eql1zr
ScanFlyer Silver
Re: Påsketur til Sentral-Amerika (El Salvador, Honduras, Nicaragua, Guatemala og Beli
Tilbake på La Aurora internasjonale lufthavn etter ett døgn i Guatemala City, klar for fly videre til Flores. Ruten GUA-FRS er Guatemalas eneste innenriksrute og opereres av Avianca og TAG (Transportes Aéreos Guatemaltecos).
Valget falt denne gangen på Avianca. Her fra innsjekkingsområdet. Jeg hadde helt glemt ut at ruten var satt opp med ATR 72 ved innsjekk på nett, og valgte av gammel vane seter lengst mulig fremme. Det var heldigvis seter ledig bakerst i flyet, som vi fikk byttet til da vi kom til flyplassen.
Vi gikk rundt på flyplassen og lette etter gate-området. Det eneste vi fant var immigrasjon og veien til internasjonale gate-er, noe som ikke ga mening da vi skulle på innenlandsflyvning. Vi endte i alle fall opp med å gå bort dit. Ble spurt om destinasjon og ble bare vinket videre, uten at vi måtte vise verken pass eller boardingkort.
Det var ikke mange folk på flyplassen denne onsdagskvelden.
Vi var de eneste gjestene i Copa-loungen.
Etter noen tørre kjeks i loungen, gikk vi ut til gate rett utenfor. Her var det som ventet nesten utelukkende turister som også skulle se på Tikal-ruinene.
Gikk forbi en Saab 340 fra TAG på vei til ATR-en.
ATR med boarding bak, og derfor mest praktisk med seter bakerst.
Selv om det kun var en 45-minutters flytur, ble det delt ut mat og drikke på turen.
Fremme på Mundo Maya internasjonale lufthavn. Her, på Guatemalas andre største flyplass, er også fasilitetene delt mellom nasjonale og internasjonale flyvninger. Herfra kan en ta fly til Belize City i tillegg til Guatemala City. Små forhold, altså.
Et kart over Guatemala og det som må være et av verdens korteste bagasjebånd.
Ankomsthallen.
Omtrent en time nord for Flores ligger Maya-ruinene. Attraksjonen som er grunnen til at folk drar hit til Nord-Guatemala.
Her fra Flores som, sammen med Santa Elena og San Benito, er det største byområdet i nærheten av Tikal. Det er mest kjent for Isla de Flores, en liten befolket øy med broadgang, som ligger i innsjøen Lago Petén Itzá, like utenfor fastlandet.
Neste etappe var fra Flores til grensebyen Melchor de Mencos, for deretter å passere grensen til fots for så å ta bussen videre inn i Belize. Det mest praktiske reisemiddelet ble i dette tilfellet buss. Turen skulle heldigvis ikke bli så lang, og det er da alltid gøy å prøve å reise som lokale når man er ute og reiser.
Busstasjonen var stort sett som forventet. Mye folk over alt og et jevnt tilsig av busser med tilsynelatende tilfeldige destinasjoner. Det tok ikke allikevel ikke lang tid før det dukket opp en minibuss som skulle til Melchor.
Vi kom oss på bussen. Vi var ikke de eneste som skulle den veien, i den tidvis overfylte bussen. Turen tok en drøy halvannen time.
Grenseelven mellom Guatemala og Belize. Det var altså ikke den mest bevoktede grensen i verden.
På den andre siden av grensen var det en 3-4 kilometers taxitur til nærmeste busstasjon. Derfra gikk turen videre til hovedstaden Belmopan. Det var også en busstur på rundt halvannen time. Denne gangen i en litt større buss.
Belmopan er blant stedene som blir nevn blant steder verdt å besøke i Belize, byen blir stort sett omtalt som en kjedelig liten småby. Det er i og for seg sant. Byen med sine rundt 15 000 innbyggere var ikke særlig livlig. Allikevel synes jeg det er interessant å se hovedsteder, og da kanskje særlig oppkonstruerte hovedsteder som Belmopan.
