Auckland–Napier–Wellington–Auckland

FlightDeck

ScanFlyer Mile High Club
Medlem
Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Reiserute:
18. oktober 2010: Air New Zealand Link NZ8413 Auckland (AKL)–Napier (NPE), Dash 8–300
20. oktober 2010: Air New Zealand NZ450 Wellington (WLG)–Auckland (AKL), Boeing 737-300

Dette er den første av to rapporter som dekker «hullet» i min forrige rapport, Oslo–Frankfurt–København–Bangkok–Auckland–Bangkok–København–Oslo. Denne første rapporten dekker to innenriksreiser på New Zealand, mens den neste vil dekke reisen til og fra Tonga i Stillehavet og to innenriksreiser på Tonga. I begge rapporter tar jeg med et lite utvalg av bildene jeg tok, og jeg legger også inn noe informasjon om de ulike stedene vi besøkte.

kart.jpg


Kartet viser reiseruten for oppholdet på New Zealand – de røde strekningene er med bil og de blå med fly. Vi begynte med tre-fire dager i Auckland før vi fortsatte med bil nordover. Vi kjørte til Waipu, Whangerei, Paihia, hadde båttur i Bay of Islands og kjørte videre til Kaitaia, som er den siste byen før Ninety Mile Beach. Vi nådde etter hvert målet, Cape Reinga, som er New Zealands «nordkapp». Vi kjørte tilbake til Auckland og fløy så videre til art deco-byen Napier på østkysten av New Zealand. Deretter buss videre til hovedstaden Wellington, fly til Auckland og videre til Tonga.

Auckland

4-8.jpg


Auckland skyline, sett fra Davenport

2-8.jpg


Davenport

3-8.jpg


Vulkanøya Rangitoto

1-8.jpg


I Auckland kan fotgjengere gå på tvers når det er grønt lys
 
Last edited:
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Fra Auckland til Cape Reinga

16-6.jpg


Den lange reisen har begynt – utsikt fra bilvinduet

23-4.jpg


Utsikt fra bilvinduet - the classic view

6-8.jpg


Utsikt fra bilvinduet

5-8.jpg


Utsikt fra bilvinduet – en av mange monstermaster som går gjennom naturen

7-8.jpg


Waipu Cove - himmel og hav går i ett. Like ved den "skotske" byen Waipu

8-8.jpg


Whangerei Falls

9-8.jpg


En av mange småbyer, Kawakawa – denne er mest kjent for sine offentlige toaletter, designet av en østerriksk arkitekt.

15-7.jpg


Bay of Islands – fantastiske øyer, strender og grønne enger

14-7.jpg


En nydelig dag på sjøen

13-8.jpg


Et flott fyr – og et gjestehus som man kan leie for 100 kroner natten

12-8.jpg


En av mange delfiner i Bay of Islands

21-6.jpg


22-5.jpg


Sanddyner – føltes som om vi var i en ørken

18-6.jpg


17-6.jpg


Ninety Mile Beach som faktisk er 55 miles lang, tilsvarende 88 kilometer

20-7.jpg


19-6.jpg


Cape Reinga på toppen av New Zealand. Etter å ha nådd målet, returnerte vi til Auckland og gjorde oss klare for å fly til Napier neste morgen.
 
Last edited:
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

18. oktober 2010, kl. 10.20:
Air New Zealand Link, operert av Air Nelson
NZ8413 Auckland (AKL)–Napier (NPE)
Economy Class (én klasse om bord)
Dash 8–Q300

79.jpg


Norge og New Zealand har omtrent like lavt innbyggertall (4,9 og 4,3 millioner), men samtidig et imponerende nett av regionale flyplasser og flyruter. Air New Zealand Link opererer ruter til alle 26 flyplasser med en flypark bestående av 52 regionalfly operert av tre forskjellige selskaper – 11 ATR 72-500 av Mount Cook Airlines, 19 Beechcraft 1900D av Eagle Airways og 23 Dash 8-Q300 av Air Nelson. I tillegg til dette kommer Air New Zealands egne ruter, som stort sett flys med Boeing 737-300.

Mandag formiddag hadde vi billett med Air New Zealand Link/Air Nelson til Napier, som utgjør en distanse på 329 kilometer. Vi betalte ca. 400 kr. for billetten.

7-7.jpg


Flyplassen i Auckland har en egen innenriksterminal beliggende om lag ti minutters gange fra den internasjonale terminalen. Innenriksterminalen ser ut som en boks fra utsiden, men innsiden er faktisk ganske fin og rolig – med godt fungerende innsjekkingsområder, brede arealer og kafeer som ikke okkuperer hele arealet.

