"En historisk" rapport fra Tokio - september 1962

  • Thread starter Thread starter EB
  • Start date Start date

EB

ScanFlyer Inventory
Medlem
Det har gått noen år siden siste reisebrev som DC-8-63 og min mor skrev for Nordstrands Blad. I 1959 gikk turen til Teheran -som flyvertinne så mor mye av verden og formidlet noe tilbake gjennom lokalavisen - ikke ulikt det mange av oss i dag formidler gjennom scanair.no. Denne rapporten stod på trykk i Nordstrands Blad fredag 28. september 1962.

___________________________

Her kommer første del:

Ung Nordstrandsfrue i Tokio - byen med 230 kjøreulykker pr. dag hvor nordboere fortsatt vekker oppsikt.

For omkring 3 år siden fant vi en ung, meget pen dame ute i Herrgårdsveien, hun bar flyvertinneuniform og da ble vi interessert. Nå har vi lenge hatt i tankene å treffe damen i gjen. Men det har ikke vært lett, for folk som har sin arbeidsdag oppe i de tynnere luftlag og over andre områder av vår lille klode, er ikke lette å møte for oss alminnelige folk som vrikker omkring på en ørliten flekk av jordskorpen. Men forleden dag fikk vi nyss om at damen var dalt ned på Nordstrand og så var vi raskt på pletten.

Sist De var her, het jeg Berit Bråten, nå heter jeg Berit Edvardsen, sier damen som ikke har forandret seg noe i utseende siden sist. Fant De deres mann i luften? spør vi. _Nei jeg fant ham nede på jorden og med respekt å melde til og med på selve Nordstrand. Han utdanner seg til ingeniør. -Hvor lenge har De nå hatt Deres arbeide i luften? -I 5 1/2 år. jeg har 140 kryssinger over Atlanterhavet. Ruten har vært Norge-New York-Los Angeles. Og retur. Da De sist var her ute fløy jeg med vanlige motor-fly,
mor010.jpg

men siden 1960 er det blitt bare jetfly.

Fortsettelse følger...
 
Last edited by a moderator:
Her kommer andre del:

-Og De trives i luften
-Ja bevares. Og jeg liker bedre å fly med jet, fordi det blir kortere turer i tid. men ellers er jet-flyvning en ganske stor påkjenning, fysisk sett. I cabinen oppe i luften har vi ikke større fuktighetsgrad enn 8 - 10 pst, og det bevirker en ubehagelig tørrhet i huden, av og til med avflassing, og så har vi en vedvarende tørst.

-Litt om jet-flyet, takk.
-Maskinen tar fullastet 130 passasjerer foruten besteningen og veier da 143 tonn. Og ved start er vi på marken oppe i 270 km. pr. time før maskinen kan forlate bakken. I luften og under medvind har vi vært oppe i 1100 km/time,men slikt merker vi ikke.
-Hvorledes kom De over på jet?
-Fordi S.A.S. av konkurransehensyn skiftet ut motorflyenemed jet.

Fortsettelse følger til uken...

PS! Kan fortelle fra samme avis at en ny D.K.W Junior (forgjengeren til Audi) kostet kr 15.000,- for en standard og kr. 16.880,- for en de luxe. D.K.W solgte seg som småfamilens idealbil med slagordet; En bil med temprament, sikkerhet og komfort. D

Dette ble forøvrig vår families første bil også...
 
Tredje del:

Men så må jeg fortelle om en strålende opplevelse, sier fruen. Forskjellige forhold gjorde at jeg måtte bo i Tokio i 6 uker og det var fantastisk. Østen er jo i dagliglivet totalt annerledes enn det livet som vi i Vesten er vant til. - Det ble stadig overraskelser. Når jeg kom inn i en forretning og ekspeditørene ikke forsto hva jeg skulle kjøpe, så lo de meg sterkt og direkte opp i ansiktet! Jeg lærte fort at dette ikke er noen uhøflighet, men bare måten hvorved de gjør oppmerksom på at de trenger nøyere forklaring.

Og så bruker japanerne aldri ord for "nei". De sier alltid ordet for "ja" og for oss fra Vesten blir det da en rekke utrolige komiske situasjoner når de sier "ja" - også der hvor de må komme frem til at det betyr "nei".

