Etter å ha sittet innesperret i leiligheten sammen med madammen siden midten av mars, under en skikkelig lockdown, var det dags å komme seg på jobb, en god stund forsinket på grunn av reiseproblemer i mars-april. Jeg var ganske spendt på å reise i midten av Mai, dette var før Europa åpnet opp igjen for sommeren, så det var ganske mye restriksjoner på reising. Det var blant annet innreiseforbud i Nederland.
Turen gikk fra Edinburgh, da KLM hadde konsolidert flygningene i sentralbeltet i Skottland dit, på grunn av lite traffikk. Jeg liker mye bedre flyplassen i Glasgow, da der er bedre plass i forhold til traffikkvolumet. Pre-Covid har alltid Edinburgh vert som sild i tønne med folk.
Denne dagen var det derimot ikke sild i tønne. Eneste folkene i terminalen var vi som skulle med dette flyet.
Dette var eneste muligheten å få seg noe å drikke, og noe som lignet på noe til magen.
Et annet nytt aspekt var påbud med munnbind.
Hollandske myndigheter krevde at du fyllte ut dette skjemaet får vi fikk boardet
16. mai 2020, 11.25
KLM Cityhopper
KL1478
Edinburgh – Amsterdam
Økonomi+ 7A
PH-EXZ Embraer 175
Flytid 1 time
Det var ganske surrealistisk å måtte skvise seg inn i en flykropp etter å ha blitt inndoktrinert med at man ikke måtte finne på å komme nærmere noen enn 2 meter. I motsetning til norsk innenriks på den tiden, kjørte KLM fullt fly.
Den vanlige sandwichen var plassert på setet.
Det var rimelig stille på en ellers så travel flyplass
Forth Road Crossing i bakgrunnen, mens vi klatret ut av bane 24.
Resten av flyturen var normal, bortsett fra at munnbind ikke var noe kjekt å reise med.
På finale for Poolerbaan
Trist å se denne maskinen, som nylig var parkert for godt.
Nye terminalen under bygging.
Helseskjemaet blei leveret til noen helsearbeidere hvor vi entret terminalen dra bussen, det var bare vi som skulle til Nederland som trengte å vise skjemaet. De virket ikke særlig interresserte.
Surrealistisk å se skjemene på Schiphol så tomme for flighter klokka 4 en ettermiddag.
Det var forøvrig ingen i immigrasjonen som brydde seg om hva jeg skulle i landet.
Turen gikk fra Edinburgh, da KLM hadde konsolidert flygningene i sentralbeltet i Skottland dit, på grunn av lite traffikk. Jeg liker mye bedre flyplassen i Glasgow, da der er bedre plass i forhold til traffikkvolumet. Pre-Covid har alltid Edinburgh vert som sild i tønne med folk.



Denne dagen var det derimot ikke sild i tønne. Eneste folkene i terminalen var vi som skulle med dette flyet.




Dette var eneste muligheten å få seg noe å drikke, og noe som lignet på noe til magen.

Et annet nytt aspekt var påbud med munnbind.

Hollandske myndigheter krevde at du fyllte ut dette skjemaet får vi fikk boardet

16. mai 2020, 11.25
KLM Cityhopper
KL1478
Edinburgh – Amsterdam
Økonomi+ 7A
PH-EXZ Embraer 175
Flytid 1 time
Det var ganske surrealistisk å måtte skvise seg inn i en flykropp etter å ha blitt inndoktrinert med at man ikke måtte finne på å komme nærmere noen enn 2 meter. I motsetning til norsk innenriks på den tiden, kjørte KLM fullt fly.


Den vanlige sandwichen var plassert på setet.

Det var rimelig stille på en ellers så travel flyplass


Forth Road Crossing i bakgrunnen, mens vi klatret ut av bane 24.

Resten av flyturen var normal, bortsett fra at munnbind ikke var noe kjekt å reise med.
På finale for Poolerbaan

Trist å se denne maskinen, som nylig var parkert for godt.

Nye terminalen under bygging.

Helseskjemaet blei leveret til noen helsearbeidere hvor vi entret terminalen dra bussen, det var bare vi som skulle til Nederland som trengte å vise skjemaet. De virket ikke særlig interresserte.
Surrealistisk å se skjemene på Schiphol så tomme for flighter klokka 4 en ettermiddag.

Det var forøvrig ingen i immigrasjonen som brydde seg om hva jeg skulle i landet.