Så skal vi bli ferdige med denne rapporten, og da komme til (for oss) det mest eksotiske med hele reisen.
Fra Shanghai skulle vi fly til DXB med Shanghai Airlines (med en kort mellomlanding i Kunming (KMG).
Innsjekk for business passasjerer var veldig fancy med mye roede tepper osv. Innsjekken gikk greit og vi fikk invitasjon til en VIP lounge. Denne var så kjip at man snudde i døren og satt oss på en bar/cafe.
Vi ble etter hvert hentet i en business (eller first som de hele tiden kalte det vi reiste) buss og transportert til flyet. Det var en herlig opplevelse og hele flyet var som hentet ut fra en tidsmaskin. Skikkelig shabbye greier med store sofa seter i klassisk stil. Disse stolene var faktisk veldig komfortable, og elektriske. Seteryggen ble faktisk mer eller mindre flat (og det var god plass bak setene).
Før take off vare det juice eller vann, samt at pursher tok i mot bestillinger – ingen meny, men en meget gebrokken forklaring om at det var ”sikken, biip ol slimp” Jeg tok ”sikken” og ”dried meet” som fortett. Når han spurte hva vil drikke til maten fant vi ut at de hadde et par typer brus, og lunkent øl.
Maten var temmelig enkel og de prøvde så godt de kunne, men var veldig lite like de andre asiatiske selskapene vi kjenner så godt til. Hele business class bestod av makker og meg (eneste hvite om bord) og en gjest til. Resten av business class virket som en fritidsklubb for Shanghai Airlines ansatte som fløy ut og inn mellom cockpit?!, business og økonomi. Alle var shabby og gikk i slitne ustrøkne skjorter, samt det kom en intens røyk os ut fra cockpit hver gnag døren ble åpnet (ca hvert andre minutt) Kapteinen var en ganske kjekk kinesisk man som vandret rundt med et skjeft blikk og pilotbrillene var på hele tiden – episk. (når vi nærmet oss Dubai var det faktisk så mye røyk på businessclass at det begynte å bli småplagsomt.
Mellomlandingen på Kunming (KMG) var vi veldig spente på da det var overhodet ingen informasjon om hva som skulle skje der. Under den ganske rykkete innflygningen så var det helt øde med noen få gruver og plutselig var det en rullebane. Flyet parkerte på en fjernplass og det kom først beskjed om at transitpassasjerer skulle bli i flyet, og deretter kom flyvertinnen og ba oss gå ut. Der stod det to busser, en VIP minibuss og en del sivil politi. Vi ble fraktet til terminalen som var et sjokk…. Den var rett og slett enorm (kinas andre største) og hadde ikke mindre en 64 airbridges. Helt surrealistisk for oss. Fant ut etter litt googling i dag at flyplassen er på 2100 meters høyde, og at byen har kun 6.4 millioner innbyggere – men sterke ekspansjonsplaner.
Her gikk vi i 20 minutter før vi ble sjekket ut av landet (fant ut da at første del var en domestic flight) og så ble man busset ut til flyet igjen. Del to av turen var på seks timer og var noe av det samme, men nå hadde de håndholdt underholdning med fire kinesiske filmer, pluss at man kunne få vin. Alt i alt en utrolig morsom opplevelse og overraskende lite slitsomt til å være en elleve timers flight (inkludert en time på bakken)
ETA var 1900 og flyet landet 1830. DXB er nesten tom på denne tiden, så fra flydøren åpnet seg til vi ble møtt av vår sjåfør tok det faktisk 21 minutter (inkludert tax free shopping, innsjekket bagasje og toalettbesøk) – Ny personlig rekord.
Det var det – en fantastisk morsom helg med et herlig reisefølge. Jeg hadde en knallhelg selv om det var bare Shanghai som var nytt for meg. Kompisen fra Oslo fikk med seg Bangkok, Shanghai og Hong Kong som mye byer og i tillegg en Dubaitur.
