(forts...)
Etter å ha sendt fruen dagen i forveien på C/F til EZE var det tid for de tre guttene Bruse dagen etterpå, i C.
Dette var en US Airways-bonusreise, og opprinnelig hadde jeg reservasjon for hele familien samme dag. Men siden jeg er grønn i Dividend-verdenen så skjønte jeg ikke at jeg bare skulle ha fortet meg å avslutte samtalen da agenten på bekreftelsestidspunktet sa at hun måtte kansellere reservasjonene og bestille på nytt. Det klarte hun ikke. Sukk. Så jeg gikk glipp av overraskelseseffekten av å ikke si noe til fruen før avstigning i Frankfurt (hvor henting med bil inntraff.)
Uansett, delt løsning var greit det óg. Hadde tenkt at vi med avreise FRA på rute 22:15 skulle være over Sør-Frankrike/Spania ved midnatt nyttårsaften, og var spent på om det var klarvær og noe knitring å se på bakken. Pluss at vi ihvertfall kunne få med oss to nyttår med skifte av tidssone
Jeg skjønte ikke før jeg var ombord hvorfor det hadde vært umulig å få bestille to sitteplasser i samme dobbeltsete i C på flyet BGO-FRA-- visste ikke at LH –antakelig så langt det er mulig– blokkerer det ene dobbeltsetet og markerer nakkestøtten med "Ihr Freiraum".
Siden det var nyttårsaften og ikke mange fly ut fra BGO, ble det 6 timer på FRA. Da juniorene oppdaget leke/spill-avdelingen i loungen ved B48(?), var det bare å skyte en hvit pinn etter planene om å dra inn til sentrum for å dra opp i tårnet el.l. Forsåvidt greit. Pappa fikk sendt endel nyttårshilsener imellom hente-mere-pølser-og-juice-rundene. Syntes cateringen var fullt tilfredsstillende.
Selvfølgelig klarte samme pappa å rote vekk nøkkelen til loungens oppbevaringsboks i kampens hete da guttene skulle dresses opp litt før nyttårsaften-feiring. Til orientering så har _ikke_ skrankepersonalet masternøkkel eller backup til oppbevaringsboksene.. Nåvel, etter at nøkkel var lokalisert hadde vi fremdeles tid til å komme oss til flyet fra B25.
Det skulle vise seg at det ikke var noen hast.
Med opprinnelige plasser på 1H, 2H+K (naboseter) ble dørene lukket og vi kunne rykke fram til 1A, C og H. Perfekt.
Helt til det viste seg at det ellers smekkfulle flyet (endel oppgraderinger måtte til for å få plass til alle på økonomiklasse) hadde blitt feil-fylt med drivstoff. Spør meg ikke om detaljer–– jeg tror det hadde med vektfordeling å gjøre. Med avgangstid kl 22:15 var det ikke mye tid å få det rettet opp før FRA stengte for avganger kl 23:00. Såvidt jeg skjønte fikk beboere i nabolaget løfte om nattero mellom 23 og 05 da rullebanen ble bygget. Men selv om jeg har et stort hjerte for alle slags miljøtiltak og flyr med dårlig samvittighet, så syntes jeg det var litt komisk at LH fikk avslag på hastesøknad om dispensasjon på avgang av en ferdig "pakket og klar" 747 kl 23:30 på nyttårsaften– en halv time før hele byen skulle fyrverke inn det nye året og det neppe var mange sjeler som søkte stillhet. Tilsynelatende stand-up-materiale.
Dørene opp, alle ut, kappgang for 300 stykker 1 km gjennom terminal-haller og inn i feire-nyttår-i-100-meter-innsjekk-på-Sheraton-kø.
Bespisning i kjellerstuen. Nyttårsfest med pasta og 25 cl mineralvann pr snute.
Ungene i seng 01:30.
Spesial-LH-frokost i egne konferanserom for ikke å gå helt av skaftet– brød, smør, ost, skinke, egg. Punktum.