1-6.jpg


Alle må sjekke inn på automat med Air New Zealand, og bagasjen leveres på et bånd som ruller kontinuerlig. Sånn sett er behovet for ansatte nesten minimalt, men noen floor walkers gikk rundt for å hjelpe folk og å sjekke vekten på bagasjen. Da min koffert skulle sjekket, veide den 25 kilo, hvilket var to kilo over grensen. Jeg ble bedt om å ta ut to kilo før jeg la den på båndet. Jeg begynte å argumentere med Star Alliance Gold, men agenten var ikke interessert. I stedet åpnet jeg kofferten og tok ut et par blader og en bok, vel vitende om at kofferten nok fortsatt veide over 23 kilo. Regnet med at agenten ikke ville be meg veie den igjen, men på vei mot bagasjebåndet insiterte han på at jeg måtte veie kofferten. Jeg ble litt stresset siden jeg ikke akkurat hadde tatt ut mye. Men, heldigvis, det stod akkurat 23,0 på vekten.

Regionalavganger går fra en egen satellitt, hvor man kan gå rett ut til flyet uten sikkerhetskontroll. Dermed fikk vi ikke testet Air New Zealand Koru Club Domestic Lounge, men spiste heller en enkel frokost i kafeen.

Ti minutter før avgangstid var det tid for ombordstigning gjennom en bemannet self service-sluse (sic) – med påfølgende spasertur mellom regionalflyene. Vår ventende Dash 8 i 300-serien var ZK–NEQ, bygget og levert i 2007.

2-6.jpg


Maskinen hadde slagordet «Small Planes Tiny Fares» på flykroppen og ble nesten fylt opp. En søt flyvertinne ønsket oss velkommen – og begrenset sikkerhetsdemonstrasjonen til bare å henvise til Safety on Board-folderen.

4-6.jpg


Vi hadde sikret oss 2D og F og håpet på godt flyvær.

5-6.jpg


Det var dessverre overskyet gjennom hele turen og ikke mye å se.

3-6.jpg


7-6.jpg


Flyvertinnen var meget profesjonell – og fulgte ekstra opp to eldre passasjerer. Servicen var dessuten ganske god for en flyvning på 45 minutter: Gratis vann og en liten snack, med påfølgende servering av kaffe og te i beger med lokk – noe for Widerøe, kanskje? Før landing gikk også flyvertinnen rundt med en kurv med Air New Zealand-drops.

8-6.jpg


Alt i alt en veldig trivelig, og turbulensfri, tur. Flyplassen i Napier var like liten som en norsk regionalflyplass. Bagasjen ble kjørt inn i et eget avlukke, der passasjerer kunne plukke opp kofferten fra trallen.

Napier

11-6.jpg


10-6.jpg


Napier har om lag 60.000 innbyggere og er mest kjent for arkitekturen. Etter jordskjelvet i 1931 ble byen gjenoppbygget i Art Deco-stil, og det var svært fascinerende å følge de anbefalte gåturene i byen og lese om de ulike byggene. Det føltes som om vi gikk i en film fra 1930-tallet! Vi bodde på The Nautilus Napier og betalte drøye 700 kr for en suite, med flott utsikt mot Hawke’s Bay.
 
Last edited:
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Wellington

12-6.jpg


Vi tok buss på strekningen mellom Napier og Wellington (ca 330 kilometer), mest av alt for å se natur og folk. Flyprisene var dessuten relativt høye. I Wellington bodde vi på et meget hyggelig Holiday Inn-hotell med flott utsikt.

1-7.jpg


Wellington er New Zealands hovedstad, strategisk plassert helt nederst på nordøya, men med sine 400.000 innbyggere er den langt mindre enn Auckland. Vi hadde stor sans for Wellington, det var en veldig hyggelig kystby, som nesten minnet litt om Bergen.

3-7.jpg


Vi var på omvisning i regjeringsbygget "Beehive" - og parlamentet som ligger rett ved siden av

15-5.jpg


Havneområdet

14-5.jpg


Civic Square

2-7.jpg


Det blåser kraftig i Wellington – og hva er vel bedre enn å søke ly i en hyggelig pub?
 
Last edited:
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

20. oktober 2010, kl. 13.00:
Air New Zealand
NZ450 Wellington (WLG)–Auckland (AKL)
Economy Class (én klasse om bord)
Boeing 737-300

På Wellington-flyplassen var vi avhengig av å få hjelp fra en agent ettersom vi skulle fly Wellington–Auckland–Tonga på to separate bookinger. Den serviceinnstilte agenten i Star Alliance Gold-skranken var meget hjelpsom, men innsjekkingen ble en tidkrevende affære på ca 20 minutter ettersom passet til reisefølget ikke ble akseptert. Til slutt fant de ut at feilen lå i at passet ikke var registrert ved bestilling. Bagasjen ble sendt hele veien – og vi fikk faktisk også ombordstigningskort helt frem til Tonga.

5-7.jpg


Det bar rett opp i Air New Zealand Koru Club Lounge, som var en fantastisk lounge – med utsikt direkte mot havet og rullebanen. Mat- og drikkeutvalget var meget bra og overgår de andre loungene jeg besøkte på turen. Her var det en stor buffé og noen enkle varmretter, samt et bredt drikkeutvalg.

