Flyprat - View Single Post

Egenes · 15-12-2021, 20:24

Ser at jeg har greid å skrive feil datoer på de siste par dagene, men det er for sent å endre på det nå.

25. juni
Windhoek - Windhoek
11 km

Egentlig hadde vi planlagt å ta en PCR-test dagen før, på vei inn til Windhoek (det er teststasjoner langs B1 både nord og sør), og en ny en denne morgenen så vi visste vi til enhver tid hadde gyldig test, imidlertid droppet vi den dagen før siden vi fikk en ekstra dag - så da var planen å kjøre grytidlig ut til Pathcare for en express PCR med turnaround på ca 4 timer.

Imidlertid fikk vi beskjed når vi kom frem at vi kunne bare glemme å få en på 4 timer. 36 timer take it or leave it. Siden vi hadde planer om å være i et annet land på det tidspunktet så dro vi tilbake til hotellet, hvor vi dagen før hadde blitt tilbudt testing på hotellet. Siden sykepleieren allerede var på hotellet, fikk vi en pinne i nesen ganske kjapt - og til tross for stor pågang lovet han oss at vi kom til å ha testet i god tid til avgang dagen etter.

Etter frokost satt vi oss i bilen for siste gang, og kjørte den korte turen ned til Savanna for å levere den tilbake. Damen som tok i mot oss syns vi var litt tidlige ute, da vi egentlig skulle levere den 6 timer senere og bli skysset ut til flyplassen, så da måtte jeg jo forklare at Tyskland nektet oss hjemreise. Bilen ble sett over, og til min fornøyelse ble bilen funnet i skjønneste orden. De tilbydde oss skyss til hotellet, men vi hadde planer om å gå og kikke litt i sentrum mens vi allikevel var i nærheten.

Etter noen timer i sentrum tok vi en taxi tilbake til Am Weinberg for å pakke ferdig.

Dagen ble avsluttet med et besøk på Butcher Block som ligger på området til Am Weinberg, som kunne friste med en utrolig god burger, toppet med biltong.
Rundt 6-7 tiden dumpet det to negative PCR tester inn i mailboksen fra Diagnolab, fornøyd med at alt var på plass gikk vi opp i baren og tok oss et par drinker før vi tok kvelden.

26. juni
Windhoek - Hjem
I overkant av 9000 km.

Tiden var kommet for å reise hjem. Flyet til JNB gikk ikke før i 12-tiden, så vi hadde god tid. Hotellet var påståelige på at burde være på flyplassen til 10, så halv 10 stuet vi oss ut i taxien på tur ur mot Hosea Kutako flyplass. Innsjekkingen åpnet derimot ikke før 11, så vi kunne velge mellom å stå i en av to køer inne (ingen visste hvilken kø som var hva), eller spille kort og drikke pils i sola. Det siste ble valgt, og rett før 11 stilte vi oss i den lengste køen (køen jeg stiller meg i går treigest uansett).
Etter en stund kom det noen ansatte og ropte ut at vår kø var Airlink til JNB og CPT, mens den andre var Ethiopian til ADD. Køen viste seg å være til noen funksjonærer som sjekket PCR og målte temperatur, og man fikk ikke slippe til innsjekkingsskranken før man var forbi denne. Overraskende nok hadde Airlink 6 åpne skranker på en E190 og en ERJ-135, mens ET bare hadde to på deres 738. Resultatet var at de raste igjennom køen, og vi stod nok ikke mer enn en 20 minutter i kø totalt, og vi var ikke akkurat fremst.
Vel inne i avgangshallen gjorde vi det eneste det var å gjøre på i det lille rommet, tok en siste Windhoek Draught mens en kikket på alle de andre. Det var bare duty free og en liten cafe i hjørnet som var åpen, mens det pågikk noe oppussingsarbeid i en av butikkene. Grei liten terminal når man flyr E190, men den blir nok litt i minste laget når Qatar kommer med 787, eller LH/Eurowings med A330-300.

Windhoek - Johannesburg
26 juni
4Z125
Embraer ERJ-190 ZS-YAB
Økonomi 05C
Flytid 02:55

Jeg har alltid vært fan av både ERJ og CRJ, og syns de er komfortable å fly når man er 2 stykker som reiser sammen. Airlink var intet unntak, og stilte opp med hyggelig besetning, og en ren kabin. Benplassen var som forventet helt grei. Airlink har 6 dedikerte business seter i en 1-2 konfigurasjon, men denne var dessverre fullbooket når vi bestilte.

Til min store overraskelse fikk vi servert et (kaldt) måltid om bord. Maten var en pastasalat med kylling og en cherrytomat, noen kjeks, og en liten eske med sjokolade. I tillegg serverte de gratis vann, brus, juice, øl, og vin. De hadde ikke brennevin, men de gikk flere runder med drikketralla. Maten var også veldig god, trolig noe av det best smakende jeg har fått på en så kort tur.

