Langtur: First Class (LX), Business Class (LH/LX), Economy Extra (SK) og 1-Class (WN)

[ILS2]

Advarsel:
Denne reisen ble gjennomført i perioden mars-april 2012, så vennligst trykk ’tilbake’ på din nettleser dersom du er på jakt etter ferskvare.

Reiserute:
OSL-ZRH (Swiss)
ZRH-SFO (Swiss)
SFO-SEA (United)
SEA-MDW (Southwest)
MDW-ALB (Southwest – Ikke med i rapporten)
EWR-FRA (Lufthansa)
FRA-OSL (SAS)


LX 1211
OSL-ZRH
2F
Business Class

Etter en veldig hektisk periode, så jeg frem til å nyte påsken i USA med familien. Med tanke på at endelig bestemmelsessted var Albany, New York, hadde jeg kanskje ikke valgt den mest tidseffektive reiseruten, men er man opptatt av bonuspoeng og liker å fly – samtidig som det er supertilbud på flybilletter – har man strengt tatt ikke noe annet valg enn å ta en ørliten omvei.

Det var en relativt rolig dag på Gardermoen dagen før påskeutfarten tok til for fullt, ingen kø i check-in og bagasjen ble merket helt frem til SEA. Fikk boardingkort for hele reisen – likte spesielt godt at det stod ’First’ på ZRH-SFO – noe som skyldtes at jeg hadde oppgradert med EuroBonus-poeng et par dager i forveien (50.000 poeng). Kjapt gjennom Fast Track og opp i loungen, som er dokumentert uendelig mange ganger tidligere, så dropper det nå. Boarding og avgang på rute i strålende solskinn.

Jeg hadde satt meg som mål å holde meg våken til å få i meg litt frokost, for deretter å maksimere litt søvn ned til ZRH, men det var bare så vidt at jeg klarte det. Frokosten var for øvrig god med eggerøre og pølse, men jeg skjønner ikke hvorfor de driver og forhåndsblander müsli og yogurt. Det blir jo grøt! Droppet for øvrig alkohol på denne flyvningen – skulle få nok av det senere…

Det var bortimot fullt i Business Class denne formiddagen, mens også Economy virket å ha brukbart belegg. Turen forløp uten spesielle hendelser, og som vanlig med Swiss; ingen toalettrékere, men det var to ganske irriterende nordmenn som lagde en del støy på rad 1. Tørst etter børst var de også – uten at det er noe galt i det – men jeg fikk stengt de ute ved hjelp av Bose og litt musikk, før turen mot Zürich fortsatte via Drømmeland.

Tallenes tale:
1 x appelsinjuice
1 x vann
0 x toalettrékere (eksl. C)


Fortsettelse følger...

[ILS2]

LX 38
ZRH-SFO
2K
First Class

Vi landet i Zürich noen små minutter forsinket, og ettersom opprinnelig transfertid var på 60 min, valgte jeg å droppe et besøk i First Class-loungen. I ettertid ser jeg at jeg kanskje burde ha gått dit, slik at jeg kunne passert passkontrollen der og blitt kjørt ut til flyet, men jeg får ha det til gode. Da jeg nådde ut til E-piren, var boarding alt i gang, og til tross for min aversjon mot å boarde for tidlig, så jeg ingen grunn til å henge ved gate nå.

Jeg var førstemann som ankomt First-kabinen hvor jeg ble tatt vennlig i mot av en godt voksen dame. Setet/sengen min det neste halve døgnet var 2K, som i mine øyne er det beste setet i First Class, grunnet toalettets beliggenhet fremfor 1A – og all passasjertrafikk gikk følgelig mot den enden av kabinen. 2K er normalt blokkert og forbeholdt SEN/HON, men Swiss kundeservice frigjorde det for meg samme dag som min Star Alliance Upgrade Awards gikk igjennom – kanskje litt *A Gold-velvllighet?

Jeg brukte mye tid i forkant på å ta en beslutning vedr. oppgradering til First Class, dels fordi ZRH-SFO flys med ”gammel” First, men også grunnet at jeg opprinnelig hadde 4A – kanskje det beste setet i Business Class når man reiser alene. Jeg konstaterte imidlertid kjapt at mine betenkeligheter hadde vært ubegrunnet. I mine øyne var det kun AVOD-en som var utdatert, mens selve setekomforten var svært behagelig.

Beinstrekktesten ble bestått!



Mens jeg brukte tid på å utforske setet og dets funksjoner, kom purseren bort med et deilig glass Laurent-Perrier. Amenity kit ble utdelt, tok aldri bilder av innholdet, men fruen ble mer overveldet da hun fikk se innholdet enn undertegnede (jeg har ikke peiling) - så da må det jo være bra



Kjært barn har mange navn; jeg kaller dette en joystick



Nok av plass i bredden



Kabinen fylte seg etter hvert opp, og ved avgang var 7 av 8 seter besatt (1K ledig). Kapteinen tok seg også en runde i First-kabinen og hilste personlig på alle passasjerene, småpratet litt med hver enkelt og informerte om forventet rute m.m.

Da vi var kommet oss i luften, tok det ikke lang tid før besetningen kom rundt drikkepåfyll og forberedte det store gildet.



Meny er vedlagt nederst.

Til forrett fikk jeg en miks av alt. Smakene var gode, men jeg må erkjenne at den mye opphausede (norske) oppdrettslaksen fra Balik manglet wow-faktoren, som jeg får når jeg spiser selvfanget, røket norsk villaks. Historien bak produktet er likevel interessant lesning, for de som vil vite litt mer om hva dere putter i munnen hos Swiss: http://www.dn.no/arkiv/article26632.ece



Måltidets høydare kom overraskende tidlig i form av aspargessuppen, som hadde helt perfekte smakskombinasjoner.



Til hovedrett falt valget på lam, som dessverre ikke kan karakteriseres som mer enn ok på min skala. Det var nok akkurat litt for godt stekt for min smak, men tidspunktet for et såpass tungt måltid (ca kl 13:00 norsk tid) talte vel heller ikke til sauens fordel. Jeg drakk et glass Bordeaux til denne retten.



Jeg begynte etter hvert å bli dyktig mett, men hadde ingen planer om å kaste inn håndkleet. Ost var neste post på programmet, og jeg ba om å få smake på samtlige oster. Noe overraskende var det kanskje at geitosten stakk av med seieren – gratulerer så mye.



Desserten, ’strawberry apple gazpacho’, var en ypperlig avslutning på et godt måltid. Søtsmaken var akkurat passe sterk, samt den interessante overraskelsen med ”kinaputtsukker” som poppet i munnen når man spiste.



Mens SAS velger plastfolie som en akkompagnerende detalj, har Swiss en litt annen innfallsvinkel til dette med detaljer.



Til tross for at jeg var stappmett og stuptrøtt, tok jeg meg tid til en Gin & Tonic. Synes kanskje Swiss burde tilby noe litt mer eksklusivt enn Bombay i First Class (f. eks. Hendrick’s eller Tanqueray 10), men verst av alt var det at de brukte sitron i drinken. Er vi på polsk nattklubb?



Fortsettelse følger...

[ILS2]

Ba etter hvert om å få redd opp sengen min samtidig som jeg sjekket ut toalettfasilitetene. De kan i beste fall beskrives som spartanske, og minnet mer om latrinen på SK 287 enn det man hadde forventet i First Class på LX 38.



Likte særlig skiltet der de ba pax om å tørke opp etter seg. Jeg skal la det forbli usagt hvem jeg mener burde tørke hvem her, men jeg vet ikke om jeg hadde hatt et slikt skilt på premiumlatrinen hos ILS2 Airlines. Jeg må nok en gang gi SAS skryt for å opprettholde kvaliteten på sine interkontinentale latriner – måtte det vare.



Jeg fikk meg noen gode timer på puten, men kjente meg faktisk litt bakfull da jeg våknet. Det skyldtes nok mer mangel på søvn enn konsumert alkoholmengde, men det var uansett en kneik som måtte overstiges. Plinget på knappen og traff på gjeterkameraten min fra MAN-ZRH. Skal si han flyr mye, til gjetergutt å være i hvert fall.



