Sommerferien 2016 - OSL-CPH-YYZ-FRA-OSL i C med SAS, Air Canada og Lufthansa

[SAJblue]

Av ulike årsaker måtte årets hovedferie for meg og min samboer legges til tidsrommet 18. mai - 15. juni. Vår opprinnelige plan var å svi av Eurobonus-poeng og en Companion Ticket for å reise i business class til vestkysten av USA. Etter flere samtaler med kundesenteret i Baltikum viste det seg å være svært vanskelig å oppspore ledige billetter med nevnte kriterier. Heldigvis hadde vi en plan B, å besøke Kanada.

15. februar fikk vi bekreftet følgende reiserute fra våre venner i Baltikum:

20. mai 2016: OSL-CPH med SAS PLUS
20. mai 2016: CPH-YYZ med Air Canada i business class
13. juni 2016: YYZ-FRA med Lufthansa i business class
14. juni 2016: FRA-OSL med Lufthansa i business class

Dette kostet oss totalt 110 000 Eurobonuspoeng, 1 CT-voucher og 6 770 kr i div avgifter og fuel charges.

For min del innebar denne reisen flere "nye elementer":
Første gang med Boeing 787
Første gang i andre etasje av en Boeing 747
To nye flyselskaper på listen, Air Canada og Lufthansa
To nye flyplasser på listen, Toronto Pearson(YYZ) og Frankfurt/FRA
Ett nytt land på listen: Kanada

Før avreise bestilte vi hotell i Toronto for de seks første nettene samt en leiebil for resten av oppholdet. Vi hadde en omtrentlig plan om å besøke Ottawa, Montreal, Quebeq city og Niagara Falls, i tillegg til nevnte opphold i Toronto. Resten av detaljene ble til underveis.

Fortsettelse følger

[SAJblue]

Strekning: OSL-CPH
Dato: 20. mai 2016
Avgangstid: 10:00 (lokal tid)
Ankomsttid: 11:05 (lokal tid)
Flytid: Omtrent 1 time
Flyselskap: SAS
Kabinklasse: Plus
Flytype: 737-883
Eurobonusstatus: Member

Endelig var dagen kommet og sommerferien i gang. Siden dette kun er min andre interkontinentale reise i businessklasse gledet jeg meg som et barn på julaften. Reisen startet med T-bane fra Tøyen til Helsfyr og SAS flybussen videre med ankomst Gardermoen kl 07:55.

I Business innsjekk var det kort kø men lang ventetid(sannsynligvis noe som måtte fikses for de som stod først i køen). De som betjente vanlig bag drop var ikke oppmerksomme på dette, og vinket oss ikke over dit. Når vi først kom frem til skranken var det veldig hyggelig personal, og jeg følte meg oppriktig velkommen hos SAS.

I stedet for å bruke fast track i sikkerhetskontrollen prøvde vi den nye slusen som fortsatt er under utvikling. Denne ligger i overgangen mellom den gamle og den nye terminalen. Det var ikke så veldig stort trykk her, så vi kom oss kjapt gjennom. Hos dinside.no kan dere som ikke har testet denne lese mer: http://www.dinside.no/935975/slik-bl...-oslo-lufthavn

Det ble en obligatorisk stopp i Tax free for å kjøpe nødvendigheter som snus og deodorant.

OSL tax free:


Dagen før avreise fikk vi SMS fra SAS om streik hos cateringleverandøren, slik at de dessverre ikke kunne servere noe ombord. Vi la derfor inn god tid til å besøke SAS lounge, hvor vi spiste/drakk frokost. Jeg spiste brødskive med ost og skinke, noe som alltid er en hit hos meg. Til maten ble det et glass hvitvin fra tappekranen.

SAS Lounge tappekrane:


Jeg synes SAS-loungen på OSL har en behagelig atmosfære, selv om vi ikke har status å skryte av. Det var en rolig og avslappende atmosfære.

SAS Lounge OSL:


Mens vi satt med frokosten kom det rundt en hyggelig SAS-ansatt som forklarte til alle at siden det var streik hos catering-leverandøren ble det ikke servering ombord. Vi fikk også overlevert en flaske vann som vi kunne ta med. Her må jeg si at SAS virkelig glimter til med god service! Siden flyvningen kom til å bli like tørrlagt som Sahara på en sommerdag tappet jeg meg et glass til med hvitvin.

Flaskevann og nytt glass hvitvin:


Etter hvert ble det på tide å gå til gate for boarding. Dagens fly var LN-RRS "Ymer Viking", en 737-883 som ble levert til SAS 30. november 2001. Så vidt jeg kan se har denne maskinen tilbrakt hele sin karriere hos bolaget.

Ymer Viking i regnvær:


Vi fikk en varm velkomst av besetningen, som i dag var fra den norske basen. Vi hadde på forhånd valgt sete 2A og 2C med håp om ledig midtsete, men til slutt var det noen som valgte 2B. Herren i 2B ble glad til da han fikk byttet sete til 2C. Det var nesten fullt fly på denne turen, jeg talte totalt 6 ledige seter hvorav 4 i Plus og 2 i Go. Siden alle setene var opptatt i setekartet for Plus da jeg sjekket rett før ombordstigning kan dette tyde på at soft block fungerer, eventuelt var det no-shows.

Håpet som brast:


Push back klokken 10:02 og take off klokken 10:08. Som vanlig er SAS raske med å plinge av "fest setebeltet". Besetningen informerte om at de på denne flyvningen kun ville servere kaffe og te grunnet streiken, og ba om alles forståelse for situasjonen. Kapteinen kom på høyttaleren underveis, men lyden var for lav til å kunne følge med. Jeg har uansett aldri skjønt poenget med all annonseringen som gjøres underveis, så for min del kan de godt holde dette på et minimumsnivå.

Servering av kaffe og te:


Benplassen på rad 2 er det ikke noe å si på, i alle fall for meg og reise følget som begge er under 180 cm. Men jeg ville uansett valgt en annen rad hvis jeg skulle flydd lengre, slik at man får strukket ut bena ordentlig.

Obligatorisk bilde av benplass:


Fikk tatt meg en tur bak i kabinen, og knipset dette bildet:


Resten av flyturen uten noen spesielle hendelser. Vi landet kl 11:01 og parkerte ved gate B9 kl 11:05, 10 minutter før oppsatt rutetid. Alt i alt var dette en fin flytur med SAS, og jeg synes de leverer godt på service i alle ledd.

Over skyene skinner alltid solen(så fremt det ikke er natt):



Fortsette følger

[Fnate]

Åjåjåj... gleder meg til fortsettelsen!!!

[flysas94]

Veldig bra Raport så langt, så det er vell bare å glede seg til fortsettelsen!

[SAJblue]

Strekning: CPH-YYZ
Dato: 20. mai 2016
Avgangstid: 12:15 (lokal tid)
Ankomsttid: 14:15 (lokal tid)
Flytid: Omtrent 8 timer
Flyselskap: Air Canada
Kabinklasse: Business Class
Flytype: Boeing 787-8

Tørsten hadde meldt seg, så vi kom oss raskt av flyet og satte kursen mot SAS Lounge. SAS Lounge på CPH ligger bra plassert i forhold til at vi skulle gå fra gate B9 til gate C 33, selv om den befinner seg før passkontrollen for å komme seg ut av Schengen.

Kart for vår gåtur på CPH:


På tur fra gate B9:


Også CPH er bygget som et kjøpesenter, og for alle som klager over OSL er det ikke noe bedre her etter min mening. Terminalen virker innestengt, og tidvis er det også lavt under taket og trangt om plassen.

CPH kjøpesenter:


Etter å ha navigert oss gjennom kjøpesenteret kom vi oss inn i loungen. I mellomtiden var det kommet opp informasjon om at flyvningen videre med Air Canada ville bli noen minutter forsinket, som kombinert med at vi landet litt før oppsatt rutetid fikk litt mer tid til å nyte forfriskningene enn opprinnelig transfertid skulle tilsi.

SAS Lounge CPH:


Siden vi er statusløse må vi holde oss i Business-delen av loungen. De med gull eller høyere status får slippe inn i det aller helligste eller hvordan det nå er. Loungen har mer eller mindre de samme designelementene som på Gardermoen, og er også delt inn i flere soner(kantinesone, lounge-sone, forretningssentersone etc). Utvalget i drikke er også det samme med hvitivin, rødvin og øl på tapp. Siden vi hadde vært på en flyvning som var tørrlagt slukket jeg tørsten med et par glass hvitvin. Jeg smakte ikke på maten i loungen siden jeg ikke ville bli mett før matserveringen ombord hos Air Canada. Toalettene i loungen var både slitne og skitne, her burde både renholds- og vedlikeholdsavdelingen kjenne sin besøkelsestid. Selv om SAS' lounger nok ikke er blant de mest eksklusive er det langt bedre å tilbringe litt tid her enn å blomstre ved gateområdet.

Glass med hvitvin nytes i "vår" del av loungen:


SAS lounge forretningsområde:


Så var det på tide å bevege seg mot non-schengen, hvor køen til passkontrollen hadde vokst seg passe lang på den tiden vi var i loungen. På CPH har de både manuelt bemannede skranker og automater. Vi stilte oss i kø for sistnevnte. Automater kan sikkert være både vel og bra, men disse var uanstendig trege. I den ene bemannede skranken som var åpen for EU-borgere gikk det derimot lynkjapt, og mange foran oss hoppet over i den køen i stedet. Siden så mange foran oss forsvant fra vår kø kom vi oss frem etter hvert.

C-piren er en trang og mørk affære, og bærer preg av at den nok er designet for langt færre passasjerer en dagens antall. Vår gate, C33, har et såkalt pre-boardingområde. Også her var det litt kø for å komme inn, og når vi hadde fremvist og skannet boardingkortene våre ble vi stuet sammen med resten av passasjerene som skulle med flyet. Det føles veldig anmasende, og det hjelper ikke med barnegråt. Jeg håper at de ikke bruker denne gaten til større fly enn vårt, da ser jeg for meg at det er uholdbart. Jeg har dessverre ingen bilder av denne seansen, da det var umulig å ta bilder uten å peke linsen rett mot noen av våre medpassasjerer. CPH er tydeligvis ikke en "stille lufthavn", da vi i vårt pre-boardingområdet stadig måtte høre på gnål over PA om noen som måtte raska på for å rekke en avgang til Brussel.

Dagens maskin på ruten til Toronto er C-GHPU. Dette er en Boeing 787-8 levert til Air Canada 23. juli 2014 som selskapets tredje eksemplar av flytypen. Air Canada har satt inn 251 seter, 20 i business, 21 i premium økonomi og hele 210 i vanlig økonomiklasse. Seatguru har en fin seteoversikt her: http://www.seatguru.com/airlines/Air...eing_787-8.php. Som dere kan se av setekartet er setekonfigurasjonen 1-2-1 i business, 2-3-2 i premium økonomi og 3-3-3 i standard økonomi. Sistnevnte må være en trang opplevelse, og jeg vil gjøre alt jeg kan for å unngå å måtte sitte i en 3-3-3 konfigurert klasse i en 787.