Rundt 3 timer etter at vi tok av landet vi på bane 03R, og takset til den nyeste delen av terminalen. Vi så at den nettopp hadde parkert en Qatar Airways 787 på gaten ved siden av, og siden vi måtte via passkontroll og hente bagasje for å sjekke inn på ny, valgte vi å bevege oss så hurtig som mulig for å slippe å havne bakerst i køen.
Det viste seg å være ubegrunnet, når vi kom til passkontrollen ble vi geleidet inn i en egen kø med en håndfull mennesker i, alle med EU-pass, og etter 2-3 minutter var vi først i køen. Jeg var fortsatt litt smånervøs for om vi egentlig skulle ha hatt med oss noen papirer for å komme inn i Sør Afrika, men passkontrolløren lurte bare på hvor lenge vi skulle være i RSA og ønsket meg hjertelig velkommen, og velkommen tilbake en annen gang når jeg svarte med ca 2 timer. Han vinket begge to igjennom uten å sjekke passet til kona, og lo av forglemmelsen når hun sa hun i det minste ville ha stempel i passet.

Vel inne i terminalen ble bagasjen hentet, og avlevert i innsjekkingen til Swiss. Der startet imidlertid kryssavhøret, og siden vi skulle fra til Schengen var det full gjennomgang av krav, og visning av QR-koder og skjemaer. Hele prosessen med å få sjekket bagasjen hjem tok 15-20 minutter, men vi var de eneste i innsjekkingen så tidlig. Gate agenten var heldigvis veldig hyggelig, så det var god stemning.

Videre kom vi til en tom sikkerhetskontroll, så den slapp vi gjennom relativt hurtig. Jeg og en kompis er store fans av South Africa national rugby union team, eller bare Springboks, så jeg hadde hørt rykter om at det skulle finnes en butikk som solgte rugbydrakter i den internasjonale terminalen - ryktene viste seg å stemme, rett innenfor passkontrollen lå "National Pride" som solgte det meste av rugbymerch. Noen Rand fattigere gikk vi videre for å finne en plass å sitte, og siden Swiss ikke hadde kontrakt med en lounge, falt valget på det eneste stedet man kunne få en matbit og en kjølig drikke - Jacksons.
Det var COVID-stemning på Jacksons, og det eneste man kunne få av mat var toast eller kyllingnuggets med pommes frites. Overveldet av valgene greide vi til slutt å lande på et av de. Men til tross for dårlig utvalg av mat, og for mye folk i forhold til servitører, hadde de i det minste både grei utsikt og kald øl.

Etter en stund ruslet vi bort til gaten.

15-12-2021, 20:24	#37
Egenes ScanFlyer Gold Join Date: Mar 2009 Location: I nærheten av Stavanger Posts: 1,755	Re: Til Namibia i en pandemi Ser at jeg har greid å skrive feil datoer på de siste par dagene, men det er for sent å endre på det nå. 25. juni Windhoek - Windhoek 11 km Egentlig hadde vi planlagt å ta en PCR-test dagen før, på vei inn til Windhoek (det er teststasjoner langs B1 både nord og sør), og en ny en denne morgenen så vi visste vi til enhver tid hadde gyldig test, imidlertid droppet vi den dagen før siden vi fikk en ekstra dag - så da var planen å kjøre grytidlig ut til Pathcare for en express PCR med turnaround på ca 4 timer. Imidlertid fikk vi beskjed når vi kom frem at vi kunne bare glemme å få en på 4 timer. 36 timer take it or leave it. Siden vi hadde planer om å være i et annet land på det tidspunktet så dro vi tilbake til hotellet, hvor vi dagen før hadde blitt tilbudt testing på hotellet. Siden sykepleieren allerede var på hotellet, fikk vi en pinne i nesen ganske kjapt - og til tross for stor pågang lovet han oss at vi kom til å ha testet i god tid til avgang dagen etter. Etter frokost satt vi oss i bilen for siste gang, og kjørte den korte turen ned til Savanna for å levere den tilbake. Damen som tok i mot oss syns vi var litt tidlige ute, da vi egentlig skulle levere den 6 timer senere og bli skysset ut til flyplassen, så da måtte jeg jo forklare at Tyskland nektet oss hjemreise. Bilen ble sett over, og til min fornøyelse ble bilen funnet i skjønneste orden. De tilbydde oss skyss til hotellet, men vi hadde planer om å gå og kikke litt i sentrum mens vi allikevel var i nærheten. Etter noen timer i sentrum tok vi en taxi tilbake til Am Weinberg for å pakke ferdig. Dagen ble avsluttet med et besøk på Butcher Block som ligger på området til Am Weinberg, som kunne friste med en utrolig god burger, toppet med biltong. Rundt 6-7 tiden dumpet det to negative PCR tester inn i mailboksen fra Diagnolab, fornøyd med at alt var på plass gikk vi opp i baren og tok oss et par drinker før vi tok kvelden. 26. juni Windhoek - Hjem I overkant av 9000 km. Tiden var kommet for å reise hjem. Flyet til JNB gikk ikke før i 12-tiden, så vi hadde god tid. Hotellet var påståelige på at burde være på flyplassen til 10, så halv 10 stuet vi oss ut i taxien på tur ur mot Hosea Kutako flyplass. Innsjekkingen åpnet derimot ikke før 11, så vi kunne velge mellom å stå i en av to køer inne (ingen visste hvilken kø som var hva), eller spille kort og drikke pils i sola. Det siste ble valgt, og rett før 11 stilte vi oss i den lengste køen (køen jeg stiller meg i går treigest uansett). Etter en stund kom det noen ansatte og ropte ut at vår kø var Airlink til JNB og CPT, mens den andre var Ethiopian til ADD. Køen viste seg å være til noen funksjonærer som sjekket PCR og målte temperatur, og man fikk ikke slippe til innsjekkingsskranken før man var forbi denne. Overraskende nok hadde Airlink 6 åpne skranker på en E190 og en ERJ-135, mens ET bare hadde to på deres 738. Resultatet var at de raste igjennom køen, og vi stod nok ikke mer enn en 20 minutter i kø totalt, og vi var ikke akkurat fremst. Vel inne i avgangshallen gjorde vi det eneste det var å gjøre på i det lille rommet, tok en siste Windhoek Draught mens en kikket på alle de andre. Det var bare duty free og en liten cafe i hjørnet som var åpen, mens det pågikk noe oppussingsarbeid i en av butikkene. Grei liten terminal når man flyr E190, men den blir nok litt i minste laget når Qatar kommer med 787, eller LH/Eurowings med A330-300. Windhoek - Johannesburg 26 juni 4Z125 Embraer ERJ-190 ZS-YAB Økonomi 05C Flytid 02:55 Jeg har alltid vært fan av både ERJ og CRJ, og syns de er komfortable å fly når man er 2 stykker som reiser sammen. Airlink var intet unntak, og stilte opp med hyggelig besetning, og en ren kabin. Benplassen var som forventet helt grei. Airlink har 6 dedikerte business seter i en 1-2 konfigurasjon, men denne var dessverre fullbooket når vi bestilte. Til min store overraskelse fikk vi servert et (kaldt) måltid om bord. Maten var en pastasalat med kylling og en cherrytomat, noen kjeks, og en liten eske med sjokolade. I tillegg serverte de gratis vann, brus, juice, øl, og vin. De hadde ikke brennevin, men de gikk flere runder med drikketralla. Maten var også veldig god, trolig noe av det best smakende jeg har fått på en så kort tur. Rundt 3 timer etter at vi tok av landet vi på bane 03R, og takset til den nyeste delen av terminalen. Vi så at den nettopp hadde parkert en Qatar Airways 787 på gaten ved siden av, og siden vi måtte via passkontroll og hente bagasje for å sjekke inn på ny, valgte vi å bevege oss så hurtig som mulig for å slippe å havne bakerst i køen. Det viste seg å være ubegrunnet, når vi kom til passkontrollen ble vi geleidet inn i en egen kø med en håndfull mennesker i, alle med EU-pass, og etter 2-3 minutter var vi først i køen. Jeg var fortsatt litt smånervøs for om vi egentlig skulle ha hatt med oss noen papirer for å komme inn i Sør Afrika, men passkontrolløren lurte bare på hvor lenge vi skulle være i RSA og ønsket meg hjertelig velkommen, og velkommen tilbake en annen gang når jeg svarte med ca 2 timer. Han vinket begge to igjennom uten å sjekke passet til kona, og lo av forglemmelsen når hun sa hun i det minste ville ha stempel i passet. Vel inne i terminalen ble bagasjen hentet, og avlevert i innsjekkingen til Swiss. Der startet imidlertid kryssavhøret, og siden vi skulle fra til Schengen var det full gjennomgang av krav, og visning av QR-koder og skjemaer. Hele prosessen med å få sjekket bagasjen hjem tok 15-20 minutter, men vi var de eneste i innsjekkingen så tidlig. Gate agenten var heldigvis veldig hyggelig, så det var god stemning. Videre kom vi til en tom sikkerhetskontroll, så den slapp vi gjennom relativt hurtig. Jeg og en kompis er store fans av South Africa national rugby union team, eller bare Springboks, så jeg hadde hørt rykter om at det skulle finnes en butikk som solgte rugbydrakter i den internasjonale terminalen - ryktene viste seg å stemme, rett innenfor passkontrollen lå "National Pride" som solgte det meste av rugbymerch. Noen Rand fattigere gikk vi videre for å finne en plass å sitte, og siden Swiss ikke hadde kontrakt med en lounge, falt valget på det eneste stedet man kunne få en matbit og en kjølig drikke - Jacksons. Det var COVID-stemning på Jacksons, og det eneste man kunne få av mat var toast eller kyllingnuggets med pommes frites. Overveldet av valgene greide vi til slutt å lande på et av de. Men til tross for dårlig utvalg av mat, og for mye folk i forhold til servitører, hadde de i det minste både grei utsikt og kald øl. Etter en stund ruslet vi bort til gaten.