I morgen bærer det til Oman – men med bil.
Fra Shanghai skulle vi fly til DXB med Shanghai Airlines (med en kort mellomlanding i Kunming (KMG).
Innsjekk for business passasjerer var veldig fancy med mye roede tepper osv. Innsjekken gikk greit og vi fikk invitasjon til en VIP lounge. Denne var så kjip at man snudde i døren og satt oss på en bar/cafe.
Vi ble etter hvert hentet i en business (eller first som de hele tiden kalte det vi reiste) buss og transportert til flyet. Det var en herlig opplevelse og hele flyet var som hentet ut fra en tidsmaskin. Skikkelig shabbye greier med store sofa seter i klassisk stil. Disse stolene var faktisk veldig komfortable, og elektriske. Seteryggen ble faktisk mer eller mindre flat (og det var god plass bak setene).
Før take off vare det juice eller vann, samt at pursher tok i mot bestillinger – ingen meny, men en meget gebrokken forklaring om at det var ”sikken, biip ol slimp” Jeg tok ”sikken” og ”dried meet” som fortett. Når han spurte hva vil drikke til maten fant vi ut at de hadde et par typer brus, og lunkent øl.
Maten var temmelig enkel og de prøvde så godt de kunne, men var veldig lite like de andre asiatiske selskapene vi kjenner så godt til. Hele business class bestod av makker og meg (eneste hvite om bord) og en gjest til. Resten av business class virket som en fritidsklubb for Shanghai Airlines ansatte som fløy ut og inn mellom cockpit?!, business og økonomi. Alle var shabby og gikk i slitne ustrøkne skjorter, samt det kom en intens røyk os ut fra cockpit hver gnag døren ble åpnet (ca hvert andre minutt) Kapteinen var en ganske kjekk kinesisk man som vandret rundt med et skjeft blikk og pilotbrillene var på hele tiden – episk. (når vi nærmet oss Dubai var det faktisk så mye røyk på businessclass at det begynte å bli småplagsomt.
Mellomlandingen på Kunming (KMG) var vi veldig spente på da det var overhodet ingen informasjon om hva som skulle skje der. Under den ganske rykkete innflygningen så var det helt øde med noen få gruver og plutselig var det en rullebane. Flyet parkerte på en fjernplass og det kom først beskjed om at transitpassasjerer skulle bli i flyet, og deretter kom flyvertinnen og ba oss gå ut. Der stod det to busser, en VIP minibuss og en del sivil politi. Vi ble fraktet til terminalen som var et sjokk…. Den var rett og slett enorm (kinas andre største) og hadde ikke mindre en 64 airbridges. Helt surrealistisk for oss. Fant ut etter litt googling i dag at flyplassen er på 2100 meters høyde, og at byen har kun 6.4 millioner innbyggere – men sterke ekspansjonsplaner.
Her gikk vi i 20 minutter før vi ble sjekket ut av landet (fant ut da at første del var en domestic flight) og så ble man busset ut til flyet igjen. Del to av turen var på seks timer og var noe av det samme, men nå hadde de håndholdt underholdning med fire kinesiske filmer, pluss at man kunne få vin. Alt i alt en utrolig morsom opplevelse og overraskende lite slitsomt til å være en elleve timers flight (inkludert en time på bakken)
ETA var 1900 og flyet landet 1830. DXB er nesten tom på denne tiden, så fra flydøren åpnet seg til vi ble møtt av vår sjåfør tok det faktisk 21 minutter (inkludert tax free shopping, innsjekket bagasje og toalettbesøk) – Ny personlig rekord.
Det var det – en fantastisk morsom helg med et herlig reisefølge. Jeg hadde en knallhelg selv om det var bare Shanghai som var nytt for meg. Kompisen fra Oslo fikk med seg Bangkok, Shanghai og Hong Kong som mye byer og i tillegg en Dubaitur.
I morgen bærer det til Oman – men med bil.