Mer følger til helgen...
 
Fjerde del:

Når man kommer inn i en forretning, hvor man i øyeblikket er alene kunde og 3 - 4 ekspeditører sitter og prater, tar ingen av disse noen notis av kunden. Kunden må selv gå bort til en av ekspeditørene som da straks spretter opp som troll av eske. japanerne er jo små av vekst og da min mann, som måler 190 på strømpelesten, var på besøk ble det meget anstrengende for oss. Stadig ble vi omringet av folk som skulle ha hans autograf og mens han skrev måtte de alle ta på armer og ben og kropp, for de var sterkt tvilende om han kunne være et alminnelig menneske.

Fortsettelse følger...

PS! Kan fortelle fra nok en annonse at forgjengeren til Bizflyer - Jahre Line - solgte 3 dagers svipptur for bare kr. 200 (inkl. reise og alle måltider under sjøreisen og overnatting ombord under landligge i Kiel.)
 
Det har Eb's Grafiske Forening (Faag Foreninga) kapra denna traada...og bringer litt aktuelle bilder til illustrasjon:

Foerst mor"s Program (maskinskrevet paa toppen) og avbildet sammen med Same Jakki:

mor011.jpg


Saa foelger et avisutklipp fra skoletiden...og Convair i Muenchen::

mor012.jpg


Igjen var pressen paa plass...dene gangen mors Flyvertinne kull:

mor013.jpg


Og tilslutt brevet som startet det hele:

mor015.jpg
 
Kjempebra med samarbeid om denne rapporten...mer tekst kommer i løpet av helgen.
 
Flott lesning!

Og når storbror trår til, klarer også lillebror få bilder i rapportene sine :p
 
I første innlegg med finlesning, likte jeg spesielt :

"Da De sist var her ute fløy jeg med vanlige motor-fly"
 
Legg merket til detaljen på Scandinavian Airlines System sist i brevet. S A S har fått logo taster på en skrivemaskin. Må si ting var gjennomført før i tiden :D
 
Del 5:

Maten i Tokio var pussig og måtte jo spise med pinner, men god og billig. I Tokio bor det 10 millioner mennesker og på fortauene fløy man da stadig på hverandre eller støtte mot hverandre. Men det ble der aldri bedt om unnslyldning for. det hørte jo med til dagliglivet. Og jeg kunne aldri forstå at man hadde noen som helst kjøreregler i Japan. Den bilen som kom først hadde kjøreretten både til høyre og venstre og andre retninger.
Men så var der også gjennomsnittlig 230 kjøreulykker hver eneste dag. Det nøyaktige antall sto hver morgen oppslått på store tavler ved innkjørselsveiene til byen. Det sto så og så mange døde og antall skadede osv., hvilket vel skulle være et alvorlig varsel om å kjøre forsiktig. Hva så vidt jeg så, ingen gjorde.

Fortsettelse følger...

PS! Kan også nevne at flyvert/vertinnene jobbet på DC-8`ern uten vogner - alt ble båret ut på brett...noen som sa at alt var rosenrødt før i tiden?
 
PS! Kan også nevne at flyvert/vertinnene jobbet på DC-8`ern uten vogner - alt ble båret ut på brett...noen som sa at alt var rosenrødt før i tiden?

Mye tyder på at det har gått rett vei ifht. arbeidsoppgaver, ja:
Their jobs included duties such as welcoming passengers,....carrying buckets of fuel to the plane when necessary, and swatting flies in the cabin.
http://forum.scanair.no/showthread.php?t=57490
 
Del 6:

En japaner håndhilser aldri. Han bukker og bukket er avhengig av hvor stor respekt han har for den møtende. Er det en høyt respektert person blir bukket så dypt at kroppen danner en rett vinkel.

Tokio har en stor flott zoologisk hage utenfor byen. En dag spaserte jeg sammen med en annen flyvertinne som var 173 cm høy inne i hagen. Da vi nærmet oss burene for apekattene sto det en mengde ungdom og fulgte med spent oppmerksomhet. Men da ungdommen fikk øye på oss snudde de seg mot oss alle som en! Noe så rart hadde de tydligvis ikke sett før. Vi slo våre forfedre apene fullstendig av marken.

Fortsettelse følger...
 
Back
Top