Tilbake på La Aurora internasjonale lufthavn etter ett døgn i Guatemala City, klar for fly videre til Flores. Ruten GUA-FRS er Guatemalas eneste innenriksrute og opereres av Avianca og TAG (Transportes Aéreos Guatemaltecos).
Valget falt denne gangen på Avianca. Her fra innsjekkingsområdet. Jeg hadde helt glemt ut at ruten var satt opp med ATR 72 ved innsjekk på nett, og valgte av gammel vane seter lengst mulig fremme. Det var heldigvis seter ledig bakerst i flyet, som vi fikk byttet til da vi kom til flyplassen.
Vi gikk rundt på flyplassen og lette etter gate-området. Det eneste vi fant var immigrasjon og veien til internasjonale gate-er, noe som ikke ga mening da vi skulle på innenlandsflyvning. Vi endte i alle fall opp med å gå bort dit. Ble spurt om destinasjon og ble bare vinket videre, uten at vi måtte vise verken pass eller boardingkort.
Det var ikke mange folk på flyplassen denne onsdagskvelden.
Vi var de eneste gjestene i Copa-loungen.
Etter noen tørre kjeks i loungen, gikk vi ut til gate rett utenfor. Her var det som ventet nesten utelukkende turister som også skulle se på Tikal-ruinene.
Gikk forbi en Saab 340 fra TAG på vei til ATR-en.
ATR med boarding bak, og derfor mest praktisk med seter bakerst.
Selv om det kun var en 45-minutters flytur, ble det delt ut mat og drikke på turen.
Fremme på Mundo Maya internasjonale lufthavn. Her, på Guatemalas andre største flyplass, er også fasilitetene delt mellom nasjonale og internasjonale flyvninger. Herfra kan en ta fly til Belize City i tillegg til Guatemala City. Små forhold, altså.
Et kart over Guatemala og det som må være et av verdens korteste bagasjebånd.
Ankomsthallen.
Omtrent en time nord for Flores ligger Maya-ruinene. Attraksjonen som er grunnen til at folk drar hit til Nord-Guatemala.
Her fra Flores som, sammen med Santa Elena og San Benito, er det største byområdet i nærheten av Tikal. Det er mest kjent for Isla de Flores, en liten befolket øy med broadgang, som ligger i innsjøen Lago Petén Itzá, like utenfor fastlandet.
Neste etappe var fra Flores til grensebyen Melchor de Mencos, for deretter å passere grensen til fots for så å ta bussen videre inn i Belize. Det mest praktiske reisemiddelet ble i dette tilfellet buss. Turen skulle heldigvis ikke bli så lang, og det er da alltid gøy å prøve å reise som lokale når man er ute og reiser.
Busstasjonen var stort sett som forventet. Mye folk over alt og et jevnt tilsig av busser med tilsynelatende tilfeldige destinasjoner. Det tok ikke allikevel ikke lang tid før det dukket opp en minibuss som skulle til Melchor.
Vi kom oss på bussen. Vi var ikke de eneste som skulle den veien, i den tidvis overfylte bussen. Turen tok en drøy halvannen time.
Grenseelven mellom Guatemala og Belize. Det var altså ikke den mest bevoktede grensen i verden.
På den andre siden av grensen var det en 3-4 kilometers taxitur til nærmeste busstasjon. Derfra gikk turen videre til hovedstaden Belmopan. Det var også en busstur på rundt halvannen time. Denne gangen i en litt større buss.
Belmopan er blant stedene som blir nevn blant steder verdt å besøke i Belize, byen blir stort sett omtalt som en kjedelig liten småby. Det er i og for seg sant. Byen med sine rundt 15 000 innbyggere var ikke særlig livlig. Allikevel synes jeg det er interessant å se hovedsteder, og da kanskje særlig oppkonstruerte hovedsteder som Belmopan.
men veldig hyggelig at denne rapporten faller i smak!
