Det hele er en del av en ganske lang tur som er 50/50 jobb og privat. Det er et solid knippe legs, men jeg fokuserer mest på det som det ikke er et tonn rapporter på, nemlig Air Tahiti Nui i Business. Faktisk Googlet jeg en hel del før avreise og det er ikke så mange TR'er på det i det hele tatt. Ihvertfall ikke med bilder.
Anyway, jeg hadde en uke jobbing i Las Vegas først. Siden jeg var halvveis til Bora Bora og det var et halvt år siden jeg var der sist (skryyyyteeee….) var det like godt å svinge innom igjen. Flyturene ble som følger:
Trip reported er semi-live ettersom jeg nå er fremme på Bora Bora, men fortsatt ikke har flydd hjem. Takk og lov for det, forøvrig.
OSL-LHR: British Airways Club Europe
LHR-LAX: British Airways Club World
LAX-LAS: Delta Economy
LAS-LAX: Delta Economy
LAX-PPT: Air Tahiti Nui Business
PPT-BOB: Air Tahiti - one class
BOB-PPT: Air Tahiti - one class
PPT-LAX: Air Tahiti Nui - Business
LAX-LHR: American Airlines First
LHR-OSL: British Airways Club Europe
Så komer det vel litt fra hotell i Papeete og Bora Bora.
De fire første fire flightene er jo egentlig ikke så spennende. Helt ordinært. Fin-fin Club flight i andre etasje på 744 med BA over til LAX. Det er nå en såkalt Mixed Fleet flight, og det unge crewet hadde virkelig fått sving på sakene. Utmerket og rask (!) service.
Flight nr 5:
LAX-PPT
Air Tahiti Nui A340-300
Flight TN7, sete 3D
Business Class
Air Tahiti Nui opererer to daglige flighter fra LAX til PPT. Den ene er en mellomlanding på vei fra Paris. Den andre er kun fra LAX. Selskapet har kun A340-300 i flåten og det er et annet selskap som flyr mellom øyene.
Den eneste andre som flyr fra USA til PPT (ser bort fra Hawaii) er Air France, som også mellomlander i LAX på veien 2 ganger i uken. Jeg fløy dem i sommer, men de har litt klønete flytider. En crew jeg snakket en del med den gangen sa at det var en del bitterhet fordi AF hadde "gitt bort" alle rutene sine ex PPT til Air Tahiti Nui (foruten CDG-LAX-PPT, da). Det var visstnok mye mer poppis å jobbe i AF enn i TN.
Innskutt bisetning: Loungen de bruker på LAX er Los Angeles International Lounge. Den er IKKE bra. De bruker Tom Bradley terminalen, som i seg selv er fint. Men loungen er ikke bra. Man får Fast Track med business class billett, og denne funker bedre enn vanlig. Nå har jeg alltid hatt kantinetilgang på LAX så jeg har aldri vært rundt og tittet, men jeg mistenker at tilbudet er ganske dårlig. Vedlagt et lite bilde av kantina.
Anywaaaaay, fikk ikke noe bilde av kjærra. Skal forsøke på vei tilbake, men de fleste har vel sett en 340 før. Det er tre klasser ombord; First, Business og Economy. Det er kun en rad First med 2-2-2 seating. Så er det vel 4 rader Business med samme 2-2-2 seating. Bakenfor er det en hel skau med economy i 2-4-2.
Siden man ikke liker å mingle med bermen var det så klart business som gjaldt. First var utsolgt på denne flighten. Business kabinen var også helt full og det er nok betalende pax hele hurven, da miles ikke helt er greia for TN. Setene var av den virkelig gamle typen. Ikke lie-flat i det hele tatt. Men noe i retning av 150 grader med en bøy her og der. Ser de får en del tyn for dette, men jeg sov som et barn i disse stolene. Mye bedre enn f.eks Thai og SAS som er flate og steinharde. Disse var myke og gode, om enn ikke så private.
En annen ting de har fått litt tyn for er at de er kjipe på drikkevarene. Vel, da er man enten alkoholiker eller man har et annet crew enn meg. (Ok, så var jeg bak i galley og hentet litt påfyll uti turen, men det var bare smil og servering).
Jeg synes det er driiittøft med sånn gammeldags tralle med store flasker. Dette er helt alla de gamle SK bildene jeg har fra 60-tallet. Folk hadde pyntet seg og fikk portvin fra åpen tralle. Nais!!! Nå er ikke jeg noen stor vinkjenner, men menyer og slikt kommer i neste post. Det smakte fint.
Etter at de hadde vært rundt med tralla husket de hva alle passasjerene hadde valgt og kom senere bare rundt med flasker og fyllte glassene. Evt spurte om du ville ha noe mer. Jeg valgte en GT før maten og deretter Champagnen. De kom flittig og fyllte glasset. Svært flittig faktisk. Til forrett hadde de en kald salat med noe reker, krabbeklo og tunfisk. Smakte utmerket. Til dette nøt jeg Bjørn Hellfuck's Krabbeklo på Spotify. Beklager råtten bildekvalitet.
Etter dette var det tre valg av hovedrett. Jeg valgte biffstrimler med noen lange grønne ting og potetkake. Ganske krydret saus, men det gjorde at det var kraftig smak på det og godt tilpasset høyden. Var skikkelig godt og jeg smørte brødet rundt for å få med meg alle pikante detaljer fra tallerkenen.
På dette tidspunktet var både jeg og sidemannen såpass i godt humør at vi hadde en samtale. Det spesielle var at han ikke kunne et ord Engelsk. Kun Fransk. Jeg kan på min side ikke Fransk. Men etter en del Champagne gjorde ikke det så mye. Husker ikke helt hva vi snakket om, men vi kan muligens ha løst Cuba-krisen på nytt. Det jeg derimot husker er at planen lykkes, nemlig at han ikke lenger følte for å lese Le Monde over 1,5 business class setebredder.
Åkke som var det tid for dessert. Den var stålbra. Skikkelig god faktisk. På høyde med, eller kanskje bedre enn, isen til Continental. Til denne valgte jeg enda mer Champagne, og ble overtalt til å skylle denne ned med litt XO av ett eller annet slag.
Så til det som ikke var så bra… Første rad i business har faktisk ikke nok benplass til å strekke seg ut. Og for de andre setene, så er tipset at du bør være innmari forelsket i sidenpersonen om du velger vindu. Når de foran deg legger ned setet, så er det "blowjob position" som gjelder for å komme seg ut fra vindussetet. Hverken mer eller mindre. Det var ganske mørkt, men jeg forsøkte å ta et bilde som illustrerer dette litt.
Man har anledning til å legge inn seteønske ved booking, men får ikke opp setekartet igjen senere.
Snacken før landing sov jeg elegant over, og voknet av at seteryggen måtte rettes opp 20 min før landing.
Kort oppsummert er jeg strålende fornøyd med Air Tahiti Nui Business Class. Tviler på at First ville vært verd pengene, men dette var helt soleklart verd det. Menyer og slikt kommer så i neste post. Så får vi se hvor langt rapporten rekker.
Anyway, jeg hadde en uke jobbing i Las Vegas først. Siden jeg var halvveis til Bora Bora og det var et halvt år siden jeg var der sist (skryyyyteeee….) var det like godt å svinge innom igjen. Flyturene ble som følger:
Trip reported er semi-live ettersom jeg nå er fremme på Bora Bora, men fortsatt ikke har flydd hjem. Takk og lov for det, forøvrig.
OSL-LHR: British Airways Club Europe
LHR-LAX: British Airways Club World
LAX-LAS: Delta Economy
LAS-LAX: Delta Economy
LAX-PPT: Air Tahiti Nui Business
PPT-BOB: Air Tahiti - one class
BOB-PPT: Air Tahiti - one class
PPT-LAX: Air Tahiti Nui - Business
LAX-LHR: American Airlines First
LHR-OSL: British Airways Club Europe
Så komer det vel litt fra hotell i Papeete og Bora Bora.
De fire første fire flightene er jo egentlig ikke så spennende. Helt ordinært. Fin-fin Club flight i andre etasje på 744 med BA over til LAX. Det er nå en såkalt Mixed Fleet flight, og det unge crewet hadde virkelig fått sving på sakene. Utmerket og rask (!) service.
Flight nr 5:
LAX-PPT
Air Tahiti Nui A340-300
Flight TN7, sete 3D
Business Class
Air Tahiti Nui opererer to daglige flighter fra LAX til PPT. Den ene er en mellomlanding på vei fra Paris. Den andre er kun fra LAX. Selskapet har kun A340-300 i flåten og det er et annet selskap som flyr mellom øyene.
Den eneste andre som flyr fra USA til PPT (ser bort fra Hawaii) er Air France, som også mellomlander i LAX på veien 2 ganger i uken. Jeg fløy dem i sommer, men de har litt klønete flytider. En crew jeg snakket en del med den gangen sa at det var en del bitterhet fordi AF hadde "gitt bort" alle rutene sine ex PPT til Air Tahiti Nui (foruten CDG-LAX-PPT, da). Det var visstnok mye mer poppis å jobbe i AF enn i TN.
