På leting etter våren - fjerde dag

[LN-KGL]

Ved middagsbordet forrige kveld ble på bakgrunn av regnvarselet for denne søndagen planene kullkastet - vi la inn noe mer inneaktiviteter enn den opprinnelige planen. Ved ni-tiden hadde vi løst tamp fra Cheshire Cat og begav oss nedover A41 til Shropshire og RAF museumet i Cosford. Det var mindre enn et halvt år siden vi sist var på museumet, men det var noen av flyene som ikke kom helt klart innpå minnebrikkene fra den nye Cald War-avdelingen. Her kommer noe få bilder derfra:









Så var det også en annen spesialinteresse - yndigheter på militære fly. Det ser ut som Victor er et fly som tiltrekker disse som fluepapir som denne:



På noen forum ryktes det at Cometen på Cosford skulle over i militære farger, og derfor var det viktig å dokumentere den før endringen skjer.



Så var kortvisitten ved Cosford ferdig. Neste punkt på programmet var Gloucestershire Airport, og til der er det over 70 miles med høye A-nummererte veier og M5. Men hva gjør vel det for en sprek Saab, en sjåfør med høyrefoten på rett plass og en kartleser med ikke utpreget god retningssans men godt assistert av en Garmin Nüvi GPS. Men etter rundt 50 miles fant sjåføren ut at han var kaffetørst etter å ha sett et Costa-skilt og det bar i ekspressfart av M5.


Og uten penger blir det heller ikke kaffe

De siste få milesene til Gloucestershire Airport gikk ekstra raskt etter koffeinnivået igjen var i balanse. Denne flyplassen gikk under navnet Staverton og rett ned i veien (ca 5 km mot sørvest i nærheten av Hucclecote) lå en flyfabrikk med navnet Gloster Aircraft Company (ble tidlig på 1960-tallet sammen med Hawker Aircraft, A. V. Roe and Company, Armstrong Whitworth Aircraft, A.V. Roe Canada/Hawker Siddeley Canada, Folland Aircraft, de Havilland Aircraft og Blackburn Aircraft innlemmet i det som ble Hawker Siddeley). Men før den tid fikk laget en del fly, og med den lokale tilknytning Gloster har er det ikke mer enn rett og riktig at gate guarden til Gloucestershire er en Gloster Javelin FAW.9



Der er ikke så mye aktivitet på flyplassen utenom GA, men det er da noen få flyselskap som opererer passasjerflygning - og et av dem er manx2.com


Dette er ex Norving LN-NVC

Og selve terminalen er utrolig kompakt - ikke noe slinger i valsen der, de som kom med manx2 fra Isle of Man hadde koffertene i hånd mindre enn et minutt etter de kom inn i terminal (et eldre ektepar fikk til og med tilbud om at koffertene deres kunne bringes helt ut i bilen).



Vi hadde fått våre bilder og i tillegg hadde vi fått oss vår Sunday Roast på the Aviator (den lokale restauranten på andre side av veien for Javelinen og der var det spottere, piloter, bakkepersonalet, tanta tel Beate og onkel Even som drakk Whiskey Sour med begge hender). For oss var neste mål valgt fra POI-listen på GPSen, og det var Filton og Airbus' vingefabrikk. Vi var ikke kommet mange kilometer nedover M5, så åpnet himmelens sluser seg. Det ble da en tur rundt fabrikken på Filton, men mye så vi ikke - både regn og jordvoller gjorde sitt til at innsikten var lik null.

Da var det bare å komme seg ut av England og entre Wales, men først var det å komme seg over Severn på den nyeste broen - går også under navnet Second Severn Crossing.



Fremdeles bøttet det ned, men det varte heldigvis ikke lenge. Jo nærmere vi kom vår siste mål på øyriket, Cardiff International Airport, jo finere ble været. Nå vi skulle tømme bilen hadde solen tatt helt overhånd.



Litt treg innsjekk gjorde at vi sto noen minutter i kø. Nederlenderne som også sto i køen rundt oss var fotballid..... og godtet seg over at Feyenoord hadde gått opp i 1-0-ledelse i cupfinalen. Når det var vår tur med noen gram her og der i overvekt, så gikk innsjekken som en drøm - men så kom beskjeden fra innsjekkdama: regn med en time forsinkelse til Amsterdam-Schiphol. Med det ville vi ikke være på hotellet i Lelystad før etter kl. 23

Push back skulle vært 18:45 lokal tid, men resultatet ble 20:20. Litt ble tatt inn underveis, men siden vi landet på Polderbaan ble det meste mistet under den lange taksingen inn til terminalen. Heldig tok det ikke lang tid å få kofferter og spottermobilen (en Mercedes B-klasse) tok det heller ikke lang tid før vi hadde. Da var det bare å rulle de 67 km til Hotel Lelystad Airport. Noen minutter før midnatt møtte hotellverten oss utenfor døren med to sett nøkler til hvert vårt hotellrom (han var varslet om vår forsinkelse fra Cardiff).

Fjerde dag underveis hadde vært en helt full dag med begivenheter, og det tok ikke mange minutter før en var i drømmeland.

[FlightDeck]

Fortsatt veldig interessant lesning... Hvordan var bmibaby?

[LN-KOG]

bmibaby var som å sitte i en gammel Linjeflyg-maskin som det ikke var gjort noe med siden den ankom Linjeflyg en gang på slutten av forrige århundre.

Rent bortsett fra det, var det som å fly et hvilket som helst annet busselskap. Vi har flydd dem flere ganger før og det er veldig mye likt mellom dem og den engelske delen av easyJet.

[LN-KOG]

Vi begynner med litt hærverk. Her maler de om - med rulle - en BOAC-maskin til RAF-farger. Men så har jo forholdet mellom BA og RAF-museet ikke vært det beste siste årene. BA-flyene er stort sett forsvunnet.



Dette er spottermobilen over alle spottermobiler. Denne bilen tilhørte British Commanders'-in-Chief Mission to the Soviet Forces in Germany og den drev med mye rart. Les mer her.



Gloster er som KGL sa, en lett oversiktlig plass.



Om vi red inn solnedgangen, så tok vi av i solnedgangen: