Teheran t/r i C med LH, PrivatAir, Emirates og Turkish

[Eriksan]

Tiden var kommet for å besøke nær familie p.t. stasjonert i Teheran. For meg innebar det et besøk til en ny del av verden da jeg kun har vært i Europa samt noen ganger i USA. Visum ble anskaffet 3-4 uker før avreise og jeg ble positivt overrasket at melding om rekommandert sending lå i postkassen allerede dagen etter jeg hadde levert søknaden og passet på Irans ambassade.

Planlagt routing var opprinnelig OSL-FRA-THR med SAS og Lufthansa med avreise lørdag 1. juni kl. 1420 og ankomst søndag 0140 lokal tid, totalt 8t:50m. Et par uker før avreise oppdaget jeg en mulighet til å komme meg avgårde allerede fredag ettermiddag med full arbeidsdag først. Siden jeg bare kunne ta fem feriedager i denne omgang var det gull verdt å komme seg avgårde så raskt som mulig og dermed få en ekstra dag i Iran ved å lande lørdag morgen. Haken for mange, men ikke for meg og trolig en del andre flyinteresserte her inne, var at den nye routingen innebar en 14 timers reise med tre segmenter og mellomlanding i Dubai, som geografisk sett er lenger unna Oslo enn Teheran. Det å få prøve LH/PrivatAir sin business jet og Emirates på siste leg opp til THR gjorde heller ikke noe for å si det slik! Returen gikk i mere rett linje med Turkish via Istanbul. Fem segmenter, fem forskjellige flytyper og fire ulike flyselskap, der tre var nye bekjentskaper for undertegnede.

[Eriksan]

Med flyavgang 17:55 ble det flytoget fra Skøyen 16:15 med estimert ankomst 16:47. Fem min. forsinket slo dørene igjen på Skøyen, verre ble det på Oslo S der vi sto stille i nye fem minutter fordi et tog sperret linjen. Endelig i bevegelse igjen toppet det hele seg med beskjeden om at vi dessverre måtte kjøre lokaltoglinjen utenom Romeriksporten fordi et tog hadde havarert inne i tunnelen. Vi skulle visstnok ankomme 17:07, noe jeg skjønte vi ville få problemer med da vi stoppet helt opp flere ganger. Ble ganske stresset da jeg ikke hadde sjekket inn eller visste helt når LH business innsjekk stengte. Etter Lillestrøm ble det omsider fart i toget og jeg sørget for å komme meg hurtig ut og gjennom sperringen da vi ankom drøyt førti minutter før avgang.


Fredag 30. mai
OSL-MUC LH3145 17:55–20:10
Boeing 737-500
Business class, sete 5A
Det var heldigvis ingen kø på business innsjekk og jeg fikk raskt boardingpass for første leg, men fikk beskjed om at jeg måtte innom service center i Munchen for å få boardingpass for andre leg. Reiste kun med håndbagasje da jeg ikke ville riskere noe på den 2t:15m lange connection i Dubai siden jeg reiste på to seperate billetter. Etter en hurtig security passering bar det rett til gate 42 der boarding begynte noen minutter senere, ventet til køen hadde gitt seg og gikk ombord som en av de siste. Det var lenge siden jeg hadde flydd en -500 og ikke minst lenge siden jeg hadde flydd LH C-klasse. Min maksimalt utnyttede Travelpro var for høy/dyp for overhead bin, men fikk satt fra meg trillekofferten i skapet ved første rad. Vi var 17 hoder foran gardinen fordelt på 7 rader og det satt ingen på 5C, loadfaktor 75-80% tipper jeg. Setet var meget behagelig og beinplassen god, må ha vært 32-33” i pitch, men jeg irriterte meg litt over manglende vindu på raden min.