Ny avgang 1. januar kl 13:20.
Jeg var i sterk tvil om vi skulle bli med flyet eller om jeg skulle prøve å få oss ombestilt til neste regulære LH510-avgang samme kveld, men oddsene for å få tilnærmet like gode/samlede/avskjermede seter på neste fly anså jeg som så små at jeg ikke orket å prøve. Dessuten fikk 22 timer på FRA holde! Men jeg ville aldri med vitende og vilje bestilt en reise på dagtid FRA-EZE med to småbarn, ihvertfall ikke i C hvor omgivelsene med viss rett forventer ro og fred. Nattflygningen pleier å fungere utmerket–– la ungene være oppe og løpe sent, ombord, spise, sovne, våkne etpar timer før ankomst, frokost, tjobing, alt klart og fremme, ut og løpe. Dagflygninger derimot--- 14 timer med sysselsetting/vrangsoving/støydemping og ankomst på europeisk tid kl 03:30 for så å begynne kø-ståing i immigrasjon/bagasje/toll/taxi-venting... vel. For spesielt interesserte.
Vi fikk hele første rad for oss selv, min setekollega fra kvelden før ville uansett miste neste forbindelse til Santiago, og valgte nok å stå over for å vente på nattflyet fremfor å måtte overnatte i BsAs.
Besetningen var svært vennlige og hjelpsomme, og hadde minst like store pedagogiske evner som far. Jeg skal tenke mere på hvordan maten smaker når jeg reiser alene hjem.
Det som fremstår som tydelig er jo at innredningen og spesielt IFE er av moden alder og tildels passé. Å se den langsomme åpningssiden på dataspillene henvise til "Copyright 1997-2000" gjør at man skjønner at det ikke akkurat er høyoppløste 3D-spill man vil bli utsatt for. Dette er jo en mannsalder i dataverdenen. Fjernkontrollene fungerte sånn passe pga. slitasje. Strømforsyningen til vårt ene sete var slått ut av stilling og dekselet kunne ikke lukkes. Jeg klarte ikke å knekke koden for å få strøm til laptopen over en lengre periode, men måtte plugge ut og inn med jevne mellomrom. Det var litt komisk å finne langt bedre IFE på argentiske innenriksflyet på økonomiklasse dagen etterpå (Aerolineas Argentinas har ikke nødvendigvis hatt noe strålende rykte).
Fordelen med dagfly på denne strekningen er jo at man, dersom man kan hensette seg i Kaptein Haddock/Tintin-modus, flyr det som man på godværsdager ser er en fantastisk rute. Over gnistrende alper, over Middelhavet eller Biscaya, over den endeløse Sahara, ut over Atlanterhavet kanskje rundt Senegal, og om man har flaks en spektakulær Rio de Janeiro-by-night-godbit tre timers tid før landing. På første nyttårsdag var det kanskje urolig vær nærmere kysten, uansett stakk vi litt ut til sjøs nord for Rio og fikk således ikke med oss akkurat dét.
Heldigvis gikk køene på EZE greit.
Etter at drosjesjåføren på turen til byen ble sur fordi jeg knep ham i å prøve standardtriksene (i BsAs oftest angående hvorvidt bompenger er inkluderte eller ikke, det er 3 bomstasjoner på veien) bestemte han seg rett før vi var fremme å sette oss av på gaten med 5 kolli og 2 unger kl 01 på natten i sentrum av Buenos Aires. Forarget diskusjon om hvilke gater som var enveiskjørte og ikke måtte til for å få ham til å fortsette til døren. Skriftlig klage forberedes...
Neste ettermiddag tok vi siste-etappen fra den mindre og sentrumsnære flyplassen AEP opp til SLA på "Nordvestlandet". Konseptuelt er det først på dette strekket som man forlater Europa og drar til Søramerika. BsAs er en transplantert europeisk metropol, Salta-regionen er nesten Søramerika-Kautokeino– lamaer istedenfor rein, urbefolkning, minoritetsspråk, tundra, osv.
