RTW: OSL-ARN-HKG-PVG-GUM-TKK-PNI-KSA-KWA-MAJ-HNL-LAX-ARN-OSL (Inkl. 'UA155 -The Isla

Hei, dette er en blanding av litt forskjellig(ID-reise, Island Hopper, reiseopplevelser) på en nylig reise jeg foretok jorden rundt. Deler av ruten min kan jeg ikke se beskrevet her på forumet tidligere, så jeg tenkte kanskje det kunne være av interesse og dele. Heng på så skal jeg forsøke å forklare litt nærmere.


rtwmap

Bakgrunn:
Jeg har nylig begynt å jobbe innen flybransjen, og har denne høsten klart å sette av en ukes ferie til meg selv, bare for å teste ut dette med ID-reiser litt mer hardcore. I utgangspunktet hadde jeg all verdens planer om å nonrev'e verden rundt, med alle mulige rare selskaper og flytyper - men sleit med å bestemme meg.

Dette var inntil det en dag for noen uker siden dukket opp en post fra Secret Flying med beskrivelse av en nokså rimelig flytur fra Shanghai(PVG) til Los Angeles (LAX) via Guam, Micronesia og Hawaii - den såkalte UA155, Island Hopper med Uniteds 738-maskin. Jeg leste litt på nettet om denne, og ble egentlig solgt med en gang. Jeg har lenge hatt en drøm om å titte litt nedi der, så tenkte at denne melkeruta var en grei start på å bli litt kjent nede i Stillehavet. Etter litt frenetisk planlegging og undersøkelse av TWOV i PVG så dro jeg egentlig bare til og plottet inn ca 290$ på VISA'n og bestilte en 'confirmed ticket' rett på United.com. Fikk mulighet til å velge meg vindusseter for alle flighter ved bestilling, så utsikten over Stillehavet var i boks. Desverre var det ikke mulig å ta noen stopovers lenger enn 24 timer på denne prisen.

ID utfordringen min ble nå egentlig redusert til å komme seg til PVG i riktig tid, og hjem fra LAX. Jeg hadde litt forskjellige ruter på blokka, men de siste par dagene før avreise valgte jeg å gå for det safeste når jeg så load tallene, slik at jeg var tryggest mulig på å rekke flighten ut fra PVG. I tillegg ønsket jeg litt tid til å utforske Shanghai. Valget falt på SAS til HKG. Jeg vurderte andre asiatiske byer for posisjoneringen, men pga manglende tilgjengelige ruter og ID-avtaler måtte jeg stort sett uansett via HKG for å komme meg til PVG.

Høydpunkter for turen vil bli:
- Vil gjennomføre min første RTW
- VIl krysse Stillehavet
- VIl krysse den internasjonale datolinjen og 'reise tilbake i tid'
- En drøss med nye flyplasser og småstater
- Hawaii, min etterlengtede 49. amerikanske stat.
- Teste ID-reiser interkontinentalt.

Okei, hvis noen av dere ikke har hørt om Flight UA155, The Island Hopper fra før, så vil dere trolig bli bedre kjent med den nå i løpet av tripreporten. Jeg starter først med hvordan jeg kom meg til Shanghai. Snurr film:

OSL-ARN - SK480, Fredag 10/11-17 kl 0840 - Sete 9E. Flytid 00:40 min. Vile Viking, 736.

Booket billetten kvelden før, og så at det burde være OK med ledig plass. Tok lokalbussen bort til OSL. Printet ut boardingkort på maskin, men ingen seteplass tildelt ennå. Ved boarding anoncement ved gate refreshet jeg boardingkortet i SAS Appen, og så at jeg var tildelt sete - så jeg fulgte resten av de ordinære passasjerene inn i flyet. Noen hadde nok gjort meg en liten gest, da sete 9E var setet ved nødutgang og en ledig plass mellom nødutgang og seterad. Dro med meg rullekofferten inn, og fikk greit plassert den i bagasjehylla. En helt ordinær flight til ARN og alt var på rute.

Rtw2017

ARN - HKG - SK963, Fredag 10/11-17 kl 1350, FLytid 10:20. sete 33F, Tore Viking, A333.

Også denne billetten ble booket kvelden før, og flight så også ut til å være mulig å få grei plass ombord på. Ventetiden ble brukt til å nyte en øl i en av Arlandas barer. Klokka var garantert etter 17 i en av tidssonene jeg skulle innom, så jeg tok den som innafor selv om klokken lokalt ikke engang var 12.

Rtw2017 Venteøl!

Ca midt i preboardingen inn i gaten, spratt det opp et sete i SAS Appen - og like etterpå vinket de meg til seg og ønsket meg velkommen inn. De kunne ikke by på noen veldig gode seter denne dagen, men lovet meg at jeg faktisk hadde 4'ern i midten for meg selv.

Rtw2017

Vel ombord så dette ut til å stemme, og jeg gledet meg til å kunne strekke meg ut litt. Vi tok av ca på rutetid, og etter en liten stund startet den synkrone dansen med utdeling av drikke og deretter mat. Dagens meny var noe kylling, ris og grønnsaker. Crewet på ene siden av raden var svenske, og den andre raden asiatiske. Alle virket hyggelige og ytet god service. Det er noen år siden jeg har flydd på SAS på langdistanse, og var positivt overrasket over det nye interiøret. Setene var også ganske behagelige selv på økonomi. Ofte får jeg vondt i ryggen på langflyvninger, men ikke i disse SAS-setene. Desverre var 'flight map' ute av stand på tvskjermene denne dagen til min store skuffelse. Stort sett er det dette jeg pleier å se på hele veien når jeg flyr. Også litt skuffet over innholdet på tv/filmarkivet, egentlig et lite utvalg og lite som appelerte til meg. Heldigvis hadde jeg med en full ipad med Netflixinnhold. Pluss for USB-strømporter på alle seter.