Etter boarding completed kom kapteinen på anlegget på tysk først, og jeg forstod med min begrensede skoletysk at det var forsinkelser på gang. Det var uvær med kraftige regnbyger i Munchen, og ATC hadde innført restriksjoner på trafikken slik at vi fikk en slot 18:25 og dermed en halvtimes forsinkelse. Et par av passasjerene foran hadde tydligvis korte connections i MUC, blant annet en franskmann som skulle videre til CDG (nok en merkelig routing). Registrerte at flyvertinnene i fremre galley umiddelbart begynte å rote i skapene og gjøre klar noe drikkeservering før push-back. De kom ihvertfall smilende rundt med et brett med noe flytende, tror det var eplejuice blandet med mineralvann jeg fikk fatt i. Bra service av LH her!

Vi kom oss omsider i luften og jeg var ikke veldig bekymret for min schedulerte connection på 1t:20m som nå ville bli på rundt 50 min. Serveringen kom raskt i gang og jeg ble litt skuffet når det ikke var varmt måltid. Maten var pent anrettet, men det var for lite mat og absolutt ikke noe å bli mett av. Drikke ble servert etter man fikk matbrettet, og da jeg ba om champagne tok flyvertinnen med seg glasset mitt til galley og fylte opp der fremme, all annen drikke hadde de med seg i vognen. Jacquart brut mosaique var ny for meg med en fruktig og fyldig smak, liker dog champagnen en anelse tørrere med lengre finish.





Etter maten var det bare å skru på iPoden, legge seg bakover og nyte turen. Flyvertinnene satt stort sett foran i galley med gardinen trukket for, fikk huket tak i de et par ganger når de passerte for litt påfyll av bobler. Resten av turen og innflygningen gikk greit og det så ut til at det verste regnværet hadde gitt seg når vi takset inn på en av gatene helt til høyre i den lange LH piren i Munchen. Det nærmeste service senteret viste seg å være stengt for kvelden og jeg beveget meg derfor mot det store service senteret i sentralhallen. Der var det svært folksomt og jeg gikk noe motvillig inn i køen uten at det beveget seg noe særlig. Så på klokken og fant ut at det var en dårlig ide å bli stående. Gikk ut av køen, opp en etasje til non-schengen området og raskt gjennom en køfri passkontroll. Målet var service senteret oppe der det ikke var fullt så mange folk som nede, men det beveget seg heller ikke noe særlig her så jeg bestemte meg for å søke lykken på gate H38 som var helt på motsatt ende av piren fra der vi ankom.


Fredag 30. mai
MUC-DXB LH638 21:30–05:30
Airbus 319 *operated by PrivatAir*
Business class only, sete 10D
Vel fremme på gaten en drøy halvtime før avgang sto det selvfølgelig ingen gate manager, men jeg spottet en dame inne i broen så jeg gjorde meg synlig og det funket bra da hun kom til for å bistå. Hun hadde problemer med datasystemet og ba meg sette meg og vente så skulle hun komme bort med boardingpasset når det var fikset. Fant frem kameraet og tok et bilde av maskinen som skulle frakte oss til Dubai. LH brukte tidligere denne PrivatAir maskinen på DUS-ORD, men fra 1. mai ble dette en A340 operasjon og flyet ble overført til MUC-DXB ruten. Flyet har 48 Business seter fordelt på 12 rader med 2+2 konfig.



Ved gaten var det kun noen håndfuller med passasjerer, så boardingen gikk meget smidig. Var noe spesielt og utrolig behagelig å komme ombord i den avslappede atmosfæren, fant raskt plassen min der det lå to puter og et pledd. Trillekofferten som ikke fikk plass i overhead bin på 737-classic passet greit på denne A319. Det var fire flyvertinner ombord og hun ene var snar med å ta jakken min og ikke lenge etter komme rundt med pre-departure drinker der jeg naturligvis tok champagne fra ordentlig glass.





Vår danske kaptein kom på anlegget og fortalte at vi ventet på noen transferpassasjerer som kom sent inn til MUC. Talte ikke hvor mange passasjerer vi var til slutt, tipper det var rundt 25 pax og jeg fikk 2 seteren for meg selv og kunne absolutt ikke klage på plassen ombord! Etter boarding completed kom crewet rundt med vannflasker og delte ut Lufthansa Media World med dagens utvalg av filmer og musikkanaler. Det er verken tv-skjermer i seteryggen foran eller i armlenet, i luften kom crewet rundt med mobile spillere som var en grei løsning spør du meg.



Før måltidsserveringen var det utdeling av dagens meny, hot towels og en drinkrunde med noen utrolig gode macadamia nuts. Mens jeg nøt champagnen fulgte jeg med på crewet som virkelig imponerte med strålende service og godt humør. La merke til at de visuelt presenterte begge forrettene til passasjerene, etter vinvalget skjenket de kun litt vin oppi glasset for prøvesmaking mens de holdt vinflasken med etiketten foran en, og selve drikkevognen var forseggjort med flaskene pent oppstilt og med blomster og annet stæsj innimellom. Til forrett valgte jeg ”Mostbröckli – a Swiss speciality made of air dried beef with barley salad and parmesan cheese”, det andre valget var ”Marbré of char served with sour cream and apple fennel salad” hva enn det nå er. På brettet fulgte også en blandet salat m/ fransk dressing og noen oster (tête de moine, savory cream cheese og emmental).



Flyvertinnene, som forøvrig var to belgiere, en tysker og en marokkaner, fulgte samme opplegg med presentasjon av hovedrettene. Jeg valgte ”Zürcher Geschnetzeltes, sliced veal with muschrooms in a savory sauce with carrots and spätzle” der de andre mulighetene var fried pike-perch og mushroom goulash. Ble automatisk spurt ”More champagne sir?”, men jeg fant ut at det var dags med litt vin og ble anbefalt en rød fransk (2003 Château Castéra...) som smakte ypperlig slik hele måltidet også gjorde. Jeg valgte å stå over kaken og tok heller litt frisk frukt med en kopp god koffeinfri kaffe og en litt tam konjakk (Cognac Lhéraud VSOP).



Måtte til slutt kaste inn håndkledet og prøve å få i meg litt søvn, de tre neste timene gikk forsåvidt ganske fort selv om det var litt av og på med søvn. Setene ombord på PrivatAir var ganske behagelig, men i fullt utslått soveposisjon var det litt for mye nedoverbakke. Det sies at de har planer om å bytte ut setene, et bilde på airliners.net viser de samme setene i juli 2003. Våknet i alle fall av at crewet var på vei gjennom kabinen og at solen var på vei opp når vi nærmet oss Dubai med sine 32 grader allerede halvseks om morgenen. Fikk i meg et glass appelsinjus og en kaffekopp og fulgte med på en flott innflyvning med stor båttrafikk og ikke minst et glimt av Dubai skyline med det som skal bli verdens høyeste bygning, Burj Dubai.




Lørdag 31. mai
DXB-IKA EK971 07:45–10:25
Airbus 330-200
Economy class, sete 10K
I likhet med OSL blir ankommende passasjerer sluset en etasje opp ved ankomst Dubai. Fant raskt Emirates transfer check-in og det var bare å benke seg en times tid før boarding begynte. Business class var fullbooket da jeg oppdaget denne routingen, Emirates har for øvrig 27 standard business seter og 251 economy i sin to-klasse utgave av 332. I likhet med OSL-MUC flighten manglet det vindu på raden min og det ble en ganske hendelsesløs tur. Ifølge seatguru skulle det være 32” i pitch, men det var ganske trangt noe jeg tror skyldes at de tykke setene stjal en del av plassen. Under setet foran var den sedvanlig irriterende entertainment boksen plassert. Emirates imponerte imidlertid når det gjaldt service med hot towels, utdelning av meny, varmt måltid (Fresh seasonal fruit, Cheese frittata served with baked beans, sautéed mushrooms and cubed herb potatoes) og et høflig og svært security orientert cabin crew. Etter snaue to timer i luften og noen minutter etter tidtabell landet vi på Imam Khomeini International og det var om å gjøre å komme seg fort ut av flyet da passkontrollen visstnok kan være et mareritt her.