C-GHPU ved gate:


Etter hvert ble det klart for ombordstigning, og vi manøvrerte oss frem siden vi hadde prioritert ombordstigning. Inngang via dør L2, og vi ble vist til venstre i flyet. Vi hadde valgt sete 2D og 2G som er i midten. Kabinen er lys, fin og tidsriktig designet. Siden det bare er 20 seter føles det også ekslusivt.

Business Class Air Canada 787-8:


I setet ventet amenity-kit, flaskevann, teppe og pute.

Sete 2D:


Vi fikk satt oss, og begynnte umiddelbart å gjøre oss kjent med setene. Etter litt trykking på panelet som regulerer setet mitt skjønte jeg kjapt at noe var galt. Det var som å sitte på en kirkebenk, og uansett hvor mye jeg trykket på panelet ble det ingen endring. Jeg påkalte betjeningen, som igjen måtte henvende seg til CPH-bakkemannskap. Etter to runder med å slå av og på elektronikken i setet mitt begynnte ting å virke igjen. CPH-bakkemannskap ønsket ikke å påkalle mekaniker for å se på saken, da dette ville forsinket flyvningen ytterligere med minst en halv time. Siden Business Class var utsolgt var det heller ikke mulig å bytte sete. Etter noen minutter kom også purser for å snakke med meg om setet mitt. Hun var verdens hyggeligste, og sa flere ganger at det var opp til meg om de skulle ringe etter en mekaniker eller ikke. Siden setet tilsynelatende virket igjen avslo jeg, og sa at det går sikkert bra. Etter å ha spurt om jeg var helt sikker sa hun "OK, ill tell the captain that that youre OK with the seat, and that we don't have to call a technician". Mitt inntrykk av denne situasjonen er at Air Canada er svært serviceinnstilte, de var til og med villige til å forsinke flighten for min komfort. Midt i mellom alt dette fikk vi servert Champagne som velkomstdrink.

Setekontrollen virker igjen:


Champagneglasset ble tomt før jeg fikk satt meg igjen:


Vi hadde bestilt sete 2D og 2G fordi vi er to som reiser sammen. Det er liksom litt hyggelig å prate med hverandre underveis. Men det ønsker ikke de som har designet kabinen at skal være mulig. Det er en skillevegg mellom disse setene, og etter å ha forsøkt å senke denne påkalte vi betjeningen igjen for å få hjelp til dette. Etter litt frem og tilbake fant de ut at dette ikke var mulig, den var låst i posisjon. Så for å prate med hverandre måtte vi enten lene oss over skilleveggen eller bruke chat-funksjonen i underholdningssystemet. Er det noen andre som har tilsvarende erfaring?

Skilleveggen:


Vi fikk også utdelt menyene før avgang samt valgt hovedrett. Push-back var ca klokken 12:50, en drøy halvtime etter vi kom ombord og tilsvarende forsinkelse.

Vel oppe i luften pakket jeg ut Amenity-kit for å sjekke innholdet. Jeg synes det er stas å få slikt, selv om jeg ikke nødvendigvis bruker alt innholdet.

Amenity kit:


(fortsetter i neste post)

[SAJblue]

Air Canada deler ut supre hodetelefoner etter avgang, med støykanselleringsfunksjon. Disse er de nok veldig glade i/redde for å miste, for de ble også samlet inn igjen før landing. Hvis vi skulle bruke høretelefoner før/etter dette lå det et par superkjipe engangshøretelefoner tilgjengelig i setet.

Supre hodetelefoner kan ses på hodet til undertegnede(noe begrenset sikt grunnet skilleveggen):


Supre hodetelfoner kan også skimtes i bruk bakover i kabinen:


Superkjipe hodetelefoner:


Omtrent 20 minutter ut i flyvningen kommer betjeneingen rundt med [veldig] varme kluter. Klutene hadde god kvalitet, og jeg simpelthen elsker å få disse klutene slik at en for frisket seg litt opp før serveringen starter. Purser kommer uoppfordret med ekstra pute og pledd i tilfelle setet mitt var blitt kirkebenk igjen. Jeg takket høflig nei siden setet på nåværende tidspunkt fortsatt fungerte. Purseren var supehyggelig hele tiden, rett og slett i en egen klasse. Hun hadde selskap av en hyggelig flyvert som virket ganske nyopplært på B787. I tillegg hadde de tidvis hjelp av en til, slik at de var mellom to og tre som betjente de 20 passasjerene i Business Class.

Betjeningen serverte deretter drikke før maten. Purser tok bestilling fra en og en passasjer, etter seterekkefølge(i motsetning til enkelte andre selskaper som tar bestilling etter status). Deretter gikk hun i galley med to bestillinge av gangen, samtidig som hun hentet de to forrige(flyverten stod i galley og lagde drinkene). Jeg bestilte Champagne, og fikk servert dette i noe som var på størrelse med et kjøkkenglass(jeg klager ikke, tvert i mot). Champagnen ble levert sammen med en skål varme nøtter. Nøttene var ekstremt gode, så jeg spiste de opp med en gang. Da alle hadde fått drikke gikk purser rundt og tilbød påfyll til de som ønsket. Siden jeg hadde mye igjen i glasset takket jeg høflig nei. Purser så at jeg hadde spist opp nøttene, så hun kom tilbake med en pose nøtter til meg. I mellomtiden satte jeg på en episode av Absolutely Faboulous.