Rtw2017

Etter maten hadde jeg gledet meg til å kunne legge meg ned og strekke meg utover 4 seter, men maten var knapt ryddet vekk før en jente midt i tenårene kom og satt seg på midgangen på andre siden av raden min. Skjønte at 'dæven, her ryker sofaen min'... men ikke nok med det , hun begynte å preppe hele raden - også nabosetet som jeg satt sånn halveis på og hadde noen av tingene mine, og formelig presset meg vekk og inn i F-setet mitt. Her ble hun liggende ca 90% av resten av turen med hodet halveis lenende på låret mitt og blikket stirrende rett opp på meg, og det lange håret sitt delvis spredd utover i fanget mitt. Hadde jeg tatt ned armlenet hadde jeg kvalt henne, og hadde jeg lagt ned armen ville den ha havnet på brystet hennes. I disse '#MeToo' tider turde jeg knapt å røre meg i frykt for å komme nær noe på denne tenåringsjenta. Blandingen av å være dumsnill og ikke å ville havne i noe 'krangel' som ID-passasjer ble jeg egentlig bare stilltiende sitte slik med hendene i kryss hele turen. Vi landet ca på tide, etter et par strafferunder pga redusert banekapasitet, og det var godt å komme seg ut i terminalen og få igjen egne intimsoner. Gikk greit igjennom 'healt check' og igjennom immigrations på få sekunder.

HKG

Jeg har vært i Hong Kong tidligere, og er litt kjent der. Har tidligere bodd på HK Island, men valgte denne gangen å bo på Kowloonsiden. Hoteller i HK er litt som i London, halvdyrt og smått/dårlig, eller dyrt og OK. Fant en ok deal med ca 30% rabatt via en airline staff discount code hos Holiday Inn Express Mongkok. Tok flytoget inn til Kowloon station og en taxi opp til hotellet for å avlevere baggasjen.

Rtw2017

Rtw2017 Tsingtao på Victoria Peak

Rtw2017

Etter et lite skift ut av 'casual clothes' til shorts og t-skjorte tok jeg bena fatt og gikk hele veien ned til Star Ferry. Tok båten over, og gikk opp til Victoria Tram, og tok Funicularen opp på toppen for å nyte utsikt, pizza og øl. Etter og ha slått ihjel noen timer fikk jeg sjekket inn på rommet og sovet ut litt. På kvelden ut og se det 'obligatoriske' Skyline Showet, og gå rundt og titte litt på Ladies Market.

Rtw2017

Rtw2017

Ungene elsker 'Emojies' og ønsket seg noe billig emojiiplastikvræl fra markedet, men jammen meg har denne emojiifeberen ennå ikke spredd seg til HK. Dro tilbake til rommet for å være opplagt til de neste to døgn, som jeg vet ville bli tøffe. Bestilte meg en tur med CX fra HKG til PVG neste morgen, og så på loadtall at dette nok ville gå OK.

HKG - PVG CX368, Søndag 12/11-17 kl 0845, FLytid 02:05 A333, sete 48D.

Rtw2017

Drar tidilig av gårde fra hotellet til flyplassen denne morgenen, vet at det kan ta litt tid å sjekke inn til PVG og CX krever sjekkinn i egen StaffCheckin minst 75 minutter før avgang. Det skulle vise seg lurt å ankomme tidlig.

Rtw2017 Staff Checkin.

Finner greit frem til eget StaffCheckin området for CX. De har hele 4 egne checkinstands for Staff. Det er tomt i køen når jeg kommer, så det er bare å gå frem og en søt og serviceminded CX-agent begynner å sjekke meg inn. Det viser seg snart å være problemer. Jeg har på forhånd sjekket flere kilder som sier at jeg har rett til 24 timers visumfritt opphold i Shanghai, såfremt jeg har en bekreftet billett videre til et 3. land. Det har jeg jo i form av min bestilling med United PVG-GUM sent samme kveld. Hun begynner å finelese på skjermen sin, samt forhøre seg med kolleager, managere og de fleste senioragenter i området. De mener bestemt at jeg ikke kan sjekkes inn og sendes til PVG fordi de hevder at Guam/USA ikke var et gyldig 3. land for å kvalifisere til TWOV. Jeg har finlest og søkt på dette gjentatte ganger etter hjemkomst, og jeg kan ikke finne noen fotnoter ang dette.

Om noen andre har noe kunnskap om dette, opplys meg gjerne. Jeg føler meg ganske sikker på at CX tar feil her.

Løsningen, de gir meg råd om å booke meg en ekstra, bekreftet billett ett eller annet annet sted. Ok, jeg er desperat etter å prøve alt her nå for at ikke min planlagte tur skal rakne, så jeg setter meg ned på et bord, bruker 5 minutter og finner en flight med AirAsia til BKK på ca samme tidspunkt - betaler 150 euro og får en bekreftet billett. Durer tilbake, Staffkøen er nå 20 meter, men agenten vinker meg umiddelbart til seg, checker meg inn med TWOV referanse til ny billett til BKK og gir meg en kvitteringsstubb med beskjed om å komme tilbake om 10 minutter.

