Springbank, Glen Scotia og Glengoyne

Lesere som er kjent med skotsk myrvann vet at overskriften indikerer en TripReport som omhandler en tur til Skottland. Destinasjonen var denne gang Campeltown og Glasgow. På tidligere turer har vi, 2-4 gamle kolleger med mer eller mindre stor interesse for whisky, blant annet besøkt Islay og Orkenøyene, i tillegg til Høylandet. Denne gangen falt valget på en kombinasjonstur over fire dager, med to overnattinger i de to nevnte byene.

Det er flere måter å ta seg fram på. Denne gangen var vi bare to på tur og det mest hensiktsmessige var å bruke kollektive transportmidler hele veien. Når det gjelder dette forums hovedfokus, fly, så er det mulig å fly helt fram til Campeltown, men det passet ikke så godt med øvrige flytider. Vi valgte å fly ut til Edinburgh med SAS på torsdag formiddag og tilbake med Norwegian mandag formiddag fra samme flyplass. Det går busser hver halvtime fra EDI til Glasgow, og med en times tur regnes for så vidt EDI også som en flyplass for Glasgow.

Jeg kommer ikke til å skrive så mye om flyreisen. Så veldig spennende er jo ikke denne strekningen. Men kan nevne at det slår meg hvor fulle flyene er for tiden, til og med var det stappa fullt fly fra EDI til OSL en mandag formiddag. Det var en del passasjerer som skulle videre til Helsinki, så det er vel noe av forklaringen - at det ikke bare nordmenn med ekstremt ovale weekender som fyller flyene. Kan nevnes at vi her var maks uheldig med bussgate på begge flyplasser og at flyet var en time forsinket, visstnok pga mannskapsmangel.

Legger ut bare ett bilde her. Liker lokalmaten SAS presenterer. En helt kurant blings med ost og skinke fra Samsø, samt den utmerkede ølen som de har om bord. Dette mener jeg er en ny og litt sterkere IPA enn den de hadde før? Flyvertinna var i alle fall interessert, og på tilbakeveien kom hun innom meg for å få vite mer om ølen hun serverer. Det er vel fordi jeg kan se ut som en hund etter øl. Men jeg er mer glad i whisky, som denne rapporten vel antyder...

Det ble litt av en reisedag første dag - for min del: Trikk, tog, fly, buss, tog og ferge. Heldigvis gikk transporten som ikke bokstavelig talt var på skinner, også på skinner. Litt venting var det innimellom, men en god lunsj i Glasgow og et par pints på veien gjorde susen. Tradisjonen tro var værgudene med oss på denne turen, trodde vi, men det var dessverre bare første dagen.

Fra Glasgow går det lokaltog til den lille byen Ardrossan. Det er et fint landskap vi kjører gjennom, med både hus, lagerbygninger og kirker. Og flott natur. For en fra Nordvestlandet så er jo det en del som minner om hjemme.



Ja, sågar en gammel fergesalong kan minne en del om oppveksten på 70-tallet, dog er ferga "Isle of Arran" bygget i 1984. CalMac sine ferger er alltid hyggelige å reise med. Det finnes kafe/restaurant med varmmat, og selvsagt en egen bar med lokale varer.



Utseilingen fra Ardrossan var fantastisk fin. Turen til Campeltown tar i overkant av 2,5 time. Akkurat passe for å få sett litt natur, drukket litt whisky og spist litt lokal mat. Som SAS satses det på lokale produserte varer.



Det er mørkt når vi ankommer byen. Vi er framme på hotellet 2145. Og smarte og erfarne whiskyreisende vet at det er like greit å krype til køys, for dagen etter blir lang og byr på mange whiskymuligheter.

Argyll Arms Hotel er et litt slitent, men rent og greit hotell i sentrum av byen. Enhver dag på tur i Skottland bør selvsagt starte med en solid frokost.