Mens hovedflyplassen Ezeiza ligger godt ute på landet kanskje 25 km fra sentrum, ligger Aeroparque bokstavelig talt mellom gatene, med bybussen på ene siden og lokaltoget på andre siden. EZE har i all hovedsak utenrikstrafikk, mens AEP har innland pluss endel regionale flyvninger til nabolandene.
Aerolineas stilte med en strøken og flunkende ny Embraer E190. Gode skinn(?)seter, upåklagelig IFE med berøringsskjerm + USB-kontakt i alle seterygger, LED-belysning. IFE var i gang fra før avgang til etter ankomst.. ikke noe problem å passivisere børn hele turen med tåpelig animert gladvold. Men selv i Argentina har flyselskapene trimmet servicen noe. Sandwich/dessert/mineralvann er igjen, men Mendoza-vinene er vekke fra økonomiklasse.
Fremme, etter en symbolsk dør-til-dør-transporttid på 62 timer.
(Forespørsel om kompensasjon for 14-timers-forsinkelsen er innlevert til LH med henvisning til EF-regulativ 261/2004. Skal bli interessant å se hva som kan skje med den, siden standardsatsen ser ut til å være €600 pr snute. Summarisk avvisning i første runde er vel ikke et usannsynlig utfall.)
(Må med skam bekjenne at jeg ikke finner ut av hvordan man får inn bildene enkeltvis med bildetekster, så endel poeng blir ikke med her. Men man kan bl.a. se på skjermbildene at Lufthansa har tatt konsekvensen av at ting skjer langsommere i Argentina enn i Europa–– bl.a. er flytiden drøyt 11 spanske Argentina-timer, men over 13 engelske Europa-timer)
Etter å ha sendt fruen dagen i forveien på C/F til EZE var det tid for de tre guttene Bruse dagen etterpå, i C.
Dette var en US Airways-bonusreise, og opprinnelig hadde jeg reservasjon for hele familien samme dag. Men siden jeg er grønn i Dividend-verdenen så skjønte jeg ikke at jeg bare skulle ha fortet meg å avslutte samtalen da agenten på bekreftelsestidspunktet sa at hun måtte kansellere reservasjonene og bestille på nytt. Det klarte hun ikke. Sukk. Så jeg gikk glipp av overraskelseseffekten av å ikke si noe til fruen før avstigning i Frankfurt (hvor henting med bil inntraff.)
Uansett, delt løsning var greit det óg. Hadde tenkt at vi med avreise FRA på rute 22:15 skulle være over Sør-Frankrike/Spania ved midnatt nyttårsaften, og var spent på om det var klarvær og noe knitring å se på bakken. Pluss at vi ihvertfall kunne få med oss to nyttår med skifte av tidssone
Jeg skjønte ikke før jeg var ombord hvorfor det hadde vært umulig å få bestille to sitteplasser i samme dobbeltsete i C på flyet BGO-FRA-- visste ikke at LH –antakelig så langt det er mulig– blokkerer det ene dobbeltsetet og markerer nakkestøtten med "Ihr Freiraum".
Siden det var nyttårsaften og ikke mange fly ut fra BGO, ble det 6 timer på FRA. Da juniorene oppdaget leke/spill-avdelingen i loungen ved B48(?), var det bare å skyte en hvit pinn etter planene om å dra inn til sentrum for å dra opp i tårnet el.l. Forsåvidt greit. Pappa fikk sendt endel nyttårshilsener imellom hente-mere-pølser-og-juice-rundene. Syntes cateringen var fullt tilfredsstillende.
Selvfølgelig klarte samme pappa å rote vekk nøkkelen til loungens oppbevaringsboks i kampens hete da guttene skulle dresses opp litt før nyttårsaften-feiring. Til orientering så har _ikke_ skrankepersonalet masternøkkel eller backup til oppbevaringsboksene.. Nåvel, etter at nøkkel var lokalisert hadde vi fremdeles tid til å komme oss til flyet fra B25.
