Re: F-35 billigare än Gripen?
Hva man synes her er uinteressant i denne sammenhengen. Utredningsgruppen, som har bestått av mange høyt kompetente mennesker, leverte regjeringen en gjennomarbeidet analyse av kampflykandidatene og deres kampevne gjennom flyenes antatte levetid, de kort- og langsiktige økonomiske konsekvensene ved hvert av valgalternativene og oppsummerte den i en velbegrunnet faglig anbefaling, som (meg bekjent) de i tillegg lot revidere av flere andre offentlige instanser.
Det er lett å falle for argumenter som "de hadde bestemt seg for å velge amerikansk uansett" og "siden alle flygerne er utdannet i USA kan det umulig bli noe annet". Man har hatt et tett samarbeid med Flygvapnet i Gripen-perioden og "vanlige flygere" er godt kjent med Gripen-konseptet. Det er ingen tvil om at flyet er bra, og har store muligheter, men når F-35 er vurdert bedre er det bare slik det er. Man har ikke fått rammer til å kunne velge flere flytyper, slik man kunne gjøre på 1950- og 1960-tallet da verden så annerledes ut, og flyene ikke kunne skreddersys til å være gode i mange oppdrag samtidig.
Hvorvidt F-18E/F har vært en kandidat eller ikke, kan jeg ikke si på stående fot, men prosessen har vart lenge, og dette er primært en flytype bygget for store hangarskip. Det at US Navy/US Marines skal ha en egne versjoner av F-35 indikerer vel at flytypene er vidt forskjellige, og der F-18E/F nok heller mer mot en F-14/F-15-klasse størrelse og kapasitet og F-35 heller mer mot en F-16/F-4/F-18C/D-klasse fly. Den største klassen fly har både av økonomiske og operative årsaker ikke vært aktuell for Norge tidligere, og ikke for andre europeiske NATO-land for den saks skyld.
Som Kenneth er inne på, er F-16 fremdeles i produksjon, og for ca 12 år siden var den en aktuell kandidat i den senere skrinlagte norske kampflyanalysen. At utviklingstempoet vedvarer i et fly som har en stor markedsandel i sitt segment ser vi også fra andre flytyper (f eks 737 og C-130, der f eks Mercure og britiske transportfly sakket godt etter) mens F-16A-konkurrentene Viggen og Mirage F1 begge fikk et begrenset internasjonalt marked og samtidig bare hadde et begrenset hjemmemarked i ryggen. Derfor er begge typene forlengst historie produksjonsmessig, og i praksis også tatt ut av tjeneste. Viggen ble riktignok utviklet gjennom hele sin levetid, og var et potent jagerfly/reccefly/attackfly helt til det siste, men utviklingskostnadene måtte Sverige ta alene siden flyet aldri nådde frem mot konkurrentene på eksportmarkedet. Det er en iliggende risiko for produsenter i "små" land, og det er ingen tvil om at den svenske flyindustrien fortjener stor honnør for hva den fikk til innenfor den svenske stats bevilgninger i den kalde krigen og årene etter. Meget gode produkter, et flyvåpen som benyttet seg av dem, men som eksportvare dessverre med begrensede muligheter.
At den norske analysegruppen kom frem til at F-35 var amerikansk og Gripen svensk, og lot dét være beslutningskriteriet, blir en for enkel påstand.
Om man istedet hevder at den amerikanske løsningen hadde større styrke og lavere livsløp-utviklingskostnader pr flyindivid på grunn av et mange ganger større salgspotensiale til eget og andres flyvåpen, mens den svenske løsningen ville fått en høyere utviklingskostnad pr individ pga et langt mindre hjemmemarked og usikkert internasjonalt marked, er man kanskje nærmere en sannsynlig påstand - og man kan kanskje hevde at flyet (dersom man forutsetter at akkurat dette kriteriet var tillagt nevneverdig vekt i analysen) ble valgt fordi det hadde styrken av det amerikanske hjemmemarkedet i ryggen, mens det svenske hjemmemarkedet var for svakt, med de økonomiske og operative konsekvensene det ville ha for oss som ekstern kunde på sikt.
Vi skal også ha i minne at Gripen E/F i utgangspunktet ville hatt Norge som "launch customer". Sverige committet seg til et veldig lite antall dersom vi kjøpte våre der, og det ville fremdeles vært høyt usikkert om andre land fulgte etter Norge, siden man må anta at de ville kjørt sine egne omfattende kampflyanalsyser og også ville valgt det de selv fant ut ville bli deres beste alternativ etter sine kriterier innen operativitet og økonomi på kort og lang sikt.