[Eriksan]

Søndag 8. juni
IKA-IST TK1277 04:35-06:30
Airbus 321
Business class, sete 2C
Med avgang kl. 0435, den uberegnelige trafikken i Teheran og den lange veien ut til flyplassen, bar det av gårde allerede kl. halv-to til Imam Khomeini International. Denne flyplassen overtok alle internasjonale flygninger fra den gamle Mehrabad flyplassen i oktober 2007, etter flere år med utsettelser og krangler mellom myndigheter og operatører. Flyplassen er i hvert fall flott og moderne med store glassfasader.

Etter mye frem og tilbake fikk jeg til slutt boardingpasset mitt til Istanbul og beskjed om å gå på transfer check-in der for siste flighten. E-ticket er tydelig noe de ikke har fått dreisen på enda. Etter en del venting i loungen gikk jeg mot gatene og registrerte en artig sak ved at kvinner har egen security. Avgangen var opprinnelig satt opp med en A320, men det var storebror A321 som sto parkert ute i mørket.

Det så ut til å være ganske godt besatt bak gardinen mens vi var 8-9 stykker fordelt på syv rader foran gardinen. Crewet gikk aktivt rundt og tilbød seg å henge jakkene våre i garderoben. Etter at døren ble lukket skjenket de oppi champagne (tydligvis taktisk for å kunne servere alkohol, Lufthansa tilbyr ikke alkohol i C og F før avgang fra THR) og kom rundt med drinkbrettet der det også var vann og jus. Champagnen var ikke noe god, senere på flighten så jeg at det var Heidsieck Monopole. Turkish hadde laget noen artige fotball EM inspirerte menyer både visuelt, og hva de tilbød som varm retter, fra THR var det Spania vs. Tyrkia: Spanish scrambled egg, herbed tomatoes, sautéed mushroom and potatoes vs. Cheese and tomato omelette, spinach puff pastry, sautéed mushrooms & tomato. Jeg valgte den siste. Før dette fikk vi et brett med en del forskjellige småretter som inkluderte tomat/oster/oliven, frisk frukt, yoghurt med muesli samt beef ham & herb roasted chicken breast. Alt smakte helt fortreffelig, se bilder under.





Turkish har lignende seating konsept som LH har på europeiske flygninger med 2+2 og et bord foldet ned i midtsetene. Med en time unnagjort og to igjen til landing var det ikke annet å gjøre enn å forsøke å sove, skulle ønske de hadde skikkelige business stoler om bord som ville gjort det mer komfortabelt på en såpass lang routing som de 10 timene det tok fra A til B til C.



Vi landet på tidtabell kl. 06:30 og jeg kom raskt ut av flyet og fant transfer check-in en kort promenade fra gaten. Der var det en lang og tilsynelatende kaotisk kø, men etter et par minutter oppdaget jeg heldigvis at det var en separat skranke for Business på min høyre flanke som sparte meg for masse venting der jeg ble vennlig sjekket inn og gitt direksjonen til Turkish loungen som var stor og flott med bra utvalg av frokostretter og drikke.


Søndag 8. juni
IST-OSL TK1751 09:15-12:05
Airbus 320
Business class, sete 2A
Fra gaten på Istanbul Atatürk ble det buss ut til flyet der jeg forventet en 737-800W som hadde blitt byttet ut med en A320. Ventet rolig og lot massene gå først opp trappen før jeg gikk om bord som siste mann. Noen minutter senere kom en ny buss med en håndfull passasjerer. Skuet bakover i kabinen og så at det var maks 50% load factor denne søndags morgenen. På business var vi fire mann og hadde to flyvertinner til å passe på oss, der hun ene var meget søt!





Mahan Air hadde avgang 30 min. etter oss fra Teheran til Istanbul.



