Danskene sliter fremdeles med dette, ser jeg.
La oss gå fire-fem år tilbake i tiden. (Fremdeles) unge Gandalf har vært i Brüssel en snartur, og starter sin hjemreise via Kastrup (se så flink jeg er, ingen kode!). Nuvel, etter et besøk på gullstuen er det tid for hjemreise. Pontius Piloten hilser pent velkommen ombord, og informer om at vi har en slot grunnet været på Kastrup. Det burde ha ringt en bjelle allerede nå, men det gjorde det ei. Nok om det.
Vi kommer oss avgårde sånn cirkumsarium halvtimen etter oppsatt rutetid, nietski probliemski med å rekke neste avgang fra Kastrup til Flesland. På den tiden hadde SAS en avgang 20-og noe til Bergen, det var målet.
Vel fremme på Kastrup forteller purser oss at vi må få fart på skoene for å rekke nevnte avgang. Men vi er heldige, vi parkerer på nabogaten. Gode greier.
Vel ombord i 20-og noe MD-80-en, ny Piontius (Piloten) som kan informere om at vi blir nok stående her en stund, vi er nummer tretten på de-ice. Igjen, ingen bjelle som burde ha ringt ringte.
Så der satt vi da. Og ventet. Og ventet. Man starter en servering, man blir tørst av å vente, må vite.
Pontius (piloten) presentere seg igjen på høyttaleren. Bad news. Han forteller nemlig at den personen vi ser forlate flight deck er styrmannen, han har gått ut på arbeidstid. Not good, omsider begynner bjeller å kime stille, stille. Pontius (Piloten) forteller videre at man har satt igang leting etter en erstattende styrmann. Og at vi rykker stadig (men veldig sakte) frem i de-ice køen.
Man er fremdeles tørst. Tørsten blir tilfredsstilt. Pontius (Piloten) igjen, very bad news. Man har funnet en styrmann (yay!) men han er innesnødd (no yay!). Så vi blir sendt i land igjen, dette flyet skal ingen steder i kveld.
Vel i gaten råder kaos, som forventet. Men damen i gaten er voksen, hun ber alle om å være stille (ikke ordene hun brukte, men Gentleman som man er vil man ikke sitere). Så begynner hun å rope opp navn. Unge Gandalf deriblant. Gullgutta, med andre ord. Good news, vi er booket om på en 23-og noe avgang, siste til Bergen med andre ord. Avgangen skal gå fra gate fjernparkering. Gullstuen inntas, med dette-skal-ikke-lønne-seg-for-SAS mentalitet.
Time well wasted, og vi møter opp i gate fjernpark. Ned i kjelleren, ombord i buss og ut til en Q400. Ombord, finner plass, let`s go! Ny Pontius (Piloten), "denne flyver er syg". Og buss er på vei for å hente oss. Bjellene er nå øredøvende høylytte. Alvoret i situasjonen er i ferd med å gå opp for (føler seg ikke så ung lenger) Gandalf.
Frem og tilbake er dobbelt så langt. Vi får beskjed om at man beklager det inntrufne, men vi har heldigvis flere fly. Okei, da. Ny buss, ny Q400. Samme Pontius (Piloten) (I grunnen samme crew), men ny høyttaler. "Denne flyver er osse syg". Hlvte! Men ikke så syg som den forrige, nesehjulet er noget nedseget. Dvs, det mangler godstoff i støtdemperen. Fyllefolk (altså ikke fulle folk!!) er på vei for å avhjelpe situasjonen. God Knall.
Så kommer han forsyne meg på høyttaleren igjen. "Det gik sgu ikke!" Ny buss osv.....
Klokken blir konsultert (det har den egentlig vært hele tiden), den viser nå 02:30! Steike!
Inn igjen, alt er stengt. Man tilbyr hotell for de som ønsker det. Tenke, tenke, tenke. København er en døgnåpen by. What to do, what to do! Bestemmelse fattes, jeg skal hjem. Lige NU!
Ny avgang, ny buss, ny Q400, nytt mannskap, men samme gate og (føler seg urgammel) Gandalf. I halv femtiden om morgenen kommer man seg avgårde, lander på Flesland omtrent når det er tid til å gå på jobb fredags morgen. Man drar hjem. Hjemmekontor er fortreffelige greier.
Så nå sitter jeg her. I København. Og skal hjem i morgen ettermiddag (dvs, i dag, klokken er over midnatt). Ringer det bjeller?'
You Bet!
Mvh,