Tok meg tid til å nyte en George Clooney-film mens jeg lot besetningen overraske meg med påfyll av enten Champagne, øl eller Gin & Tonic (minus polsk nattklubbsitron).

Da klokken passerte 23:11 norsk tid, var det igjen tid for mat. Fikk en salat til forrett, som var både blad- og smakfull, før jeg gikk for panini til ”hovedrett”. Jeg ble nærmest litt sjokkert over hvor god den var, trolig fordi vi nordmenn er blitt Deli de Lucafisert med smakløse, dvaske saker, men denne var altså meget god.

Salat



Panini



Vi nærmet oss etter hvert SFO, og kabinen ble klargjort for landing. Besetningen gikk rundt og takket for man hadde valgt Swiss, mens jeg takket meg selv for å ha brukt 50.000 EB-poeng på oppgradering. Verdt hvert eneste poeng.

Tallenes tale:
4 x Champagne
1 x Rødvin
4 x Gin & Tonic
4 x Vann m/kullsyre
2 x Vann u/kullsyre
4 x Øl
1 x Kneik
0 x Toalettrékere (eksl. F)


Immigration og customs gikk smertefritt og bagasjen til samtlige passasjerer i First Class kom først på båndet. Det overrasket meg litt, ettersom bagasjen min ikke hadde noen annen form for merking enn standard ’Priority’-tag, men her har vel bakkemannskapet noen ess i ermet?

Deretter ble det et par timer i loungen på SFO, som faktisk er overraskende fin til United-lounge å være. Inngangspartiet og toalettene er regelrett forseggjort, selv om utvalget av mat er en skandale med vakuumpakket kjekt, nøtter etc. Humrer like mye hver gang jeg ser loungegjester stapper lommene fulle av dette dyrefóret, som om de hadde enveisbillett til FNJ.

Bruk 5 $ på en burger for f***!

Jeg holdt meg for øvrig til vann og Cola i loungen, all den tid US Domestic First Class er en G&T-klassiker.

[ILS2]

UA 460
SFO-SEA
2E
First

Etter noen timer med detox i loungen, var jeg klar for den siste innspurten opp mot SEA. Boarding er som vanlig behagelig i USA, og jeg slo meg til rette i 2E (2-2-2 config. 757). Kabinbesetningen kom rundt og tok jakken, samt tilbød vann eller juice. Flyet var fullt i alle klasser og avgang ble noen minutter forsinket. ”Nå skal det bli godt med G&T”, tenkte jeg.

Zzzzzzzz

”Ladies and Gentlemen, welcome to Seattle…”

Kanskje like greit. Noen ganger blir man overstyrt av kroppens primærbehov.

Nok en gang dukket bagasjen min først opp på båndet, deretter var det bare å hive seg på hotellbussen til Hilton DoubleTree Seattle Airport. Som innehaver av et russiskutstedt VISA-kort - med der tilhørende HHonors Gold – ble det oppgradering til et litt bedre rom, noe som for så vidt var ubetydelig, for jeg skulle sove. Jeg fikk også en 10 $ voucher til bruk i baren eller restauranten, og den ble investert i frokost neste morgen.

Det ble en god natts søvn, men jeg våknet en liten time før oppsatt vekkerklokketid. En kjapp dusj, en god frokost, hvor jeg riktignok måtte ut med 8 $ for full buffet, før jeg satte meg på hotellbussen tilbake til SEA for 09:35-flyet til MDW med Southwest.

[Klette]

Hei,

Flott tur dette her. Ser jo mildt sagt jævla behagelig ut...

Hvordan oppgraderer man til F med Swiss, med Eurobonus poenger?
Jeg har selv gjort det med Miles&More direkte på nettet, men aldri med Eurobonus poenger.

Må man ringe?

