Til minne om British Airways 747

[Fnate]

Tenkte å lage en ørliten minne-trip-report om balja over alle baljer: British Airways Jumbojet. Et fly jeg kommer til å savne noe innmari, for jeg har så mange fine minner derfra.

Altså ikke et reisebrev i den forstand, så om flere gidder så kan de jo egentlig bare fylle på.

Første innlegg i denne tråden handler naturlig nok om min aller første erfaring med BA sin 747. Det var i Juli 2008, og den andre gangen i livet der jeg skulle legge ut på stor-ekspedisjon helt alene. Den første var til New Zealand året før.

Dette året ville jeg til Seattle for å se på flymuseet og så ville jeg videre til Anchorage og Nome etterpå.

Opprinnelig hadde jeg, som hardcore SAS fan, booket SAS i C tur/retur SEA. Men så kom jeg over et tilbud på et forum. BA First Class for ca 25.000,-. Det var 11.000,- mindre enn C billetten med SAS. Det var First Class og det var et nytt flyselskap på long haul. Det måtte prøves.

Etter den turen var jeg helt solgt på BA. Jeg husker jeg var på Concorde Room på LHR T3 og jeg prøvde å finne meg noe å spise, som den rookien jeg var. Da kom en etter meg og spurte hva jeg ville ha. "Hva har du", spurte jeg. "Nei, nei... hva vil du ha?" - responderte han.

Jeg sa at i en perfekt verden ville jeg vel hatt eggerøre og bacon og en øl. -"ok" svarte han og kom tilbake noen minutter senere med eggerøre, bacon og øl. Da var jeg nesten solgt allerede.



Da jeg satt foran på 1A og spiste hummersuppe og drakk champagne... da var jeg HELT solgt.





Etter den turen skulle jeg aldri fly på noen annen måte noensinne. HELT sånn ble det ikke. Ihvertfall ikke First class, men tror jeg har logget rundt 80+ flights i BA 747 og i alle klasser.

Neste post her blir vel oppdagelsen av skuff og Club Kitchen

[Someone]

Ser frem til fortsettelesen

[Fnate]

Oktober 2009 - Over the New Jersey State Line

Det ble ikke så veldig mye mer BA flyvning på en stund. Dels pga at reisebudsjettet mitt var nokså preget av litt mystiske jobbvalg og derav noe mystisk økonomi. Dels at det ikke var spesielt mye behov for å reise langt i nye jobben... enda.

Men sommeren 2009 kom en mulighet via en jeg kjente som hadde vært på fylla med en annen og hørt om en tredje. Nettverk er viktig. Jeg rinte han tredje, før jeg overtalte en fjerde til å la meg sette i gang det som har vært min virkelig store "baby" i over 10 år nå. USA. Det er vel knapt noen i min bransje som har kommet fra Europa og klart å etablere seg "for real" i USA de siste 30 årene. Det var med andre ord "umulig".

"Umulig" er egentlig det aller mest spennende for meg. Hvis noe ikke går må jeg prøve. Litt derfor jeg har forlovet meg med den umulige dama jeg så på en nyttårsfest 31 Desember 2014 også, tror jeg. Men det er en digresjon.



Oktober 2009 skulle være kick off, og igjen spilte BA 747 en hovedrolle. Jeg hadde sittet og søkt på Flyertalk til øynene ble firkantet om hvilket sete som var best i Club World og hvordan man skulle få fatt i det for mitt relativt slunkne budsjett.

Svaret på nr 1 var så klart 62K. Alternativet 64A/K var visst også gode, men man risikerte å bli kastet ut om det kom noen med baby. 62A var også bra og passet bedre for høyrehendte fylliker, men hadde ikke samme romfølelse.



Så jeg fikk kjøpt en World Traveller + billett der jeg måtte hive i ca 2400,- av egen lomme og så oppgradert til Club World i bookingprosessen for 12.500 Avios. I 2008/2009 var det nokså mye tilgjengelig. Nå er det litt som å vinne i Eurojackpot.

Sete 62K!



Elefanten hadde fremdeles ikke helt oppdaget gleden ved skuff og Club Kitchen raiding. Det var først senere han ble helt "PRO" på det. Så det kommer vi sikkert tilbake til.



62K var en game changer. Nok en gang skulle vi selvfølgelig aldri fly på noen annen måte. I 2009 var det også fremdeles sånn at BA sin mat så grusom ut, men smakte veldig godt.