På fotball menyen på denne flighten var det Sveits og Tyrkia som kjempet om varmrettene: Scrambled eggs with emmenthal cheese and tomato, sautéed mushrooms and roesti potatoes vs. Spinach pastry, grilled beef & chicken sausages. Valgte nok en gang den tyrkisk inspirerte retten, men nå smakte det bare høyst ordinært. Del 1 av måltidet var identisk med flighten fra Teheran, bortsett fra at skålen øverst til venstre nå var yoghurt with apple mousse. Før take-off og til måltidet holdt jeg meg til en veldig god appelsinjus, virket nesten nypresset.



Coffee alla Turkish, også meget godt!



Resten av den drøyt 3,5 timer lange flyturen nord-vestover ble benyttet til å lese, høre på musikk, et forsøk på litt søvn og til slutt en flaske hvitvin når vi cruiset over sørlige Sverige og inn over Østfold. Jeg må virkelig berømme den søte flyvertinnen på denne flighten, herlig service innstilling og svært oppmerksom var hun! Det gikk aldri lenge mellom hver gang hun tok turen gjennom kabinen for å sjekke at alt stod bra til. Pitchen på Turkish var vel omtrent som på Lufthansa ned til Munchen, 32-33” et sted. Alt i alt syns jeg TK har et bra business produkt med bra måltider og god profesjonell service, men når de flyr en del mellomlange strekninger og ofte midt på natten, hadde som sagt skikkelige business seter gjordt seg.

[Someone]

Flott og spennende lesing. Hvordan var forresten Iran og Teheran?

[Discus]

En litt eksotisk rapport - kjepeartig å lese. Takke og bukker!

[Eriksan]

Teheran var svært annerledes i forhold til det jeg er vant med, syns det var en meget spennende og interessant drøy uke. Trafikken er noe av det sykeste jeg har sett, var til tider rett og slett red i bilen fra flyplassen til heimen. Folkene jeg kom i kontakt med var svært vennlige, og byen hadde overraskende mange grønne lunger og stort sett trær langs alle veier. Merket også godt forurensingen i gigantbyen, og ikke minst heten! Neste tur blir kanskje om vinteren og forhåpentligvis skikjøring i fjellene som omgir Teheran.

[Discus]

Minner meg om Kairo - var der for noen år siden. Kryssing av Sinsenkrysset til fots i rushtrafikken kan være lite spennende ifht. å være fotgjenger nedi der.......

[FlightDeck]

Takk for en veldig bra og interessant rapport, velskrevet og med fine bilder! Moro med ulike selskaper og ulike fly.

[JoeW]

Tusen takk for spennende og "eksotisk" rapport. Veldig interressant lesing!

[Tommy777]

Meget bra rapport! Takker for den!

[LN-MOW]

Herlig rapport! Synd du ikke tok Mahan til IST siden den antagelig maa ha gaatt omtrent samtidig ..... hehe

[EB]

kjempemorsomt å lese noe fra "en annen verden". Tusen takk...

[litt-amatør]

Takker for en meget bra, interessant og litt eksotisk rapport!

[MountainDew]

Takk for super rapport og god underholdning!!

[Eriksan]

Takker for hyggelige kommentarer, det gjør det verdt å legge ned såpass mye tid i å skrive en fyldig rapport.

Legger ved bilde av hovedretten på MUC-DXB flighten som jeg glemte å poste over.

[Blackhawk]

Takker for denne ja, interessante legs å lese om her - selv om jeg
riktignok hadde håpet etterhvert; at du klarte å ta et bilde av
denne søte CC'en..

[MD11]

Denne rapporten var virkelig intressant og lese! Flotte bilder og det var hyggelig med et gjensyn på de turkise setene hos TK Tydelig at TK switcher materiell ofte i forhold til det som opprinnelig er satt opp, vi skulle også ha 738 OSL-IST men endte opp med A321.

[Vede]

Fantastisk bra rapport og virkelig intressant lesestoff.