[ILS2]

WN 883
SEA-MDW
11A
One-Class - Economy

Jeg hadde fått en kamerat av meg til å sjekke meg inn på nett 24t før avgang – mens jeg var I luften på vei til SFO – og jeg endte opp med boardingnummer B41. Dette skulle i følge mine egne kalkulasjoner skulle holde til enten vindu- eller midtgangsete. Det ble 11A, men flyet var fullt, så åpent midtsete kunne jeg glemme. Heller ingen WiFi, samt en kar foran meg som la ned setet sitt maks – til tross for at han hadde kremsetet uten stol foran seg, men jeg overlevde likevel. Knyttnevetesten ble imidlertid ikke bestått. Det er lett å bli blasert etter 12 timer i Swiss First Class, men jeg er ikke helt der – enda.



Serveringen på Southwest er den samme enten flyvningen varer 45 min eller 4,5 timer; gratis brus/vann og snacks, mens det er BoB for alkohol. Ingen matservering av noe slag, men så lenge man planlegger det på forhånd, gjør det ingenting. Prisen for flyturen var levelige 2 Dollar og 50 Cent + noen Southwest-poeng, noe som må kunne sies å være bra for en nesten 4 timers flytur.

Det var en del turbulens underveis, men ellers en helt standard flyvning. Jeg leste litt, humret meg gjennom Sky Mall – ufattelig hva folk kjøper – og småjobbet litt med denne rapporten. Landet på rute, hentet ut bagasjen min og ventet på fruen som ankom halvannen time senere.

Tallenes tale
1 x Vann (medbragt)

Welcome to Chicago!



Det ble en fin langhelg i Chicago. Vi bodde på Conard hvor vi ble oppgradert til King Excecutive Suite - meget bra. Ellers gikk tiden med til veldig mye god mat, samt konsert med bl.a. Noel Gallagher, før vi sammen fløy med Southwest til ALB og påskeferie. Det kjentes godt å se min sønn igjen etter en måneds fravær, eller nesten 20 % av hans levetid på det tidspunkt, men han kjente heldigvis pappa igjen.


Mer følger...

[ILS2]

LH 403
EWR-FRA
24A
Business Class

Akkurat som for en måneds tid siden i denne rapporten, startet reisen med en kjøretur ALB-EWR. Denne gang var det imidlertid frivilllig grunnet en særdeles gunstig C-klassepris ut fra EWR. Om jeg hadde hatt mye bagasje sist jeg fløy, så sprengte vi alle grenser denne gang nå som hele familien ILS2 skulle tilbake til Norge. Fruen hadde handlet det ILS2 jr. trengte av klær frem til ca 14-årsalderen (virket i hvert fall slik), så her skulle vi få bruk for all tilleggsvekt som bookingklassen og gullkortene våre gav oss krav på.

Kjøreturen til EWR forløp som vanlig udramatisk. En Avis-ansatt hjalp oss med all bagasjen helt til Lufthansas innsjekkingsskranke, noe som betød at jeg fikk tømt lommene mine for 1-dollarsedler i tips til han (ca 20 i tallet) – og 20 færre varmegrader i mine armhuler. Vinn-vinn, kalles det.

Karen bak LHs Business-skranke virket noe fortumlet da familien ILS2 kom rullende med bagasjetrallene, men han gjorde rett og slett en utmerket jobb. Blid og hjelpsom, han spurte om vi ville ha noe ut i FRA eller alt til OSL (to separate reservasjoner), og foreslo også at vi kunne sjekke inn det vi måte ha av håndbagasje som vi ikke hadde behov for på flyet, til tross for at vi alt hadde sprengt grensen for innsjekket bagasje. Dette takket vi naturligvis ja til. A+.

Det var en god del kø i sikkerhetskontrollen, men vi kom oss forbi uten store vanskeligheter. Fikk tid til et kjapt bleieskift og loungebesøk før boarding tok til. Vi hadde reservert 24A og 24C + bassinet, noe som gav oss masse rom til å lage et lite lekeområde for ILS2 jr. før avgang. Fruen og jeg tok oss et halvt glass Champagne på deling, mens junior måtte nøye seg med medbragt.



Beinstrekktesten ble bestått.



Det var nesten for godt til å være sant, men junior slet seg ut før avgang. Vi hadde på forhånd blitt enige om å dele flyvningen i to mht. arbeidsoppgaver, og jeg skulle ta første skift. I det vi nådde cruise ble bassinetsengen installert, og junior fant seg godt til rette. Mr. Bear, kosedyret hans, ville imidlertid drikke litt med undertegnede før han måtte ”på jobb”.



Plikten kaller



Matserveringen kom kjapt i gang, og jeg gikk for en meget smakfull tunfisksalat til forrett. Lufthansa er generelt sett gode på kaldmat, og tunfisken underbygget dette inntrykket.



Hovedretten var en ”Lufthansa Classic”, som består av et utvalg tyske retter (husker ikke akkurat hva det var denne gang), men det smakte helt greit. Bra porsjonsstørrelse dog, som for meg er vel så viktig som smak når man ikke lenger er sjef over sin egen (spise)tid. Jeg fikk også smakt litt på fruens torskerett, som var noe dvask og usaltet.



Ostefatet leverte imidlertid varene. Jeg likte særlig godt geitosten, men også Edamerosten gikk ned på høykant. Desserten var ostekake, som var helt ok, men ost i kake er som sau i ulv for meg – det er best for alle parter om de holdes adskilt.

Mot slutten av skiftet mitt våknet junior til, så da tok jeg han rundt på sightseeing i galley. Fikk kikket litt på pax-manifestet; ingen HON, men et par SEN/FTL, samt noen UA Gold. For øvrig en hel haug med id-pax ombord, dersom ’idr7’ (eller noe sånt) er betegnelsen på dette. Junior fikk flørte litt med de kvinnelige kabinansatte (med pappas velsignelse), mens pappa tok seg en Fernet, før det bar tilbake til setet. Der sovnet jeg som en stein ca 15 min før skiftet mitt var over, men heldigvis var fruen våken og tok over ansvaret. Jeg sov helt til final approach, så ingen frokost på meg. Den var etter sigende ganske god.

Alt i alt var dette en fabelaktig flyvning med Lufthansa. Servicenivået var ypperlig, men vi fikk vel kanskje litt ekstra oppmerksomhet p.g.a. junior…? Vi var uansett veldig godt fornøyd.

Vi slapp bussgate i FRA, noe som var deilig, men det var omtrent på dette tidspunktet at vi tok en felles beslutning om ”mest mulig direkte” for fremtidige reiser. Det var tungt å sette seg i en lounge i noen timer før siste flyvning til Oslo, men man lærer så lenge man lever.

Tallenes tale:
1 x Warsteiner
2 x Hvitvin
0,5 x Champagne
0,5 x Vann u/kullsyre
2 x Vann m/kullsyre
1 x Appelsinjuice
1 x Fernet Branca
Ingen synlige toalettrékere

[ILS2]

SK 4752
FRA-OSL
5E
Economy Extra

Etter et ganske trivelig opphold i Business-loungen (Senator-loungen var stappfull), spaserte vi til gate og turens siste flyvning. Den reisen var booket separat og opprinnelig i Economy Class, men ved gate fikk vi beskjed om at vi var oppgradert til Economy Extra – og at vi ville få hele 3-seteren for oss selv. Litt kjedelig var det da at bilsetet til junior var sjekket inn helt til OSL, men vi takket og bukket og gikk ombord.

Det viste seg imidlertid at lovnaden om egen 3-seter ikke holdt stand, fordi Y+ ble etter hvert fullbooket. Det hadde for så vidt ingen praktisk betydning, men jeg var bittelittegranne skuffet – trolig p.g.a. reiseslitasje.

Knyttnevetesten overlot jeg til junior, som kunne konstatere at han hadde mer enn nok plass.



Han har for øvrig tillagt seg en lei uvane der han fyller bleien idet purser annonserer ’boarding completed’, noe som tilsynelatende plaget vår medpassasjer i 3D ganske mye – forståelig nok. Heldigvis kom vi oss kjapt i luften, slik at bleieskiftegeneralen kunne gå til aksjon. Til tross for en helt ok SAS-latrine, var junior lite samarbeidsvillig, og det hørtes mer ut som undertegnede var torturgeneral på Guantanamo, men jeg fikk jobben gjort.