OK - så var tiden kommet. Det vi var her for. På dagens program stod tre destilleribesøk: Springbank, Kilkerran og Glen Scotia. Springbank lager tre merkevarer: Springbank (som er litt røykt), Hazelburn (som er urøkt) og Longrow (som er røykt en del, men ikke i nærheten av "de tre store brødrene" fra Islay, som vår guide kommenterte det). Kilkerran er et destilleri som brenner sitt brennevin bare én måned i året, det ligger rett ved Springbank, og bruker mannskap og lager hos Springbank. Glen Scotia er det tredje destilleriet på øya. De interesserte vet at Campeltown var selveste whiskyhovedstaden i Skottland i riktig gamle dager, men kvaliteten gikk nedover, og nå er altså bare tre destillerier igjen - som i våre dager leverer noe av det beste som finnes. Spesielt liker jeg meget godt Springbank.

Det finnes mange ulike turer å melde seg på. Vi gikk for en som omfattet omvisning på Springbank og Kilkerran i en omgang, samt smaking i etterkant. Det er først og fremst smakingen som er det fantastiske med disse turene etter hvert - der man sitter i behagelige omgivelser og blir guidet rundt i smaksprøver av en representant for destilleriet.

Ved 09-tiden ankommer vi Springbank-destilleriet, som ligger bare et par hundre meter fra hotellet vårt. Det regnet ganske heftig denne morgenen, men det var det verste vi så av regnvær under turen.



Og her brenner man altså brennevin av meget edel kvalitet...



Det var Jim som guidet oss rundt på destilleriet. Som vanlig har særlig de litt eldre mennene godt med humor. Han fleipet skikkelig lenge og mye med at dette var "computeren" som holdt styr på oppbevaringen av malt med forskjellig grad av røyk.



Tønnene må rulles på best mulig måte... Og, se - en jente!




Tønnene må lagres - det brukes mange ulike typer tønner. Fra Amerika og Europa, og diverse ex-burbon og ex-sherry. Sherry-tønnene er mange gange dyrere enn ex-burbon



Og varene må tappes. Springbank gjør faktisk absolutt alt selv når de lager whisky, alt fra malting til tapping. Det synes jeg tilfører ekstra verdi.



Det flasker seg.



Vi var også innom Kilkerran. Der er alt samlet på en plass, og det hele nærmest formet som en katedral, med "altertavla" der framme. Dette destilleriet er gjenoppbygd, moderne og svært effektivt. Og leverer meget bra whisky.



Klokken nærmer seg 1030 og det er på tide å smake på hva man for tilbudt i de mer edle gemakker... Dette er selvsagt et høydepunkt. Her får vi smake også litt andre enn de lokale whiskyene, ettersom det er Cadenhead's som står for smakingen her. Det er litt for mye å komme inn på her, men dere kan lese andre steder... Ser for øvrig at det er destilleriet Glengyle som lager Kilkerran, så det går litt i surr med navn og eierskap men lar det stå - det er enklere når leserne skal orientere seg i hyllene. Men dette smakte bra, altså! Skottene har sitt eget lynne, destillerisjefen og et par andre kom innom biblioteket der vi smakte, og hele tiden med muntre kommentarer og morsomheter. Herlig!



Så til slutt litt handling, her fikk vi spriten rett fra tønna. Vi valgte en flaske med "blandet Springbank med diverse årganger". Kult også med eget navn på etiketten.

Etter omvisning og smaking var det tid for en liten lunsjpause. God lunsj var en sjømatpai/grateng som smakte utmerket - den var både varm og feit. Godt øl til dette.



Frisk luft.



Vi har ruslet et par hundre meter opp til Glen Scotia



Det var ganske mange med på denne turen, så den var ikke så "personlig" som den første. Det var lokale folk, tydeligvis noen bekjente av han som viste om, tre spanjoler, noen andre og en enslig canadier som etter hvert gjorde seg kjent. Hyggelig å hilse på ham, en halvgammal kar som drev egen blogg. Utvilsomt hadde han kunnskaper, for han tippet nesten rett på alderen på den første whiskyen vi fikk smake i etterkant. For øvrig en ung og rimelig utgave som smakte langt bedre enn prisen skulle tilsi.



