Bogota og Florida i C og litt i Y

[Helimaf]

Untitled by Helimaf, on Flickr Mellom-Amerika i sikte, her representert av Costa Rica

Ved ankomst i SJO, måtte jeg ut for å hente baggasjen. Da jeg stod i immigrasjon, ble jeg spurt "you have yellow fiever?". Jeg forstod at damen mente om jeg hadde tatt vaksinen, hvorpå mitt svar var at jeg ikke hadde noe vaksinasjonskort med meg. Og da begynte problemet.

Jeg kunne ikke slippe inn, selv om alt jeg skulle var å finne koffertene mine for å sjekke dem inn til CLT. Jeg sjekket før jeg reiste at om man kun skulle i transit i SJO, ville man ikke trenge vaksine. Det jeg ikke kunne vite, ei heller finne ut av på forhånd, var at innsjekkingssystemet ikke tillater at koffert sjekkes inn hele veien når endelig destinasjon er USA og man har en mellomlanding i Sør- eller Mellom-Amerika.

Dette førte til at jeg ble nektet adgang og en immigrasjonsoffiser som selvfølgelig ikke forstod engelsk, geleidet meg tilbake til airside og bort til Avianca sin skranke. Her var det en særdeles hyggelig dame som gjorde alt for å hjelpe og etter masse telefoner og flere opprop på walkien, kunne hun bekrefte at koffertene var sjekket inn videre. Boardingpass skulle jeg få ved gate.

Jeg hadde ikke låst kofferten før avreise fra Bogota. Dette fordi de ikke har TSA-godkjente låser på seg. Jeg har i praksis aldri låst koffertene på vei til, fra eller innenriks i USA og dette har aldri vært et problem.
Nå, derimot, føltes det rett og slett ubehagelig ut når noen andre skulle knote med å sjekke inn koffertene mine for meg. Jeg spurte fruen i skranken om problemet, hvorpå hun smilte og sa
"Dont worry, they dont dare to touch the locks, and they are not allowed to anyways".

Jeg har vel blitt lettere paraniod etter å ha sett for mye på "Fengslet i utlandet" på Nat. Geo.

Etter at alt var klart, takket og bukket jeg henne for en super service og gikk til Copa sin lounge. Her slapp jeg inn til tross for manglende boardingkort.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Loungen var veldig fin og behagelig med lite folk. Utvalget av snacks og drikke var helt på bånn. Jeg fikk passord til wifi og en kupong for drikke. Ellers hadde de noen muffins, te og kaffe. De hadde ihvertfall billig matservering og man fikk spise seg mett for 50-80 kroner


Untitled by Helimaf, on Flickr


Untitled by Helimaf, on Flickr Pen veggpryd inne på Copa-loungen

San Jose Juan Santamaria Intl var alt i alt en fantastisk flott flyplass, ren og innbydende med et solid utvalg butikker og spisesteder. Den beste hittil på turen.


Untitled by Helimaf, on Flickr


Untitled by Helimaf, on Flickr En klassisk food court med erke-amerikanske kjeder.


Untitled by Helimaf, on Flickr

 

[Helimaf]

US 1706
SJO-CLT
14:35-20:41
A319 N738US


Etter noen timers venting, ankom flyet, en A319, N738US. Jeg fikk boardingkort og baggasjetags og da klokka var 14:10, startet boarding.
Jeg ble valgt ut til ekstra superscreening og det gikk opp for meg at jeg faktisk var på vei til Usa.


Untitled by Helimaf, on Flickr Fantastisk flott bakgrunn. Fjellet også da selvsagt;-)


Untitled by Helimaf, on Flickr 12 seter med businessclass her også


Untitled by Helimaf, on Flickr Det høljet ned i SJO

Det var nesten helt fullt i C. Fremste rad på min side brukte relieff piloten.
I kjipingklasse var det knapt halvfullt.

Trygt plassert i sete 3F, kom en fantastisk hyggelig flyvertinne og spurte hva jeg ville ha å drikke. Det ble en kaffe. Før avgang kom hun igjen rundt og tok drikke- og middagsbestilling. Attpåtil forsøkte hun å uttale navnet mitt. Jeg fikk rett og slett bakoversveis av dette crewet. De var sjarmerende, avslappede, spøkefulle, oppmerksomme, vennlige og hadde en utstråling som tilsa at de faktisk likte jobben sin. Her får det ti stjerner i boka fra meg! Spesielt med tanke på at de også hadde jobbet ned til SJO.

Middagsvalget stod forøvrig mellom ravioli og biff. Jeg gikk for biffen.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Etter en halvtimes flyvning, begynte matserveringen. Istedenfor å bruke en tralle, kom de ut med ett og ett brett. Biffstrimlene var skikkelig gode, salaten helt grei, men den hvite klatten med creme fraiche smakte forferdelig.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Etter middag fikk jeg tilbud om dessert. Jeg forstod fort hvorfor sidemannen takket nei. Desserten var det mest motbydelige jeg har smakt på noen flytur noen gang i mitt liv. Fysj! Det lignet karamellpudding, men var kanskje et forsøk på mandelpudding? Ikke godt å vite.