Så fort de ser meg komme tilbake, spretter de frem fra disken og haster seg mot meg og bukker dypt og presenterer boardingkort til meg med 2 fremstrakte armer. ca 45 minutter til avgang, så det er bare å labbe i vei inn igjenom security. Boarding begynner akkurat i det jeg når frem, så det er bare å stille seg bakerst i en ca 100 meter lang kø. Utrolig nok tar det under 5 minutter før jeg sitter i setet mitt. Igjen har jeg fått en midtre 4'er for meg selv. Ser et par andre vestlige, men resten av flyet er stort sett bare lokale samt indiske og pakistanske fremmedarbeidere.

Rtw2017

Rtw2017

Flyet tar av litt etter rutetid. Ser på kartet at vi følger kystlinjen oppover. Kabinen er lys og gir et godt inntrykk. Interiøret virker kanskje litt lett 90-talls, men moderne entertainmentsystem med USB-på alle seter. En kjekk 'renne' over skjermen til å legge telefon, lommebok osv. Skulle ønske flere hadde dette.

Rtw2017

Servering av varmt måltid. Jeg fikk ikke helt med meg hva valg av mat var, men hørte ihvertfall mfmfmf chicken mfmfm.. og valgte chicken. Etter jeg har mottatt mitt måltid smiler FA og sier at valget mitt var en mer lokal, tradisjonell kyllingrett. Aner det værste, og når jeg åpner boksen møter det meg en slags hvit, klumpete grøt som lukter og smaker delvis som kylling. Oppi der igjen er det biter av blekksprutarmer. Må innrømme at etter noen gafler med mat, så forsvant egentlig matlysten og jeg holdt meg til de noe mere gjenkjenbare deler av matpakken.

Rtw2017

Rtw2017

Vi lander derimot på rute, og ved touchdown kom det klart frem noen kulturforskjeller jeg ikke har sett tidligere. Allerede mens vi fortsatt bremser ned på rullebanen så reiser de første 2-3 passasjerene seg i midtgangen og begynner å laste ut baggasje fra baggasjehyllene. Innen vi er ferdig med å taxe og ankommer gaten, vil jeg anslå at ca 90% av passasjerene allerede hadde reist seg og stod klar i midtgangen for deboarding.

Så er det tid for immigrasjon og for å få seg ett TWOV stempel for 24 timers opphold. De har en egen desk for dette i immigrasjonshallen. Når jeg kom dit stod det to karer fra før av, som på hver sin PC febrilsk forsøker å finne sine reisedokumenter under strengt oppsyn av 2 immigrasjonsoffiserer. Jeg blir vinket frem og foklarer mitt ærend og viser frem min nykjøpte billettbekreftelse til BKK. (jeg sier ingenting om min egentlige tur til Guam) De studerer den og scroller opp og ned i et par minutter, før de så stempler passet mitt og ønsker meg velkommen til Kina. Per nå er jeg ganske lettet, men har fortsatt litt uro i kroppen med tanke på avreise i kveld.

Shanghai

Jeg har ca 12 timer tilgjengelig i Shanghai før jeg skal fly videre. Planen er å slå ihjel litt tid ved å plassere baggasjen i 'baggage deposit' og ta MagLev'n inn til sentrum. Så sagt så gjort. Litt avstand fra T2 til togterminalen, men det jeg brukte av tid hit tok jeg igjen ombord på toget. Farten lå for det meste på 300 km/t, så vi var inne i sentrum på få minutter.

Forholdsvis enkelt å bytte over til t-banen på Longyang Rd. Station, og ta den videre til turistområdene i nærheten av 'The Bund'. Det meste er også merket på engelsk, så å navigere er ikke så mye verre enn i andre internasjonale destinasjoner. En tur koster bare noen få, norske kr. Jeg har vært i Kina tidligere, men hadde helt glemt hvor uhøfflige mange kinesere egentlig er. Det merkes godt nede på den trange t-banen. Alle presser seg frem, ingen bryr seg om køer men bare går først, påstigene passasjerer forsøker å trenge seg inn samtidig som avstigende går av. Tenk deg t-banen i London, minus den britiske høffligheten.

Rtw2017

Rtw2017


Går av på Lujiazui og titter litt i finans og museumsstrøket ved foten av Shanghai TV Tower. Det er lange køer, så går videre og tar 'The Bund Sightseeing tunnel' under elven og over til 'The Bund' på andre siden. Det er en slags eventyrreise i en tunnell under elven, med masse lys og lydeffekter. 'The Bund' er et større turistområde langs Huangpu elven, med god utsikt over mot finansstrøket, og med mange gamle, europeiske handelsbygg langs promenaden. Her samles masse turister for å se og bli sett. Som enslig, vestlig turist var dette et slitsomt område å bevege seg i. Nesten hver 10. meter kom noen bort og skulle selge klokker, Iphones, transporttjenester eller 'studenter' som ville øve på engelsken sin og i løpet av få minutter prøve å lokke meg med ett eller annet sted.

Rtw2017

Rtw2017

Etter et par timer hadde jeg fått nok og trakk tilbake til flyplassen. Fant meg et fint hjørne hvor jeg kunne kikke litt ut på flyplassen og få litt ro. (ro og ro, det var dette med kinesisk mangel på intimsoner da) Flyplassterminalen var stor, høy og luftig. Veldig moderne og fin. Når det gjaldt tilbudet av mat så dette ut til å være i hovedsak myntet på lokale ganer.

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

PVG - GUM, UA156 - 12/11-17 kl 2355, sete 11 A. 737. Flytid 03:47

Stod klar få gå i checkin så snart checkin til GUM åpnet. Umiddelbart etter jeg stiller meg i køen bryter hele baggasjeanlegget på flyplassen sammen, og vi blir stående ca 45 minutter før båndene begynner å rulle igjen.

Etter ytterligere 20 minutter kommer jeg frem til checkinagent, og her begynner nervene mine virkelig å få kjørt seg. OK, jeg har en litt uvanlig rute - det er ikke alle som tar Island hopper hele veien til HNL, men tar et direktefly så mulig min rute kan han vært litt forvirrende å sjekke inn - men så mye som checkinagenten bladde i mitt pass og sjekket mitt TWOV-stempel og klødde seg i hodet får meg til å tro at problemet var mismatch mellom ruten jeg jeg forsøker å sjekke inn på sammenliknet med flighten til BKK jeg oppga til immigrations ved ankomst. Hun tar så med seg passet mitt og forsvinner avgårde innover i checkinområdet i 5-10 minutter. Hun kommer tilslutt tilbake, ordknapp - men begynner å skrive ut baggasjetag og fester på kofferten min og gir meg mine boardingkort uten å si noe mere.

Foreløpig lettet, men med ekle sommerfugler i magen går jeg inn gjennom security og videre til den neste ildprøven, utgående immigrasjonskontroll.
Jeg har en følelse av hva som kan vente meg, og velger meg ut raden med det jeg vurderer som har den blideste og 'mildeste' immigrasjonsagenten. Leverer pass og boardingkort til agenten, og etter lesing av pass og noen blikk på billetten, begynner igjen mysing på skjermer, endeløs klappring på tastatur - og det som var av antyding til smil når jeg ankom desken er nå forlengst borte. Agenten taster og taster, og folk på alle kanter av meg gjør seg ferdig i sine skranker og får gå videre. Etter ennå noen endeløse sekunder får jeg et stempel og levert tilbake mine papirer med signal om å gå videre inn mot gatene. Jeg har sjelden i min tid vært så nervøs som i disse par minuttene, det føltes som om bena kunne svikte under meg når som helst. Jeg kommer neppe til å utsette meg selv for dette igjen. Ever!

Rtw2017

20 kg lettere går jeg mot gate 58, og må stoppe på et toalett langs veien for å kjøle ned ansiktet og fukte munnen som nå var knusktørr. Langt ute i terminalen, og det er knapt folk å se. Stille, rolig og deilig. Etter noen få minutter starter boarding, uten noen form for priority. Det viser seg at vi bare er 12 stykk passasjerer på dagens flight. Alle blir invitert til å komme å sette seg fremover i flyet, så velger meg rad 11 på eco pluss, noen få rader bak 1.class wannaby'ene.

Rtw2017

Rtw2017 Noen ekstra cm beinplass.

Rtw2017 Farvel Shanghai

Stille og rolig flight, avgang noen minutter før skjema. En stund etter vi forlot kysten var det fullstendig mørkt utenenfor, så det var lett å se stjerner og etterhvert antydning til de aller første lysstråler av soloppgangen. Servering av et lett kyllingmåltid etter takeoff. Fikk sovet det meste av denne ca 4 timers flighten. Vi hadde god fart denne natten, og var fremme ca 40 minutter før STA.

Terminalen i GUM var interessant utformet. Det er USA som står for immigrations i GUM, og man man blir faktisk ekspedert inn i USA på ordinær måte her. Derimot har Guam sin egen tollkontroll. Ved ankomst står en rekke vakter klar ved ankomst i gaten, og loser alle passasjerer fra utlandet inn i en egen 'kanal' som leder mot immigrasjonen. Kanalen består av det som likner på ordinære skillevegger fra ett åpent kontorlandskap og deler den ordinære terminalen i to.

Rtw2017 Et skjermbrett går oppover hele terminalbygget.

Immigrasjons foregår på ordinær måte til USA, men immigrasjonsoffiser rynker litt på nesa over min reiserute - både hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal videre. Litt lettere risting på hodet av min forklaring, men får OK stempel og god tur videre.

Rtw2017 Hafa Adai, Guams versjon av Aloha.

GUM - TKK, UA155 kl 0820, 13/11-17, 738 sete 30 F. Flytid 01:22

For å reise videre i transfer, må jeg først igjennom customs og ut av sikker sone. Benytter anledningen til å gå ut, og nyte mitt første syn av palmer og høy luftfuktighet. Godt og varmt.

Rtw2017

Rtw2017

Flyplassen fungere halveis som et museum for polynesisk kultur, og gir et godt tegn på at man er i en helt ny del av verden. Inn igjen via ordinær TSA inspection og security. En del av flyplassen er moderne med merkebutikker og taxfree og en liten foodcourt med amerikanske kjederestauranter. Umulig å få noe Wifi til å fungere her. Resten av terminalen minner meg mest om gangene i en kommunal svømmehall.

Rtw2017

Rtw2017 Taxfree lane

Rtw2017

Finner veien til gate 14, nesten tilbake der jeg kom inn, på baksiden av kontorskilleveggen. Titter ut, og ser uniteds 738 maskin som skal ta oss helt til HNL, stå klar i solskinnet. Gatepersonalet begynner snart på en virkelig omfattende pre/boarding med alle mulige soner. Jeg er boarding group 3, og kommer forholdsvis tidlig inn. Bak desken står en bitteliten, eldgammel, lokal gateagent, og når hun ser mitt boardingkort hele veien til HNL, kommer hun med et stort smil mens hun stryker meg på armen og ønsker meg en god og lang tur.

Finner meg til rette i setet, som skal være mitt hjem de neste ca 14 timene. Det er trangt, og varmt, med en kraftig sidemann. Av gammel vane med å reise vestover på skyggesiden av flyet, valgte jeg vindussete på høyere siden. Når man reiser østover blir dette merkelignok omvent.

Purseren er en utrolig blid og hyggelig kar, og han får raskt snusen i at jeg er norsk og skal være med hele strekningen. Han og en kollega skal vise seg og se ekstra godt etter meg på turen, og gi meg muntlig oppmutring og heiarop hele veien frem til HNL. Det er vist ikke helt vanlig av noen er med på hele denne turen, så de synes det er litt morsomt. Piloter og kabinpersonale er også med på hele flighten til HNL, og de har også fast med en mekaniker og reservedeler - da de er nødt til å kunne løse enkle problemer på egenhånd der ute i Stillehavet.

Boarding blir til slutt ferdig, og første leg ut til Chuuk er klart. Maskinen ser for meg ut som er helt full. Utrolig store mengder med baggasje, bokser og varer blir losset inn i lasterommet. Etter hva jeg forstår er denne ruten også en viktig del av økonomien og enkeltmansforetakene i regionen, da de tar med seg varer for import og varer de har produsert for eksport.

Rtw2017 Groundcrew laster de siste 'coolers' ombord.

Ca på nøyaktig avgangstid ruller vi ut på rullebanen, og pilotene trykker gassen i bånn og vi får etterhvert nok fart for takeoff mens vi farer forbi palmene utenfor. Maskinen føles tung og bruker lang tid på takeoff.

Rtw2017

Vi stiger raskt opp til ca 39000 fot, og kort tid etter får vi servert det første av dagens 2 måltider.Litt oppskåret frukt og en muffins. Får et glass fult med isbiter, og får beholde hele den store brusboksen.

Rtw2017 Fantatisk utsikt over Stillehavet.

Rtw2017

Rtw2017

Etter ca 1 timer og 20 minutter går vi inn for landing på Chuuk, og jeg får på vei inn se noe av årsakene til at jeg kom hele veien ned hit. Fantastisk blått og grønt hav, med utrolige laguner og små atoller ute i havet. Palmer langs rullebanen gir virkelig følelsen av å være nede i paradis. En forholdsvis hard touchdown etterfulgt av rimelig hard og brå nedbremsing på både hjul og reverse thrust. Det er ikke de aller lengste rullebanene her ute i Micronesia.

Rtw2017

Det finnes ikke taxebaner, så taxing foregår på rullebanen som har en snuplass i hver ende. Ikke mange meter inn til terminalbygget, som minner mer om en av hyttene til den norske turistforening.

Rtw2017

På denne og de fleste andre flyplassene ble vi også møtt på rullebanen av brannbilen - som stod klar i tilfelle den harde nedbremsingen skulle ha satt bremsene i fyr.
Ut strømmer alle offloading passengers, og de som er i transfer kan også forlate flyet og gå inn i avgangshallen hvis de ønsker. De må bare huske på og ta med seg all håndbaggasje, da det på hver stop foretas en 'security search' hvor de vil offloade all bager som ikke har en identifisert eier. Jeg samler mine ting og tar turen ut, somler meg over tarmacen og inn i avgangshallen. Det er varmt, fuktig og godt.

Rtw2017

TKK - PNI (Pohnpei) , UA155, 738, sete 30F, kl 11.42, Flytid 01:09.

Tittet meg litt rundt i avgangshallen, som ikke var store greiene. Noen stoler, og en liten bar i ett hjørne. Noen lokale kjoler til salgs på ett stativ. Tok ikke mange miuttene før boarding begynte. Dette bestod av at en lokal kar, pyntet opp med cowboyhatt, kom gående ut på gulvet med en mikrofon i hånden og begynte og snakke. Det føltes først så uformelt at det minnet mer om at det skulle spilles opp til dans.

Rtw2017

United holder seg til sin boarding policy, og vi ble igjen kalt opp til boarding i våre respektive boarding groups. I løpet av kort tid var jeg tilbake på min plass, og kunne med glede se at jeg nå hadde et ledig midtsete ved siden av meg. Slik skulle det heldigvis bli resten av turen. Flyet var nå kanskje 75% fult.

Etter noen minutter kom kapteinen på høyttaler og kunne fortelle om forsinkelse. Det var et annet fly i Chuuk sitt luftrom. De har ikke radar, så de kan kun tillate ett fly i luftrommet samtidig, så vi måtte vente til dette flyet forlot luftrommet. Desverre var det et fly fra FAA som skulle utføre noen tester, så det tok vel nærmere 30-45 minutter før flyet forlot området og vi kunne gjøre oss klare for takeoff. Igjen, full pinne på motorene og det meste av rullebanen gikk med før vi begynte å klare.
Igjen rett opp til ca 39000 fot, og full rulle for å forsøke å ta igjen noe av det tapte på vei mot Pohnpei. Underveis servering av drikke. Ca 65 minutter senere en hard touchdown på PNI.

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

Entertainmentsystemet består av en skjerm med felles kanaler, og ved hver landing blir systemet resatt og begynner forfra igjen. Om man ønsker å se et program som varer lenger enn ca 60 minutter blir det en utfordring å se dette ferdig. Holdt meg unna skjermen, og benytte heller anledningen til å se på utsikten ut at vinduet. Men så i øyenkroken Cars3 bli avspilt ca 7-8 ganger. Det er utrolig hvor flott landskap dette er for en nordmann.

Pga forsinkelsen på TKK ble det fra crewet bedt om at transferpassasjerer ikke gikk ut av flyet, for å ikke skape unødvendige forsinkelser, så her i PNI kunne jeg desverre bare se ut av vinduet og ikke strekke på bena. Satt desverre på feil side av flyet og fikk ikke sett terminalen her.

PNI - KSA (Kosrae), UA155, 738, sete 30F kl 14:43, Flytid 00:50

Etter en security search av ground crew, hvor alle passasjerer måtte ta baggasjen sin i fanget - ble boarding foretatt raskt. Flyet fortsatt ca 75% belegg.
Igjen full pinne på motorene og opp til ca 34000 fot. Igjen servering av drikke og en liten pose røkte mandler.

La merke til at i polynesisk stil så fikk passasjerer som forlot de forskjellige øyene blomsterkranser i håret. Hver øy hadde tydeligvis sin egen farge og blomstertype. Noen passasjerer reiser mellom naboøyene, mens noen blir med resten av ruta til HNL. Både familier og backpackere, lokale i fargerike kostymer. Det var interessant og 'people watche' på denne melkeruta. Denne ruta går 2-3 ganger hver uke, begge retninger GUM-HNL og HNL-GUM. Den er livslinjen for både folk, transport og varer her ute. Enkelte av flyplassene har nesten ikke annen trafikk enn denne ruta. Dette er noen av verdens mest øde områder. Mye av livsgrunnlaget ute i her består av virksomhet knyttet til det amerikanske forsvaret og forsvarsdepartementet. USA tok over mesteparten av kontrollen av disse øyene etter 2. verdenskrig, etter at japanerene okkuperte dem under krigen. USA har fått ansvaret for den sosiale og økonomiske utviklingen etter krigen via en FN beskyttelsesordning. Både Micronesia og Marshalløyene har blitt delvis selvstendige i løpet av 80-tallet.

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

Beskjed fra crew, den samme som sist, at de ikke ønsket at transfer passagerer forlot flyet pga forsinkelsen. Uten mulighet til å strekke på bena sloknet jeg igjen, og våknet først da drikkevogna igjen ble tatt frem på 39.000 fot.

KSA-KWA ( Kwajalein) kl 1620, flytid ca 01:00

Rtw2017 Forlater KSA

Rtw2017 Forlater KSA

Rtw2017 Øde til, langt hjemmefra.

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017 Terminalen-

Rtw2017

Kwajalein er i hovedsak en amerikansk militærbase, og flystripa dekker det meste av øya. De lokale, fastboende er flyttet over til nærliggende Eyebe-island. Etter landing var det noe militær aktivtet og spore, og et amerikanske kystvaktfly stod på oppstilling. Antenner og radardomer er å se på alle kanter. Her er det kun avstigende passasjerer som får lov til å forlate flyet, og omtrent halve flyet gikk av her. Etter en lang dags ferd mot øst begynner sola nå å senke seg og skumringen komme frem. Purser kommer forbi og spør hvordan det går og gir tommel opp og sier det nå bare er to stopp igjen. Begynner å kjenne på ryggen og baken at jeg har tilbragt noen timer i et trangt økonomisete nå.

Vi taxer ut i solnedgangen, til enden av rullebanen og drar rett på med full kraft i det flyet kommer ut av svingen.

KWA - MAJ (Majuro) kl 19:15, Flytid ca 00:55

Det er helt mørkt når vi begynner innflyvningen til Majuro, dagens siste mellomstopp. Lys ser vi ikke før vi er nesten helt innpå flyplassen. Det er helt utrolig hvordan vi kan passere så mye åpent og øde hav, for så å plutselig lande på en liten sandhaug midt ute i havet.
Vi har nå tatt igjen deler av den verste forsinkelsen, så vi får nå endelig lov til å gå ut av flyet og strekke på bena om vi ønsker. Det har begynt å regne så smått, og ground personalet står klar og slår opp en paraply for alle passasjerer som forlater flyet. Det er ca 30 meter inn til avgangshallen.

Rtw2017 Trofast sliter.

Rtw2017

Rtw2017

Igjen, ikke store lokalet - men stappfult av folk. I hjørnet en liten tikibar, hvor flere tørste transittpassasjerer strømmer bort til og kjøper seg en kald øl. Det meste av dette lokalet er utrolig slitent og nedslitt, til tross for at det henger oppe skilter som oppfordrer til å ikke tegne på veggene, spytte nøtter på gulvet eller gjøre andre former for griseri i lokalet. Etter 10 minutter begynner boarding med nøye oppkallling av boardinggrupper.

Rtw2017

MAJ - HNL UA155 kl 21:02 Flytid 04:08

Det var godt å strekke på bena og få litt frisk luft, men nå er det tilbake til setet mitt. Neste stopp Honolulu. Etter vi har kommet i lufta får vi servert dagens 2. måltid, denne gang et varmt måltid med en slags ommelettsandwitch. Passer fint, da jeg har rukket å bli ganske sulten nå. Skulle ha lyttet til råd og kjøpt med litt mere snacks før avreise, men et hakk i planen at jeg ikke fikk gått av så ofte som jeg hadde håpet på. Dagens lengste strekk til HNL er i gang med et leg på ca 4 timer. Tar ikke lang tid å sovne og våkner på siste del av innflyvningen, her er endelig litt mere hus, lys og landmasse enn jeg har sett de siste timene. Siden vi har vært ute i internasjonalt operasjon, blir det en full ny runde med amerikansk immigrasjon. Kl 03 om morgenen har de lite å gjøre, og er virkelig glad for å se oss og er litt skravlesyke.

Etter igjen og forklare min noe litt underlige rute, spør offiseren meg om jeg vet hvordan det ligger ann med US PreClearence på OSL. Han hadde lyst til å søke seg dit når det var klart, fordi det var godt betalt og en god karrieremulighet. Han mente at en slik prosess tok ca 5 år og få på plass.

Mitt førsteinntrykk av HNL, Daniel K. Imoyes flyplass var at denne var sliten og utdatert. Crewet tar kontakt med meg igjen ved baggasjebåndet og takker for turen og spør meg litt om min tur videre. Virkelig imponert over hvor muntert og opplagt crew er etter ca 15 timer på reise. De ønsker meg velkommen tilbake når som helst.

Rtw2017 Krysser datolinjen og reiser en dag tilbake i tid.

Baggasjen kommer kjapt, og jeg stikker ut og finner meg en taxi og tar den inn til sentrum. Null kø på denne tiden av morgenen. Det var ikke dumt nå med en dusj og legge seg utstrakt i en seng. LItt forvirrende å ankomme HNL før jeg dro fra GUM samme morgen, pga kryssing av datolinjen. Det krevdes litt konsentrasjon for å bestille denne overnatningen korrekt.

Honolulu

Hadde sjekket inn på Waikiki Gateway Hotel. Ligger ganske sentralt til, prisen er ok, men forholdsvis små rom og litt smått utdatert. Satt på 4 alarmer denne morgenen for å ikke sove over utsjekking. Får plassert baggasjen og trenger bare å gå et par minutter før jeg støter på HardRock cafe, hvor jeg stikker innom for en skikkelig burgerbrunch.

Rtw2017

Finner meg til slutt en buss som går til Pearl Harbour. Bussen tar ca en drøy time, men billetter koster bare 2.50$. Ankommer akkurat i tide for en gratisbillett til dagens siste tur ut til USS Arizona monument. Utrolig interessant og en fin film tar for seg hva som skjedde den skjebnessvangre dagen og opptakten til det hele før vi blir tatt med ut til vraket. Rekker desverre ikke å dra ut til Ford Island denne ettermiddagen. Tester ut en Uber på vei tilbake til sentrum.

Rtw2017

Rtw2017 USS Arizona monument

Rtw2017

Rtw2017 Battleshit Row, med Ford Island i bakgrunn



Tar av meg på bena og vasser i vannkanten hele veien nedover langs Waikiki-beach. Sol, varmt og deilig. Fantastisk sted. Har drømt om å komme meg hit siden Erik Diesen rapporterte hjem herfra med sine Billedbrev på begynnelsen av 80-tallet.

Rtw2017

Rtw2017

Finner meg en restaurant med utsikt over stranden og solnedgangen, og koser meg med litt mat og et par kalde øl. Sentrum er litt mer utbygd enn jeg hadde trodd, og føles på en måte som et slags lite Las Vegas på stranda. Men mens solen går ned, går min tid ut her i dette paradis - og det er på tid å finne veien til flyplassen igjen ved hjelp av en ny Uber. Ca halve prisen av en ordinær taxi, med veldig hyggelige og skravlesyke sjåfører.

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

HNL - LAX. UA534, 772, sete 44L. 13/11-17 22:00. FLytid 04:16

Klar for siste leg på min United reise mellom PVG og LAX. Får hjelp av en hyggelig, ung dame til å starte selvsjekkin. Var nok ikke alene om å skulle ut på tur denne kvelden, da det var virkelig lange køer i security denne kvelden. Stod i nærmere 30 minutter før jeg var inne. Hele køen ble også flyttet 100 meter nedover i terminalen for å fylle opp en ny security gate.

Rtw2017

Her i HNL fikk jeg oppleve noe jeg aldri har sett før på en terminal, store deler av gangveiene var utendørs - og inngang til gatene var fra noen av disse utendørsfortauene.
Noen minutters forsinket boarding denne kvelden, men United satte virkelig i gang et finurlig system med boarding groups. Var i gruppe 3 og kom forholdsvis tidlig inn i maskinen.

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

Flyet var nesten fult, og pushback omtrent på rute. Hadde ledig nabosete og det føltes godt med litt romsligere plass. En rask servering av drikke og en pose med Pretzels, og alle lys raskt dempet. Ganske behagelige seter, og tok meg ikke mange minuttene og sovne, og sov godt nesten helt frem til innflyvningen startet. Landet ca en halvtime før rutetabellen, ca alt for tidlig om morgenen.

Los Angeles / Long Beach

Hadde et hotell rom til kvelden i Long Beach, men det var ca 10 timer til - så hadde leid meg en bil via Avis for dagen. Hadde bare bestilt en midsize, men de var nesten tom for biler så fikk utdelt en lekker Dodge Charger. Ikke meg i mot å få litt ekstra for pengene.

Rtw2017

Fant meg en døgnåpen Dennys, tok en real grand slam breakfast og la en slagplan for dagen. Etter og ha somlet litt med frokosten satt jeg kursen for Venice Beach. Gikk så tur hele veien bort til Santa Monica og tilbake, og klarte å slå i hjel ca 3 timer her. Bare uteliggerene, de mest ivrige joggerene og meg som var ute på denne tiden.

Rtw2017

Rtw2017Hank Moodys residens fra Californiacation tvserien.