De var virkelig raus med smaksprøvene på Glen Scotia, men fasilitetene var ikke så gode - vi måtte stå under smakingen og det var litt trangt er. Så det var å få handlet litt og komme seg hjem for å få slappet litt av på hotellet.

Vi skulle egentlig spise en bedre middag på The Harborview Grill, men forsyne meg var det fullt. Vi fikk nådigst et bord på byens beste/nest beste hotell, Ardshield. Maten var god og rimelig, men verken sjøkrepsen eller viltkjøttet, alt lokalt, var en veldig stor opplevelse. Sjøkrepsen på bildet kostet vel ikke mer enn drøye 100-lappen...



Baren er det lite å si på.... Et par litt masete gjester drakk øl, som skotter ofte gjør... Vi forflyttet oss etter hvert til The Black Sheep på byens største hotell. Der var stemningen bedre. Og jeg blir så glad - så glad, når en eldre servitør bak baren forstår at jeg der for whisky - han har en liten dyr slant igjen av en god Longrow - jeg tar meg råd til 2 cl, han slår opp 2 cl, men legger til 2 cl til og slanten som er igjen på flaska. Jeg betaler for 2 cl og får vel nærmere 6 cl.



Vi tar en relativt tidlig kveld, nok en gang - for vi må tidlig opp dagen etter, båten som tar oss fra Campeltown til Arran går kl 0700 lørdag morgen! Nei, whiskyturer er ikke slik folk tror!

Farvel til Campeltown, lørdag morgen:



Det var så fint å våkne i den friske lufta. Fergeturer er undervurdert.



Det er ganske åpent hav - vi har satt kursen for øya Arran. Det tar om lag to timer fra Campbeltown med den gamle ferga "Isle of Arran". En riktig så koslig tur.

Etter en fantastisk fredag i Campeltown var nå turen kommet til øya Arran. Her ligger det et nytt destilleri, kalt Arran, selvsagt. Her måtte vi ta drosje fra ferga, som ankommer Brodick, opp til Lochranza. Detter gammelt vikingland. Historien er rik og landskapet er variert. Det er et populært reisemål for folk i Glasgow i helgene.

Det er slående hvor godt kollektivtilbudet er langt uti "huttigheten", som dronning Sonja ville kalt det. Det er store båter med gode forhold. Enda mer slående er hvor mye mannskap det er om bord. På disse turene til Campeltown, som er en sommerrute, er jo det flerfoldige ansatte bare som servitører og kokker, på dekk står ofte 4-5 mann og når det skal legges til kai er det masse folk i sving. Om bord i ferga er det kanskje 10-20 biler og så er det 30 passasjerer. Det må koste.

[

Med drosje over øya i gråvær. Man kan jo se at vikinger fra Vestlandet kan kjenne seg igjen.



Dette nye destilleriet, for øvrig åpnet av selveste dronning Elisabeth, ligger flott til.



Destilleriet er nytt og effektiviteten er høy.





Og reisefølget og meg hadde baren for oss selv under smakingen - vi rakk dessverre ikke å prøve alle. Synd, synd... Arran-destilleriet var kanskje den største overraskelsen på turen - positivt! For øvrig går det meget bra for dem, og neste år skal et nytt destilleri stå klart på sydsiden av øya.



På tide å forlate Arran - kursen settes mot Ardossan, ca 50 minutt over, og deretter toget til Glasgow Central, som tar om lag 40 minutter.



Så var det kvelden i Glasgow, et vanlig syn i relativt kjølig vær om kvelden i helgene..



Vi (jeg) rotet litt med restaurantene denne dagen, og mye var fullt. Men vi fant tok en spansk en, som var meget vellykket. Mett! Tidlig kveld igjen, relativt sett, for vi har jo en søndag også..