Det skulle vise seg at det ikke var noen hast.
Med opprinnelige plasser på 1H, 2H+K (naboseter) ble dørene lukket og vi kunne rykke fram til 1A, C og H. Perfekt.
Helt til det viste seg at det ellers smekkfulle flyet (endel oppgraderinger måtte til for å få plass til alle på økonomiklasse) hadde blitt feil-fylt med drivstoff. Spør meg ikke om detaljer–– jeg tror det hadde med vektfordeling å gjøre. Med avgangstid kl 22:15 var det ikke mye tid å få det rettet opp før FRA stengte for avganger kl 23:00. Såvidt jeg skjønte fikk beboere i nabolaget løfte om nattero mellom 23 og 05 da rullebanen ble bygget. Men selv om jeg har et stort hjerte for alle slags miljøtiltak og flyr med dårlig samvittighet, så syntes jeg det var litt komisk at LH fikk avslag på hastesøknad om dispensasjon på avgang av en ferdig "pakket og klar" 747 kl 23:30 på nyttårsaften– en halv time før hele byen skulle fyrverke inn det nye året og det neppe var mange sjeler som søkte stillhet. Tilsynelatende stand-up-materiale.
Dørene opp, alle ut, kappgang for 300 stykker 1 km gjennom terminal-haller og inn i feire-nyttår-i-100-meter-innsjekk-på-Sheraton-kø.
Bespisning i kjellerstuen. Nyttårsfest med pasta og 25 cl mineralvann pr snute.
Ungene i seng 01:30.
Spesial-LH-frokost i egne konferanserom for ikke å gå helt av skaftet– brød, smør, ost, skinke, egg. Punktum.
Ny avgang 1. januar kl 13:20.
Jeg var i sterk tvil om vi skulle bli med flyet eller om jeg skulle prøve å få oss ombestilt til neste regulære LH510-avgang samme kveld, men oddsene for å få tilnærmet like gode/samlede/avskjermede seter på neste fly anså jeg som så små at jeg ikke orket å prøve. Dessuten fikk 22 timer på FRA holde! Men jeg ville aldri med vitende og vilje bestilt en reise på dagtid FRA-EZE med to småbarn, ihvertfall ikke i C hvor omgivelsene med viss rett forventer ro og fred. Nattflygningen pleier å fungere utmerket–– la ungene være oppe og løpe sent, ombord, spise, sovne, våkne etpar timer før ankomst, frokost, tjobing, alt klart og fremme, ut og løpe. Dagflygninger derimot--- 14 timer med sysselsetting/vrangsoving/støydemping og ankomst på europeisk tid kl 03:30 for så å begynne kø-ståing i immigrasjon/bagasje/toll/taxi-venting... vel. For spesielt interesserte.
Vi fikk hele første rad for oss selv, min setekollega fra kvelden før ville uansett miste neste forbindelse til Santiago, og valgte nok å stå over for å vente på nattflyet fremfor å måtte overnatte i BsAs.
Besetningen var svært vennlige og hjelpsomme, og hadde minst like store pedagogiske evner som far. Jeg skal tenke mere på hvordan maten smaker når jeg reiser alene hjem.
Det som fremstår som tydelig er jo at innredningen og spesielt IFE er av moden alder og tildels passé. Å se den langsomme åpningssiden på dataspillene henvise til "Copyright 1997-2000" gjør at man skjønner at det ikke akkurat er høyoppløste 3D-spill man vil bli utsatt for. Dette er jo en mannsalder i dataverdenen. Fjernkontrollene fungerte sånn passe pga. slitasje. Strømforsyningen til vårt ene sete var slått ut av stilling og dekselet kunne ikke lukkes. Jeg klarte ikke å knekke koden for å få strøm til laptopen over en lengre periode, men måtte plugge ut og inn med jevne mellomrom. Det var litt komisk å finne langt bedre IFE på argentiske innenriksflyet på økonomiklasse dagen etterpå (Aerolineas Argentinas har ikke nødvendigvis hatt noe strålende rykte).