De hadde også sånne menyer der de hadde noen "heritage dishes". Det var for eksempel biffen med potetmos, som jeg også gikk for her. Beklager uklare bilder. Det var ikke like gode bildestabilisatorer på mobilen min i 2009.



Det er i og for seg alltid fint å drømme seg tilbake og tenke at da var flyvning skikkelig super og maten mye bedre. Men i all ærlighet så var den muligens ikke det i forhold til hva de serverte nå rett før corona.

Men noe de hadde styr på var det store Club Kitchen tilbudet (litt samme som SAS buffeten, men med mer greier). De var supre med 2 lynkjappe turer med drikketralla før forretten oppe i andre etasje. Og like før GDPR tok de det til et nytt nivå når jeg slang med ned i 62K. Da kom det som regel en bort til meg med det samme vi løftet hjulene og sa: "The usual, Sir?" og så svarte jeg "Yes, Thank you". Sekunder senere hadde jeg en GT med Tankerraj på bordet. Ny digresjon så klart.



Men jeg drakk nok litt GT. Spiste biff. Elefanten fikk sjokoladeboks. Så satt vi og tittet rundt i andre etasje på verdens flotteste fly og tenkte at eventyret var klart til å begynne.



I retrospekt var ikke første turen særlig til eventyr. Jeg ble avvist i 10 av 10 møter og sendt rett på dør etter kort tid. Først i Montvale, så i Woodbridge. Så på Manhattan. Så i Brooklyn. Så i Harlem...



10 år senere er alle de som kastet meg ut allikevel kundene mine. Etter at jeg på nytt satt i 62K på vei hjem til Norge og justerte planene mine basert på all driten jeg hadde fått i trynet på første forsøk. Først marinerte jeg vel litt i den gamle Galleries Club i NYC.



For øvrig også der, dog Galleries First, hvor jeg hørte det magiske oppropet om at noen hadde glemt igjen rullestolen sin i Champagnebaren og ble bedt henvende seg i resepsjonen.

WT+ følger

[Discus]

Ojojoj....nå får jeg klump i halsen her. Både 747 og "gamle gallery på JFK" er jo historie

[Fnate]

World Traveller Plus - Viva Las Vegas!

Som flere andre her inne slet jeg kraftig med å få testet WT+ med BA. Man ble alltid oppgradert. Ihvertfall frem til Alex Cruz ble sjef. Etter det fikk man stort sett alltid testet det om man prøvde. Så jeg måtte slutte å prøve.

Den første måten jeg prøvde det på var imidlertid lenger tilbake. Jeg, Pellefanten og han som eier bortekontoret vi ofte er på skulle til Las Vegas på jobb i Januar 2010. Jeg hadde booket billetter for alle. I økonomi via LAX. Han som eier ville ha gjennomgående med SAS/United. Men jeg fikk overtalt vedkommende til BA. I tillegg fikk jeg overtalt til å fly via LAX uten gjennomgående booking. Delta videre til LAS.



At man gjør sånt når man er fersk i jobben er ubegripelig i etterkant. Men... jau.

Problemet var så klart at det var januar på Heathrow også. Det hadde kommet rim på bakken.

Rim på bakken betød delays til Heathrow og deretter full stopp. Sølvkortet som jeg hadde hjalp ikke så veldig mye når Heathrow står på hodet. BA er veldig fleksible når noe går galt egentlig. Men når de er det med alle så er det også skikkelig kaos.

Vi kom oss ikke videre den dagen. Det ble overnatting ved LHR. Husker ikke hotellet. Er dette det magiske Park Inn? Det var i hvertfall ikke særlig fint.





Dagen etter kom vi oss imidlertid videre. Jeg lurer på om det var direkte til LAS, men husker virkelig ikke. Det var ihvertfall 747 og vi hadde blitt oppgradert til Premium Economy. Sølvkortet fikset oss uansett en start i loungen.



Fnate holdt maska. Viktig å imponere oppdragsgiver. Selv om vedkommende aldri har flydd BA igjen. Han har heller aldri latt meg booke en billett for han igjen. Men vi jobber fremdeles sammen, 10 år senere. Så det er jo fint.