[/url]

Og da var vi kommet til søndag. Det er kirketid for mange kl 1040, men for oss var dette klokkeslettet forbehold besøk på Glengoyne Distillery. Dette ligger bare en drøy halvtimes kjøretur fra Glasgow. Det betyr at det tiltrekker seg mange turister som er innom for et kort besøk. Her snakker vi "busslast"-destilleri. Vi har erfart at det da lønner seg å ta en mer spesialisert omvisning. Her slo vi på den nest største tromma. Turen her kostet for øvrig 65 pund, og var således den dyreste. Men vel verdt pengene!

Tar med dette skjeve bildet fordi det viser grensen mellom whiskyområdene Highlands og Lowlands. Fotografen står her Lowlands og over veien er Highlands. Så dette destilleriet lager whiskyen sin i Highlands og lagrer i Lowlands. Snedig.



Det var ikke tillatt å fotografere så mye her, av en eller annen grunn. Men litt av den utvalgte lagringen fikk vi da sett.



Her ser man hvordan tønnene påvirker fargen. En del destillerier bruker E150, mens de som ikke gjør det sier tydelig fra om at de ikke gjør det, som regel. Oppsettet viser også hvor stor del "englenes andel" utgjør for hvert år - altså det som rett og slett fordamper fra tønnene.



Men det mest spennende på denne turen skjer i denne boligen - direktørboligen!



Innta plassene!



Dette er noe annet enn kirkekaffe (sitat fra Fleksnes "Rotbløyte"), en får heller gå botsgang senere. Her er det satt fram whisky fra fem ulike tønner av forskjellig karakter og lagring. Alt sammen er Cask Strength, som betyr at det meste er godt over 55 prosent alkohol. Så man må være litt forsiktig, kanskje... I alle fall - her er det å lukte og smake, lukte og smake - og så blande sammen og lage sin egen blanding. Gjett om det føles bra!



Og da er etter hvert mesterverket fullbrakt...

[/url]

Så var det bare å komme seg tilbake til byen for lunsj. Dårlig med busser på søndager, så det ble taxi begge veier, men til en pris av knappe 30 pund hver vei, så er jo det helt kurant.



Siste ettermiddag ble tilbrakt på sjarmerende, slitte og hyggelige The Pot Still, for enda flere smaksprøver. Det var tid for nok en relativt tidlig kveld. Glasgow er jo på mange måter også en storslått by, som har mye å by på. Dog ikke den helt samme sjarmen som Edinburgh og Aberdeen, av det vi opplevde denne gang. Men gjenvisitt er ønskelig.



Takk for titten - ny rapport kommer om et år eller to !

Flott rapport, med mye godt i glassene!

Fint rapport dette. Kanskje ikke helt nerdete nok for meg sånn whiskymessig, men helt OK faktisk. Kjente igjen de fleste bildene faktisk. ( men bar bildet var fra Ardsheil, og ikke the Royal!)

Men siden dette er flyforum, hvorfor tok dere ikke flyet til Campbletown? Det er jo faktisk flyplass der. Da hadde dere dog ikke fått med dere Arran, og regner med at det var derfor dere valgte ferge.

Forøvrig har Springbank og Glengyle samme eiere, og med respekt og melde, er ikke kvaliteten hos Glen Scotia i nærheten av noen av de andre destilleriene dere besøkte

3cseat said:

Fint rapport dette. Kanskje ikke helt nerdete nok for meg sånn whiskymessig, men helt OK faktisk. Kjente igjen de fleste bildene faktisk. ( men bar bildet var fra Ardsheil, og ikke the Royal!)

Men siden dette er flyforum, hvorfor tok dere ikke flyet til Campbletown? Det er jo faktisk flyplass der. Da hadde dere dog ikke fått med dere Arran, og regner med at det var derfor dere valgte ferge.

Forøvrig har Springbank og Glengyle samme eiere, og med respekt og melde, er ikke kvaliteten hos Glen Scotia i nærheten av noen av de andre destilleriene dere besøkte

Click to expand...

