En dag i O'Learys rike

[Blubird]

Vel, dette blir mye ren tekst da jeg ikke fikk tatt allverdens med dugelige bilder.
Det er skrevet en og annen trip report om Ryanair den siste tiden, men jeg føler likevel for å dele mine opplevelser med dere som vil lese.

Ganske nøyaktig to år etter at jeg hadde gleden av å være med på Norwegians baseåpning og første flygning ut av RYG, dukket det opp en anledning til å prøve ut den irske varianten.
Formålet var enkelt og greit ikke annet enn å teste ut Ryanair. Tre flighter på samme dag ble derfor booket, så fikk man se om man kom seg frem til planlagt sluttdestinasjon til planlagt tid.



RYG-STN FR1393 06:50-08:00 EI-DLS
(NOK100,- + priority boarding NOK40,-, totalt NOK140,-)

Dagen før avreise åpnet Ryanair sin base på Rygge der tre B737-800 skal ta seg av det foreløpige programmet. Rygge har som kjent tidligere kun vært base for Norwegian, som i hovedsak har trafikkert lufthavnen med to B737-300 i tillegg til innkommende flighter fra Ryanair samt en og annen charter.
Denne siste baseåpningen betyr med andre ord en ganske stor økning i antall flighter og potensielt også antall passasjerer. Med dette i bakhodet var jeg noe spent på hvordan passasjerøkningen ble taklet og håndtert i terminalen, spesielt gjennom security.

Ryanair kaster ikke bort tiden på morningen og banker avgårde tre flighter med ti minutter mellom hver, den første klokken 06:30. Av en eller annen grunn tusler første Norwegian-flight avgårde først tre timer senere.
Det var med andre ord grunnlag for et større oppbud passasjerer i utenlandsdelen av terminalen i tiden før min flight skulle av sted, som den siste av de nevnte tre med oppsatt avgangstid klokken 06:50.

Jeg ankom terminalens første etasje klokken 05:55 der kun en håndfull passasjerer sto i bag drop-kø for Ryanair, ellers svært få å se. I og for seg ikke annet enn forventet, da Ryanair som kjent praktiserer online innsjekk som åpner 15 dager før avreise. Festlig nok tar selskapet seg betalt €/£5 for online innsjekk, med andre ord ikke et rent tilvalgsgebyr som det jo er nok av andre steder underveis i bestillingsprosessen. For egen del reiste jeg kun med håndbaggasje og tok dermed rulletrappen direkte opp til andre etasje og security.
Etter å ha rundet veggen mot avgangshallen kunne jeg trekke et lite lettelsens sukk; her var kun en mindre S-kø å skue. Security var godt bemannet i forhold til passasjerstrømmen og hadde to porter aktive for screening.

Selv føler jeg meg middels godt bereist og har med tiden fått inn en ganske så presis rutine for å komme gjennom security uten at elektronikken piper over hodet mitt. Det var imidlertid lett å observere at majoriteten av Ryanairs passasjerer denne morgenen ikke passerer gjennom security hver uke. Heldigvis beveget køen seg likevel fremover med godt tempo, mye takket være effektiv handling av personalet. I motsetning til på eksempelvis Gardermoen ble også boardingkort kontrollert samtidig som håndbaggasjen gikk gjennom screening.

Vel gjennom og inne i det som tidligere har vært å regne for selve utenlandsdelen ble det tid for et raskt innkjøp av noe lesestoff, samtidig som jeg la merke til at gateområdet for non-Schengen allerede var overfyllt. Valgte selvsagt "feil" kø for passkontroll og ble stående i flere minutter grunnet ett eller annet problem med passet til vedkommende først i køen.
Ryanairs avgang 06:40 til Zadar i Kroatia og min til London 06:50 som begge er non-Schengen ligger naturlig nok i samme hall, hvilket betyr at det nå var mer eller mindre spekket med reiseklare mennesker som køet i kaos foran de to respektive utgangene. Jeg fant da ut at de ekstra NOK40,- for priority boarding var helt på sin plass. Ved hjelp av en og annen albue gikk det greit å komme seg frem til raden for dette der det var seks andre passasjerer foran meg. Klokken var nå blitt rundt 06:15 og mens boarding til Zadar-avgangen var godt i gang ble dørene ved vår utgang åpnet. Etter å ha fått revet boardingkortet i to av en noget stresset Norport-ansatt ventet en rask løpetur i duskregnet ut til flyet på rampen. Utrolig nok var ikke kabinpersonalet klare for boarding da vi var på vei opp flytrappen, noe som resulterte i at vi ble stående utenfor flyet i regn og vind mens et par av personalet sto inne i kabinen og fniste. Akkurat.

Jeg ble til slutt nummer 6 ombord og valgte vindusplass på seterad 2 for å kunne få med meg litt av godlyden fra CFM'ene. Maskinen var levert ny fra fabrikk i 2006 og så forholdsvis grei ut etter hva man kan forvente etter fire års høy utnyttelse. Knyttnevetesten ble på ingen måte bestått, og venstrekneet ble derfor forsiktig plassert i sprekken mellom de to setene foran, mens det andre fikk plass mellom veggen og setet.

For øvrig blir jo øynene utsatt for et aldri så lite fargesjokk når man kommer ombord i Ryanair-kabinen, med mørkeblå skinnseter mot disse grelle og knallgule plastklumpene på øvre seterygg. For ikke å glemme dekslene til bagasjehyllene som er prydet med gradert gulfarge og rammer for plassering av reklameboards, som riktignok var tomme. Det er nesten så man forventer at det ramler ned en Wonderbaum samtidig med oksygenmasken i en eventuell situasjon. Er det O'Leary selv som har bestemt dekoreringen av kabinen?

