12. mars 2008, kl. 19.15
Norwegian DY1497, Paris (ORY)–Oslo (OSL)
Boeing 737-300
Paris-Orly ligger 14 kilometer sør for Paris, mens Roissy-Charles de Gaulle-flyplassen ligger 23 kilometer nord for sentrum. Man kan komme seg til og fra Orly med både buss og metro. Vi valgte metroen som kjørerer til og fra Antony-stasjonen, der det går et flyplasstog til de to terminalene på Orly; Sud og Ouest.
Sørterminalen brukes av en lang rekke selskaper, i hovedsak selskaper som flyr til tidligere franske kolonier i Nord-Afrika og Amerika, men også europeiske lavprisselskaper. Flyplassen bærer likevel ikke preg av å være en "lavprisflyplass" da du i hovedsak vil se fly fra nordafrikanske selskaper og Air France. Orly er den mest trafikkerte flyplassen i Frankrike for innenriksruter, og vestterminalen brukes i hovedsak av Air France. På flyplassen hadde for øvrig flyplassmyndighetene, Aéroports de Paris, hengende reklameplakater omtrent over alt for sitt gode tilbud til Nord-Europa (Stockholm, Oslo, Stavanger og Bergen). Som kjent er det Norwegian som opererer alle disse rutene.
På returen hadde Norwegian to innsjekkingsskranker åpne, og da vi ankom en time før avgang var det bare noen få foran oss i køen. Innsjekkingen gikk rakst og effektivt, men denne gangen måtte vi betale for bagasjen. Vi fikk skrevet ut et midlertidig ombordstigningskort som vi måtte vise på billettkontoret til handlingagenten. Her betalte vi seks euro for innsjekket bagasje og fikk de endelige ombordstigningskortene. En mye bedre måte å løse det på enn å stemple ombordstigningskortene slik man gjør i Norge.
Det bar så opp i andre etasje, gjennom sikkerhetskontrollen og ut til utgang 25. Av en eller annen grunn er det et godt utvalg av spisesteder og butikker før sikkerhetskontrollen, på ankomstnivå, mens etter sikkerhetskontrollen blir det verre. Tax free-butikken var på størrelse med de minste kioskene på Gardermoen, og utover det var det to helt greie kiosker. Det var flere easyJet-avganger samtidig, og jeg opplevde terminalen som ganske trang.
Trangt om plassen.
Cirka 25 minutter før avgangstid rullet LN-KKB inn mot gaten. Denne maskinen fløy lenge rundt helt hvit, og når den først fikk seg et strøk maling, presterte Norwegian å bruke feil skrifttype i logoen. Maskinen ble bygget i 1995 og har tidligere fløyet for Silkair, Cameroon og Nordeste – i tillegg har den vært hos Wilmington Trust, ifølge Plane-Spotter.com.
Ikke de nyeste skjermene, nei.
Et kvarter senere begynte ombordstigningen, og jeg registrerte at det i alle fall var femten menn med dress og koffert som hadde fått plasser på de første radene. Med tre daglige avganger til London, to til Paris og to til Berlin bør Norwegian klare å kapre en del av forretningsmarkedet. Vi hadde fått plass 24A og 24B som er nest siste rad om bord i flyet. Dette flyet har nye seter med høyere seterygg, fine mørkeblå armlener i plast og mer moderne bord. Dette hever inntrykket, men Norwegian kunne gjerne gjort enda mer for å freshe opp kabinene sine. I kabinen var det to eldre damer og en ung svensk kabinvert. Mannen ved siden av oss, som for øvrig også var svensk, spurte kabinverten om hvor gammelt flyet var. Kabinverten sa at han ikke ante det, passasjeren spurte om man kunne finne ut av det og kabinverten sa at det sikkert gikk an, kanskje lå det informasjon om det i cockpit. Svensken syntes i alle fall at maskinen så gammel ut, men sammenliknet med en del andre Norwegian-fly, mener jeg at den ser ganske bra ut.
Uansett, 20 minutter etter avgangstid var vi i luften og på vei mot Oslo. Norwegian flyr som sagt denne ruten to ganger daglig (kl. 06.50 og 16.40, retur 10.20 og 19.15) og på denne avgangen regner jeg med at kabinfaktoren lå på cirka 80 prosent.
Utsikt fra sete 24A.
Flytiden ble beregnet til cirka 2 timer og 5 minutter, med en distanse på 1.393 kilometer. Serveringen begynte like etter avgang, og også denne gangen begrenset menyvalget seg til noe jeg tidligere hadde spist hos Norwegian. Betale 60 kr. for en sandwich og en cola.
Sandwich og cola.
Kabinbesetningen var overraskende hyggelig og oppmerksom, og jeg merket meg at veldig mange bestilte mat og drikke flere ganger. Vi landet med et smell på 19L og stod på gate på rutetid kl. 21.40.
Konklusjon:
Vi betalte bare 401 kr. for denne tur/retur-reisen til Paris, noe som selvfølgelig er svært rimelig. Uavhengig av prisen var begge flighter positive opplevelser, til tross for at Norwegian gjerne må forbedre menytilbudet sitt noe. I Paris er ikke CDG-flyplassen noe must – Orly-flyplassen er mer effektiv, men like kjedelig. På mandag blir det nok en Norwegian-tur – denne gang fra Rygge til Istanbul.
Så ut som landingen i Paris bar preg av litt vind, men fin landing. 400 NOK t/r må jo ha vært et kupp!
Men synes at Norwegian godt kan bytte ut den appelsinjuicen dem selger, er noe av mest beske jeg har smakt 