Som følge av oppgraderingen fikk vi oss et kaldt måltid, som krevde ganske mye samarbeid for å få spist, mens vi på drikkefronten holdt oss til Coca Cola-produkter. For øvrig var Lufthansas tunfisksalat fra foregående flyvning langt å foretrekke fremfor SAS' kalde kylling.



Ellers var det en helt ordinær flyvning med SAS, noe som naturligvis inkluderte et par toalettrékere. Det var for øvrig to gardiner ombord, men det var kun den frem til galley som ble benyttet.

Tallenes tale:
2 x Cola
1 x Bæsjebleie
1 x Bæsjebleieallergisk medpassasjer
6 x Toalettrékere (eksl. Y+ og C)


Til tross for at hjemreisen hadde gått overraskende bra, var det deilig å lande å Oslo. Det var også betyggende å kunne konstatere at 'Priority'-bagasjen ikke kom først på båndet - dermed var alt som før i gamlelandet. Atskillig mer overraskende var det imidlertid at jeg fikk stappet all bagasjen inn i bilen, men det var med nød og neppe.

Takk for følget!

[Dag Viking]

Originally Posted by ILS2

UA 460
SFO-SEA
2E
First
Boarding er som vanlig behagelig i USA, og jeg slo meg til rette i 2E (2-2-2 config. 757).

Sånn derre H21QR eller?

flott rapport

[ILS2]

Originally Posted by Klette

Hei,

Flott tur dette her. Ser jo mildt sagt jævla behagelig ut...

Hvordan oppgraderer man til F med Swiss, med Eurobonus poenger?
Jeg har selv gjort det med Miles&More direkte på nettet, men aldri med Eurobonus poenger.

Må man ringe?

Du kan oppgradere på nettet via EuroBonus' nettsider. Det forutsetter imidlertid at man har en oppgraderbar bookingklasse. Min tur var opprinnelig booket i Z-klasse, men den er ikke lenger mulig å oppgradere med EB-poeng hos Swiss.

[Someone]

Flott rapport på tross av alderen

[darkcho]

Takk for rapporten, du skriver bra Så ut som jr storkoste seg i C og Y+

[bergejm]

Ser ut som om det var en kjempetur, artig å lese!

[TigerBlack]

Herlig raport


Tallenes tale:
2 x Cola
1 x Bæsjebleie
1 x Bæsjebleieallergisk medpassasjer
6 x Toalettrékere (eksl. Y+ og C)


Fantastisk humor

[Discus]

Flott rapport, noen ganger gjør det ikke noe om den har ligget på modning noen år

[afb]

Flott rapport! Morsomt skrevet!

[pgaa]

Takker for strålende rapport.

[Fly med oss]

Tusen takk for flott rapport! En blanding av alle mulige slags serviceklasser på samme tur er bra for å beholde kontakten med virkeligheten

Originally Posted by ILS2

Med tanke på at endelig bestemmelsessted var Albany, New York, hadde jeg kanskje ikke valgt den mest tidseffektive reiseruten, men er man opptatt av bonuspoeng og liker å fly – samtidig som det er supertilbud på flybilletter – har man strengt tatt ikke noe annet valg enn å ta en ørliten omvei.

Du er blant venner. Ingen dømmer deg for reiseruten

Originally Posted by ILS2

Det var nesten for godt til å være sant, men junior slet seg ut før avgang.

He-he, jeg leste først at "junior slet seg". Så for meg at han krabbet bakover i kabinen i vill fart, og at dere syntes det var en ganske så bra ting

[ILS2]

Takk for gode tilbakemeldinger.

Til dere årgangsrapportkjennere: Jeg har faktisk noen flere rapporter fra 2012-årgangen, så skal forsøke å få børstet støv av disse innen rimelig tid

[HS-TLD]

Takk for en kjempeflott og artig skrevet rapport med tilhørende bilder - likte denne veldig godt!

...Til dere årgangsrapportkjennere: Jeg har faktisk noen flere rapporter fra 2012-årgangen, så skal forsøke å få børstet støv av disse innen rimelig tid....

Bare å komme med de - vi tar gjerne imot flere...