Untitled by Helimaf, on Flickr Farvel Mellom-amerika

Flyturen var forholdsvis rolig. Jeg sørget selv for underholdning på Ipaden, ettersom at US ikke har noe form for underholdning på flåten utenom A330 og B767.

De hadde et suverent internett ombord og det var veldig morsomt å tracke seg selv på flightaware. Jeg oppdaget også at både flightradar24 og flightaware var svært unøyaktige, kanskje ikke hele tiden, men ihvertfall når jeg kikket på dem. Deres posisjonering av mitt fly stemte ikke med hva jeg så ut av vinduet.

Jeg hadde en lengere samtale med vår hyggelige flyvertinne. Hun het Linda og hadde jobbet 30 år i US. Hun var opprinnelig Piedemont og på spørsmål om mergen med AA, lo både hun og den andre FAen og sa "its just a different logo on the paycheck. We`re gonna do our best anyways".
Det virker som om US-crew ikke tar mergen med AA så tungvindt som CO-crew gjorde da de gikk inn i UA. Kanskje ikke så rart med tanke på hvor elendig UA var og er ift hva CO var.

Etter ganske nøyaktig 4 timer i lufta, landet vi på Charlotte. Det gikk tregt i immigrasjon, og jeg var nesten sistemann igjennom. Trøtt og lei, fant jeg koffertene mine, som ikke hadde skumle ting i seg, og gikk til Hilton sin shuttle.


Untitled by Helimaf, on Flickr Kameralinsen hadde like mye grus i øynene som eier

Så var det natta.

 

[Helimaf]

Takk for bra rapport så langt, veldig bra skrevet.

Helt korrekt, og som med kaffe, når man først begynner å smake og like og analysere så blir ikke main-stream det samme lenger.

Hei

Takk og bukk og nikk! Kjekt å gi noe tilbake til flyprat.no når jeg fikk denne turen.
Jeg ser frem til å prøve enda mer øl. Her borte er det rikt med mikro-bryggerier har jeg forstått. Allerede idag var jeg innom en lokal diner som serverer råmat av det økologiske slaget med diverse øltyper som heller hørte til sjeldenhetene. Imorgen skal jeg tørre å bestille noe av dette.

 

[Someone]

Flott rapport så langt.

Har jeg forstått det rett er det en innlagt forsinkelse på dataene FR24 mottar der borte, og derfor det ikke "stemmer"

Desserten ser ut som noe de har kjøpt på kupongsalg på Wallmart

 

[Helimaf]

Flott rpprot så langt.

Har jeg forstått det rett er det en innlagt forsinkelse på dataene FR24 mottar der borte, og derfor det ikke "stemmer"

Desserten ser ut som noe de har kjøpt på kupongsalg på Wallmart

Og slik smakte den også..

Vel jeg tenkte meg at det kunne være noe slikt. Vi gjorde nemlig en sving til venstre og så gikk det en ti minutt eller noe, så skjedde det samme på FR24.

 

[jalig]

Kjemperapport. OGså veldig bra videoer.

Hilsen en som er like togfrelst som flyfreak!

 

[Helimaf]

Kjemperapport. OGså veldig bra videoer.

Hilsen en som er like togfrelst som flyfreak!

Hei!

Takker. Godt det er noen som også har sansen for jernhjul også her inne.
Jeg håper å få lagt ut en redigert video fra all slags vær, situasjoner og arbeidsoppgaver. Problemet er at jeg alltid glemmer å ta med kameraet...

 

[Helimaf]

DL2251
CLT-ATL
11:15-12:25
Md88 N989DL


Untitled by Helimaf, on Flickr Hotellet fra baksiden.

Jeg våknet klokka 07 passe trøtt på Hilton Executive park CLT.
Etter en dusj bar det ned til frokost, og for en drittfrokost det var.
Jeg hadde virkelig forventet mer av Hilton, men nei. Den var slettes ikke verdt 15 dollar. Eggerøren var av pulver, baconet virket kunstig, juicene var fra konsentrat og utvalget av brød var stort sett bare danish, cinnamon bagels og croissant. Den "friske" frukten var omtrent det beste med måltidet. Lite utvalg og svært dårlig kvalitet.


Untitled by Helimaf, on Flickr Pent basseng

Jeg sjekket ut og ble kjørt til flyplassen. Klokka var 09:15 da jeg sjekket inn hos DL. En helt enkel prosedyre minus 60 dollar for koffertene og så bar det inn til TSA.

