Fløy SU til MOW for et år siden. Setebeltet funket ikke, og når jeg påtalte det, så var det bare "ok, you can sit there" og så pekte han på et ledig sete. Hadde det ikke vært noe ledig sete, ja da...
Flyet var gammelt (Tu-154) og slitt, som forventet. Maten var ok.
Immigration på SVO kan være litt av en opplevelse. Jeg sto i kø i omtrent to timer. Så flere pax som endelig kom frem til luken, og som raskt ble sendt tilbake til begynnelsen av køen da de ikke fyllt ut sitt landing card helt korrekt. Veldig gøy for dem, to timer i kø, og så starte å nytt. Jeg begynnte å bli ganske nervøs for mitt landing card, kan jeg si... Av og til dukket det opp en babushka i uniform å pekte og skrek på russisk. Sansynligvis prøvde hun å få litt orden i rekkene, men det var ikke mange som skjønte hva hun sa. Hun dukket vel opp en 4-5 ganger når jeg var der. Var litt komisk faktisk. Så kom jeg endelig frem til luken, og heldigvis var alt i orden. Eller så var det visumet med den Russiske olympiske komité som "sponsor" som gjorde det.
Man har også ett litt mere avslappet forhold til sikkerhet. Når det gjelder sjekk av pax, så var det samme opplegg som her hjemme, ingen forskjell der, som jeg kunne se. Men man hadde også metalldetektorer ved inngangene til flyplassen, men om man gikk gjennom eller rundt dem, det var ikke så nøye. Heller ikke om detektorn ga utslag. Dog kom "spaden" frem noen ganger for en ekstrasjekk, men like mange ganger gjorde den det ikke.
Hjem gikk det bedre, etter jeg endelig hadde skjønt at jeg skulle gå inn der det så ut som det var kun ankommende pax. Flighten var overbooket hjem, og jeg ble oppgradert til business. Skinnsete med god plass, og businesscatering på linje med hvilket som helst annet selskap. Søt og hyggelig russerjente rett ved siden av meg gjorde hjemreisen enda bedre.
Artig å kunne legge til Tu-154 i loggboken (selv om jeg ikke har noen ordentlig loggbok, desverre).