4-7.jpg


Loungen har panoramautsikt mot rullebanen, og vi fikk med oss avgangene til flere Air New Zealand-maskiner. Vår interesse gikk imidlertid mot den parkerte Convair 580-maskinen fra Air Chathams. Selskapet flyr fra Auckland, Wellington, Napier og Christchurch til Chathams-øyene, som er en øygruppe ca. 800 kilometer øst for New Zealand. Den første Convair 240-maskinen ble bygget i 1948, 340- og 440-versjonene ble bygget på 1950-tallet, og senere omgjort til 580-versjonen, som Air Chatams altså opererer. Selskapet har fire slike maskiner i flåten. Fascinerende nok har Air Chathams også et eget datterselskap, Chathams Pacific Airlines, som opererer innenriksflyvninger på Tonga - mer om dette i neste rapport!

6-7.jpg


Så tilbake til virkeligheten – da avgangen ble ropt opp i loungen, gikk vi ned til utgangen, gjennom en mini-sikkerhetskontroll og om bord i en av Air New Zealands 15 Boeing 737-300 maskiner. ZK–NGJ ble bygget i 1999 som en av de aller siste Boeing 737 Classic.

Air New Zealands innenriksprodukt minner mye om SAS’ produkt – med én klasse om bord, og de som reiser på fleksible billetter eller har Star Alliance Gold-kort, kan velge plass på de fem første radene, omtalt som Space+ med en pitch på 35” mot 30” i resten av flyet. Air New Zealand flyr i konkurranse med Qantas’ datterselskap Jetstar på ruten, og inntil i høst fløy også Pacific Blue, et selskap i Virgin-konsertet, innenriks på New Zealand. Konkurransen gjør det rimelig å fly på disse store rutene – vi betalte ca 300 kr. for billetten.

Avgangen var fullsatt – og jeg ble sittende som dritten i midten på første rad. Derfor ble det lite bilder – men jeg legger inn Air New Zealands fantastiske Safety on Board-video, dedikert til rugbylaget All Blacks:

http://www.youtube.com/watch?v=9f1awn9vBZE

Vi tok av mot sør, fløy over deler av Cook Strait, som er havet mellom nord- og sørøyene, deretter ble det en kraftig rotasjon nordover. Vi fulgte vestkysten oppover 481 kilometer til Auckland, med en flytid på 45 minutter.

Besetningen var meget hyggelige og serverte gratis kaffe og te, sammen med en liten pose med tørket frukt. Under innflyvningen begynte plutselig maskinen å stige igjen, motorene hvinte noe voldsomt, og kapteinen kom på med melding om at han hadde fått beskjed om å avbryte innflyvningen fordi det lå noe på rullebanen. Da vi omsider landet stod en Dash 8-maskin på taksebanen, med brannbiler og redningspersonell rundt, men jeg tror ikke det hadde skjedd noe alvorlig.
 
Last edited:
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Konklusjon:
Vi var gode planleggere og ”tidstestet” alle aktiviteter, slik at vi fikk sett mest mulig på kortest mulig tid. Dette har vært en fantastisk tur – fra Auckland, gjennom hele det nordlige New Zealand, til østkysten, videre til Wellington og ut i Stillehavet, som dekkes i den neste rapporten. Air New Zealand var et veldig hyggelig bekjentskap, med ansatte som er minst like trivelige som newzealendere flest.

Tidligere rapporter:

 
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Fikk lyst å dra tilbake til NZ nå! :) Ser ut som at du hadde en fin tur!
 
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Takk for bra rapport!

Enig i din konklusjon angående Air New Zealand på innenriks. Trivdes godt om bord da jeg fløy med dem ifjor. Lystig og fin tone på alle ansatte
 
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Flott rapport, New Zealand ser ut som ett hyggelig sted :)
 
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Takk for flott rapport med mange flotte bilder! Ser at du har mye positivt å si om Air New Zealand, så det må vel prøves ut når jeg reiser tilbake i februar.
 
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Takk for fin rapport og fine bilder! Fristende reisemål dette!
 
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Takker for rapport. Litt out of the box og interessant valg for steder å besøke i New Zealand. Vi valgte Queenstown og Christchurch i tillegg til Auckland da vi var der.

Pro og cons med Air New Zealand. BOB, dårlig benplass (satt på rad to på en av deres 737 og det var ikke 35" da vi reiste i 2007) og ingen poeng tildeles hos noen programmer på billigbilletter.

Loungene var som du sier veldig bra innenriks, og det var mange av dem. Avreisen fra Auckland ut av New Zealand var flott med egen innsjekkingslounge for Star Gold/business/first
 
Re: Auckland–Napier–Wellington–Auckland

Nok en gang - takk for en veldig god rapport. Endelig fikk jeg tid til å lese den ordentlig. Fine bilder også.

Vi hadde stor sans for Wellington, det var en veldig hyggelig kystby, som nesten minnet litt om Bergen.

... synes jeg har hørt det der et sted før.. ;)

Misunner deg også for å prøve ut innenriks på NZ, selv fikk jeg "bare" prøvd ut veinettet.
 
Back
Top