Champagne i store glass, nøtter i skål:


Pose med nøtter(AbFab på skjermen):


Panoramabilde av kabinen, tatt fra reisefølgets sete:


55 minutter etter push-back kommer purser rundt og dekker på bordene med hvite duker. Igjen spør hun om alt er bra med setet. Straks etter starter matserveringen. Menyen var på flere språk, jeg nøyde meg med bilder av den delen som var på dansk.

Meny forside:


Meny matretter (Frokost på dansk betyr lunsj på norsk):


Meny vinliste:


Meny andre drikker:


Til forrett ble det servert skalldysalat. Air Canada serverer forretten på brett sammen med sidesalat, bestikk og andre nødvendigheter. Jeg synes dette er langt mer effektivt og servicevennlig enn å måtte bære ut en og en enhet. Siden det ikke var valgmuligheter til forretten synes jeg kanskje Air Canada er litt dristige i valget, da det ikke er alle som er så glade i miniblekksprut og reker. Til forretten valgte jeg et glass hvitvin. Også denne ble servert i rikholdige mengder.

Forrett serveres på brett:


Nærbilde av miniblekksprut:


Til hovedrett valgte jeg oksefilet. Denne var gjennomstekt, og minnet mer om oksestek enn oksefilet. Mulig at oksefilet var en feil i oversettingen til dansk. Jeg valgte et glass rødvin til hovedretten, selv om jeg ennå ikke var ferdig med hverken Champagnen eller hvitvinen. Også rødvinen ble servert i rause mengder.

Hovedrett:


Til dessert har jeg valgt både ostefat og iskrem. Til ostefatet får jeg servert portvin, men denne gangen har jeg lært og bestiller kun bittelitt av nevnte drikke. I motsetning til forretten som var på den dristige siden var ostefatet noe tamt. Jeg liker ostene litt kraftigere enn dette. Til iskremen drikker jeg resten av rødvinen jeg fikk servert til hovedretten. Iskremen var kjempegod.

Ostefat og bittelitt portvin:


Iskrem og rødvin:


Serveringen er ferdig omtrent 2 timer og 20 minutter etter push-back. Umiddelbart dimmes alle lys og alle vinduene i kabinen(besetningen overstyrer dimmingen fra sitt kontrollpanel), nå mener Air Canada at det er natt. Siden flyvningen er en dagflyvning(vi både letter og lander midt på dagen) er ikke kroppen min helt enig. Jeg ser også rundt meg at det er ganske mange som ser på film eller leser. Dette med å påstå at det er natt midt på dagen er noe jeg aldri kommer til å forstå. Heldigvis er temperaturen behagelig, i motsetning til fjorårets reise i Swiss business class hvor det var badstu. Jeg fortsetter med et par episoder Aboslutely Faboulous. På dette tidspunktet takker setet for seg igjen, all luften siver ut av putene. Flyverten restarter setet igjen, og jeg legger meg for å sove litt.

Lysene dimmes:


Air Canadas natt på dagtid:


Etter halvannen time på øyet våkner jeg igjen. Kabinen er fortsatt i nattmodus, kun avbrutt av flimring fra tv-skjermene. Jeg tar meg en tur bakover i flyet for å sjekke ut forholdene. Også i økonomiklasse er det natt, men her har noen av passasjerene fått av dimmingen på vinduene.

Bakre økonomikabin:


Galley i mørket:


fortsetter i neste post

[SAJblue]

6 timer og 10 minutter etter push-back slås lyset gradvis på igjen(vinduene forblir dimmet. Varme kluter deles ut og kabinen gjøres klart for et lett måltid. På¨dette tidspunkt har setet mitt gitt opp igjen, og vi orker ikke restarte flere ganger. Jeg får ekstra pute som jeg kan sitte på. Purser er igjen superhyggelig, beklager masse for setet, og sier jeg bør kontakte Air Canadas ankomstsenter for å få en kompensasjon.

Det lette måltidet består av appeslsin, røkt andebrys, serranoskinke og postesalat. Alt smaker kjempegodt. Jeg får servert Champagne som drikke til maten.

Kabinen er i morgenmodus under matserveringen:


Mer morgenmodus:


Lett måtlid:


Obligatorisk bilde av seteavstanden:


Alle gode ting kommer til ende, så også denne flyvningen med Air Canada. Alt i alt leverer Air Canada et bunnsolid produkt i business class. Servicen er på topp og kabinen/setene er nok av de bedre på markedet. Underholdningssystemet er også svært godt. Skjermene er kjempestore og veldig bra og det er et godt utvalg av filmer og OK utvalg av serier(mange bra serier, men ikke så mange episoder pr serie)

På den negative siden er skilleveggen mellom setene, denne burde kunne tas ned slik at man kan se den man reiser sammen med. Hvis denne skilleveggen er et vedvarende opplegg vil jeg like godt anbefale at man velger to vindusseter etter hverandre hvis man reiser sammen. Pass på å da velge 2A, 3A, 4A, 2K, 3K eller 4K da rad 1 har et skap foran seg mens rad 5 ikke har vinduer.

At setet ikke virker som det skal lar jeg passere, da dette kan skje den beste. Jeg fant aldri ankomstservice da vi landet, men snakket med noen fra selskapet som bad meg sende epost til kundesenteret. Resultatet ble 5000 eurobonuspoeng overført til min konto. Kanskje litt lite, men det var ingen forståelse på kundesenteret(jeg tror det er outsourcet).

Videre vil jeg presisere at jeg alltid oppfører meg hyggelig mot personalet og kundeservice etc, slik at jeg ikke fremstår som en tulling etter denne rapporten.