Fordelen med dagfly på denne strekningen er jo at man, dersom man kan hensette seg i Kaptein Haddock/Tintin-modus, flyr det som man på godværsdager ser er en fantastisk rute. Over gnistrende alper, over Middelhavet eller Biscaya, over den endeløse Sahara, ut over Atlanterhavet kanskje rundt Senegal, og om man har flaks en spektakulær Rio de Janeiro-by-night-godbit tre timers tid før landing. På første nyttårsdag var det kanskje urolig vær nærmere kysten, uansett stakk vi litt ut til sjøs nord for Rio og fikk således ikke med oss akkurat dét.
Heldigvis gikk køene på EZE greit.
Etter at drosjesjåføren på turen til byen ble sur fordi jeg knep ham i å prøve standardtriksene (i BsAs oftest angående hvorvidt bompenger er inkluderte eller ikke, det er 3 bomstasjoner på veien) bestemte han seg rett før vi var fremme å sette oss av på gaten med 5 kolli og 2 unger kl 01 på natten i sentrum av Buenos Aires. Forarget diskusjon om hvilke gater som var enveiskjørte og ikke måtte til for å få ham til å fortsette til døren. Skriftlig klage forberedes...
Neste ettermiddag tok vi siste-etappen fra den mindre og sentrumsnære flyplassen AEP opp til SLA på "Nordvestlandet". Konseptuelt er det først på dette strekket som man forlater Europa og drar til Søramerika. BsAs er en transplantert europeisk metropol, Salta-regionen er nesten Søramerika-Kautokeino– lamaer istedenfor rein, urbefolkning, minoritetsspråk, tundra, osv.
Mens hovedflyplassen Ezeiza ligger godt ute på landet kanskje 25 km fra sentrum, ligger Aeroparque bokstavelig talt mellom gatene, med bybussen på ene siden og lokaltoget på andre siden. EZE har i all hovedsak utenrikstrafikk, mens AEP har innland pluss endel regionale flyvninger til nabolandene.
Aerolineas stilte med en strøken og flunkende ny Embraer E190. Gode skinn(?)seter, upåklagelig IFE med berøringsskjerm + USB-kontakt i alle seterygger, LED-belysning. IFE var i gang fra før avgang til etter ankomst.. ikke noe problem å passivisere børn hele turen med tåpelig animert gladvold. Men selv i Argentina har flyselskapene trimmet servicen noe. Sandwich/dessert/mineralvann er igjen, men Mendoza-vinene er vekke fra økonomiklasse.
Fremme, etter en symbolsk dør-til-dør-transporttid på 62 timer.
(Forespørsel om kompensasjon for 14-timers-forsinkelsen er innlevert til LH med henvisning til EF-regulativ 261/2004. Skal bli interessant å se hva som kan skje med den, siden standardsatsen ser ut til å være €600 pr snute. Summarisk avvisning i første runde er vel ikke et usannsynlig utfall.)
(Må med skam bekjenne at jeg ikke finner ut av hvordan man får inn bildene enkeltvis med bildetekster, så endel poeng blir ikke med her. Men man kan bl.a. se på skjermbildene at Lufthansa har tatt konsekvensen av at ting skjer langsommere i Argentina enn i Europa–– bl.a. er flytiden drøyt 11 spanske Argentina-timer, men over 13 engelske Europa-timer)
Attachments
Last edited:
pleier å ordne seg med en "salve" på lokalt spansk fra den lille italienerinnen (som er født i Buenos Aires). Artig å se flåte fornyelsene hos Austral / Aerolinaes - ikke amnge år siden vi hadde gleden av 737-200 ned til Patagonia