Det var også denne turen vi hadde lest oss opp på raiding av Club Kitchen. Bak WT+ radene var nemlig Club World galley. De som fløy i Club irriterte seg alltid over dem fra WT+ som snek seg inn i galley og stjal brus og sjokolade fra buffeten. Noe vi ikke hadde lov til. Så trikset var å løpe inn, grabbe alt du klarer og så løpe tilbake.



Det funka på den turen.



Men forrige gang jeg fløy WT+, i 2018, ble jeg arrestert så det suuuuuuuuser når jeg snek meg bak for å hente vin. Ble beordret rett tilbake til stolen min med et strengt blikk og skjennepreken. Det har jeg nesten fortrengt.

Uansett kom vi oss frem til Vegas, og fikk rigget oss opp i ett av de værste hotellene jeg visste. Nemlig Imperial Palace. Og vi hadde alltid de billigste rommene i bakgården ut mot veien og med svalgang utenfor så man skulle få med seg alle slagsmålene. Fine ting.

[Fnate]

Originally Posted by Discus

Ojojoj....nå får jeg klump i halsen her. Både 747 og "gamle gallery på JFK" er jo historie

Ja, det var en litt kul plass.

Jeg får klump i halsen av å tenke å at det bare er dølle baljer igjen jeg altså. Det er skikkelig trist.

[LN-MOW]

Originally Posted by Fnate

Vi kom oss ikke videre den dagen. Det ble overnatting ved LHR. Husker ikke hotellet. Er dette det magiske Park Inn? Det var i hvertfall ikke særlig fint.

Hva mener du? Jeg ser både Snickers og Cola. Og Scanair.no !! Dette er jo rene Dødehavsrullenes Greatest Hits .. !!

[Cecilie]

Hei Fnate, håper det er greit jeg hopper inn i tråden din her. Inspirert av denne tråden har jeg brukt de siste dagene på å finne frem bildene fra da jeg flyttet til USA for første gang, som 17 åring på utveksling, 2. året på videregående. Jeg trodde jeg hadde sletta alle bildene fra den gangen (ved en feil da jeg skulle formatere pc'n for 6-7 år siden), men jeg har nå funnet en ekstern harddisk med gudbedre så mye rart på, deriblant bildene fra turen til Nebraska i august 2008.



Vi fløy BA OSL-LHR-ORD, hvorav LHR-ORD var med en 747. Satt godt planta bak i økonomiklasse som bildet her viser, og setenaboen min var også en utvekslingsstudent. Organisasjonen jeg reiste med organiserte felles innreise til USA for å hjelpe oss gjennom immigrasjonen.

Men hva er vel bedre enn å la 17 år gamle Cecilie fortelle med sine egne ord hvordan hun opplevde dette (copy+paste rett fra bloggen jeg skrev, inkl. skrivefeil og amerikaniserte varianter av æøå siden jeg mista laderen til laptopen min på vei til Amerika:

Det var en Boein 747-400 som floey oss over dammen, og god mat og underholdning paa skjermen foran oss, gjorde at 8 timer bokstavelig talt floey avgaarde I Chicago maatte vi gjennom denne evinnelige US Immigration. Fytti saa lang tid vi stod der. Jeg tror 4-5 flights skulle gjennom immigration samtidig, og det siser seg selv da at koene blir lange. Vi stod nesten 2 timer i koe. Da vi endelig kom oss gjennom, forsvant alle STS'ene hver til sitt, jeg plukket opp baggasjen min, og gikk avgaarde til United Domestic check-in, hvor jeg fikk beskjed om aa loepe. Forstaalig, naar flyet skulle dra om 30 minutter

[Fnate]

Supert at du henger deg på Cecilie!

[LN-MOW]

Jeg har bare en tur i BA 747. Det var en svært sliten -100 i 1995 ellerno .. Satt et par rader bak Uriah Heep som skulle på nostalgiturne med Blue Oyster Cult og et par andre gamle hevvibands fra 70’tallet.
Møtte dem igjen på by’n et par kvelder senere. Svært marinerte. Men kjempetrivelige fyrer.

[Fnate]

Originally Posted by LN-MOW

Hva mener du? Jeg ser både Snickers og Cola. Og Scanair.no !! Dette er jo rene Dødehavsrullenes Greatest Hits .. !!