[LN-KMS]

Flott rapport, hyggelig lesing i wn ikke altfor spennende fotballkamp... ser ut til at AC leverer i C klasse. Kjipt med sete som ikke fungerer, men værre om det hadde vært en natt flight og du ikke fikk lagt deg ned. 5000 EB er jo ikke rare kompensasjonen, men du kunne jo risikert å ikke fått noe i det hele tatt.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

[Bergern]

Meget informativ og velskrevet rapport! Tusen takk for at du gidder

[kekker]

Takker for en fortreffelig rapport!

Sent from my HTC One M9 using Tapatalk

[SAJblue]

Tenkte å dele noen bilder fra oppholdet i Kanada og USA. Dette er et utvalg bilder av noe av det vi opplevde. Enkelte ting er mer imponerende i virkeligheten enn på bilder, og motsatt. Bildene er uten unntak tatt med mobiltelefonen min, en iPhone 6, og bærer preg av at det nok ikke er det beste kameraet på markedet.

Vi bodde seks netter på Trump International Hotel and Tower i Toronto. Vi hadde opprinnelig booket Superior-rom, men oppgraderte mot betaling til en superior-suite da vi sjekket inn. Dette er nok uten tvil det fineste hotellet/hotelrommet jeg noensinne har bodd på. Resten av turen bodde vi ikke like standsmessig, vi har jo en kostnadsramme å forholde oss til. Vi bodde på 13 andre hoteller og moteller underveis, fra Super8 til Sheraton. Alle bookinger ble gjort hos hotels.com via Viatrumf med American Express kredittkort. Trippel dipping der altså. Bortsett fra hotellet i Toronto ble alle bookingene gjort fortløpende på turen.

Etter seks netter i Toronto hadde vi bestilt leiebil hos Avis. Etter å ha gitt fra oss en kupong for oppgradering endte vi opp med en BMW X3, som var perfekt for oss to på tur. Bilen var tørstere enn en kamel i ørkenen, og drakk i overkant av literen pr norsk mil. Vi betalte flere never med dollars ekstra for å få integrert GPS i bilen, noe som viste seg å være vel verdt den stive prisen. Bilen var utstyrt med et slags display i frontruten som viste navigasjonsanvisninger i tillegg til speedometeret. Store deler av turen valgte vi innstillingen "avoid highways", rett og slett for å få sett mer av landet enn bare motorveier.

Vi kjørte i overkant av 4 700 kilometer på 18 dager. Vi besøkte Ottawa, Montreal, Quebeq city, Halifax, Albany og Niagara Falls i tillegg til en del mindre steder.

Trump Toronto, stue:


Trump Toronto, stue med minibar:


Trump Toronto, soverom:


Trump Toronto, soverom mot bad:


Trump Toronto, bad:


Torontos rådhus:


Torontos mest kjente landemerke, CN Tower:


Utsikt fra CN Tower:


Younge street, Toronto:


Supre bysykler i Toronto, og det var også godt tilrettelagt for sykling i sentrum:


Mange gamle, flotte trikker i Toronto:


Vi måtte også en tur på akvariet i Toronto, der møtte vi disse:


Casa Loma, Toronto:


Utsikt fra "høyden" Casa Loma ligger på(Toronto er så flatt at den minste haug virker som et fjell):


Det ble også tid til en omvisning på småskalabryggeriet "Steam Whistle" i Toronto:


Steam Whistle lager ett produkt, premium pilsner. Dette tappes på flaske, boks eller fat. Da vi var på omvisning ble det tappet på boks:


Tappekarusellen og pakkestasjon:


Smaksprøve:


I sentrum av Toronto finnes et enormt underjordisk nettverk av handlegater, kalt PATH. Handlegatene forbinder både kjøpesentre, hoteller, forretnigsbygg og metrosystemet. Dette er åpent for publikum også etter at forretningene stenger rundt kl 18. Vi vandret litt rundt her både på dag og kveldstid. På kveldstid var det lite folk og stengte butikker, så fikk litt følelsen av en spøkelsesby.

Kart over PATH:


Noen innganger var ganske diskrete:


fortsetter i neste post

[SAJblue]

Eksempel på PATH etter at forretningene var stengt for dagen:


Så var det på tide å hente vår tørste, men spreke, jernhest:


Motorvei i nærheten av Toronto:


Nå har vi skrudd på "avoid highways" på GPSen:


Parlamentet, Ottawa:


Britiskinspirert mat og drikke før vi reiser til den franske delen av Canada:


Før vi kom til den kanadiske provinsen Quebeq trodde jeg vi skulle besøke "et lite stykke Frankrike". Der tok jeg feil. Quebeq er 2,5 ganger større i areal enn Frankrike. Vi møtte også på en del som ikke kunne særlig engelsk her, men det løser seg alltid med peking, tegn og godt humør.

Fanskinspirert mat og drikke i Quebeq:


Også i Kanada har de ferjer:


Bilde fra overfarten:


I Montreal glemte jeg litt å ta bilder. Men her er et av metroen:


Så var vi innom en kirke i Montreal for å se på arkitekturen. Den var i stor grad konstruert med trevirke da de ikke fikk tak i riktig steintype under byggingen:


Så gikk turen videre til Quebeq city, hvor vi fant et relativt rimelig hotell midt i gamlebyen. Gamlebyen her er på Unescos verdensarvliste, og er i stor grad godt bevart. Det er vel verdt å ta en tur hit, selv om hele gamlebyen er fyllt opp med souvenirsjapper som selger skrot.

Vårt hotell i gamlebyen:


Ved innsjekk på hotellet i gamlebyen oppgraderte vi til en "suite" mot en neve kanadiske dollars. Hotellet var ganske gammelt og slitt, men rent og fint ellers. Stuen så slik ut:


Utsikt fra "suiten":


Et par hundre meter unna hoteller vårt ligger landemerket "Hotel Frontenac", som er et luksushotell bygget da jernbanen kom til byen:


Nedre del av gamlebyen:


Tilfeldig gate i gamlebyen:


Etter et lite husråd bestemte vi oss for å kjøre videre til Halifax, Nova Scotia. Dette er omtrent 1000 km fra Quebeq city. Men siden vi først var såpass langt øst i Kanada tenkte vi at det er nå eller aldri. Så vi salet opp jernhesten og satte kursen mot Atlanterhavskysten.

Fortsettelse følger i neste post

[737-405]

En fantastisk og velskrevet rapport, SAJblue ;-) Utfyllende tekst kombinert med masse gode bilder er kjekt å lese. Jeg har bodd et halvt år i Halifax og er spent på å se hva du synes om byen.

[415th Night Fighter Squad]

Takk for at du deler ferien din! Å lese slike TripReports som er godt skrevet og dokumentert med bilder, er inspirasjon for framtidige ferieturer. Gleder meg til fortsettelsen..

[SAJblue]

Kanada er et enormt land. Jeg trodde vi hadde mye ødemark og skog i Norge, men det kan ikke sammenliknes. Vi kjørte langt og lengre enn langt for å komme til Halifax.

Halifax sentrum:


Det norske skipet "ime" var involvert i en fryktelig ulykke i Halifax i 1917, da det kolliderte med et skip som fraktet sprengstoff. Ulykken endte med at sprengstoffet gikk i lufta, og blåste bort store deler av byen.1600 døde av eksplosjonen.

Plakett om eksplosjonen:


Havnepromenaden i Halifax:


Enhver kystby med respekt for seg selv har en ordentlig kai:


Vi fikk testet ut de lokale vannhullene, og smakt på deilig lokalbrygget øl i Halifax. Vi hadde kanskje litt lite varme klær med oss, det var ganske frisk temperatur i Halifax. Uansett bar turen videre, det var på tide å sette kursen tilbake mot Toronto.

Vi kjørte litt langs kysten på vei fra Halifax, og landskapet minner litt om hjemme:


Tåken er i ferd med å lette i en fiskerlandsby i nærheten av Halifax:


Atlanterhavet:


Et fyr ved Atlanterhavet:


Herfra bar turen inn i USA, og vi kjørte gjennom statene Maine, New Hampshire, Massachusetts og New York. Vi valgte å ikke svinge innom Boston, selv om vi var like i nærheten. Vi får heller reise tilbake en annen gang. Jeg tok nesten ingen bilder i USA, glemte det litt av. Noen ganger må man leve i nuet og ikke gjennom en kameralinse.

I USA må man gjøre som amerikanere flest, dra på kjøpesenter:


Vi stoppet i Albany, som er delstatshovedstaten i New York.

Viktig bygning for delstatsadministrasjonen:


En annen viktig bygning for delstatsadministrasjonen:


Neste stopp på reisen var Niagara Falls. Dette medfører å krysse grensen tilbake til Kanada, da den gøyeste delen av byen ligger på Kanadisk side. Vi bestilte rom med utsikt mot Niagarafallene på Sheraton on the falls(OBS OBS, dette hotellet må ikke forveksles med Sheraton at the falls, som ligger litt lengre inn i byen). Niagara Falls er et turiststed, men de legger ikke skjul på det. Her er det kasinoer og tut-og-kjør hele veien, og det funker faktisk veldig bra. Jeg foretrekker turiststeder som ikke prøver å late som de er noe annet.

Utsikt fra hotellrommet:


Hotellet sett fra baksiden, med kasino og tut-og-kjør i bildet:


Vi måtte ta en obligatorisk reise med båt på elven:


Hotellet sett fra elven(broen på bildet går over til USA):


Båtene kjører et stykke inn mot fossen:


Slik ser det ut fra land når båtene kjører inn mot fossen:


Så bar turen tilbake til Toronto, hvor vi var en dag i fornøyelsesparken "Canadas Wonderland". Dette var en thrill ride basert fornøyelsespark, og det var i alle fall 15 berg-og-dal-baner og velge mellom. Jeg ble kvalm allerede etter den tredje, men kom meg gjennom 10 til.

Her er en av de to virkelig store banene i parken:


Så var det på tide å levere bilen tilbake etter drøye 4700 kilometer:


Til slutt slenger jeg med et bilde av Tim Hortons, som ble vår faste leverandør av frokost og kaffe på turen. Fantastisk kjede som man finner over alt i Kanada, og noen steder i nordøstlige USA.

Tim Hortons:


Vi var veldig fornøyde etter drøye tre uker i Kanada og USA, vi har sett og opplevd mye underveis. Nå gjenstår reisen hjem med Lufthansa før årets hovedferie er slutt.

[Yeager]

Kjempefin rapport! Morsomt å lese fra Canada. Har selv vært i Halifax, fin by!


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Bolle]

Tusen takk for flott rapport! Det frister veldig å besøke østlige deler av Kanada (har så langt kun vært i vest).
Utfra beskrivelsen av Air Canada ser det ikke ut til å være det beste alternativet dersom man er to som reiser sammen og vil være sosiale

[SAJblue]

Originally Posted by Bolle

Tusen takk for flott rapport! Det frister veldig å besøke østlige deler av Kanada (har så langt kun vært i vest).
Utfra beskrivelsen av Air Canada ser det ikke ut til å være det beste alternativet dersom man er to som reiser sammen og vil være sosiale

Jeg håper å på et eller annet tidspunkt finne ut om de skilleveggene er mulig å skyve ned eller ikke. Det kan jo være at besetningen ikke visste hvordan eller at det var noe spesielt med denne maskinen. Men jeg har ikke sett bilder på nettet med veggen nede, noe som vel tyder på at det ikke er mulig. Kanskje Det folk stort sett reiser alene i Air Canada business, jeg og reisefølget så ut til å være de eneste som kjente hverandre.

