• Hei

    Vi i Foreningen Flyprat ønsker takke de av dere som har valgt å være medlem av foreningen gjennom det siste året, og dermed støttet driften av Flyprats forum og Airpics med 150kr.

    Vi håper å kunne ha deg videre med til neste år og at du fortsatt vil være medlem nå som nytt medlemsår begynte 1. oktober 2025

    Merk at etter årsmøtevedtaket er medlemsavgiften fra og med i år 150kr

    Betalingen kan enten gjøres via Vipps: 150kr til #18641 eller via Letsreg på linken under:

    https://www.letsreg.com/no/event/medlemskontingent_2026_01102025

    (Husk og oppgi brukernavn så betalingen kan linkes til brukeres)

    De av dere som alt har betalt i oktober er selvsagt registrert i det nye medlemsåret

    Med vennlig hilsen - Styret i Foreningen Flyprat

ATR 42 og 72. Hvordan er de?

ATR har hatt en stygg historikk med ulykker i isingsforhold.

... derfor ble deicing boots endret (forlenget til lenger inn på vingen), og etter det har det ikke vært noen større problemer med denne flytype sammenlignet med de andre nevnt ovenfor.
 
Er der ikke mest støj / bråk bagest i kabinen?

På propellfly av typen vi snakker om her er det ofte best å sitte bakerst. Sitter du foran sitter du normalt rett ved siden av propell og motor og støy.
 
Fløy ATR 72 i går kveld fra Stockholm til Helsinki. Operated by Golden Air for Blue 1.

Valgte sete D1 ved insjekk og gledet med til første rad og god benplass. Til min store forskrekkelse var rad 1 omvendt og jeg satt med ryggen mot cockpit. Verste flyturen på lenge, setet var 90 graders vinkel....

Så da har jeg lært det til neste gang:-)
 
... derfor ble deicing boots endret (forlenget til lenger inn på vingen), og etter det har det ikke vært noen større problemer med denne flytype sammenlignet med de andre nevnt ovenfor.

Tja, kanskje det. Det har ikke vært noen "hull loss" med ATR grunnet ising siden Roselawn i 1994. Men enten har ikke modifikasjonene blitt gjennomført på alle individer, eller så har ATR fremdeles et problem med ising. I alle fall i 2005:

Rapport om alvorlig luftfartshendelse over Folgefonna 14. september 2005 med ATR 42-320, LN-FAO, operert av Coast Air AS

I rapporten står også en tilsvarende hendelse i Frankrike i 2007 omtalt.

Jeg vet i alle fall "for a fact" (som du vet... :) ) at Fokker 50 ikke er i nærheten av disse problemene i isinsgforhold. Noe av forklaringen ligger i den tykke vingeprofilen på F50 som dermed er langt mindre kritisk ved oppbygging av is. Det forekommer meg også litt pussig at man må ha "rare" prosedyrer på ATR som å sette flap 15 om man mister kontrollen i ising.

Det er godt mulig at ATR har løst problemene både gjennom nye tekniske systemer og reviderte prosedyrer, og at min litt dårlige følelse rundt ATR og isingsforhold dermed er ubegrunnet. Men om jeg skulle starte flyselskap i Norge hadde jeg aldri valgt å operere ATR. Men nå skal jeg heldigvis ikke starte noe flyselskap... :)
 
Q400 er kanskje stille, den er en riktig ku å lande - å flare riktig kan den ikke uten å få tail strike og derfor så bunner fjæring på absolutt alle landing jeg har vært med på (for kort slaglengde på fjæringen).

Du kan flare og lande en Q400 som andre fly, men du kan ikke trekke i alle evighet om ikke hastighet og høyde stemmer meget presist slik som du kan på en del andre fly. Fjæringen er kort og hjulleggene lange, derfor føles en landing med Q400 ofte hardere enn den virkelig er. Sjansen for å få tailstrike er like stor med 300/Q300 som Q400.

Det er stor forskjell på en gammel ATR og de nyere 500. Nå kommer vel også 600 på markedet etterhvert. Understellet er i hvertfall mye enklere å få gode landinger med og i tillegg kan man misunne dem muligheten til å svinge mens de gjør powerback.
 
Det er stor forskjell på en gammel ATR og de nyere 500. Nå kommer vel også 600 på markedet etterhvert. Understellet er i hvertfall mye enklere å få gode landinger med og i tillegg kan man misunne dem muligheten til å svinge mens de gjør powerback.


Slik er det vel for alle fly som har trailing link gear, de er lette å lande mykt med.
 
En ATR72 fra Swift som fløy for Air Europa endte opp i en stall under isings-forhold tilbake i 2017. Det begynner etterhvert å bli en del av disse episodene med ATR.

(...) was climbing through FL165 in icing conditions when the aircraft stalled. The crew recovered the stall, descended the aircraft to FL130 later climbing to FL150 again and continued to Madrid for a safe landing.

http://avherald.com/h?article=4aefca90&opt=0
 
(BRA) Braathens hadde ju en isning med ATR72-600 för 3 vekor sedan med diversion.
De piloter jag känner som flyr ATR säger att man måste elske den för att fly den. Annars skifter man snarast till något annat.
 
Det var i større grad crewet sin håndtering enn flyet flyet selv som var problematisk i episoden fra 2017 nevnt ovenfor. Vi har også hatt diversion med Q300 pga. ising når vi fløy den og jeg har også opplevd å ikke klare å klatre videre med Q300 i isingsforhold. Man må jobbe med det man har og ta tilsvarende forbehold. Og sette f.eks. vetical speed på autopilot og håpe man kan klatre ut av isingsforhold når man allerede henger der som en våt klut er ikke måten å gjøre det på...
 
Back
Top