Rtw2017 Venice Boardwalk

Rtw2017 Venice kanalstrøk

Etterhvert satt jeg meg i bilen og kjørte kysten nedover via Manhatten Beach, Redondo Beach og ned mot Long Beach. Fant meg et outlet center og spiste, shoppet og tittet litt. Til slutt orket jeg ikke venter lenger og dro til mitt hotell. Tenkte å teste ut noe nytt, og sjekket inn på RMS Queen Mary. Den gamle luksus cruiselineren, Englands stolthet tilbake på begynnelsen av 1900-tallet. Når den ble erstattet for 50 år siden, kjøpte byen Long Beach opp båten, fortøyde den til kai og startet hotell, restaurant, museum og ett opplevelsessenter rundt båten. Morsom opplevelse å bo i en av de gamle lugarene, og gå rundt på skipet. Anbefales om noen vurderer overnatting her nede.

Rtw2017

Rtw2017 Promenade dekk

Rtw2017 RMS Queen Mary


Har lenge hatt lyst til å dra på et skikkelig BBQ smokehouse, påvirket av forskjellige matprogrammer på TV, men det har aldri passet seg slik. Søkte opp på nettet og fikk anbefalt Famouse Daves BBQ. Dro rett dit og bestilte meg en stor ladning med Mac'n Cheese og røkt brisket. WOW! Noe av det beste jeg har spist, smaken av røyk og mesquite treverk var helt unikt. BBQ her hjemme blir aldri det samme igjen. Rullet meg hjem god og mett.

Rtw2017

Rtw2017

Vel tilbake fant jeg ut at det nok var på tid å komme seg hjemover igjen nå, så jeg fant ut bookingtallene for SK940 LAX-ARN så bra ut for neste ettermiddag. Hadde knapt booket ferdig reisen før jeg fikk anledning til å logge inn i SAS Appen og både sjekke inn og velge seter

LAX-ARN SK 940, A333, 15.november kl 1420. Avgang kl 1723. Sete 46A. Flytid:09:59

Etter en sen og god frokost, blir det å legge kursen mot LAX og returnere leiebilen. Underveis dukker melding opp i appen om forsinkelse til kl 1640. Årsaken viser seg å være seint innkommende maskin fra ARN, pga teknisk og bytte av maskin i ARN.
Får dermed et par-tre timer ekstra til å nyte mat, drikke og titte litt ut på rullebanen på LAX.

Rtw2017

Rakk ikke å ta bilde, men fikk sett Boeings modifiserte 727 Voodoo One passere forbi, med sin gjenkjennelige nesekjegle. Dæven så merkelig denne maskinen ser ut, mange som strekker hals når den ruller forbi.

Rtw2017

Til slutt opprop for boarding, og boarding går kjapt. Knapt halvfull maskin, så det er godt med ledige plasser. Får ha min 2'er rad ved vinduet helt for meg selv. Etter middag, en ny servering med kylling, tar jeg meg en film og deretter klarer jeg å lukke øynene helt frem til servering av frokost en times tid før landing i Stockholm. Kun svensk crew denne flyvningen, og service og kabin er like bra som på vei til HKG. Heldigvis fungerende FlightMap på denne flyvningen.

Rtw2017 Leaving LA

Rtw2017

Rtw2017

Immigrasjon og transfer går raskt som bare det denne formiddagen. De hadde også trykket litt ekstra på gassen på vei hjemover, så de klarte å ta igjen litt av forsinkelsen. Opprinnelig hadde jeg booket meg på kl 11 flyet til Oslo, men det var forlengst gått. En rask refresh av SAS appen viser meg at de har booket meg om til kl 1320 flighten, og de har igjen plassert meg på nødutgang.

ARN-OSL SK495....... 16/11-17. kl 1348, Flytid 00:44 Sete 9B.

Kjapp og grei boarding og mange ledige seter ombord. Igjen ledig nabosete. Avgang litt forsinket da de ventet på et par passasjerer som kom halsende i siste liten.

De ble bare plassert på første og beste ledige Plus seter. Etterhver utover i flighten viser det seg at de egentlig hadde plasser på nødutgang på andre siden av midgangen for meg, men her hadde et par herrer fått tilatelse av FA til å sette seg etter takeoff. Her begynte en underlig forestilling, fruen i det forsinkede paret likte visst dårlig dette og begynte å trippe frem og tilbake og klage og syte sin nød til FA, å sitte på Plus var plutselig ikke like bra som exitrow, selv om dette var et par ganske små personer. Hun ble rødere og rødere i ansiktet, og med ca 15 minutter igjen til landing fikk hun FA til å flytte disse personene som hadde tatt over deres exitrow. Først da fikk damen tilbake fargen i ansiktet og klarte å roe seg.

Ellers en rolig og ordinær flight hjem.

Hadde flaks og gikk nesten rett igjennom taxfree, toll og rett inn på lokalbussen min. Klappet meg selv på skulderen og takket for hyggelig reisefølge.

Etter 6 dager, 13 takeoffs, 44 timer i luften og ca 33.300 tilbakelagte km var jeg hjemme igjen. Fullstendig forvirret av jetlag og konstant endring av tidssoner. Men for en tur. En RTW tur og 'the Island hopper' ble en opplevelse for livet. Kan gjerne anbefale UA155 til andre, men tror det holder med å gjøre den en gang i livet. Men, smaken på Stillehavet er vekket. Blir nok en tur tilbake en gang, og garantert noen flere dager på Hawaii.

Takk for oppmerksomheten for den som holdt ut å lese hele min reiseberetning.

Bra rapport og fine bilder! Det ble et nostalgisk tilbakeblikk for min del, reiste motsatt vei med en Continental Micronesia 727-200 i forrige årtusen. Da var vi også nedom Johnston Atoll som vel har vært helt avstengt siden 2004. Gode minner!

Takk for hyggelig rapport! Fikk lest igjennom hele til frokosten, takk for turen