Det er for øvrig en chat-funksjon i underholdningssystemet hvor man kan chatte med sitt reisefølge(eller andre ombord for den saks skyld). Eventuelt kan man bestille vindu og midtgang, men det er jo ikke supersosialt det heller.

[SAJblue]

Strekning: YYZ-FRA
Dato: 14. juni 2016
Avgangstid: 18:30 (lokal tid)
Ankomsttid: 08:00 (lokal tid)
Flytid: 7 timer 30 minutter
Flyselskap: Lufthansa
Kabinklasse: Business Class
Flytype: Boeing 747-430

Vi ankom flyplassen i Toronto med leiebilen klokken 13:30, etter en strafferunde rundt på flyplassområdet da GPSen klønet det litt til. Enkel og rask avlevering av bilen, og vi fikk tilbake noen dollars da vi returnerte bilen med full tank selv om vi hadde bestilt fylling av Avis.

Vi fant raskt veien til innsjekk, som ikke var åpnet ennå. Det stod noen i kø for økonomiklasse, men vi var de første i business-køen. Lufthansa og Austrian deler innsjekk, noe som sikkert er lurt da avgangene deres er omtrentlig på samme tid.

Mens vi venter på innsjekk:


Klokken 14:15 åpnet vår skranke, og vi var de første som fikk betjening. Bra av Lufthansa at de åpner business-skranken først. Vi fortsatte rett til sikkerhetskontrollen. Her var det totalt tre sluser som var åpne. Hvis jeg skjønte det riktig bestod fast track at vi fikk hoppe relativt langt frem i køen(det var ikke så lang kø, så vi hoppet ikke over mer enn kanskje 20 andre), så ble vi sluset inn i en sluse. Her stoppet i alle fall alt som kunne minne om "fast track", for det gikk hinsidig tregt. Kontrollørene var mest opptatt av å prate med hverandre enn å få folk gjennom. Her burde Kanada lære av Gardermoen hvordan man får folk kjapt gjennom kontrollen.

Etter en liten gåtur ankom vi Maple Leaf Lounge, som er den loungen Lufthansa bruker i Toronto. Maple Leaf drives av Air Canada, og de har totalt tre av disse på denne flyplassen. En for innenlands, en midt i mellom innenlands og utenriks/USA og vår lounge på langdistanseterminalen. Det var litt kø for å komme inn, men de fleste foran oss skulle ikke inn i loungen likevel, bare spørre om veien til gate eller hva som helst annet.

Gåtur til lounge markert med rødt, gåtur fra lounge til gate markert med blått:


Kjekk utsikt på gåturen til loungen:


Loungen er stor, lys og luftig. Den er delt opp i passe store soner med høye skillevegger. Dette gjør at loungen ikke får kantinepreg, og man føler at det er ekskusivt. Planløsningen fungerer godt, og designen er flott. Loungen er "landfast" og har innvendige vinduer/skillevegger i glass ut mot publikumsområder. Disse er følgelig frostet for å hindre innsyn, noe som desverre gir tilsvarende dårlig utsyn mot flyene. Likevel er nok dette den fineste og beste loungen jeg har besøkt(nå må det sies at jeg ikke har besøkt så veldig mange). Utvalget av mat og drikke er bra. Det serveres snacks, varm pasta, suppe og salater. Drikkeutvalget består av flere sorter øl på tapp, rødvin, hvitvin, brus og brennevin fra kjente leverandører. Jeg kunne ikke finne vin med bobler i, men jeg orket ikke spørre etter det heller. Så da smakte jeg heller på annen deilig drikke. Wifi fungerer kjempebra i loungen.

Stor og luftig lounge:


Drikkevarer i loungen:


Etter hvert begir vi oss mot gate, med en stopp innom tax free. Her ble det handlet litt eiswein og noe gin, samt en kjøleskapsmagnet.

Det er mye folk i terminalen:


Tax-free:


Ved gaten venter et salig kaos. Køene går på kryss og tvers, og det blir raskt klart at det er en forsinkelse på gang. Det er utrolig mange små barn som skal være med til Frankfurt, jeg tror aldri jeg har sett så mange på et fly før. Barnefamiliene blir sluppet om bord først, så stopper alt opp. Det skjer ingenting de neste 15-20 minuttene, selv om skjermene blinker boarding. Tante Hansen bruker ikke PA når hun prøver å fortelle oss noe, så ingen hører noe. Det bryter nesten ut opprør blant statuspassasjerene som blir stående lenge og vente, samtidig som barnefamiliene gikk forbi.

I ettertid viser det seg at hvis gate-betjeningen bare kunne gitt en korrekt statusoppdatering over PA hadde all surmulingen vært unngått. Flyet var sent inn, og kabinbesetningen jobbet med å klargjøre flyet. Barnefamiliene ble nok stående på flybroen en stund før de kom seg ombord.

Tante Hansen forteller noe, men ingen kan høre noe:


Men barnefamiliene får passere:


Ombordstigning for andre enn barnefamilier startet kl 18:30, som også var vår opprinnelige avgangstid. Business og statuskunder slipper som seg hør og bør først ombord. Vi entrer flyet via dør L2. Så oppfylles en liten drøm jeg har hatt i mange år, vi går trappen opp i andre etasje i en 747. For en herlig følelse!