Takk! Ja, skulle plassert bildet fra baren et hakk opp. Fly passet ikke spesielt godt - har tatt fly fra Islay før, og det er jo flott - men sannelig fint med en fergetur også. Selv satte jeg pris på Glen Scotia og kjøpte med meg en flaske 15 år. Ser at Ralfy gir den 92 av 100, faktisk. I alle fall kjekt å ha med noe som man ikke får på polet. :drink

AirbusTrond said:

Takk! Ja, skulle plassert bildet fra baren et hakk opp. Fly passet ikke spesielt godt - har tatt fly fra Islay før, og det er jo flott - men sannelig fint med en fergetur også. Selv satte jeg pris på Glen Scotia og kjøpte med meg en flaske 15 år. Ser at Ralfy gir den 92 av 100, faktisk. I alle fall kjekt å ha med noe som man ikke får på polet. :drink

Click to expand...

Godt alle ikke synes det samme da. Jeg er ikke imponert over Glen Scotia generellt sett. Var på jubeleumsmiddagen deres i Mai, men ingen av tappningene var noen favoritter for meg. Men jeg har også noe godt derfra.

Tror jeg skjønte dette med bildene og tekst. Og ja, antall flyninger er så få, at det er ikke lett å få det til å passe. Selv kjører jeg bil ut dit, men det er jo et stykke da!

Flott rapport!

Har selv tatt maltmasterturen på Glengoyne, må si jeg var på en god snurr etter prøvesmakingen. Må si mitt ferdige produkt var preget av promillenivået etter vel mye prøvesmaking.

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

RJon said:

Flott rapport!

Har selv tatt maltmasterturen på Glengoyne, må si jeg var på en god snurr etter prøvesmakingen. Må si mitt ferdige produkt var preget av promillenivået etter vel mye prøvesmaking.

Click to expand...

Hehe, er sikkert en del som har problemer der. For en sjelden gang kan man si at betydelig kroppsmasse kan være en fordel her. Og greit at seansen delvis var tidsbegrenset. Jeg var for øvrig først ferdig av oss 4 som var der og drakk opp alt sammen jeg ble tilbudt, samt litt til... :lol:

Takk - rapportene dine er alltid interessante!

Discus said:

Takk - rapportene dine er alltid interessante!

Click to expand...

Takk - håper jeg har klart å formidle gleden over turer rundt om, inkludert til whiskylandet i vest. Tror nok at det er mange som kunne tenke seg tilsvarende, og det er minst like bra som man kan tenke seg.

På flyet AMS-GLA før forrige helg kom jeg i prat med en nordmann som var en del gruppe på 20ish personer fra østlandet som skulle på whiskytur til Isla, så det er noen flere nordmenn som like whisky :drunk

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

glengoyne har jeg vært, hadde med 20 - 30 kunder dit en gang for mer enn 20 år siden. Vi mistet nesten pusten da vi hang over kanten og snuste ned i de store tre-karene. Og jeg som ikke drikker whiskey, syntes det smakte foreteffelig irødvinsglass og med ut sikt til den lille elven som forsynte destillriet med vann. gloyne er visstnok det samme som de i Vestfold kaller for en glove. Tror jeg har en miniflaske derfra i en settekasse på veggen hjemme. Kundene skulle på et kjedelig fabrikkbesøk, så man måtte jo legge inn noe de ville huske oss for, det var den gang man måtte kjøpe billetter som varte over weekenden for å reise billig, dvs omtrent som hva jeg betaler t/r New York idag.

SBT said:

Og jeg som ikke drikker whiskey, syntes det smakte foretefwlig i rødvinsglass og med ut sikt til den lille leven som forsynte destillriet

Click to expand...

Heeelt sikker på det med ikke å drikke whiskey..?

KnutW said:

Heeelt sikker på det med ikke å drikke whiskey..?

Click to expand...

Det skulle stå ,elven, -har litt problems med å få til eposter uten skrivefeil, på små tastaturer.