Hei
Vi i Foreningen Flyprat ønsker takke de av dere som har valgt å være medlem av foreningen gjennom det siste året, og dermed støttet driften av Flyprats forum og Airpics med 150kr.
Vi håper å kunne ha deg videre med til neste år og at du fortsatt vil være medlem nå som nytt medlemsår begynte 1. oktober 2025
Merk at etter årsmøtevedtaket er medlemsavgiften fra og med i år 150krBetalingen kan enten gjøres via Vipps: 150kr til #18641 eller via Letsreg på linken under:
https://www.letsreg.com/no/event/medlemskontingent_2026_01102025
(Husk og oppgi brukernavn så betalingen kan linkes til brukeres)
De av dere som alt har betalt i oktober er selvsagt registrert i det nye medlemsåret
Med vennlig hilsen - Styret i Foreningen Flyprat
Stakkars bjørn...
Takker for tanken, men om jeg skulle ha publisert «Tell All» memoarer så hadde jeg blitt arrestert på flekken og satt i buret samt mistet alt av sertifikater.
Er nok ikke luftfarts historie, mere røver historier, og kjenner mange som Har gjort mye mere galskap enn meg både i lufta og på bakken så da blir det ikke så spesielt lenger. Må dog innrømme at jeg har hatt mye flaks og kommet utav mange kniper som jeg nok ikke hadde fortjente å overleve.
Er derfor takknemlig hver dag at det gikk så bra og koser meg med en liten charterbåt i Florida og noen kalde pils i skyggen sammen med bikkja mi, sånn skal det være på alderdommen og best å holde kjeft om fortiden, eller på Engelsk: “Mum’s the word.”
Hvis noen vil på Charter tur i Florida og høre på noen skrøner så bare book på denne siden: www.odincharters.com eller Odin Charters på Facebook.
Operators are standing by.
Takk for det, kanskje noe å tenke på og ingen vet hvor haren hopper.
)
Du verden, visste ikke at mine uh, pikante historier hadde noe mer interesse eller stakk seg ut fra annet rør som man leser på Internet.
Har blitt oppfordret til å skrive bok flere ganger, spesielt etter kvelder med røver historier og mye godt i glasset, men for mange av historiene egner seg ikke på trykk.
Som for eksempel en gang i Alaska da jeg var fersk bush flyger og var mere overmoden og bråkjekk enn det som godt var: Hadde base i Bethel og fikk et oppdrag å fly opp til en «moose camp» og hente en liten elg og et par jegere.
Det var jo greit nok så jeg fylte opp tankene på flyet, en 8 seters Cessna 207 med 300 hk stempel motor. (En forlenget C-206)
Fløy opp til grus stripa mellom trær, ca en times flyging ut i ødemarken. (Bethel var allerede i ødemarken, denne jakt leiren var enda lenger ut, aner ikke hvordan vi navigerte da før GPS, synes jeg husker vi satt med kart i fanget og telte innsjøer og elver ettersom vi for avgårde i lav høyde pga lavt skydekke)
Uansett, når jeg kom frem var det en pick-up truck som rygget opp mot bakdørene på flyet helt nedlastet så den satt ned på fjærene.
Det så jo tungt ut, men ung og dum som jeg var så tok jeg ut alle pax setene, klappet dem sammen og stakk dem bak kabinen bakerst i fly kroppen. Så begynte eskimoene å laste elg kjøtt, fylte opp kabinen og hjulene ble etterhvert flate. Eskimoene var dog overlykkelig for dem slapp å betale for 2 flyturer, begge elgene gikk jo i et fly, man sparte $400 der :up:
Tilslutt så satte flyet seg på halen, men gammel regel i bushen sier at hvis man ikke får opp halen med 1500 omdreininger og full stikke forover så er man lastet for mye.
En av eskimoene tok styrmanns sete og den andre la seg flat oppe på elgkjøttet like under taket, begge 2 smilte, dette var stas.
Jeg fikk fyrt opp og prøvde full stikke forover, joda, halen kom så vidt opp, men flyet rørte ikke på seg, måtte bruke nesten full gass for å taxe til enden av flystripa og fikk snudd rundt med mye strev.
Så var det bare å gi full spiker og håpe man kommer seg i lufta: Det gikk veldig tregt, til og med for en C-207, ca halvveis ned stripa på 3000 fot var det ikke mye airspeed å se på måleren, men mot slutten av banen begynte det å gå fortere, men for sent å stoppe, fikk såvidt lirket flyet i lufta, men det nektet å klatre, satte seg et par meter over bakken og da var stripa bak oss med mye trær på andre siden av en elv foran oss måte vi ta en forsiktig høyre sving for å følge elva som gikk i svinger mellom trærne, Kom oss ikke over tretopp høyde før etter en halvtime.
Eskimoene var jo fornøyd men jeg svettet godt, kunne ikke trekke tilbake på motor kraften og ville heller ikke ødelegge motoren med å gå fullt turtall hele veien.
Takket være kjølige temperaturer, som gir mere hk og mere løft så gikk det såvidt bra, vi kom oss opp i 3-400 fots høyde tilslutt og heldigvis var det bare flat tundra på veien tilbake.
Når vi landet og taxet inn i Bethel ville flyet sette seg på halen igjen, så jeg stengte av motoren og spratt ut og holdt opp halen mens eskimoene fikk lastet av elgkjøttet, var ikke om å gjøre å få oppmerksomhet selv om alle visste hva som foregikk i elg sesongen. (Den var vel i Oktober, derfor kjølig og gjerne 0 grader, takk og pris.
Så, ikke noe å skryte av, men hårete historier som gjerne blir bedre med tiden og man glemmer at man var så redd at man neste sugde setet opp i baken. (Pucker Factor på engelsk, man klemmer ringen så hardt sammen at det blir vakuum)
)
Du har opplevd mer enn gjennomsnitts personen på jobb ja! Litt flaks at du fortsatt er like hel kanskje...