Trappen til andre etasje:


Dagens fly er en 747-430 med registrering D-ABVZ og navn "Niedersachsen". Flyet ble levert Lufthansa i februar 2001. Flyet har relativt nylig fått nye seter i business class, samtidig som first class ble fjernet. Det er 67 seter i business class i denne konfigurasjonen, vi har valgt 83A og C. Sjekk seatguru her for å se setekartet: http://www.seatguru.com/airlines/Luf...747_400_V4.php

Ovenpå venter to hyggelige representanter fra kabinbesetningen, en mann og en dame. Det er damen som har ansvar for oss, og hun var virkelig serviceinnstilt og hadde en meget god tone. Vi finner setene og får straks tilbud om en pre departure drink i form av vann, juice eller sparkling wine(Lufthansa har slipt sparekniven her). Men sparkling wine er bedre en ingenting, så vi takker høflig ja til dette.

Vi finner setene våre, 83A og C:


Ikke noe fotflirting her:


Meeeget bra seteavstand:


Vi nyter vår pre departure sparkling wine:


Andre nyter sine pre depature drinker:


Push-back skjer klokken 19:05. Etter en god taxitur letter vi klokken 19:19. Alt kaoset fra gateområdet er nå glemt, og vi koser oss i andre etasje. Alle 20 setene er tatt, men det er (heldigvis) ingen barn her oppe. Det er en stille og fredelig atmosfære. Jeg simpelthen elsker vår kabin, det føles himla ekslusivt å få sitte her oppe.

Utsikt fra taxe-turen:


Vi svinger ut på rullebanen:


Farvel Kanada:



fortsettelse følger i neste post

[SAJblue]

10-15 minutter etter take-off plinger kapteinen av fest-setebeltet-skiltet. Besetningen går umiddelbart igang med å forberede servering. Det virker som at denne serveringen går etter seterekkefølge, ikke etter status. Vi får servert Champagne i glass og (kalde) nøtter i skål. Begge deler er meget godt!

Champagne og nøtter:


Lufthansa slår på stortromma og bruker Bose høretelefoner. Disse ligger klar i en boks ved siden av setet. Underholdningssystemet til Lufthansa når ikke helt opp i toppen. Utvalget av serier er ikke det helt store, men et par av filmene fristet. Skjermene er ikke av samme klasse som hos Air Canada, og det er ganske mye gjenskinn. Inntil videre klarer jeg meg fint med Air Show.

Bose Lufthansa høretelefoner:


Air Show:


Mens jeg nyter Champagne, nøtter og andre etasje generelt ser jeg en stikkontakt i veggen. Hva er det meningen at denne skal brukes til?:


Jeg sjekker også amenity kit, som inneholder tannbørste, tannkrem, lipsyl, håndkrem, ørepropper, sokker og ekstra trekk til høretelefoner for de som ikke liker tanken på at andre kan ha brukt de tidligere. Jeg glemte å ta bilde der og da, men fikk tatt et etter at jeg kom hjem.

Amenity kit på kjøkkenbordet. Lipsylen mangler da den er brukt opp i mellomtiden:



50 minutter etter take-off går kabinbesetningen rundt og tar bestilling til matserveringen. Bestillingen tas veldig tydelig etter statusrekkefølge, og her stiller ikke vi først i køen akkurat.

Meny forside (som med bildet av amenity kit er bildene av menyen også tatt hjemme på kjøkkenbordet:


Meny mat:


Meny champagne:


Meny hvitvin:


Meny rødvin:


Meny annen drikke:


75 minutter etter take-off dekkes bordet og forretten serveres. Ute er solen i ferd med å forsvinne under horisonten. Vi valgte begge Charcuterie, som i vårt tilfelle er tre typer spekemat. Smaksmessig var dette noe kjedelig. Pretzelen er derimot himmelsk god! Til drikke valgte jeg påfyll av Champagnen.

Solnedgang:


Forrett:


Etter forretten skrus lyset i kabinen ned, de som har valgt "express menu" er nå ferdige og klar for å sove. Så begynner besetningen å slite med koordineringen. Jeg vet ikke helt hvorfor, men tror det er noe med måten de forbereder og henter mat og drikke på. Hovedretten ble servert, men glasset var tomt. Vi ba om å få et glass rødvin til biffen. Men det tok så lang tid at maten var spist opp lenge før rødvinen kom. Her kunne besetningen enkelt og greit servert drikke før hovedretten, gjerne fra tralle for min del. Biffen var ikke ihjelkokt, men heller ikke stekt til perfeksjon. Potetstappen var ihjelsaltet.

Mat uten drikke:


Drikke uten mat:


Til dessert velger jeg både is og ost, samt et glass portvin. Også denne gangen går det lang fra desserten serveres til portvinen kommer, men jeg klarer å vente. Isen viser seg å være så god at jeg spør om jeg kan få en til. Jeg får også en til av de deilge pretzlene.

Dessert og portvin:


2 timer og 40 minutter etter take-off er serveringen ferdig. Nå er det natta for de fleste andre i kabinen, men jeg er ikke helt trøtt ennå da klokken ikke er mer enn 22:00 Toronto-tid. Det blir en whiskey, litt handling fra tax free og et forsøk på å se filmen Hail Ceasar. Filmen falt ikke helt i smak, så bestemmer meg for å sove litt. Når jeg legger hodet ned på puta er det litt i overkant av tre timer igjen av turen.

Hail Ceasar, ikke helt min favoritt: