Jeg reiser alene…..

[dc-8-63]

……synger Ole Paus i bakgrunnen her i snickerboa (Paus synger Paus). Radka Toneff og Jon Eberson bidrar også med lyd - snickerboa er oppgradert til Trip Rapport Produksjon, dog er ikke Hegel på plass (ennå )

Dette er Rapport #1 av 2 - inspirert av FlyPodden er det et tema - undertittelen er litt vel mye “Pretty Woman” men reddet av “Cinema Paradiso”

Denne første rapporten starter i Scottsdale Arizona tidlig en Onsdag morgen, onsdag 1 August 1990 for å være korrekt. Det skulle bli en lang dag på vei hjem til Norge, så en utendørs frokost hos Hyatt stugu var en god start på en reise i total Bongo Tryllereiser stil !

Phoenix til Oslo - Fornebu that is! via Hawaii - helt normalt ! (PreBongo). Som Boardhead skulle jeg bare hente et Windsurfing Brett på Maui !

Som litt fly interessert så jeg en mulighet til å fly en 747-206 ut til Honolulu - dog startet første legg med buss ! Ikke AirBuss men America West 1.0 opererte buss fra Scottsdale til Sky Harbor Phoenix Airport.

America West var på den tiden et totalt annerledes flyselskap - lave priser, men mer full service enn LCC - de var veldig opptatt av å vise at de var sååå mye bedre enn Southwest - de startet med 3 737-100 ! (Og jeg fikk også en tur med en disse !) utvidet med en solid flåte med 737-300 som var moderne i 1990 og kjøpte 13 757-200 fra Northwest - de 13 som kom fra Republic !

HP (Cactus) var et full service selskap, fra Phoenix til Los Angeles eller Long Beach var det alltid en 16oz Coors eller Coors light - Cnausen ville digget HP !

Og disse gutta hadde ambisjoner om London, Auckland og Australia - og på mange måter ble de fleste av ambisjonene oppfylt ! I dag flyr det som den gang var HP - America West til langt flere destinasjoner i form av selskaper de kjøpte opp ! (America West 2.5 kjøpte US Airways, fortsatte som US Airways og kjøpte American Airlines og som vi vet beholdt AA !).

På tidlig 90 tallet slet HP litt og fikk en solid kapital investing fra Ansett. Tilbake til min trip rapport, Sky Harbor Airport hadde akkurat åpnet Terminal 4, som var 95% America West - det var den gang en meget moderne terminal - men operasjonelt var HP ennå typisk Amerikansk flyselskap på den tiden, Boarding Pass var et billett omslag hvor det ble skrevet Flight # og Sete med Sprit Tusj - det fungerte helt utmerket med en 737-300, det fungerte med en 757-200 MEN en 747-206 var det langt over hva en sprit tusj kan effektivt ta seg av.

Digresjon: America West som nevnt litt ovenfor, hadde ambisjoner og de hadde leaset 4 747-206 fra KLM, jeg tror kun 2 av disse noen gang ble satt i trafikk (de hadde også en ordre på 747-400 !).

Så etter innsjekk av bagasje til Honolulu (1 Lyseblå Samsonite + et stykk Neil Pryde Windsurfing Brett Bag) tok jeg rulletrappen opp til 4 etasje og avgangs området, fikk raskt bange anelser om at Standby (ID Billett) kanskje ikke ville gå så greit - tror ikke jeg har sett større kaos inn i disse 2 gatene HP benyttet til Honolulu avgangen - mistenker at noen av de som endte opp i denne 747èn skulle til Denver eller dalstrøka utafor, det var en slags støvsuger av et kaos og plutselig ble dørene lukket og maskinen ble pushet, jeg var ennå i gaten - klar for plan B !

Som ID reisende hadde jeg en solid bunke med billetter, HP til LAX var del av plan B, løp til Gaten til LAX og kom ombord som en av de siste, vi tok av før den 747-206 til Honolulu.

Underveis ble det studert tid tabeller (Papir) fant en United DC-10-10 som skulle gå til Maui 30 minutter etter HP landet - piece of cake (som skulle bli et tema !)

HP landet et par minutter før schedule og siden de benyttet Terminal 2 var det kort takse vei inn til Gate….uten bagasje, dette var jo lenge før bagasje måtte matche passasjer osv. så kun en kort spurt tvers over til United som gjerne ville ha meg med til Maui, vel ombord i et A sete i kabinen rett bak First fant jeg tilrette for de neste 5 timene, Laid Back med Bakerman, Jon Eberson var på Discman og United bød på Pretty Woman med Julia Roberts og Richard Gere.

I 1990 med en DC-10-10 gikk det greit frem til Maui, typisk Maui landing - skikkelig turbulent ned mot rullebanen, hard touchdown og “slam on da brakes” .

Maui var i 1990 ennå en enkel flyplass, allt på et plan. Liker alltid å gå ned en trapp fra en DC-10-10 (hvorfor somlet Steve Jobs så mye med å finne opp iPhone ��- de bildene jeg kunne ha hatt !) vel ute av terminalen var det en kort spasertur til Local Motion Surf shop - hmm verden går videre ? I dag er det et Courtyard by Marriott hvor sjappa lå, Local Motion hr tatt steget videre til Apperal - t-shirts med mere og Trump er President - skikkelig baklengs spør dere meg - vuups på vei inn i snickerboa igjen !

Windsurfing brettet var nydelig, shape perfect for Oven i Østfold (om dere ikke skjønner dette, har dere aldri opplevd freeriding Local Motion eller High Tech Boards på Oven mot Saltnes….

Brett og pris var helt greit, men det var noen logistikk (Learjet du skjønner !) utfordringer, Neil Pryde Windsurfing baggen var i Honolulu, jeg befant meg 12 minutter unna flyplassen - dog med brett under armen var det vel 20 minutter, men Maui - No Problem - brettet ble profesjonelt pakket og vi (the Board and me !) ble plassert in a back of a GMC Truck - det er noe spesielt å sitte med et seilbrett bak på en US Truck på Maui - you need this in your list of experiences !

Vel fremme på OGG ble jeg sluppet av ved Aloha, hadde billetter med både Aloha og Hawaiian - men fly nerden i meg hadde jo ikke fløyet Aloha ! Men Aloha ville ha USD 50.00 for brettet over til Honolulu, den dypt skjulte økonomen i meg (håper Someone ikke leser trip rapports !) tenkte at kanskje en skulle sjekke med Hawaiian - så jeg slepte brettet med meg over til Hawaiian - så at de hadde en avgang 12 minutter senere, store smil - hey Collegue - sure we have room for your board and you (de skjønner prioriteringene ! Board then board and maybe dude) - brettet ble sjekket inn, hey run to gate 4….fra Fornebu hadde jeg 1000 grunner for hvorfor dette ikke ville virke, men 7 minutter senere satt jeg ombord i N601AP, ex SE-DFO, ex OY-CTD, ex HB-ISO som klart nylig hadde ankommet HA, SAS InFlight Safety Card nesten hjemme !

Vel 21 minutter senere landet vi på HNL:

[IMG]IMG_0335 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Vel siden Trump fortsetter med sin totale økonomiske katastrofe sitter jeg trygt i Snickerboa og presser nok ut fortsettelsen……

[LN-MOW]

N601AP .. den har jeg klappet mang en gang, både som HB-ISO og OY-CTD ....

Men 737-100 var det vel bare en igjen av i 1990 .. og den var malt i Phoenix Sun-farger. Sa nerden ..

Fløy forøvrig mye America Worst i min ATA-tid, og har vel fortsatt noen mindre smigrende trip-rapporter eller god morgen-postinger blandt forumets eldste ..

Men ikke la meg distrahere. Carry on!

[dc-8-63]

….tilbake i 1990 var det lett å finne bagasjen som hadde ankommet med America West, brettet ble trygt plassert i Neil Pryde baggen og en dro det hele opp i avgangshallen til mitt første valg United, tanken var Honolulu til Chicago videre med SAS eller Lufthansa hjem til Norge (billett bunken som lignet en kortstokk hadde det meste !).

Hos United var det en god stemning, en stemning jeg alltid forsøkte å skape når jeg satt på billettkontorene hjemme i Norge. Dude here is the deal, the Nonstop 10 (DC-10 that is) to Chicago is very touch and go for ID, but I do have this 8 (DC-8-73 that is) with a stop in Oakland that looks great all the way !. Let me send your luggage on the 10 and if you dońt mind you on the 8 ? Deal ? Aldri var det snakk om overvekt / ekstra betaling for Windsurf Board !

Som sagt som gjort, noen timer i avgangshallen i Honolulu, og det er absolutt et flott sted med indoor / outdoor relaxation- middag ble inntatt hos Stingray - nå Kona Brewing Company.

Ting kan være betydlig værre enn en DC-8-73 med vindu setelang fremme…..en kort natt i selskap med “Pretty Woman” til Oakland, som ID passasjer var det ikke helt sikkert at jeg kunne beholde mitt sete videre til Chicago. Tuslet inn i Terminalen i Oakland og skjønte umiddelbart at noe hadde skjedd, stemningen var mildt sagt tung, dessverre var Steve (Jobs that is) noen år fra iPhone så Hudson News og New York Times it was - 02 August 1990 - Saddam Hussaini had invided Kuwait !

Selv med en deppa stemning - life goes on boarding to Chicago. Fikk beholde Vindus setet videre og the Movie Pretty Woman !! Med Tail Wind gikk det raskt til Chicago, litt for raskt for the Pretty Woman - så det var ennå 20 minutter igjen av filmen når vi var on approach og det beste hele turen var Purseren som fortalte oss om slutten av filmen - priceless !!

Vel fremme på Ohare var det en ny liten wrench i planene, Nonstop flighten fra Honolulu hadde fått en snag (det var hva vi kalte Trump Planer den gang - uuups nok noen trip rapporter fra Snickerboa !!) uansett den ville ankomme for sent til at jeg kunne fly videre med SK 942.

Helt ærlig etter PHX-LAX-OGG-HNL-OAK-ORD så var Hyatt ORD betydelige mer fristende enn SK 942 21 A

[dc-8-63]

Originally Posted by LN-MOW

N601AP .. den har jeg klappet mang en gang, både som HB-ISO og OY-CTD ....

Men 737-100 var det vel bare en igjen av i 1990 .. og den var malt i Phoenix Sun-farger. Sa nerden ..

Fløy forøvrig mye America Worst i min ATA-tid, og har vel fortsatt noen mindre smigrende trip-rapporter eller god morgen-postinger blandt forumets eldste ..

Men ikke la meg distrahere. Carry on!

Ja men mitt forhold til HP startet i 1988 (Dog mitt forhold til kollega med initialene HP startet i 1989

[dc-8-63]

Originally Posted by LN-MOW

N601AP .. den har jeg klappet mang en gang, både som HB-ISO og OY-CTD ....

Men 737-100 var det vel bare en igjen av i 1990 .. og den var malt i Phoenix Sun-farger. Sa nerden ..

Fløy forøvrig mye America Worst i min ATA-tid, og har vel fortsatt noen mindre smigrende trip-rapporter eller god morgen-postinger blandt forumets eldste ..

Men ikke la meg distrahere. Carry on!

Så du liker ikke svenskene hva med SE-DFO hvorfor ingen klapp

[LN-MOW]

SE-DFO varte kun en måned. Jeg tror ikke vi møttes ..

[dc-8-63]

Originally Posted by LN-MOW

SE-DFO varte kun en måned. Jeg tror ikke vi møttes ..

Ja ja that’s what they all says (I never met HP either )

[KnutW]

Dærscken! Det finnes atskillig verre ting enn to runder med Julia Roberts i en DC-8-73. Håper fortsettelsen ikke bare blir SK972 og enellerannen SAS DC-9 variant CPH-FBU…