Jeg vet. Men det var jo ikke hotellet som ordnet det. Her var det ilsint elefant, irritabel bortekontor eier og gode råd var dyre. Scanair, Snickers og Cola løste nr 1

[LN-MOW]

Hotellet var nok Park. Det ble pusset opp og bygd ut like etterpå. Bodde der i 2013.

https://insideflyer.no/park-inn-hote...ndon-heathrow/

(Ser ut som at bildene er gått ut på dato)

[Twin Otter]

Deilig tråd!

[krølle]

Herlig at du tar oss med tilbake i tid. Har bare vært "oppe" engang på BA's 747, det var en tur i cockpit hvor skipperen satt med pipa i røykejakka på klaffsete og koste seg. Ille liten den cockpiten.
Ellers vil jeg helst ikke tenke på de 12 timene i midtesete på 5 seteren fra KIN-LHR, smekkfull maskin og like smekkfull bakrus

[Fnate]

Originally Posted by LN-MOW

Hotellet var nok Park. Det ble pusset opp og bygd ut like etterpå. Bodde der i 2013.
(Ser ut som at bildene er gått ut på dato)

Takker. Husker bare vært det oppholdet.

Originally Posted by Twin Otter

Deilig tråd!

Tusen takk!! Den er ikke over enda.

Originally Posted by krølle

Herlig at du tar oss med tilbake i tid. Har bare vært "oppe" engang på BA's 747, det var en tur i cockpit hvor skipperen satt med pipa i røykejakka på klaffsete og koste seg. Ille liten den cockpiten.
Ellers vil jeg helst ikke tenke på de 12 timene i midtesete på 5 seteren fra KIN-LHR, smekkfull maskin og like smekkfull bakrus

He he. Det er ikke en fin tur.

[dc-8-63]

En stor takk Fnate som bringer inn mere interessante emner enn Amploa Flyg aapner rute fra bykoeping til naerkoeping ;-) og en liten skjult invitasjon til oss andre til aa komme med Digresjoner og erfaringer med BA 747 - du er savnet.

Mine minner med BA 747 starter noe tidligere enn senor Fnat sine, og litt baklengs var mine foerste turer med BA 747 i versjon -400 paa begynnelsen av 90 tallet - og stort sett i fra Seattle til London, BA hadde paa den tiden en nesten Covid rute LHR-SEA-YVR-SEA-LHR og det geniale var den gikk fra Seattle ved 20.00 tiden paa kvelden, noe som for meg som ivrig alpenust kunne faa inn en full dag i bakkene (A-Basin, Keystone og Breckenridge) rekke en Untied 757 fra Stapleton til Seattle og hjem til Norge....

Snurr raskt frem til sommeren 1996 - og som Fnate ser ogsaa jeg paa «umulig» som utfordringer og nye muligheter, en kunne jo og forsoekte med «Dates» i Ski, Droebak og eksotiske Asker - hvor en kunne knatre rundt i en liten VW Golf 3 - men det er jo en verden utenfor og plutselig stod jeg ovenfor Date# 2 med den lille Italienerinnen i Vancouver BC ! Og med et godt nettverk - en av mine kontakter var stasjonsmester for BA i CPH - en nyttig kontakt som hadde funnet ut at han kunne utstede Standby billetter i Club World (var fremdeles SAS ansatt paa denne tiden) saa plutselig var BA 747-200 den ultimate «Date» maskin....

Bilder ... vel dette var i 1996 og min Mobil Telefon paa den tiden hadde absolutt ikke Kamera, ikke virket den i Canada heller - saa den ble hjemme og det var vel ikke helt paa sin plass aa rigge opp en Olympus OM4 (Film) i Club World - saa bruk fantasien !

For oss ansatte paa Standby - var det aldri snakk om Kantiner - derimot «haapets skranke» et kontor ved inngangs doerene til Teminal 4 rett ved Concorde innsjekk, som alltid hadde BA styr paa ting og tang - og det var et utrolig ryddig opplegg - det gikk noedvendingvis litt fort i svingene mot slutten siden «Haapets skranke» laa paa utsiden av Sikkerhets Kontroll med mere og Terminal 4 hadde ogsaa noen distanser - det var ogsaa DressCode saa en stod finstrimlet med slips og langifra joggesko - naar en ble utstedt med Bordingpass Club World, Bagasje tag og 15 minutter igjen til avgang, sjelden rakk vi pre departure Champagne - men tok det igjen naar vi var airborne - Date #2 husker jeg at det var de helt nye Capsule Seats i Club World med 2-3-2 - husker ogsaa at jeg hadde vindus sete med nydelig utsikt til Whistler og Canadian Rockies under innflyvning - Vancouver er og forblir en aldeles utmerket Date City - og naa 24 aar senere er man fremdeles svaert lykkelig gift og droemmer om en ny «Date Weekend» i Vancouver naar vi for lov til aa komme inn i Canada igjen - dog blir det nok med et annet Britisk fremkomst middel - from Land Rover !

Digresjon: Jeg klarte ogsaa aa faa med meg en tur med BA 747-400 YVR-SEA - 28 minutter i lufta - noen med kortere BA 747 tur ?

[LN-MOW]

Nei, men Zurich-Geneve er bare 16 km lenger. Men det var Swissair.

[Henshaw]

Er nok ikke helt på samme kjærlighetsforholdet til BA som andre, men av alle ting er det noe musikalsk fra de som virkelig hadde klart å feste seg i underbevisstheten.

https://www.youtube.com/watch?v=7UvEcfjJboE

https://www.youtube.com/watch?v=dcRqfZ5nO2A

Er bare noe ved det som bringer frem glede og følelsen av "yess, nå er det tur", selv om BA står for rundt 5% av alle flyturene mine, og sikkert halvparten av de i forrige årtusen

[jb1]

Tusen takk for historier og bilder fra "de gode gamledager". Jeg har kun floeyet BA 747-400 t/r/ LHR-NBO i 2005 i Eco. Jeg var ennaa student og skulle til Tanzania (buss fra Nairobi) for et internship ved Rwandadomstolen i Arusha. Det var min foerste gang i Afrika og endel trodde jeg var spinnvill som drog dit i 4 maaneder. Det gikk straalende og Afrika har det blitt mye av senere. Jeg tror jeg har en trip report derfra paa gamle scanair, iallefall fra en tur med Zanair til Zanzibar under oppholdet.

[Fnate]

12 April 2016 - in for a penny, in for a pound



Bortekontoret jeg og Elefanten hadde opprettet i USA var en historie for seg. Det er det i og for seg fortsatt, men da var det virkelig preget av vår forkjærlighet for mennesker som er litt "ekstra". Kvinneandelen på nevnte kontor var 100%, og den lille andre etasjen i bygget utenfor Springfield, MA var malt helt rosa. Alt var rosa. Utenfor var det en muffin butikk og vi hadde et stort Amerikansk flagg + et POW-MIA flagg som jeg er usikker på hvordan kom dit.

Sjefen der var (og er fremdeles) ekstra "ekstra". Så vi er gode venner. Hun er super.

Stemningen var imidlertid ikke alltid like super på det lille rosa kontoret. Den 12 April 2016 satt jeg intetanende og spiste lunch på kontoret i Oslo da det gikk opp for meg at stemningen i Springfield var i ferd med å bli helt spesielt dårlig. Såpass dårlig at jeg måtte rekke 16-flyet til LHR og videre samme kveld til BOS. Siste leg med BA 747, så klart.

Med 4 timer til avreise var det ikke ekstremt lave priser, med unntak av i "World Traveller". Altså bakerst i balja. Jeg og Pellefanten skulle fly økonomi long haul for første gang på flere år.

Vi rakk akkurat hjemom for å hente cowboystøvler og tannbørste til meg. Elefanten hadde hørt historiene om hva som foregikk bak gardina, så han skiftet til tykk boblejakke og brannmannhjelm i tilfelle det gikk helt galt baki der. Det var med stor skepsis vi satt i kantina på T5B og myste ut mot den store baljosaurusen.



Frykten var imidlertid noe overdrevet denne kvelden. Det var nesten tomt og vi hadde en 4-seter for oss selv. Nesten rett etter wheels up com crewet løpende med "the usual, Sir".



Det varte nesten helt til Dublin.



Elefanten rigget seg godt til med ekstra tepper og puter i tilfelle gjengslagsmål og trekkspill. Han hadde hjelmen på hele tiden.



Og så fikk vi faktisk innmari god mat.



Vi rakk akkurat spise den ferdig, før CSD'en kom bak til oss. "Mr Fnate?". Vi nikket iherdig. "What on earth are you doing back here? You are never back here". Elefanten ristet på hodet så hjelmen nesten datt av. "Let me help you to somewhere a bit more comfortable.".



Og så var vi ute av trekkspill-land sånn circa litt etter passering av Irland.

Normality restored.