Crewet besto denne morgenen av fire pur unge mennesker fordelt likt på hvert kjønn, samtlige tilsynelatende opprinnelig fra et sted lenger øst i Europa. Mener oppriktig at jeg selv er bedre i engelsk enn hva disse presterte. I cockpit satt to herremenn hvorav én hørtes skandinavisk ut mens kollegaen noe mer østblokk. Så langt er det ingen tvil om hvor Ryanair henter sine ansatte for basen på Rygge.

Flighten skulle vise seg å være fullbooket og crewet ropte gjentatte ganger ut oppfordringer til passasjerene om å trekke bakover i flyet og sette seg ned i første tilgjengelige sete. Døren ble omsider lukket og vi pushet noen få minutter før rutetid samtidig med Zadar-avgangen, som vi ble stående ved siden av under oppstart. Naboflighten var ferdig med oppstart før oss og plasserte virkelig en solid luftstrøm fra motorene i siden på flyet vårt når de svingte av mot styrbord. Maskinen vår sto og rugget sideveis noen sekunder mens skroget ble dusjet i regn og eksos fra naboen. Enda godt det ikke lå noe løst på rampen.

Hjulene forlot asfalten på bane 12 klokken 06:53 og kort tid etter startet annonseringen av diverse BOB og ikke minst de billige sigarettene som kunne kjøpes ombord. Ut fra hva jeg kunne se var det ingen som benyttet seg av sistnevnte tilbud. Serveringen kom etter hvert i gang og for egen del var jeg verken tørst eller sulten, og bidro derfor ikke til å høyne omsetningen ombord.

Været enroute bød på vekslende skydekke under oss og åpnet seg stadig mer jo lenger ut over Nordsjøen vi kom.
Omtrentlig 75 minutter ut i flighten begynte innflygningen mot Stansted ned gjennom varierende skydekke. Etter å ha brutt ut av et tett nedre skylag kommer det britiske landskapet til syne med sin klassiske bebyggelse og arkitektur som alltid er en fryd å skue. Hjulene tok bakken 07:35, 25 minutter før rutetid, og endte med dét 1h42 i luften.
Hva skjer så? Jo, en infernalsk fanfare lyder over høyttaleranlegget. Meldingen som følger gir beskjed om at "du har vært med på nok en on-time flygning med Ryanair - Europas mest punktlige flyselskap". Grusomt harry opplegg. Tankene gikk umiddelbart i retning av SAS og Widerøe, som begge titulerer seg som mest punktlige. Ryanair på sin side hevder at de er mest punktlig av Europeiske "majors", en liste der SAS ikke finnes plass verdig. Dem om dét.

Noen minutters taksing før parkering på stand foran utenlandsterminalen og en deboarding som ikke tok noe kortere tid enn der hvor man venter på at gaten skal komme inntil. Ryanair benytter seg som kjent av trapper innebygget i flyet som kjøres ut av kabinpersonellet.


Jeg fløy videre ut i Europa med ytterligere to Ryanair-flighter samme dag og fikk således et greit inntrykk av hva man kan forvente. Begge de påfølgende var av noenlunde samme lengde og foregikk på mer eller mindre identisk måte.
Med prisen på denne flygningen samt de to påfølgende tatt i betraktning, skal man jo ikke forlange stort. Til sammenlikning tar Flybussen til Gardermoen eksakt det dobbelte én vei.

Så hva skal man si? Det blir som å ta rutebussen til byen.
Selv foretrekker jeg taxi...

[MountainDew]

Takk for rapporten. Jeg har omtrent samme oppfattelse av Ryanair.
Du får det du betaler for og produktet fungerer.
Fanfare, lotteri annonseringer og gule seterygger trekker ikke opp inntrykket.
Det viktige er at sikkerheten er høy og at de ansatte har arbeid og lønnsvilkår som er gode. (sistnemte er jeg usikker på)

[AirbusTrond]

Jeg tar gjerne bussen når det koster en tiendedel av drosjen, og avstanden ikke er for stor...

Takk for rapport! Synes disse unge østeuropeiske er fine jeg (hvor ligger "hybelhuset" ? ), men interiøret er jo ikke akkurat elegant. Men pluss for at stolene ikke kan legges ned og for at de er effektive mht å få folk inn og ut av flyet, til tross for mange uten særlig reiseerfaring.

[T.A.K]

flott rapport. Billig og effektiv er stikkordene hos FR, og det lever de definitivt opp til. Setene deres elsker jeg siden jeg slipper å få det rett i trynet av Idioten foran meg. Men å fly lenger enn 3 timer med de hadde jeg neppe giddet.

[imm]

Originally Posted by Blubird

Crewet besto denne morgenen av fire pur unge mennesker fordelt likt på hvert kjønn,

Flott rapport!

Som du nevnte: lik fordeling på kjønn i kabinen. Jeg har ofte vært forundret over hvor mange mannlige kabinansatte det er i både Ryanair og Wizzair. Jeg har aldri sett noen statistikk på kjønnmessig fordeling for de forskjellige selskaper, men jeg er overbevist at disse to har en vesentlig større andel menn enn alle andre selskap jeg har flydd med.
Og hvis min magefølelse stemmer, så er det igrunnen litt rart, da menn ofte styrer unna lavtlønnsyrker i større grad enn damer.

Imm

[Blubird]

Så er vel spørsmålet om det å jobbe som kabinansatt i Ryanair er å regne for lavtlønnsyrke der disse kommer fra.