fasinerende, der har de laget en underjordisk stasjon under en terminal som ennå ikke er bygget, slik at man må gå tilbake til terminalen med C-gates. Uansett var det effektivt å komme seg fra innsjekk til loungen, tipper det tok under 10 minutter. Rent og ryddig var det også.

Gjengen som planla pir nord på OSL burde tatt en studietur til IAD eller MUC, for dette er en mye bedre løsning for de reisende enn en stor T.

Inngang til loungen er heldigvis ikke for alle. Her hjelper det ikke for sjarmerende far å prøve å smile seg inn eller verdensvante mor å bruke "do you know who I am?" Adgang kun for langdistanse first og C med Star Alliance, og kun first kan ta med en gjest. Her slipper man altså bøttevis med gjester og gullkortholdere som knapt nok legger igjen penger hos flyselskapene. Skulle ønske flere gjorde som United, at man behandler de som flyr i F og C bedre enn de som har edelt metall i lomma.

Loungen er stor og har masse sitteplasser. Siden vi var tidlig ute var det rimelig tomt, men en god time senere begynte det å bli mye reisende der.

 

[Discus]

Takk for at du delere - alltid fint å lese rapportene dine!

 

[Dag Viking]

Tilbake til loungen, jeg synes beste sammenligning med en Polarislounge er FCL i MUC eller FRA, og det sier det meste.
Buffeten er litt under nivået til FCL, men det er lett å finne noe man har lyst på.

 

[Dag Viking]

Baren har god vin, skikkelig champagne (Lanson), og spiseområdet har en meny med både variert og god mat. Dekor og inventar er ikke på nivå med FCL, men service var topp og maten var topp. Rett og slett. Vin er over nivået til FCL, champis på samme nivå (hvis man da ikke får lurt seg til litt Grande Annee)

Jeg spiste kamskjell og kylling, og spesielt kamskjellet var tipp topp. Ungene haddde laks og burger, og var veldig happy med det.
Fikk tilbud om mer mat og drikke mange ganger under måltidet, og humøret blant de som serverte var det ikke noe å si på. Virkelig en restaurantopplevelse.

Jeg bøyer meg i støvet, og flyr man *A og er fleksibel på hjemreisested så gruser Polaris Lufthansa sine dedikerte F lounger på JFK og i BOS. Lenge siden jeg har vært i F loungen på TBT på LAX, men mener det også var et hakk under.

Etter middag ble vi sittende å spille amerikaner, da paret på nabobordet lurte på hva vi spilte. Joda, det var "the american". Det viste seg at det var en pensjonert United-kaptein med kone som skulle på cruise i middelhavet med en middels stor og rimelig eksklusiv cruise-båt. Synd vi ikke hadde mer tid, det hadde vært moro å høre litt om hvordan livet hadde vært i United.