Er det forresten noen som vet om man kan reservere seg for å gå igjennom body scanneren? De virker svært lite villige til å la meg gjøre det og jeg gidder ikke å krangle med de tidvise surpompene. Jeg liker ikke å bli utsatt for mikrobølgestråling uansett hvor mye de påstår at det ikke er farlig.
Mikrobølger forårsaker leukemi hvis eksponeringen er stor nok (hvilket avhenger av individets celle-"stamina". Stråledosen påstås å ikke være høy i disse maskinene, men jeg stoler ikke for mye på hva myndighetene i dette landet påstår, spesielt når jeg tenker på all den skiten de er villige til å stappe i maten sin. HUFF!


Untitled by Helimaf, on Flickr Tatt ifra CLT atrium.

Ferden fortsatte til en juice og smoothie bar jeg var på for 2 år siden med et bra utvalg. CLT er en flott flyplass, lett oversiktelig og har et godt utvalg av matsalg og butikker. Allikevel er det dårlig med sunn mat på flyplasser i Usa (og generelt sett også i dette landet).


Untitled by Helimaf, on Flickr Dagens maskin til ATL


Untitled by Helimaf, on Flickr

Boarding kom igang og jeg hadde sete 24F ved nødutgang, god benplass med andre ord. Vi pushet og takset ut til en penalty box hvor vi måtte stå i ti minutt. Av gikk motorene og hydraulikkpumpene ble stående på og hyle til min store frustrasjon, jeg satt rett over dem. Mdene er solide maskiner, mye elektromekanisk og robust, men veldig bråkete.

Om jeg fikk velge fritt hva jeg skulle flydd av fixed wing, hadde jeg valgt mad dog, uten tvil.


Untitled by Helimaf, on Flickr Fin utsikt

Jeg var sikker på, ved mergen mellom DL og NW, at hele flåten av Mder og Dcer skuller ut, men den gang ei. Dc9-50 serien holder fortsatt koken, men er på vei ut. Md90ene overtar for dem og DL skaffer seg også eks-Sas maskiner inkludert hele AirTrans 717-flåte på leasing fra SW.


Untitled by Helimaf, on Flickr


Untitled by Helimaf, on Flickr Downtown Atlanta


Untitled by Helimaf, on Flickr Førstemann til rullebanen! (Vi vant, men bare med et nødskrik


Untitled by Helimaf, on Flickr Rett før touchdown


Untitled by Helimaf, on Flickr En eks-NWA maskin

Det var ikke salg i Y underveis. Turen gikk bra og vi landet på RWY8Llittegrann etter ruten i ATL. Vi brukte HELE! rullebanen og takset av på B13. At de faktisk hadde tid til det hadde jeg ikke trodd, men flaren var lang, mye lenger en de ønsket i cockpit vil jeg tro.


Untitled by Helimaf, on Flickr Her takser vi tilbake mot concourse A og passerer bravo 11.


Untitled by Helimaf, on Flickr Endelig ved gate

Inne på terminalen måtte jeg over til B-concourse, hvilket jeg gjorde til fots. Her var utvalget av sunn mat enda dårligere, så det ble en burger på Checkers etter at jeg kapitulerte, ikke noe særlig til kvalitet.

At Atlanta flyplass er verdens mest trafikkerte når det gjelder passasjerer, er ikke vanskelig å tro når en vandrer igjennom terminalene. Snakke meg om tettpakka med folk.


Untitled by Helimaf, on Flickr Ikke helt riktig fokus, men en Cayenne som altså fraktet førsteklasse-passasjerer til flyet. Trodde ikke Delta gjorde slikt?

Boardingen ble påbegynt i god tid og vi kom oss avgårde i rute. Det ble servert gratis drikke og noen pretzel underveis, til tross for at de annonserte på gate i ATL at det ikke ville bli servert noe som helst.

Delta bruker mye blandet materiell til PBI, både 738, M88, 752 og 763. Flyet var forøvrig helt fullt, og da denne delen av Florida også er populær, forstår jeg at de kan fylle opp en 763 også.


Untitled by Helimaf, on Flickr Stappet til randen.


Untitled by Helimaf, on Flickr Litt snacks og litt vann. Føttene mine dovna helt her.


Untitled by Helimaf, on Flickr Florida i sikte


Untitled by Helimaf, on Flickr Terminalen på PBI

Delta har dalt på kvaliteten siden jeg reiste med dem sist, men det er den generelle følelsen jeg har av mainline selskaper i Usa. De er da litt bedre en Ryanair, men jeg har en følelse av at Southwest og Jetblue overgår de fleste nå om dagen.

Ved ankomst PBI var vi fortsatt i rute. Koffertene kom litt om litt og da jeg hentet leiebilen hos Dollar, fikk jeg gratis oppgradering fra economy til standard. Veldig kjekt. Det høljet ned når jeg kom ut av terminalen og etter litt venting kom shuttel til parkeringen. Kort tid etter var jeg vel
plassert på Embassy suites PBI.


Untitled by Helimaf, on Flickr

 

[Bergern]

Veldig bra dette!
Får aldri nok av de mere sjeldne reisemålene som feks Bogota i dette tilfellet.
Tusen takk for at du gidder å dele