Morgenstemning. Et godt trenet øye vil se en firemotors fugl litt under solen.
Wifi var for øvrig rimelig dyrt om bord, så det ble ikke benyttet og kan derfor ikke rapportere hvorvidt det var kjapt nok til å brukes.
Takk for turen. Service om bord var upåklagelig.
Ved ankomst Frankfurt stod det en kar og ventet på oss syv fra First for å hjelpe oss gjennom labyrinten. Jeg trengte heldigvis ikke skifte terminal, men fra B til A er langt nok. Fyren som skulle følge oss rundt ble stående igjen i den lange non-EU køen ved immigration med passasjerer som måtte stå i den køen. Det var ingen pri-kø. Jeg gikk i EU-køen, gryntet «morgen» og «danke» og tuslet videre uten følge. Security hadde pri-kø, men den tok akkurat like lang tid som non-pri-køen. Men langt om lenge fant jeg loungen der jeg hadde 15 minutter til rådighet. Ble ikke tatt bilder inne, da det var veldig mye mennesker. Men det var pent innredet. Manglet røykerom, men hadde betjent og velutstyrt bar.
Dato: 2015-07-08
Rute: FRA – CPH, LH 920
Utstyr: Airbus A321, D-AIRM
Sete: 3C
Klasse: Business
Også neste etappe var en luftbuss. Faktisk en naturlig utvikling nedover i størrelse her. A380, A321 og til slutt A320. Boarding var nesten 15 minutter forsinket, men rapportert «complete» ett minutt etter annonsert avreisetidspunkt og pushback var iverksatt to minutt etter annonsert avreisetidspunkt. Siste passasjer om bord fikk bokstavelig talt klaps i baken av døren på vei om bord. Disse Lufthansafolkene er effektiv når de ikke streiker. Plass til knær var det også, i tillegg til blokkert midtsete.
Frokost servert. Pen presentasjon men litt skuffende siden jeg er litt kresen i matveien. Jeg liker ikke bær, jeg liker ikke tørr müsli, jeg liker ikke melk og jeg liker ikke syltetøy. Men rundstykke, skinke og ost er bra.
Når alt «spiselig» på brettet var borte kom drikketrallen. Det ble kaffe og en pent dekorert Warsteiner.
De hadde også Time magazine ombord. The Answers Edition, så jeg fikk svar på spørsmålet jeg ikke stilte. Nemlig hvilket sete en skal sitte i om bord på et fly hvis en vil være trygg for å dø i tilfelle av et krasj. Der satt jeg.
Ankomst
CPH på B-piren nærme terminalen. Altså kort vei til røykeplassen.
Etter at nikotinsuget var håndtert bar det innover til kantinen. Bruker ikke mye tid på den da den er godt kjent for de fleste. WIFI var dårlig, dørhåndtaket på do var på vei til å falle av, betjeningen var småsur og ølglassene bittesmå. Avreise på siste etappe gikk også fra B-piren så det passet bra med et besøk på røykeplassen igjen.
Dato: 2015-07-08
Rute: CPH – BGO, SK 2864
Utstyr: Airbus A320, OY-KAL
Sete: 2C
Klasse: Pluss (Mikeller)
Det var mange seterader før det lille skiltet med «scum class after this seat» påskrevet hvilket av og til er positivt fordi det betyr at alle foran skiltet får egen seterad, eller det er negativt fordi det er en utsolgt flight og
SAS sin billettselgerobot har klart å gjette seg frem til god fyllingsgrad og dermed forbedre bunnlinjen på flighten ved å selge flest mulig seter som pluss. Alle i pluss fikk egen seterad.
Verktøykasse på rull er tydeligvis benyttet i forbindelse med vedlikehold.
Presentasjon av snack ikke like bra som LH sin frokost.
Men de hadde husket å laste Mikkeller og det var tid til å teste både den røde og den blå.
Betjeningen om bord var utelukkende dansk, smilende og hjelpsom. Captain Spaking var småspydig da han la til «big surprise» etter å ha opplyst om værforholdene rundt Bergen.
Pri-taggen fungerte utmerket, kofferten min kom som nummer to på båndet og dett var dett.
Fortsettelsen følger etter at hjemreisen er foretatt. Det blir
BGO-
CPH (Pluss),
CPH-
LHR (Pluss),
LHR-
PEK (Forbidden Pavillion) og
PEK-
BKK (C). Nå skal vestlandssommer nytes med seiltur, hyttetur, overpriset øl og gode venner. Oppdateres kanskje litt før neste flytur med bilder av seilbåt, hytte, leiebil og annet hvis det dukker opp noe spennende å ta bilde av.