Innskutt bisetning: Loungen de bruker på LAX er Los Angeles International Lounge. Den er IKKE bra. De bruker Tom Bradley terminalen, som i seg selv er fint. Men loungen er ikke bra. Man får Fast Track med business class billett, og denne funker bedre enn vanlig. Nå har jeg alltid hatt kantinetilgang på LAX så jeg har aldri vært rundt og tittet, men jeg mistenker at tilbudet er ganske dårlig. Vedlagt et lite bilde av kantina.
Anywaaaaay, fikk ikke noe bilde av kjærra. Skal forsøke på vei tilbake, men de fleste har vel sett en 340 før. Det er tre klasser ombord; First, Business og Economy. Det er kun en rad First med 2-2-2 seating. Så er det vel 4 rader Business med samme 2-2-2 seating. Bakenfor er det en hel skau med economy i 2-4-2.
Siden man ikke liker å mingle med bermen var det så klart business som gjaldt. First var utsolgt på denne flighten. Business kabinen var også helt full og det er nok betalende pax hele hurven, da miles ikke helt er greia for TN. Setene var av den virkelig gamle typen. Ikke lie-flat i det hele tatt. Men noe i retning av 150 grader med en bøy her og der. Ser de får en del tyn for dette, men jeg sov som et barn i disse stolene. Mye bedre enn f.eks Thai og SAS som er flate og steinharde. Disse var myke og gode, om enn ikke så private.
En annen ting de har fått litt tyn for er at de er kjipe på drikkevarene. Vel, da er man enten alkoholiker eller man har et annet crew enn meg. (Ok, så var jeg bak i galley og hentet litt påfyll uti turen, men det var bare smil og servering).
Jeg synes det er driiittøft med sånn gammeldags tralle med store flasker. Dette er helt alla de gamle SK bildene jeg har fra 60-tallet. Folk hadde pyntet seg og fikk portvin fra åpen tralle. Nais!!! Nå er ikke jeg noen stor vinkjenner, men menyer og slikt kommer i neste post. Det smakte fint.
Etter at de hadde vært rundt med tralla husket de hva alle passasjerene hadde valgt og kom senere bare rundt med flasker og fyllte glassene. Evt spurte om du ville ha noe mer. Jeg valgte en GT før maten og deretter Champagnen. De kom flittig og fyllte glasset. Svært flittig faktisk. Til forrett hadde de en kald salat med noe reker, krabbeklo og tunfisk. Smakte utmerket. Til dette nøt jeg Bjørn Hellfuck's Krabbeklo på Spotify. Beklager råtten bildekvalitet.
Etter dette var det tre valg av hovedrett. Jeg valgte biffstrimler med noen lange grønne ting og potetkake. Ganske krydret saus, men det gjorde at det var kraftig smak på det og godt tilpasset høyden. Var skikkelig godt og jeg smørte brødet rundt for å få med meg alle pikante detaljer fra tallerkenen.
På dette tidspunktet var både jeg og sidemannen såpass i godt humør at vi hadde en samtale. Det spesielle var at han ikke kunne et ord Engelsk. Kun Fransk. Jeg kan på min side ikke Fransk. Men etter en del Champagne gjorde ikke det så mye. Husker ikke helt hva vi snakket om, men vi kan muligens ha løst Cuba-krisen på nytt. Det jeg derimot husker er at planen lykkes, nemlig at han ikke lenger følte for å lese Le Monde over 1,5 business class setebredder.
Åkke som var det tid for dessert. Den var stålbra. Skikkelig god faktisk. På høyde med, eller kanskje bedre enn, isen til Continental. Til denne valgte jeg enda mer Champagne, og ble overtalt til å skylle denne ned med litt XO av ett eller annet slag.
Så til det som ikke var så bra… Første rad i business har faktisk ikke nok benplass til å strekke seg ut. Og for de andre setene, så er tipset at du bør være innmari forelsket i sidenpersonen om du velger vindu. Når de foran deg legger ned setet, så er det "blowjob position" som gjelder for å komme seg ut fra vindussetet. Hverken mer eller mindre. Det var ganske mørkt, men jeg forsøkte å ta et bilde som illustrerer dette litt.
Man har anledning til å legge inn seteønske ved booking, men får ikke opp setekartet igjen senere.
Snacken før landing sov jeg elegant over, og voknet av at seteryggen måtte rettes opp 20 min før landing.
Kort oppsummert er jeg strålende fornøyd med Air Tahiti Nui Business Class. Tviler på at First ville vært verd pengene, men dette var helt soleklart verd det. Menyer og slikt kommer så i neste post. Så får vi se hvor langt rapporten rekker.
